Sikkerhet 2020 2_Øver industrivernet digitalt

Grethe Moe er industrivernleder for fire
verksteder i Mantena. Det er krevende når
avstanden blir stor. Men hun er motivert. Hun
brenner helhjertet for industrivernet.
– Dersom industrivernet kan bidra
til å redde et liv, eller redusere
materielle skader, betyr det veldig
mye. Vi må ha et trygt arbeidsmiljø,
og dersom det skjer noe må vi sørge
for at den eller de som er skadd får
forsvarlig og effektiv hjelp, og at
hendelsen blir håndtert raskt, sier
Grethe Moe.
Hun er industrivernleder ved
Mantena på Grorud der hun har
hovedsete, men hun er også industrivernleder
i Lodalen, Marienborg
og Sundland.
– Målet er å være på hvert sted en
gang i måneden. Da snakker jeg med
den stedlige lederen og resten av industrivernet
om eventuelle hendelser
eller tilløp til hendelser, hva fungerte,
hva vi kan gjøre bedre og hva som er
utfordringene. Det er innsatspersonellet
selv som vet hvor skoen
trykker og hva som må gjøres. Jeg
deltar også på øvelsene, og vi
evaluerer sammen, understreker
Moe.
Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Foto Mantena
Hun sier det er krevende å være
industrivernleder på fire verksteder,
men det er også fordeler. Hun får
oversikt over samtlige av Mantenas
fire industrivernpilktige verksteder.
GÅR IKKE FORBI NOEN SOM
LIGGER PÅ GULVET
Mantena på Grorud holder til i en
mer enn 50 mål stor hall. Hallen har
kulverter, kjemikalier, kjørestrøm,
høyspentskap og gasstraller som kan
utgjøre en fare. Mantena deler hallen
med flere andre virksomheter, som i
henhold til forskrift om industrivern
er for små til å være industrivernpliktige.
Moe har møter med lederne
for disse bedriftene en gang i måneden.
Der snakker de om hva som
fungerer og ikke fungerer. De øvrige
virksomhetene har sine etablerte
rutiner, men ikke et trent apparat
i beredskap om alvorlige hendelser
skulle oppstå.
– Har vi noe valg? Skal vi bare la
ansatte i andre virksomheter ligge
der? Nei, Mantenas industrivern
Grethe Moe er
industrivernleder i
Mantena i Groruddalen,
Lodalen, Marienborg
og Sunnland. Her foran
togene i verkstedhallen
i Groruddalen. Her
holder Mantena og fire
andre virksomheter til.
hjelper alle. Vi skrider ikke over en
ansatt i et annet firma som ligger på
gulvet. Vi deler hall og garderober og
utstyret vårt ligger ved siden av de
andres utstyr. Ja, vi har forskjellige
uniformer, men vi jobber side om
side og gjør mye av de samme type
jobbene. Kostnadene ved å ha en slik
beredskap må deles. Det har vi avtalt.
Det er min oppgave å få de andre
firmaene til å forstå viktigheten av å
ha et industrivern, sier Moe.
Hun legger til at hun sammen med
fagleder industrivern har brukt tid
på å komme frem til gode varslingsrutiner
når flere virksomheter deler
lokaler. Fagleder i Mantena blir
varslet per telefon av de andre virksomhetene
i hallen som igjen avgjør
hvordan det skal reageres og om det
skal varsles videre til nødetatene.
ETTERLYSER FLERE
KVINNER MED
Anleggseier, BaneNor Eiendom, tok i
2017 over ansvaret for driften av industrivernet
for å sikre en helhet for
alle aktører på verkstedene. Denne
endringen kom som følge Jernbanereformen
og endringer i drifting
av verksteder. Dette er nå etter en
gjennomgang sammen med BaneNor,
tilbakeført til Mantena. Industrivernet
på Grorud utgjør 19 personer.
Lodalen har et industrivern på 12
personer, Marienborg 14 og Sundland
teller åtte. Industrivernet består av
personer som er blitt spurt om å være
med fordi de har en kompetanse som
gjør at de har mye å bidra med. Det
er også flere som selv meldte seg til
tjeneste.
– Skal du være med i industrivernet
må du brenne for det. Vi står
midt oppi et generasjonsskifte med
industrivernene våre. Vi har fått med
mange unge mennesker. Det er flere
nyansatte unge menn som liker fart
og spenning. Det er bra, men jeg vil
gjerne ha med flere kvinner også.
Kvinner er gode på beredskap og det
er mange oppgaver i et industrivern.
Det er tungt å koble slanger og være
røykdykker, men det er så mye mer
å gjøre enn det. Fire kvinner er med
i saniteten og i krisestaben er det
også kvinner fra personalavdelingen
(HR). Orden og sikring er et område
jeg ønsker meg kvinner i, oppfordrer
Moe.
