Guttegruppa

More documents

Recommendations

Info

20 – Jeg er bare Karim Karim er en gutt på 16 år som har bodd mesteparten av livet sitt i Norge. Familien har flere ganger vært på besøk i landet hvor Karim ble født. Når vi snakker om tilknytningen til landet han ble født i og en identitet som norsk, svarer han: «Jeg er bare Karim». Karim er en gutt som liker fotball, trening, henge med venner og være på KUP. Han er en aktiv gutt og liker når det skjer ting. I KUP har han venner, og de er en «close» gruppe, forteller han om guttegruppa han er med i. Her er det hyggelig, de behandler hverandre respektfullt, samtidig som de kan ha en tøff tone seg imellom. <strong>Guttegruppa</strong> møtes en gang i uka, og de spiller fotball på «Sport & Moro». Karim fortsetter å snakke engasjert om fotball. Når et fotballag spiller på «hjemmebane», vil det være mange som støtter laget. Og Karim sammenligner guttegruppa på KUP med opplevelser av å spille på «hjemmebane»; man føler at man blir heiet fram i KUP. Guttene lærer å bli gode medspillere, og de voksne spiller med. Johan – han ser! – KUP er en hjelp til å holde seg unna trøbbel, fortsetter Karim, og: – I KUP gjør man noe annet i stedet for å henge i byen. – Er KUP også en plass hvor de voksne tåler at dere gjør noe dumt? – Det er lov til å gjøre feil, svarer Karim. Han forklarer at i KUP snakker de om ting, samtidig som de har det gøy sammen, og ingen utelukker noen. Karim forteller om tidligere erfaringer fra en fotballklubb der det, slik han opplevde det, manglet samhold i laget. – Laget var oppdelt, og det var gjenger. – Hva har dere gjort for å få dette bedre til i guttegruppa på KUP? – Johan er trener, og Johan – han ser, svarer Karim. – Han ser når noen har en dårlig dag. Han ser når noen har en god dag. Og han ser at ingen blir stengt ute. Karim forteller at Johan også ansvarliggjør og utfordrer guttene i samtaler om hvordan de er med hverandre og stiller spørsmål som: «Hva skal til for at vi skal ha et godt lag?» De blir utfordra på å være ærlige og ivareta hverandre. Karim kjenner seg trygg i gruppa, og de har klare regler: “Vi er venner, og vi har taushetsplikt. Ingenting går videre, alt blir i gruppa. Det som skjer her, blir her. Og det er null mobbing!” Karim forteller at han også har kontakt med guttene i gruppa utenom KUP; enkelte henger han sammen med hver dag. – <strong>Guttegruppa</strong> har endra mitt syn på andre, og jeg har fått venner, sier Karim.
21 Ikke ferdig Drit og dra – Det har ikke alltid vært så lett det med venner, fortsetter Karim. Tidligere havnet han ofte i slåsskamper. Dette hang sammen med mobbing. Karim forteller at han før ble fort sint og hissig. Han fikk tilbud om Sinnemestringskurs, og der lærte han hvordan han kunne roe seg uten å komme i slåsskamp. Men han poengterer også at han har hatt flere gode støttespillere, og de viktigste har hele tiden vært mamma og pappa. Foreldrene og søsken har støttet ham hele veien, og nå har han fått gode venner gjennom guttegruppa. Fortsatt kan han oppleve det han selv betegner som psykisk mobbing og utestenging. Han ser på nett at andre gjør avtaler, at han blir holdt utenfor, at de legger ut bilder. Karim kjenner at han ikke er like sårbar som tidligere: – Drit og dra! tenker han og fortsetter: – Jeg har gode venner nå – og familien min. Supporterne mine Karim forteller har han har vært gjennom en tung periode. Han har jobbet mye med seg selv gjennom sinnemestring, og opplever nå at han klarer å være «roligere, snillere og mer respektfull». Han framhever også betydningen av andres bidrag. – Johan har vært en veldig viktig støttespiller, faktisk mer viktig enn pappa, og også John Olav, Abdul og de andre i KUP. Vi spør om Karim tenker at han kan bruke sine erfaringer til å hjelpe andre. Han forteller om en situasjon på skolen der en av vennene i guttegruppa havna i trøbbel. Karim så det og klarte å roe situasjonen. – Så lenge jeg kan prøve å stoppe mobbing, vil jeg selvfølgelig det, sier Karim. Vi fortsetter å snakke om de smertefulle erfaringene Karim har i sin bagasje, som han nå kan bruke til å hjelpe andre. – Jeg synes på en måte at det var verdt det, for da kan jeg hjelpe andre som ikke har det bra. Karim er en gutt med et stort hjerte for andre – Noen ungdommer får ikke nok støtte fra foreldrene. Jeg har foreldrene mine, søsken, KUP, Sinnemestringa – og venner nå. Jeg har mange supportere. – I guttegruppa på KUP har vi det gøy sammen. Vi tar vare på hverandre. Og i KUP er det sånn at: Her vil vi ditt beste, avslutter Karim.
Page 2 and 3: INNHOLD Forord Om å løfte sammen
Page 4 and 5: JOHAN FORTELLER Innkalling Det er s
Page 6 and 7: 6 Trender og utvikling i ungdomsmil
Page 8 and 9: 8 Alle trenger en plass i noens hje
Page 10 and 11: 10 - Er det sånn for deg, Johan? J
Page 12 and 13: 12 Den trygge havna - I KUP skal un
Page 14 and 15: 14 KUP har nå syv ansatte fordelt
Page 16 and 17: 16 Kjærlighet og respekt i møte m
Page 18 and 19: 18 annerledes enn oss, eller på en
Page 22 and 23: 22 Supporterne - frivillige medarbe
Page 24 and 25: 24 Leken som mål, ikke middel Barn
Page 26 and 27: JOHAN FORTELLER 26 Tenk å ha en be
Page 28 and 29: 28 - Dette er familien jeg aldri fi
Page 30 and 31: 30 Referanser Eide, Gunnar og Ingel
Page 32: «Relasjon er det aller, aller vikt

Guttegruppa

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?