Unikum mai 2020

langvarig. Finland er blant eit av desse landa
som stoppa all eksport av mat. Finland har vore
eit foregongsland i førebuing mot kriser. Dei har
so mykje mat lagra i sine korn og matlagre at dei
leiger lagerplass i utlandet for å få lagra alt.
Noreg har satsa for lite på sjølvforsyning, det
står i dag 33252 tomme småbruk og landbrukseiendommer
rundt om i landet. 12338 av desse er
uoppgjorte dødsbo. Ei litt meir hastande krise
som har oppstått under nedstenginga av samfunnet
er at norske bønder no manglar 30000
sesongarbeidarar då dei har blitt avhengige av
billig arbeidskraft frå andre land i Europa.
Dei siste ti åra har Noreg hatt fleire haustesesongar
der me har hatt for mykje regn eller for
mykje sol, slik som tørkesesongen i 2018 med
store mengder skogbrann og små avlinger. Det
burde vere tydeleg i lys av dei internasjonale
forbindingene under denne krisa at å forventa
at andre land skal forsyna oss berre fordi
me har god kredittscore og eit enormt oljefond,
det er toppen av arroganse og sjølvgodheit.
Feltsjukehus og forsvarets rolle i kriser
Og sist, det norske forsvaret hadde 37 lette feltsjukehus
i tillegg til medisinsk utstyr lagra i fjellhallar
rundt om i landet. Dette har alt forsvunnet
etter omlegginga av forsvaret etter år 2000.
Å erstatta dette aleine i dag ville kosta minst 5
milliarder kroner etter forsvarets eigne anslag.
Før år 2000 hadde forsvaret 6 forhåndsrekvirerte
cruiseskip som skulle brukast til skipshospital,
denne ordninga blei også avvikla. I dag har me
kun tri sett med feltsjukehus basert i containere,
desse har kun kapasitet på 50 pasienter kver.
seg innendørs, der helsevesenet vert overbelasta,
eller akkutt klimakrise der me ikkje får produsert
avling eit år står me utan sikkerheit for at andre
land skal kunne levera til oss. Det framstår som
svikt i alle ledd når me har klart over 25 år å byggja
ned alle system for beredskap og det ikkje har blitt
ropt høgt nok varsko om dette. I undersøkelsen av
desse fenomenene har eg lest artikler og djupgraving
på kvert enkelt punkt, men har ikkje funnet
noko som virkeleg dekker omfanget av nedbygginga
som har funnet stad. Dette er hårreisande.
COVID-19 var ei uventa krise, og ramma hardt og
kjapt verda rundt. Klimakrisa derimot er ei varsla
krise som får større og større konsekvenser for
kvert tiår, både her i Noreg og verda rundt. Kor
lenge kan me stola på at våre allierte og våre handelspartnarar
kan forsyna oss, når dei også står
overfor dei same krisene me sjølv går gjennom?
Noreg har ein stor pengesekk, men kanskje ein dag
må også me finna ut at me ikkje kan eta penger.
Heldigvis so innførte regjeringa og lokale myndigheiter
strenge og effektive tiltak fort som
hjalp å redusera smitteeffekten av COVID-19,
og regjeringa har uttalt at dei skal sjå på beredskapen
framover. Kan me stola på dette?
Det får visa seg.
Det utstyret og dei feltsjukehusa som forsvant
ville ikkje kunne takla akkurat det same som
fullt utrusta sjukehus, men dei kunne virka avlastande
på sjukehusa, slik at mindre kritiske
pasienter og sjukdommar kunne bli behandla
i feltsjukehusa, mens krisebehandlinga kunne
foregå i større grad i helsevesenet for øvrig.
I sanitetsdepoter rundt om i landet hadde forsvaret
også nok respiratorer på lager til å utstyre alle
37 feltsjukehusene ved behov. Det kan tenkjast at
desse ville vore veldig nyttige å fortsatt ha på lager.
Noreg har i dag kun 550 intensivrespiratorer.
POTENSIELL FRAMTIDIG KRISE
Når det gjelder matsikkerhet, medisinsikkerhet
og medisinsk beredskap eiger ikkje Noreg lengre
førebuing mot katastrofer skulle det bli kaskadekollaps
i forsyningslinjer verda rundt, og spesielt
i EU der me deltek i fellesmarknaden. Skulle det
komma ei krise som ikkje lar seg løysa med å halda
22