Målet hennes er at minst en fra hver
avdeling ved verkstedene er representert
i industrivernet for å sikre at det
er bred kunnskap innenfor industrivernet.
INDUSTRIVERNET KAN MYE
– Vi har kunnskap. Vi vurderer
om vi selv kan ordne opp. Det
kan være om vi skal kjøre en skadet
til legevakten eller om vi skal tilkalle
ambulanse. Vi kan også ringe til
akuttmedisinsk kommunikasjonssentral
(AMK) for å få veiledning og
bistand for tiltak. Det er mange ting
vi kan gjøre selv og som vi er trent
til, men vi er ikke utdannet medisinsk
personell så det blir den akutte
førstehjelpen og ta vare på eventuelt
skadde, forberede til ambulanse
kommer, vi har også tilgjengelig
hjertestarterom dette behovet skulle
oppstå, opplyser Moe.
Heldigvis er det sjelden slike alvorlige
situasjoner oppstår, men det har
hendt. Trening og øvelser er derfor
viktig for å opprettholde en god og
trygg beredskap.
Moe får selv øvd en del. Hun er
utdannet hjelpepleier og har bijobb
på Lørenskog sykehjem. Hun begynte
karrieren sin i industrivernet først
som fagleder i saniteten, deretter ble
hun industrivernleder på Grorud.
– Gjennom min utdanning og arbeid
på sykehjemmet, føler jeg at jeg har
mye å bidra med. Men det er viktig at
de kommer seg på kurs og får oppleve
øvelser som er realistiske med blant
annet røyk og action. Øvelser må også
være sosiale for å bygge fellesskapet
som nødvendig i innsats, mener Moe.
Mantenas industrivern øver fire
ganger i året, på de forskjellige verksteder.
Grorud brannstasjon har sagt
seg villig til å planlegge neste øvelse
sammen med Mantena. Det gleder
Moe seg til.
BEREDSKAP KOSTER
– Vi har ikke noe valg. Vi må ha et
industrivern. Forskriften krever det
når vi er mer enn 40 ansatte. Til dem
som sier at beredskap koster, svarer
jeg at ja det gjør det. Men hva koster
vel ikke en alvorlig ulykke? spør Moe.
Hun legger til at mange mener det
ikke skal koste noe å ha beredskap.
– Vi har færre skader nå enn før. Det
er fordi vi daglig jobber med helse,
miljø og sikkerhet, sier Moe.
Det jobbes med å legge til rette for at
det ikke skal skje skader. Områder
merkes, kraner sikres og det terpes
på bruk av nødvendig verneutstyr.
– Det kan være fristende å ta den
korteste veien for å kutte en skrue.
Kanskje en raskt kutter den med
vinkelsliperen uten å passe på at de
nødvendige rutinene er på plass og så
ender en opp med en alvorlig ulykke
eller brann. Vi har jobbet med å få
gode rutiner på plass og vi har hatt få
store ulykker, sier Moe.
I høst installeres et nytt varslingssystem
på alle enhetene.
– Vi har funnet ut at når vi skal sette
redningsstab, og mange sitter i møter
eller er opptatt på andre fronter, står
ofte telefonen på lydløs. Vi hadde et
par øvelser med å sette redningsstab
og kun to personer møtte. Vi har
anskaffet et system, som heter Team
Alert, der en alarm uler på telefonen.
Det geniale er også at dette systemet
overstyrer telefonens stillemodus.
Systemet brukes i tillegg til andre
alarmer og sender ut meldinger til
alle ansatte eller definerte grupper
ved behov. Det er en tekstmelding
som sendes ut på telefonen. Vi ønsker
også at når hendelsen er håndtert
så skal en kunne sende ut en tekstmelding
for å gi beskjed om at den er
avklart, sier Moe.
Mantena
• Mantena er et selskap med basis
i vedlikehold av tog, komponenter
til tog overflatebehandling og
reparasjoner.
• Statseid av Næring og fiskeridepartementet
• 17 lokasjoner i Norge og Sverige
• Har vedlikeholdsansvar for:
- Ca 350 elektriske togsett
- Ca 30 dieseldrevne togsett
- Ca 80 diesel og elektriske
lokomotiver
- Ca 150 personvogner
- Ca 900 godsvogner
- Samt en rekke komponenter
til tog, herunder boggier, hjul
og motorer
• Ca 1000 ansatte
• Ca 148 000 kvm verkstedlokaler
• 1,6 mrd nok i omsetning
40 41
Sikkerhet 02/2020 Sikkerhet 02/2020