Unikum 04 April nett

OVERSIKT OVER DEMOKRATIUKA // RØDE JOURNALISTER // VANSKELIGE TIDER FOR LINJEFORENINGER

20 ÅR MED

TRENINGSGLEDE!

LEDER

BRYR VI OSS IKKE?

Til stortingsvalget i 2017 var målgruppen

unge voksne mellom 20 og

24 år de som gikk av med seieren

om lavest stemmedeltakelse. Misforstå

meg rett, dette er IKKE noe

vi skal feire. Vi var til og med dårligere

enn 18-19 åringer. Kanskje er

de mer giret fordi de stemmer for

første gang? Nå spekulerer jeg bare.

Uansett, så var vi dårligst med omtrent

70% stemmedeltakelse blant

jenter, og enda lavere med 60% hos

gutta.

Hvorfor bryr vi oss ikke mer enn

dette?

Nå skal ikke dette handle om akkurat

et stortingsvalg, men tendensene

er der allerede. Denne utgaven

dedikerer vi til temaer som demokrati,

ytringsfrihet og andre viktige

spørsmål. Da er jo ett av mine heretter;

hvorfor stemte kun 7,4% av

studentene ved studentvalget i fjor?

Jeg må være helt ærlig, jeg stemte

heller ikke. Faktisk så visste jeg ikke

at vi hadde valg. Det er mange ting

man skal orientere seg med som

førsteårsstudent, og STA sitt valg

kom ikke på den listen. Hvorfor er

det slik? Hvor er kulturen for å engasjere

seg og delta i Agder?

Akkurat dette har vi diskutert masse

i redaksjonen. Vi dedikerte derfor

1. utgaven for 2022 til temaet

engasjement. I et håp om å inspirere

oss studenter til å krype frem fra

pandemidyna, og ut blant medstudenter.

Nå er stemmeperioden for studentvalget

nok en gang snart over, og det

gjenstår å se om årets oppslutning

blir noe bedre enn fjorårets. Har vi

gjort vår jobb? Stemmerett er et privilegium

vi tar for gitt. Vi har nok av

eksempler verden rundt, og ikke alltid

så langt unna, i land som ikke er

heldige nok til å ha det vi glemmer

å verdsette.

Valget ved UiA er kanskje ikke like

viktig som stortingsvalgene, men

fortsatt noe vi burde ta på alvor.

Studier og studiestedet tar en rimelig

stor andel av tiden vår, og derfor

burde vi faktisk bry oss om hvordan

vi kan forme og utvikle akkurat dette.

Stemmeperioden er over 8. april.

Hiv dere rundt!

Demokratiuka i Kristiansand

arrangeres 2.-8. mai.

INNHOLD

4 Oversikt Demokratiuka

6 Demokrati, ytringsfrihet og studentvalg

10 Oppskrift: Chewy cookies med

havregryn og sjokoladebiter

13 Vervsutlysninger

14 Vanskelige tider for linjeforeninger

18 Spillanmeldelse: Tiny Tina‘s Wonderlands

22 Russland er et diktatur

24 Meningsmangfold for et bærekraftig akademia

26 Satirikum: Bør vi henrette studentdemokratiet?

29 Gladnyheter og... quiz?

30 STAtskupp

32 Røde journalister

36 Agora og den feteste festen

40 Kommentar fra Avdeling for lærerutdanning

41 Ulønnet arbeid eller utvidet praksis - samme ulla

Anja Kathrine Laland

redaktor@unikumnett.no

922 944 57

Redaksjon:

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S

BESØKSADRESSE: Universitetsveien 24, 4630 Kristiansand S

ORG.NR.: 984 544 677

TELEFON: 911 45 962

EPOST: redaktor @unikumnett.no

NETTSIDE: unikumnett.no

TWITTER: twitter.com/unikumnett

FACEBOOK: facebook.com/studentavisenunikum

INSTAGRAM: instagram.com/unikumnett

Publisert April 2022

Utgave nummer 04

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre

institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er

politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.

Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler

du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt

av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen.

