Den mystiske rustningen

Den mystiske rustningen
Copyright: © 2006 Proklamedia
Tekst: Ranveig Klein
Illustrasjoner: Katja Auestad
Omslag og sats: Kristian Kapelrud
Trykk og innbinding: DH Printing House
1. opplag mai 2006
2. opplag desember 2011
3. opplag februar 2014
4. opplag, ny utgave 2019
ISBN 978-82-7199-615-4
Proklamedia
Grimerudvn. 77, 2312 Ottestad
Tlf: 62 57 43 43
E-post: post@proklamedia.no
www.proklamedia.no

Innhold
Den mystiske hjelmen
11
Skikkelig kul
21
Tyveriet
25
Brynjen og beltet
31
Ridderen
37
9

Kamptrening med sand i øynene
43
Skumle bilder i hodet
49
Skoene, skjoldet og sverdet
61
Hyener, slanger og andre skumle ting
69
Kampen mot dragen og hans hersker
79
Seier!
89
Fotnoter
95
Takk
99

Den mystiske
hjelmen
Denne historien handler om to brødre, Todd og Sander.
De er vel som brødre flest. Noen ganger er de verdens
beste venner, andre ganger slåss de som hund og katt.
Men denne dagen er de altså venner. Det er en flott solskinnsdag
– perfekt til å løpe om kapp i.
«Jeg vant!» stråler Todd.
«Du vinner alltid!» surmuler Sander og stikker underleppa
frem. «Hvorfor har Gud skapt meg med kortere
bein enn deg? Det er bare ikke rettferdig, altså!»
Plutselig bråstopper Todd.
«Hei, se på den stien, den har jeg ikke sett før! Kom, la
oss se hvor den fører hen!»
11

Sander ser tvilende på han.
«Men tenk om vi går oss vill, da?»
«Pøh!» sier Todd, «jeg er jo her, og du vet jo at jeg er
verdens beste stifinner.»
Stien snor seg lenger og lenger innover i skogen, og trærne
står tett rundt dem. Solen klarer nesten ikke å trenge
gjennom løvet. Derfor er det litt mørkt der inne.
«Tenk om det er troll her!» hvisker Sander.
«Å du, din tullebukk, det finnes jo ikke noen troll!»
sier Todd skråsikkert. Men inni seg er han ikke like tøff
som han later som. De lister seg videre innover mellom
de høye trærne. Endelig, der åpner skogen seg, og de
kommer ut på en stor slette. Guttene må knipe øynene
sammen. Det tar litt tid før de klarer å venne seg til det
skarpe sollyset etter turen gjennom den mørke skogen.
«Oj, så kult, her har vi vår egen hemmelige plass.
Ingen i hele verden kan finne oss her!» jubler Todd og
slenger seg ned i det myke gresset.
Sander kikker nysgjerrig rundt seg. Ingen er å se – bare
noen hester i det fjerne. Tenk så kult om de var så tamme
at de kunne ri på dem. Jommen godt bestefar hadde lært
dem å ri. Sander tenker tilbake på alle sommerferiene de
har vært på bestefars gård. Så rart, han kan ikke se noen.
12

Men likevel føles det som om noen er der. Det er ingen
skummel følelse. Nei, det er som når mamma eller pappa
ber til Gud for ham. En fredfull og trygg følelse. Han
rusler litt rundt. Det er jammen fint her. Plutselig ser
han noe som blinker i sollyset. I en fart løper han bort
og bøyer seg ned. Hva i all verden er det? En hjelm?
«Hei Todd, over her! Jeg har funnet en ordentlig
hjelm!»

Todd blir stor i øynene og løper borttil.
Der, i hendene til Sander, ligger en skinnende blank
hjelm.
«Hvem i all verden kan ha mistet den her? undrer
Todd.

«Kanskje det har vært krig her, og dette er hjelmen til
en tapper soldat som er blitt drept.» hvisker Sander.
«La meg få den!» sier Todd og rapper hjelmen. «Jeg
kan ta vare på den, for jeg er størst!»
«Å nei, du,» freser Sander og blir sinna som en villkatt!
Ja, han ligner virkelig på en villkatt der han freser
og klorer seg fast i broren. Sander biter seg fast i skulderen
til Todd og hopper opp på ryggen hans. Snart ligger
de og ruller rundt i gresset mens de sier mange stygge
ord som de vet de egentlig ikke bør si.
Plutselig er det noen som tar dem i kragen og løfter
dem opp. De henger og spreller i løse luften!
«Så, så, gutter, nå tror jeg det er på tide å roe litt ned,»
sier en dyp, men kjærlig stemme.
«Sett dere heller her ved siden av meg, så skal jeg fortelle
dere hvem sin hjelm dette er.»
«H-h-hvem er du?» stotrer Sander, overrasket og litt
skremt.
«Jeg er Kongen,» sier mannen.
«Og dere er i min hage.»
Guttene blir satt ned på fast grunn igjen og ser litt
nærmere på denne kongen.
«Kong Harald?» spør Sander.
«Hvorfor er du her i skogen? Bor ikke du i Oslo, da?»
15

«Nei, nei, ikke kong Harald. Kjenner du ikke noen
andre konger? Jeg er Kongenes Konge!»
Todd ser tvilende på ham, og tenker hardt et tidels
sekund.
«Jooo, men da må vi vel være i himmelen? Er vi
døde?»
Kongen smiler.
«Nei, dere er ikke døde. Dere er sprell levende! Jeg har
ventet på dere, for jeg skal vise dere noe veldig viktig.
Derfor ville jeg møte dere her. Denne hagen er ikke synlig
for alle, skjønner dere. Dere er nemlig blitt utvalgt til
et helt spesielt oppdrag! Har dere lyst til å bli mine krigere?»
Om de vil? Todd og Sander nikker så hodet nesten faller
av.
«Kult altså!» roper Todd.
«Når skal vi begynne – å slåss altså?»
Han står allerede og hopper opp og ned og slår ut i lufta
med knyttede never mot en liksom-fiende. Endelig litt
spenning! Dette er midt i blinken for ham. Kongen ler av
full hals og trekker Todd inntil seg og gir han en god klem.
«Så, så, din slåsskjempe, først må du trene – og så må
du jo få på deg en rustning.»
«Trene?» Todd ser uforstående på Kongen.
16

«Jeg trenger vel ikke å trene. Jeg skal mose alle fiendene
dine, Herre Konge. Bare la meg få begynne! Jeg er
en av de sterkeste i klassen.»
Han bretter opp genseren og viser frem musklene sine.
«Jeg vet det, gutten min, men i denne krigen hjelper
det nok ikke å slå med knyttenever. Vi har ikke krig mot
mennesker, skjønner du.» 1
«Hva mener du?» spør Sander.
«Skal vi slåss mot spøkelser?»
«Nei,» sier Kongen.
«Jeg har en fiende som hater meg og vennene mine.
Han gjør hva som helst for å lure folk.»
«Han lurer ikke meg. Jeg er bare for smart, altså!»
Kongen ser vennlig på ham og legger armen rundt
skuldrene hans.
«Har du aldri sagt eller tenkt noe stygt du da, Sander?»
Sander henger med hodet.
«Jooo,» nøler Sander.» Mange ganger. Det er så himla
vanskelig å la være, altså!»
«Ja,» skyter Todd inn, «det er akkurat som om alle de
stygge ordene og tankene kommer flyvende og klistrer
seg fast til hjernen min.»
«Hva skjer når du blir sint, da, Todd?» spør Kongen og
ser kjærlig på ham.
17