Bekkestuamagasinet nr 4 Vinteren 2020-2021

Ordføreren som elsker
å ta seg vann over hodet
1. mars 2020. Vi besøker Rådhuset i Sandvika, for et intervju med ordføreren.
En drøy uke før en begynnende pandemi fører til drastiske begrensninger
i våre liv. Lisbeth Hammer Krog skal i et møte etter at vi har vært
der. De skal snakke om dette viruset. Det er visst alvorlig. Men ingen i
rommet har tatt inn over seg hvordan fremtiden vil kunne arte seg. Heller
ikke Lisbeth. Ordføreren vår elsker å reise, og ser frem til turer både til
England og Spania. Det blir det ikke noe av på en stund. Men det aner vi
ikke da. La oss gå noen måneder tilbake i tid:
Tekst Knut Harlem
Da vi møtte Lisbeth Hammer Krog for et intervju til
Bekkestua-magasinet , var det med visse baktanker.
Ordføreren vår fremstår som den perfekte vestkantfruen.
Smilende. Særdeles pen i tøyet. Prikkfrie manerer. Skinnende
rent ”rulleblad”. Kan det være så perfekt? Kunne
vi finne et bitte, bittelite svin på skogen? En aldri så liten
ripe i lakken?
- Jeg skjønner at folk fort vekk forbinder meg med lakksko
og perleøredobber. Men jeg kjører jo traktor og dyrker
poteter. Og slakter elg om høsten! Vi har en gård i Østerdalen.
Jeg flyttet faktisk alene dit med barna i 1992, da de
var 2 og 3 år gamle, for å kunne beholde gården. Vi fikk
5 års boplikt på eiendommen, men bodde der i 6 år fordi
vi hadde det så godt, selv om savnet etter en pappa og
ektefelle var sterkt mang en gang. Da jeg sa opp jobben
i KS den gang, og dro avgårde, trodde jo ”alle” at jeg var
i ferd med å bli skilt. Hva slags fordommer er dette? Jeg
skal vise dem, jeg!!
Et tøft og spesielt liv?
- Helt fantastisk! Vi bodde i et gammelt, uisolert hus fra
1790 - og fyrte natten igjennom.om vinteren, ofte minus
30..Et tøft og praktisk liv. Det kan jo føles som om det er
mer bjørn, ulv og gaupe enn mennesker stedvis i Østerdalen.
Helge, mannen min, ukependlet hele denne perioden. Til
tross for det – det var en herlig tid! Faktum er at jeg trives
der jeg er, uansett. My home is my castle! Jeg elsker
å møte nye mennesker, få impulser, lære nye ting…årene
på gården var helt spesielle. Og veldig verdifulle å ha på
CV’n. Livets CV, for å si det sånn. Vennskap som ble
etablert på denne tiden, er vår vennekrets den dag i dag.
Og alle juler er feiret på gården etter 1992!
Og så elsker du England?
- Ja, jeg er anglofil. Jeg var utvekslingselev i London i
1975, og jobbet som au pair for en engelsk familie i 1980.
Her ble grunnlaget for min kjærlighet til England lagt,
og den har holdt i seg hele veien. Jeg reiser dit minst én
gang i året. Ja, jeg elsker dette landet. Folkene, atmosfæren,
pubkulturen…og fotballen. Favorittlaget mitt er Stoke,
men det er en lang historie…
Og så elsker du å ta deg vann over hodet?
- Ja, sånn kan man jo si det. Jeg bader i alle temperaturer,
gjerne helt ned mot null grader. Stadig flere har fått
øynene opp for det energikicket det er å bade i friluft.
Jeg elsker å ta meg en morgendukkert i Østernvann før
jobb. Det klarner tankene…og akkurat det kan jo komme
godt med når man står overfor små og store utfordringer
i hverdagen.
19