ANSVARLIG REDAKTØR :

Anja Kathrine Laland

REDAKTØRER:

Ansvarlig redaktør Anja Kathrine Laland

Nettredaktør Anjali Mariampillai

Nyhetsredaktør Marie Susanne Mortensen

Kulturredaktør Adrian McAllister

Fotoredaktør Tobias Strædet Jacobsen

Debattansvarlig Johan Pedersen Betsi

GRAFISK ANSVARLIG:

Hoda Salman

FORSIDE:

Anje Kathrine Laland

JOURNALISTER/SKRIBENTER:

Adrian McAllister, Ingrid N. Krossbakken, Johan

Pedersen Betsi, Martin Ellingsen, Mattias

Johannessen, Stig Even Lillestøl, Tobias Klausen,

Tor-Magne Evenstad, Victoria Smuk

FOTOGRAFER:

Anja Kathrine Laland, Ingrid Nordvik Krossbakken, Mattias

Johannessen

DESKEN:

Adrian McAllister, Alexander Horpestad, Andreas

Guthe, Anja Kathrine Laland, Anjali Mariampillai, Hoda

Salman, Halvor Nyhus Hagen, Johan Pedersen Betsi,

Mattias Johannessen, Vilde Hagen Svanberg, Vega

(redaksjonshunden)

KORREKTUR:

Alexander Horpestad, Johan Pedersen Betsi, Mattias

Johannessen

DAGLIG LEDER:

Halvor Nyhus Hagen

TRYKKING:

Bjorvand & Co

OPPLAG:

450

APRIL 2022 UNIKUM NR 04 3

KULTUR AK TUELT

MANDAG

02.05.22

TIRSDAG

03.05.22

ONSDAG

04.05.22

ÅPENT HUS FOR ÅPNE

SINN: SOSIAL ULIKHET

@ ARKIVET Freds- og

menneskerettighetssenter

19:00

BOYCOTT/

GIRLCOTT?

@ ARKIVET Freds- og


19:00

ANTIRASISME

FOR DUMMIES

@ ARKIVET Freds- og


19:00

ROMERSHOLM AV

HENRIK IBSEN

@ KILDEN teater

og konserthus

19:00

ROMERSHOLM AV

HENRIK IBSEN

@ KILDEN teater

og konserthus

19:00

Flere detaljer, deriblant eventuelle

billetter, finner dere på

DEMOKRATIUKA.NO

Vi gleder oss!

4

AK TUELT

TORSDAG

05.05.22

FREDAG

06.05.22

LØRDAG

07.05.22

SØNDAG

08.05.22

Logo: demokratiuka.no

EUROPEAN

CONFERENCE ON

DEMOCRACY AND

HUMAN RIGHTS

@ KILDEN teater

og konserthus

UNGDOMS-

KLUBBEN TA PLASS

@ ARKIVET Freds og


19:00-23:00

UKRAINSK

FAMILIEDAG

@ ARKIVET Freds og


12:00-18:00

MARKERING AV

FRIGJØRINGSDAGEN

@ ARKIVET Freds og


14:00-15:00

12:00-18:00

BE THE CHANGE

YOU WANT TO SEE

IN THE WORLD

- WORKSHOP MED YOUTH FOR DIVERSITY AGDER

@ ARKIVET Freds og


ROMERSHOLM AV

HENRIK IBSEN

@ KILDEN teater

og konserthus

19:00

ROMERSHOLM AV

HENRIK IBSEN

@ KILDEN teater

og konserthus

19:00

17:00-20:00

ROMERSHOLM AV

HENRIK IBSEN

@ KILDEN teater

og konserthus

19:00

Demokratiuka er et internasjonalt konsept, og skal bidra til å opplyse

om og skape debatt rundt temaer som menneskerettigheter, ytringsfrihet

og demokrati.

Årets demokratiuke i Kristiansand er fra 2. til 8. mai, og er arrangert

av Universitetet i Agder, ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter,

Kilden teater og konserthus, Sørlandets kunstmuseum / Kunstsilo og

Cultiva, Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune.


