Den mystiske rustningen

proklamedia

Den mystiske rustningen av Ranveig Klein
Todd og Sander utforsker den store skogen. Plutselig oppdager de en hemmelig sti. De følger den og trekkes lenger og lenger innover! Der fi nner de en mystisk hjelm og en hemmelig hage, og de møter en konge og en ridder. Hva er det for et eventyr guttene er blitt dratt inn i?
Boken gir leseren en spennende opplevelse, og den viser både barn og voksne hvordan vi kan ta på oss Guds fulle rustning i hverdagen.

Alder 8–12 år.

Illustrasjoner: Katja Auestad

Den mystiske rustningen

Copyright: © 2006 Proklamedia

Tekst: Ranveig Klein

Illustrasjoner: Katja Auestad

Omslag og sats: Kristian Kapelrud

Trykk og innbinding: DH Printing House

1. opplag mai 2006

2. opplag desember 2011

3. opplag februar 2014

4. opplag, ny utgave 2019

ISBN 978-82-7199-615-4

Proklamedia

Grimerudvn. 77, 2312 Ottestad

Tlf: 62 57 43 43

E-post: post@proklamedia.no

www.proklamedia.no


Innhold

Den mystiske hjelmen

11

Skikkelig kul

21

Tyveriet

25

Brynjen og beltet

31

Ridderen

37

9


Kamptrening med sand i øynene

43

Skumle bilder i hodet

49

Skoene, skjoldet og sverdet

61

Hyener, slanger og andre skumle ting

69

Kampen mot dragen og hans hersker

79

Seier!

89

Fotnoter

95

Takk

99


Den mystiske

hjelmen

Denne historien handler om to brødre, Todd og Sander.

De er vel som brødre flest. Noen ganger er de verdens

beste venner, andre ganger slåss de som hund og katt.

Men denne dagen er de altså venner. Det er en flott solskinnsdag

– perfekt til å løpe om kapp i.

«Jeg vant!» stråler Todd.

«Du vinner alltid!» surmuler Sander og stikker underleppa

frem. «Hvorfor har Gud skapt meg med kortere

bein enn deg? Det er bare ikke rettferdig, altså!»

Plutselig bråstopper Todd.

«Hei, se på den stien, den har jeg ikke sett før! Kom, la

oss se hvor den fører hen!»

11


Sander ser tvilende på han.

«Men tenk om vi går oss vill, da?»

«Pøh!» sier Todd, «jeg er jo her, og du vet jo at jeg er

verdens beste stifinner.»

Stien snor seg lenger og lenger innover i skogen, og trærne

står tett rundt dem. Solen klarer nesten ikke å trenge

gjennom løvet. Derfor er det litt mørkt der inne.

«Tenk om det er troll her!» hvisker Sander.

«Å du, din tullebukk, det finnes jo ikke noen troll!»

sier Todd skråsikkert. Men inni seg er han ikke like tøff

som han later som. De lister seg videre innover mellom

de høye trærne. Endelig, der åpner skogen seg, og de

kommer ut på en stor slette. Guttene må knipe øynene

sammen. Det tar litt tid før de klarer å venne seg til det

skarpe sollyset etter turen gjennom den mørke skogen.

«Oj, så kult, her har vi vår egen hemmelige plass.

Ingen i hele verden kan finne oss her!» jubler Todd og

slenger seg ned i det myke gresset.

Sander kikker nysgjerrig rundt seg. Ingen er å se – bare

noen hester i det fjerne. Tenk så kult om de var så tamme

at de kunne ri på dem. Jommen godt bestefar hadde lært

dem å ri. Sander tenker tilbake på alle sommerferiene de

har vært på bestefars gård. Så rart, han kan ikke se noen.

12


Men likevel føles det som om noen er der. Det er ingen

skummel følelse. Nei, det er som når mamma eller pappa

ber til Gud for ham. En fredfull og trygg følelse. Han

rusler litt rundt. Det er jammen fint her. Plutselig ser

han noe som blinker i sollyset. I en fart løper han bort

og bøyer seg ned. Hva i all verden er det? En hjelm?

