Sikkerhet 2020 2_Øver industrivernet digitalt

trene på alle ledd slik at alle er så
godt samkjørte som mulig. Det kan
være mange deltagere en må samarbeide
med. Nevnes kan nødetater,
Sivilforsvaret, kommune og nabokommuner,
fylke, frivillige som
Røde Kors Hjelpekorps og Norske
Redningshunder. Lederansvar i
kriser må læres. Ordførere, rådmenn,
beredskapsledere i kommunene,
fylkesberedskapssjefer, kommunikasjonssjefer
og direktører har et slikt
lederansvar.
– Roller må avklares i forkant og
trenes på. En virksomhet må kjenne
sin rolle og andres roller. Jo bedre
en beredskapsledelse kjenner til dem
de må samarbeide med, jo lettere
går det. Beredskapsledelsen må
kjenne til hvilken rolle nødetatene
har. Samvirke er utrolig viktig. Gode
møteplasser i fredstid hvor man deler
erfaring og får personlige relasjoner,
er god ballast når det smeller, sier
Melfald.
Hver og en deltager må tørre å stå i
rollene sine. Det hjelper med tydelig
mandat, og erfaring fra øvelser,
legger Melfald til.
BEREDSKAPSJOBBEN KAN
VÆRE ENSOM
– I mange kommuner er det en
beredskapsansvarlig som sitter nokså
alene og har andre oppgaver i tillegg.
Det kan være en uriaspost. Mange
gjør det beste ut av det og samhandler
med nødetater på et operasjonelt
nivå, men sliter med å få med
seg kommuneledelsen, sier Melfald.
Hun er opptatt av at de som deltar
på kursene får med seg hjem en
metodikk med sjekklister.
FORKLARING AV BEGREPER:
FØRSTELINJE: INNSATSOMRÅDE
Førstelinje er taktisk ledelse som har ansvaret
på stedet, der hvor hendelsen av større
eller mindre grad har skjedd.
Ved større hendelser etableres innsatsleders
kommandoplass (ILKO), der innsatsleder
politi, innsatsleder brann og innsatsleder
helse møtes for gjensidig informasjonsutveksling,
koordinering og planlegging av
innsatsen.
ANDRELINJE: OPERASJONELL STAB
Andrelinje er ledelsen på virksomheten
og skal støtte førstelinje. Først og fremst
med personell og materielle ressurser,
men også med taktiske råd, hjelpe til med
å varsle videre i systemet til for eksempel
myndigheter og andre ressurser som
nabovirksomheter. Andrelinje utfører også
de strategiske beslutningene tredjelinjen
bestemmer.
TREDJELINJE: STRATEGISK NIVÅ
Øverste ledernivå som har overordnet strategisk
ledelse.
Det er et tett samarbeid mellom andre- og
tredjelinje. God kommunikasjon er en betingelse
der ansvar, roller og oppgave er avklart.
Det strategiske nivået må tenke mange:
involvert personell, ansatte, partnerrelasjoner
som aksjonærer og myndigheter som
kommuner, fylke eller på nasjonalt nivå. Det
strategiske nivået følger opp pårørende og
media (feil, tas ut?)). Tredjelinjen sørger også
for at driften fortsetter så uberørt som mulig
da den er viktig for omdømme og inntjening.
Kilde: Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
FORKLARING AV BEGREPER:
PROAKTIV RISIKOSTYRING: proaktiv
risikostyring er en form for potensialbasert
styring. Det vil si at man planlegger, styrer
og prioriterer utfra hvordan man antar at en
risiko kommer til å utvikle seg.
REAKTIV RISIKOSTYRING: vil være planlegging,
styring og prioritering kun på bakgrunn
av erfarte hendelser og historikk, uten stor
vekt på framtidig utvikling.
PROAKTIV STABSLEDELSE: Er en metodikk
som baserer seg på strategisk ledelse og ressursprioritering
med utgangspunkt i hvordan
en hendelse forventes å utvikle seg.
Kilde: Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap
– Beredskap må inn i alt virksomhets
arbeid. Det må forankres på toppen
og ned. I kommunene betyr det fra
rådmannen og ut til alle ledere. I
privat næringsliv er det toppledelsen
og styret som har ansvaret og må spre
det til alle i organisasjonen. Virksomheter
må arbeide for å få til en kultur
som gjennomsyres av beredskap, sier
Melfald.