MENINGER

DEMOKRATI,

YTRINGSFRIHET OG

STUDENTVALG

Martin Ellingsen

Skribent

Det er April og valgtid på UiA. Fristen for

å stemme på kandidatene til studentparlamentet

og fakultetsstyrene er i ferd med å

gå ut. Antallet studenter som stemmer er

ofte svært lavt. Men hvorfor? Og hva har

egentlig politikk og demokrati å gjøre på et

universitet i utgangspunktet?

Vel, la meg først si at det virkelig har noe å

si hvem som sitter i studentparlamentet og

hvem som representerer studentene i fakultetstyrene.

For eksempel var studentparlamentet

vokalt ute og protesterte mot at UiA

leide lokaler i Q42, med kristne eiere som er

kritisk til homofil praksis.

Er du liberalt anlagt kan du skryte av at studentparlamentet

var sentralt i å få gjennomslag

for en bedre praksis og større rom for homofile,

transpersoner etc. Er du mer konservativt

anlagt og synes at dette var meningsløs symbolpolitikk

kan du vite at du og dine meningsfeller

har unnlatt å bruke studentdemokratiet

til å la seg representere i slike saker.

Deltakelse har noe å si. Det eneste du oppnår

ved å unngå disse institusjonene er å ikke la

deg representere når det finnes folk som aktivt

ønsker å representere deg.

Så hvorfor stemmer ikke flere? Jeg tror det er

fordi hverdagen tralter forbi helt fint uten at

vi trenger å bry oss stort om demokrati og representasjon.

Verden faller ikke sammen fordi

vi ikke stemmer på riktig studentrepresentant.

Vi får kanskje noe politikk vi ikke bryr

oss om, før vi ett par år senere går videre med

livene våres.

Men det har noe å si. Du er en del av et større

fellesskap enn bare deg selv. Det du legger

igjen her blir plukket opp av noen andre, og

selv om vi ikke tenker på det til det daglige

så er det universitetene og høyskolene som er

dørene til fremtidens samfunnsbyggende posisjoner.

Det som skjer på universitetet, skjer i

samfunnet noen år senere.

Studentvalgene du til vanlig går forbi, former

over tid, fra år til år, studentmiljøet, studentene

og samfunnet de bygger opp. Slik foregår

makt i det skjulte; åpen, men gjemt bak en

støy av tilsynelatende irrelevans.

6

MENINGER

Om du først tar en titt vil det kanskje også

overraske deg hvem kandidatene er, og hva

de ønsker å jobbe for. For meg ble valget om

representant lett når jeg fant ut at en venn

av meg stilte som representant for fakultetet

for samfunnsvitenskap på UiA. Vi er slett ikke

enig om alt, men STA sin egen valgomat viste

at vi var enige om det aller meste studentpolitisk,

selv om vi i mer generell politikk er uenig

(og enig) om mange ting.

Men har du lest så langt er det kanskje ingen

vits i å fortsette å motivere deg til å stemme,

du har tydeligvis en viss interesse allerede, så

la meg heller gå videre til det andre spørsmålet

jeg stiller “Hva har politikk og demokrati å

gjøre på et universitet overhode”.

Jo, universiteter og høyskoler fungerer på

noen prinsipper som ikke finnes de fleste

andre steder i samfunnet; de er bobler, et

slags elfenbenstårn, bygd opp for å ha en viss

distanse til det øvrige samfunnet, for å undervise

og å forske i tråd med sine egne indre

logikker; den vitenskapelige metode, fagfellevurdering,

og liknende.

Problemet er at god forskning, og ekte læring,

krever rasjonelle, objektive og ærlige mennesker,

som har tillit til forskningens prinsipper

og metoder. I virkeligheten vet vi alle at “folk

flest” ikke alltid er særlig rasjonelle, objektive

eller ærlige.

Sannheten er at, skal vi drive god undervisning

og god forskning, så kan vi ikke lene oss

på enkeltpersoner og autoriteter alene. Vi er

avhengig av å være et felleskap, et system og

et miljø som fungerer på visse prinsipper.

Siden du er dum og irrasjonell, og jeg er dum

og irrasjonell, så trenger vi hverandre til å

belyse hverandres blindsoner. Nesten all vitenskap

er en tilbakevisning av eller ett supplement

til tidligere kunnskap; en bedømmelse

om at den tidligere kunnskapen ikke var

tilstrekkelig.

