Ljuboslavija - effekten

de skulle begynne. Men begge gikk og tenkte på en lykkelig
kvinne som skranglet sørover på en humpete vei mot en ungeflokk
og en ektemann som snart ville stråle av glede.
«Hvorfor gjorde du det, Ganimete?» greidde han endelig å
få over leppene sine. Hun så ned. Tidde. Bøyde seg og plukket
opp en kornblomst i veikanten.
Han dristet seg litt videre: «Det var den eneste fine kjolen
du hadde … Tenk på hvor lenge du hadde spart for å kjøpe
den … Og pengene dine, Ganimete … Hva med …»
Han kom ikke lenger. Han møtte to øyne som avvæpnet
ham og gjorde ham forvirret. Hun hadde reist seg opp. Vippet
kornblomsten att og fram mellom fingertuppene sine.
«Hun trengte både kjolen og pengene mer enn meg, Radek.
– Se på denne kornblomsten. Den får alt den trenger av
Herren. Slik vil jeg også være. En blomst i Hans hånd – som
tar imot det jeg trenger – og gir videre til andre – av Hans
overflod.»
Nå var det Radeks tur til å rødme. Han prøvde å skjule
det, men det var ikke så vellykket.
«Du vil nok også en dag oppdage det, Radek, at Hans
overflod overvelder deg!» Øynene som ledsaget stemmen, var
varme, – dype, – hemmelighetsfulle – som om de gjemte
noe bak et sted, – noe han ikke fikk tak i … – «Hans overflod
overvelder deg!» Denne setningen brant seg fast i ham for
all framtid. Mange år seinere – da alt var meningsløst, ville
mange oppfatte den som hån. Nå skapte den forvirring. For
den skaket ved de store planene hans, ved hele hans innerste
vesen.
Radek var klar over at han sto overfor noe nytt: Et menneske
som ga bort det aller fineste hun eide. Det hadde han
aldri opplevd før. Det vanlige var at folk ga bort det de ikke
trengte. – Og til og med pengene hun sårt trengte selv! – Han
– 27 –