Ljuboslavija - effekten

måtte han også tilintetgjøre en del av henne! Samtidig visste
han at det var noe ved henne som hadde grepet ham. Han
var blitt glad i henne. Men skulle han da være nødt til å leve
side om side med det han ville få ryddet av veien? – Inngå et
slags kompromiss? – Hvilken effekt ville da hans kamp ha?
Ville det ikke være som når en storrøyker advarer andre mot
å røyke – men fortsetter å røyke selv? – Han skjønte at han
kunne tre ut av sin historiske rolle som menneskehetens store
befrier først som sist! Eller det som verre var: Hva om han ikke
var sterk nok til å stå imot selv – slik at han var den som ble
påvirket – og til slutt slukt opp av det han ville bekjempe? Det
var den tanken som var den store og ufyselige edderkoppen
som lurte på ham i det heslige spindelvevet om nettene. – En
ting sto klart for ham: Her dreidde det seg om to verdener
som sto mot hverandre. Og han måtte velge. Han tok seg tid.
Han veide sine idealer mot følelsene for henne. – Og smerten
tok overhånd. For han ville ha begge deler.
Jugoslavia: Sør-Slavia, – Slavia i sør. Det var det navnet på
landet betydde. Det var her rettferdighet og godhet skulle få
blomstre. Etter at gudstroens blendverk var falt.
Han var absolutt overbevist om at kjærligheten kunne
overvinne mistroen og hatet mellom hans landsmenn. Men
da måtte hennes forestillingsverden først ryddes ut av samtlige
jugoslaver, – enten de var kroatiske katolikker, bosniske eller
kosovoalbanske muslimer eller ortodokse serbere og makedonere,
– eller folk fra alle de andre gruppene i tillegg. Den
måtte komme som en syntese av alt det gode etter at alle
religiøse vrangforestilinger var borte.
Når hun snakket om landet, hendte det ikke så sjelden at
hun byttet ut den første delen av navnet – og kalte det «Ljuboslavija»
– «Slavia i kjærlighet», – «det Slavia som elsker!» Ordet
var helt og holdent hennes egen oppfinnelse. Hun hadde bare
– 23 –