Den mystiske rustningen

Sander ser tvilende på han.
«Men tenk om vi går oss vill, da?»
«Pøh!» sier Todd, «jeg er jo her, og du vet jo at jeg er
verdens beste stifinner.»
Stien snor seg lenger og lenger innover i skogen, og trærne
står tett rundt dem. Solen klarer nesten ikke å trenge
gjennom løvet. Derfor er det litt mørkt der inne.
«Tenk om det er troll her!» hvisker Sander.
«Å du, din tullebukk, det finnes jo ikke noen troll!»
sier Todd skråsikkert. Men inni seg er han ikke like tøff
som han later som. De lister seg videre innover mellom
de høye trærne. Endelig, der åpner skogen seg, og de
kommer ut på en stor slette. Guttene må knipe øynene
sammen. Det tar litt tid før de klarer å venne seg til det
skarpe sollyset etter turen gjennom den mørke skogen.
«Oj, så kult, her har vi vår egen hemmelige plass.
Ingen i hele verden kan finne oss her!» jubler Todd og
slenger seg ned i det myke gresset.
Sander kikker nysgjerrig rundt seg. Ingen er å se – bare
noen hester i det fjerne. Tenk så kult om de var så tamme
at de kunne ri på dem. Jommen godt bestefar hadde lært
dem å ri. Sander tenker tilbake på alle sommerferiene de
har vært på bestefars gård. Så rart, han kan ikke se noen.
12