Lisbeth Hammer Krog trives utmerket i ordførersetet. Men hun trives ganske godt i førersetet på familiens traktor i Østerdalen, også. Foto: Privat 4
Ordføreren som elsker å ta seg vann over hodet 1. mars <strong>2020</strong>. Vi besøker Rådhuset i Sandvika, for et intervju med ordføreren. En drøy uke før en begynnende pandemi fører til drastiske begrensninger i våre liv. Lisbeth Hammer Krog skal i et møte etter at vi har vært der. De skal snakke om dette viruset. Det er visst alvorlig. Men ingen i rommet har tatt inn over seg hvordan fremtiden vil kunne arte seg. Heller ikke Lisbeth. Ordføreren vår elsker å reise, og ser frem til turer både til England og Spania. Det blir det ikke noe av på en stund. Men det aner vi ikke da. La oss gå noen måneder tilbake i tid: Tekst Knut Harlem Da vi møtte Lisbeth Hammer Krog for et intervju til Bekkestua-magasinet , var det med visse baktanker. Ordføreren vår fremstår som den perfekte vestkantfruen. Smilende. Særdeles pen i tøyet. Prikkfrie manerer. Skinnende rent ”rulleblad”. Kan det være så perfekt? Kunne vi finne et bitte, bittelite svin på skogen? En aldri så liten ripe i lakken? - Jeg skjønner at folk fort vekk forbinder meg med lakksko og perleøredobber. Men jeg kjører jo traktor og dyrker poteter. Og slakter elg om høsten! Vi har en gård i Østerdalen. Jeg flyttet faktisk alene dit med barna i 1992, da de var 2 og 3 år gamle, for å kunne beholde gården. Vi fikk 5 års boplikt på eiendommen, men bodde der i 6 år fordi vi hadde det så godt, selv om savnet etter en pappa og ektefelle var sterkt mang en gang. Da jeg sa opp jobben i KS den gang, og dro avgårde, trodde jo ”alle” at jeg var i ferd med å bli skilt. Hva slags fordommer er dette? Jeg skal vise dem, jeg!! Et tøft og spesielt liv? - Helt fantastisk! Vi bodde i et gammelt, uisolert hus fra 1790 - og fyrte natten igjennom.om vinteren, ofte minus 30..Et tøft og praktisk liv. Det kan jo føles som om det er mer bjørn, ulv og gaupe enn mennesker stedvis i Østerdalen. Helge, mannen min, ukependlet hele denne perioden. Til tross for det – det var en herlig tid! Faktum er at jeg trives der jeg er, uansett. My home is my castle! Jeg elsker å møte nye mennesker, få impulser, lære nye ting…årene på gården var helt spesielle. Og veldig verdifulle å ha på CV’n. Livets CV, for å si det sånn. Vennskap som ble etablert på denne tiden, er vår vennekrets den dag i dag. Og alle juler er feiret på gården etter 1992! Og så elsker du England? - Ja, jeg er anglofil. Jeg var utvekslingselev i London i 1975, og jobbet som au pair for en engelsk familie i 1980. Her ble grunnlaget for min kjærlighet til England lagt, og den har holdt i seg hele veien. Jeg reiser dit minst én gang i året. Ja, jeg elsker dette landet. Folkene, atmosfæren, pubkulturen…og fotballen. Favorittlaget mitt er Stoke, men det er en lang historie… Og så elsker du å ta deg vann over hodet? - Ja, sånn kan man jo si det. Jeg bader i alle temperaturer, gjerne helt ned mot null grader. Stadig flere har fått øynene opp for det energikicket det er å bade i friluft. Jeg elsker å ta meg en morgendukkert i Østernvann før jobb. Det klarner tankene…og akkurat det kan jo komme godt med når man står overfor små og store utfordringer i hverdagen. 19