Bekkestuamagasinet nr 4 Vinteren 2020-2021

Foto. Lena Saugen
Siri elsker Bekkestua og alt vårt tettsted har å by på. Her med daglig leder Maria Sofia Worsøe på stamstedet Godt Brød.
Personlig høydepunkt?
- Det er så mange. Vi har jo til tider hatt et fantastisk
mannskap, med spillere som søstrene Hegerberg og
Caroline Graham Hansen på laget. Ganske kult å tenke på
hvor de er i dag. Det var stort da vi i 2014 møtte Wolfsburg,
det tyske topplaget som regnes som Volkswagens
”bedriftslag”, i Champions League-kamp på Nadderud. De
pleide å ha en hvit Volkswagen i hvert hjørne på hjemmekampene
sine. Vi stilte med 10 stykker! Vi var jo sponset
av Møller Bil Asker & Bærum. Moro for spillere, publikum
og ikke minst Møller-sjef Bjørn Erik Tangen. Vi spilte helt
jevnt med dem, men tapte 1-0. Ellers var det jo et spesielt
øyeblikk for meg da jeg satte den avgjørende straffen i
cupfinalen mot Røa – på Telenor arena i 2011 – med 7.648
tilskuere på tribunen. Og de fleste av dem var blå!!
Når bestemte du deg for å bli lege? Og hvorfor?
- Husker ikke akkurat når det skjedde. Men mamma er
utdannet sykepleier, og pappa ekstremt opptatt av idrett,
kropp og anatomi. Han var jo både trener og lærer, og
holdt stadig foredrag ved kjøkkenbordet for oss barna.
Dette kan nok ha påvirket meg litt. Men skal jeg være
helt ærlig, var det nok ønsket om å jobbe med mennesker
som var drivkraften. Gjøre nytte for meg. Da er jo ikke
legeyrket det dummeste. Og nå er jeg her på Bekkestua.
Ikke så gæernt det heller.
Så du trives på Bekkestua?
- Jeg elsker Bekkestua! Det første stedet vi stiftet bekjentskap
med da vi kom hit i 2009 var naturligvis Onkel
Blaa, Stabæks eget vannhull. Jeg har hatt mye moro der.
Etter hvert har jeg oppdaget at det er så mye mer her. Et
passe lite, men urbant, tettsted, som kan tilby det meste
av det jeg er ute etter. Lunsjen, for eksempel, tar jeg gjerne
på Godt Brød. Og pizzaen på Samson er jo fantastisk.
Jeg må innrømme at jeg har en drøm om å flytte til nærområdet,
selv om det er svinedyrt å bo her. Kunne faktisk
tenkt meg å bli gammel her…
Apropos gammel. Hvor lenge har du tenkt å holde på?
- Er du frekk? Jeg er jo bare 36. Ok. Jeg er den eneste
som er igjen fra laget som spilte i 2009, så spørsmålet
er vel på sin plass. Og jeg trener og spiller med jenter
som nesten kunne vært barna mine. Men svaret er at jeg
holder på så lenge kroppen fungerer som den skal, jeg har
det gøy, og at jeg føler jeg har noe å tilføre. Jeg håper jeg
har den nødvendige selvinnsikten, slik at jeg unngår å bli
båret ut fra Nadderud.
40