«Hei Todd, over her! Jeg har funnet en ordentlig

hjelm!»


Todd blir stor i øynene og løper borttil.

Der, i hendene til Sander, ligger en skinnende blank

hjelm.

«Hvem i all verden kan ha mistet den her? undrer

Todd.


«Kanskje det har vært krig her, og dette er hjelmen til

en tapper soldat som er blitt drept.» hvisker Sander.

«La meg få den!» sier Todd og rapper hjelmen. «Jeg

kan ta vare på den, for jeg er størst!»

«Å nei, du,» freser Sander og blir sinna som en villkatt!

Ja, han ligner virkelig på en villkatt der han freser

og klorer seg fast i broren. Sander biter seg fast i skulderen

til Todd og hopper opp på ryggen hans. Snart ligger

de og ruller rundt i gresset mens de sier mange stygge

ord som de vet de egentlig ikke bør si.

Plutselig er det noen som tar dem i kragen og løfter

dem opp. De henger og spreller i løse luften!

«Så, så, gutter, nå tror jeg det er på tide å roe litt ned,»

sier en dyp, men kjærlig stemme.

«Sett dere heller her ved siden av meg, så skal jeg fortelle

dere hvem sin hjelm dette er.»

«H-h-hvem er du?» stotrer Sander, overrasket og litt

skremt.

«Jeg er Kongen,» sier mannen.

«Og dere er i min hage.»

Guttene blir satt ned på fast grunn igjen og ser litt

nærmere på denne kongen.

«Kong Harald?» spør Sander.

«Hvorfor er du her i skogen? Bor ikke du i Oslo, da?»

15


«Nei, nei, ikke kong Harald. Kjenner du ikke noen

andre konger? Jeg er Kongenes Konge!»

Todd ser tvilende på ham, og tenker hardt et tidels

sekund.

«Jooo, men da må vi vel være i himmelen? Er vi

døde?»

Kongen smiler.

«Nei, dere er ikke døde. Dere er sprell levende! Jeg har

ventet på dere, for jeg skal vise dere noe veldig viktig.

Derfor ville jeg møte dere her. Denne hagen er ikke synlig

for alle, skjønner dere. Dere er nemlig blitt utvalgt til

et helt spesielt oppdrag! Har dere lyst til å bli mine krigere?»

Om de vil? Todd og Sander nikker så hodet nesten faller

av.

«Kult altså!» roper Todd.

«Når skal vi begynne – å slåss altså?»

Han står allerede og hopper opp og ned og slår ut i lufta

med knyttede never mot en liksom-fiende. Endelig litt

spenning! Dette er midt i blinken for ham. Kongen ler av

full hals og trekker Todd inntil seg og gir han en god klem.

«Så, så, din slåsskjempe, først må du trene – og så må

du jo få på deg en rustning.»

«Trene?» Todd ser uforstående på Kongen.

16


«Jeg trenger vel ikke å trene. Jeg skal mose alle fiendene

dine, Herre Konge. Bare la meg få begynne! Jeg er

en av de sterkeste i klassen.»

Han bretter opp genseren og viser frem musklene sine.

«Jeg vet det, gutten min, men i denne krigen hjelper

det nok ikke å slå med knyttenever. Vi har ikke krig mot

mennesker, skjønner du.» 1

«Hva mener du?» spør Sander.

«Skal vi slåss mot spøkelser?»

«Nei,» sier Kongen.

«Jeg har en fiende som hater meg og vennene mine.

Han gjør hva som helst for å lure folk.»

«Han lurer ikke meg. Jeg er bare for smart, altså!»

Kongen ser vennlig på ham og legger armen rundt

skuldrene hans.

«Har du aldri sagt eller tenkt noe stygt du da, Sander?»

Sander henger med hodet.

«Jooo,» nøler Sander.» Mange ganger. Det er så himla

vanskelig å la være, altså!»

«Ja,» skyter Todd inn, «det er akkurat som om alle de

stygge ordene og tankene kommer flyvende og klistrer

seg fast til hjernen min.»

«Hva skjer når du blir sint, da, Todd?» spør Kongen og

ser kjærlig på ham.

17

More magazines by this user
Similar magazines