Guttegruppa

25.11.2019 Views

22 Supporterne – frivillige medarbeidere i guttegruppa John Olav Norheim – Hvordan havna du i guttegruppa i KUP? – Det var en kombinasjon av studiepraksis på sosionomstudiet, fotball, en kristen bakgrunn med klar forankring i verdier og egne opplevelser av hva gode fellesskap betyr, forteller John Olav Norheim, student ved Universitetet i Agder (UiA) og tidligere kaptein på Fløy fotballag. Han snakker seg fort varm om fotballens betydning i arbeidet med guttegruppa. For ham selv var ballspillet en god måte å bli kjent med guttene på, og de ble også kjent med ham som supportere på Fløykamper. – Lagspill er en god måte å få venner på, sier John Olav. – Gjennom en god pasning kan man bekrefte vennskap, og i fotballen får man mestringsopplevelser sammen som kan overføres til andre områder i livet. Det gir selvtillit og bekrefter fellesskap. Men man lærer også å tåle tap og motstand, og se at man har forbedringspotensialer. Jeg vurderer hvem som trenger en pasning, og hvem som tåler en hardere takling. Fotball og lagspill er jo en god metafor for selve livet, avslutter den tidligere Fløy-kapteinen. Hele guttegruppa har fått årskort på Fløykamper i gave, og er ihuga supportere av både Fløy og John Olav, som i 2019 spiller for Strømmen. – Jeg savner de jo, og lurer på hvordan det går med dem, avslutter han.

23 Abdul Ghafar Noori – Hva fikk deg til å melde deg som frivillig til arbeid i guttegruppa i KUP? – Jeg bryr meg om – og føler en nærhet til – de ungdommene som sliter litt med hverdagslivet. Jeg kjenner igjen egne opplevelser i det disse flerkulturelle guttene strever med. Det kan være opplevelser av verdiløshet, at ingen bryr seg, ensomhet, og jeg ønsker at de skal føle at noen ser dem, bryr seg og ønsker å være der sammen med dem, sier Abdul Ghafar Noori, student ved Universitetet i Agder (UiA) og tidligere enslig mindreårig asylsøker fra Afghanistan. Abdul forteller om egne opplevelser av å være «utenfor samfunnet», av håpløshet, og hvordan han selv har erfart at det er viktig å sette seg mål i livet og jobbe mot det. Han snakker om betydningen av å ha en «vegg» i livet for å nå sine mål. Og han forklarer: – Norske ungdommer har en vegg. Med det mener jeg noen du stoler på: Familien, et samfunn hvor de har vokst opp, hvor de føler seg trygge og forstår de kulturelle kodene, hvor de har noen som støtter dem. Jeg måtte lage denne veggen selv. – Hva lærer du av guttene i gruppa? – Jeg opplever en gjenkjennelse i guttenes erfaringer og utfordringer, som gir trygghet også for meg. Gjennom å lytte til hverandres erfaringer kan vi sammen bidra til å finne løsninger. – Gruppa i KUP blir en bro mellom livet ute og hjemme for guttene: Mellom kulturer, mellom kristne og muslimer. Det viktigste blir det vi har felles; vi er alle mennesker, og vi trenger noen som bryr seg om oss og at vi bryr oss om noen, avslutter Abdul. Abdul tenker at guttene i gruppa på KUP på en måte har en vegg; Mange av dem er født eller har vokst opp i Norge, de er en del av samfunnet, flere har familie. Han selv måtte «bygge veggen helt på nytt», og han ser at guttene i KUP trenger hjelp til å gjenreise sin vegg. En vegg bygget på trygghet og åpenhet, visshet om at noen bryr seg om dem og setter pris på dem. Abdul ønsker, sammen med de andre voksne i KUP, å være en del av guttenes «vegg».

23<br />

Abdul Ghafar Noori<br />

– Hva fikk deg til å melde deg som frivillig til arbeid i guttegruppa<br />

i KUP?<br />

– Jeg bryr meg om – og føler en nærhet til – de ungdommene<br />

som sliter litt med hverdagslivet. Jeg kjenner igjen egne<br />

opplevelser i det disse flerkulturelle guttene strever med.<br />

Det kan være opplevelser av verdiløshet, at ingen bryr seg,<br />

ensomhet, og jeg ønsker at de skal føle at noen ser dem, bryr<br />

seg og ønsker å være der sammen med dem, sier Abdul Ghafar<br />

Noori, student ved Universitetet i Agder (UiA) og tidligere enslig<br />

mindreårig asylsøker fra Afghanistan.<br />

Abdul forteller om egne opplevelser av å være «utenfor<br />

samfunnet», av håpløshet, og hvordan han selv har erfart<br />

at det er viktig å sette seg mål i livet og jobbe mot det. Han<br />

snakker om betydningen av å ha en «vegg» i livet for å nå sine<br />

mål. Og han forklarer:<br />

– Norske ungdommer har en vegg. Med det mener jeg<br />

noen du stoler på: Familien, et samfunn hvor de har<br />

vokst opp, hvor de føler seg trygge og forstår de<br />

kulturelle kodene, hvor de har noen som støtter<br />

dem. Jeg måtte lage denne veggen selv.<br />

– Hva lærer du av guttene i gruppa?<br />

– Jeg opplever en gjenkjennelse i guttenes erfaringer og<br />

utfordringer, som gir trygghet også for meg. Gjennom å lytte<br />

til hverandres erfaringer kan vi sammen bidra til å finne<br />

løsninger.<br />

– Gruppa i KUP blir en bro mellom livet ute og hjemme for<br />

guttene: Mellom kulturer, mellom kristne og muslimer. Det<br />

viktigste blir det vi har felles; vi er alle mennesker, og vi<br />

trenger noen som bryr seg om oss og at vi bryr oss om<br />

noen, avslutter Abdul.<br />

Abdul tenker at guttene i gruppa på KUP på en<br />

måte har en vegg; Mange av dem er født eller har<br />

vokst opp i Norge, de er en del av samfunnet,<br />

flere har familie. Han selv måtte «bygge veggen<br />

helt på nytt», og han ser at guttene i KUP trenger<br />

hjelp til å gjenreise sin vegg. En vegg bygget på<br />

trygghet og åpenhet, visshet om at noen bryr<br />

seg om dem og setter pris på dem. Abdul ønsker,<br />

sammen med de andre voksne i KUP, å være en<br />

del av guttenes «vegg».

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!