Sikkerhet 2019 1_Samarbeid

Brannsjef Rune Larsen
i Mosseregionen interkommunale
brann og
redning smiler etter at
vaskeriet kom på plass.
OM MINLOGG
Minlogg er en app som er utviklet for at du som brannkonstabel skal kunne logge dine
eksponeringer for brannrøyk, sot, partikler og andre kjemikalier i yrket. Eksponering for
disse stoffene kan medføre en rekke ulike kreftsykdommer som utvikles over tid, flere år
etter eksponeringen.
I MinLogg lagres dataene dine i lang tid, slik at de kan hentes frem hvis man en gang
man får behov for å dokumentere eksponering gjennom karrieren. Det er derfor viktig at
den brukes ved hver eksponering som forekommer», sier Torkjell Helle.
Appen er utviklet av Brannmenn Mot Kreft i samarbeid med Bergensfirmaet Keyteq.
Brannmenn Mot Kreft videreutvikler nå appen slik at den mer tilgjengelig for feiere og
mer anvendelig etter tilbakemeldinger.
– I dag er dette en personlig og gratis app for norske brannfolk, men vi jobber for å
utvikle den mot at brannvesen kan ha den som offisiell loggføringsverktøy. Vi vurderer
om vi skal lage en engelsk versjon for resten av verden, men da blir det en
betalingsapp, sier Helle.
Det er cirka 1600 brukere av appen i Norge i dag. Den ble lansert på Island i fjor
til stor jubel fra flere land som etterspør den på engelsk.
I ettertid har flere tusen brannfolk
fått påvist følgeskader som kreft på
grunn av etterarbeidet. Mange er
døde og mange lider, forteller Helle.
– Det norske systemet er så tungrodd.
Yrkesskadesystemet fungerer
ikke. Det er et sjokk å få beskjed
om at en har kreft. Det er enda mer
grusomt når man må kjempe for å få
ting gjennom hos myndighetene. Det
må gjøres noe med dette, for vi vil
fortsette å slukke branner, sier Helle.
Han begynte i brannvesenet i 1980.
I 20 år var han i operativ tjeneste
før han gikk over til 110-sentralen.
I 2015 fikk han kreftdiagnosen, 15
år etter at han hadde gjort sitt siste
røykdykk. Totalt åtte brannfolk,
som Helle kjenner til, har fått yrkesskadestatus,
men kun tre har fått
ménerstatning, det vil si økonomisk
erstatning. Helle har en kronisk
kreftsykdom han aldri blir kvitt.
Han begynte på ny cellegift før jul.
– Det er en miks av gasser som kan
være ulik fra hus til hus fordi innredninger
og materialer er ulike. Med
andre ord vet vi ikke hva som går
inn i huden vår. Vi gjør en innsats
for samfunnet, og den innsatsen må
anerkjennes av myndighetene, sier
Helle.
Han etterlyser gode muligheter for
å rense brukt utstyr slik at ikke de
farlige partiklene blir med i private
biler, private hjem og vaskes i familiens
vaskemaskiner. Men fremdeles
er det mange mindre brannvesen
som ikke tilbyr dusj og egne vaskeri
for utstyret. Dermed utsettes alle i
hjemmet for de farlige partiklene. Arbeidstilsynet
har begynt å sette fokus
på dette og funnet avvik på altfor
mange brannstasjoner.
– Arbeidstilsynet er på hugget. Dette
er meget gledelig. I 2017 begynte
de virkelig å gå tilsyn. Dette er bra,
roser Helle.
– VI VAR STYGGE MOT OSS
SELV
Fra 2014 og frem til nå er det en
radikal holdningsendring innen
brannfeltet jevnt over. Vi er ikke i
mål, sier Helle, men han letter til at
folk har begynt å bli klar over problemet.
Det bygges om og bygges nye
brannstasjoner i stor grad. Både klær
og vaskeutstyr er blitt revolusjonert.
Han er sikker på at den pågående
forskningen vil underbygge alle tidligere
dokumenterte internasjonale
konklusjoner. Alle konkluderer med
noenlunde det samme, understreker
Helle.
– Jeg er en av dem som går ut fra
brannvesenet med en «ryggsekk».
Jeg ville aldri hatt en annen jobb,
men jeg ville ha gjort jobben min
annerledes. Hadde jeg fulgt de
rutinene som nå finnes, så hadde jeg
nok ikke hatt kreft. Vi lever for yrket
vårt, det er vi lært opp til, men jeg
skulle ha unngått å få mèn av det.
Det å gå direkte i dusjen, det å vaske
klærne, det å ikke sitte å spise med
skitne fingre, alt det ville jeg ha gjort
i dag. Vi satt ute etter innsats og
spiste såkalt «storbrannsuppe», som
vi kalte det i Bergen. Deretter gikk vi
inn i brannstasjonen med de skitne
klærne og dro med oss alt inn. Vi var
stygge mot oss selv uten å vite det,
avslutter Helle.
Rune Larsen har et av landets nyeste
og flotteste vaskerier, og brannfolk
fra hele Norge kommer for å se
hvordan Larsen og hans brannkollegaer
vasker utrykningstøy og utstyr.
Etter å ha funnet ut at ti av 20 tidligere
brannkollegaer har fått kreft, gikk
ansatte, bedriftshelsetjenesten og
verneombudet i 2015 sammen om et
internt prosjekt for en renere arbeidsplass.
Resultatet ble en rapport med
anbefaling om å bygge en vaskehall.
Kommunen tildelte penger, og vaskehallen
ble bygd. I 2017 ble vaskeriet
REN MACHO
Brannsjef Rune Larsen synes synd på
brannkollegaer som ikke har like fint vaskeri
som ham. Han ber de styrende myndighetene
sørge for at brannfolk over hele Norge får
redusert faren for yrkesrelatert kreft.
Tekst Elizabeth Kvie Lundevall Foto Helge Kjøniksen
tatt i bruk, og hverdagen til brannfolka
i Mosseregionen interkommunale
brann og redning endret seg over
natten. Larsen sier det nå er utenkelig
å gå tilbake til de antikvariske, helsefarlige
metodene.
SKUMMELT
– Det er rart å tenke på at det finnes
brannkollegaer som ikke har fått til
å gjøre det samme som oss. Det er
skummelt å tenke på. Det er uforståelig
at det ikke tas tak i. Dersom de
styrende organer som bestemmer,
det være seg kommunene, interkommunale
samarbeid og politikere ikke
forstår virkeligheten vår, må de få den
forklart. Det er jeg villig til å gjøre,
understreker Larsen.
Han forteller at å oppdage at halvparten
av kollegaene hans hadde fått
kreft var grusomt.
– Det er forferdelig skremmende at
folk jeg har jobbet så nært med har
fått en så alvorlig sykdom på grunn
av arbeidsoppgavene de har utført.
28 29
Sikkerhet 01/2019 Sikkerhet 01/2019