PLANVERK OG ØVELSER
Melfald kjører ulike scenarioer
på treningssenteret. Øvelsene er
bordøvelser, eller såkalte enkle
innspillsøvelser. Melfald mener
bordøvelser er viktige å gjennomføre
fordi det koster lite ressurser og gir
raskt gode funn. Det må også øves i
felt. Beredskapsfaget må ikke akademiseres,
understreker hun. Derfor
sender hun deltagerne hjem fra
kurset med øvelsesplaner og øvings-
NUSB
Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet
og beredskap (NUSB) er
landets eldste kurssenter for samfunnssikkerhet
og beredskap, og er underlagt
Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap (DSB).
På senteret avholdes kurs i en rekke
temaer innen samfunnsikkerhet og
beredskap, blant annet risikoanalyser,
beredskapsanalyser, stabsarbeid og
krisehåndtering.
NUSBs generelle kurs er åpne for alle
som ønsker å delta, både offentlige og
private virksomheter på sentralt, regionalt
og lokalt nivå. I tillegg gjennomføres
kurs for spesifikke målgrupper, slik som
industrivernet.
NUSBs kurssenter er tilrettelagt med 30
ensuite rom i egen internatdel og ligger
i Heggedal i Asker.
https://www.dsb.no/nusb
HODE, HJERTE OG HENDER
HODE: Fakta som viser at
vi har skjønt krisen og vår
rolle i den
mål. Hun ber deltagerne ta tak i ting
straks de vender tilbake til arbeidsplassene
sine.
– For å bli god må det øves jevnlig,
og deltagerne må få mestringsfølelse.
Feillæring i øvelser hvor det legges
ut snubletråder for deltagerne, og
hvor de i etterkant mest av alt husker
hvor grusomt dette var, gir liten
verdi. Gi folk en mulighet til å bli
gode. Øv på de enkelte funksjonene;
beredskapsledere, tavleførere,
loggere, talspersoner, telefonhåndterere,
pårørende med mer. Deretter
samøves det, og etter hvert økes også
temperaturen i de større øvelsene,
sier Melfald.
Hun trekker frem olje- og gassindustrien
som et foregangseksempel på
godt beredskapsarbeid med omfattende
øvingsplaner. Hun har tidligere
arbeidet med beredskapsplaner og
Krisestaben må definere
hva slags jobb de skal
gjøre og vite hvem de skal
samarbeide med. Staben
må trene på at alle ledd
er så godt samkjørte som
mulig.
risikoanalyser i
oljeindustrien.
HJERTE: Empati
– Industriene med høy risiko
har naturlig en helt annen beredskapsforståelse.
De vet hva risiko er.
De prioriterer å bli gode på å håndtere
uønskede hendelser. De er villige
til å arbeide systematisk med beredskap
over tid, forklarer Melfald.
Hun oppfordrer etater og virksomheter
til å lære av olje- og gassindustrien
og kraftnæringen for å skape
et trygt arbeidsmiljø- selv med høy
risiko.
HODE – HJERTE- HENDER
Å være god på krisekommunikasjon
er nødvendig for alle virksomheter,
understreker Melfald.
– I en krise må det kommuniseres.
Medier kan være pågående og stille
mange spørsmål. Vi må anerkjenne
det som en samfunnsviktig funksjon.
Media skaper støy for oss som håndterer
krisen, men ikke bruk energi
på irritasjon over dette. Kritisk blikk,
gjør oss bedre etter kriser. Så får vi
selv sørge for å være dyktige på å
formidle vårt ståsted i krisen, og være
godt forberedt foran kameraene.
HENDER: Tiltak og
handlekraft
OPPSUMMERT; Vi er kompetente til
å håndtere hendelsen og anerkjenner
fakta, vi bryr oss, og vi er handlekraftig
og iverksetter aksjoner. I sum skal dette
oppleves som at vi tar kontrollen!
Kilde: Melfald Krisekom.
God krisekommunikasjonen viser
at vi har skjønt krisen og at vi gjør
de riktige tingene. Om omverdenen
opplever oss som folk som vet hva vi
driver med, kan en krise faktisk øke
tilliten til oss. Men da må vi være
ærlige, presise, tilgjengelige og vite
hvem vi må ha en tett dialog med.
En enkel struktur for budskapet ditt
er HODE-HJERTE-HENDER.
Hodet viser at du har forstått krisen.
Hjertet betyr at du har skjønt konsekvensen
av det som skjer, og bryr
deg. Hender betyr at du viser handlekraft
og gjør noe for å avgrense hendelsesutviklingen.
– Så vil du jo måles på om du i praksis
viser handlekraft. Du må levere på
tiltakene du sier, og om du sier at vi
gjør x og y for at dette ikke skal skje
igjen, rammes du hardt om du ikke
leverer på dette, oppfordrer Melfald.
24 25
Sikkerhet 02/2020 Sikkerhet 02/2020