Nettopp derfor er vi ikke så interesserte i enkeltforskere

eller enkeltpåstander. Når vi evaluerte

covid-vaksiner kom det nye forskningsrapporter

fra forskjellige land, på forskjellige

pasienter, med forskjellige vaksiner hver uke.

Det var kaotisk og man kunne ikke kaste alt

man hadde i hendene for å ta de siste resultatene

som evangelium.

Men til sist, gjennom samarbeid mellom store

forskningsfelt, og mange forskjellige stemmer

kommer vi frem til noen resultater som utvilsomt

har reddet liv, spart økonomien og holdt

Norge gående. Men det har kun vært gjennom

å drive seriøs forskning, dele erfaringer, tvile,

teste, og stole på det beste materialet tilgjengelig.

Slik er det også med demokratiet. Personlig

ville det aldri slå meg inn å bruke tid i studentparlamentet

på å forholde seg til hvem UiA

leier av og hva de mener om homofili, men

for andre er det viktig. Som en som selv er

konservativ kristen kunne jeg riktignok også

vært med og gitt noen nyanserende perspektiver

som nok forsvant i politikken av det hele,

men da måtte jeg også nesten ha vært i studentparlamentet

på den tiden, eller stemt på

noen som kunne representert meg.

Vi må ha en tro, en grunnleggende tro både i

utdanningen og samfunnet for øvrig, på at det

å snakke sammen og gir rom til å diskutere

hverandres perspektiver gjør oss bedre. Og

dette samtalerommet og denne politiske, forståelsesrettede

tilnærmingen må bli bedre.

Nylig ble det lansert et stort forskningsarbeid

fra OsloMet, med støtte fra bla. organisasjonen

Fritt Ord, som er opprettet for å fremme

ytringsfrihet. Denne undersøkelsen studerte


MENINGER

forskere innenfor akademia, hvor de lå politisk,

om de uttalte seg offentlig, om det hendte

at de selvsensurerte seg selv, eller la skjul på

forskningsresultatene.

Statistikken viste at over halvparten av samfunnsvitere

stemte på Rødt, SV eller MDG og

viser en sterk politisk skjevfordeling. Arbeidet

viser også at mange i fagfeltet mente dette

ikke nødvendigvis trenger å være et problem,

og at forskere og forelesere klarer å skille godt

mellom rollene sine. Det er mulig, og til en

viss grad tror jeg på dem, men jeg mistenker

at de ville sagt noe annerledes om det i stedet

var slik at over 50% av samfunnsvitere stemte

på FRP og Demokratene, som jo representerer

en tilsvarende stor del av befolkningen. Det er

oftest vanskeligst å se biasene i vårt eget speil.

Denne undersøkelsen fortsatte riktig nok med

33 dybdeintervjuer med forskere innenfor et

par utvalgte fagfelt som gjerne får kritikk fra

“folk flest“ om å være sterkt politisert. Målet

var å se hva folk innad i fagfeltene mente om

slike påstander.

Tre felt ble valgt ut; klimaforskning, kjønnsog

likestillingsforskning, og innvandringsforskning.

I den førstnevnte fant man nærmest

komplett samstemmighet og liten

kontrovers blant forskerne de intervjuet. Det

gjorde det vanskelig å konkludere noe om feltet

i det hele tatt, men innenfor de to andre

feltene var det noen tydelige trender.

Så mange som 38%, ca 4 av 10 forskere i disse

grenene sa at de ville unnlatt å publisere resultater

som kunne oppleves som krenkende.

Én av forskerne sa at om han studerte f.eks.

diskriminering i ansettelser av innvandrere,

og resultatene indikerte at det ikke var noen

diskriminering til stede på feltet han undersøkte,

så “sender jeg det ikke akkurat til

Journal of Immigration Studies”.

Illustrasjoner: AdobeStocks // HilaryDesigns

8

MENINGER

Det gjør noe med fagfelt når ca. 40% av feltet

aktivt ville unngått å offentliggjøre resultater

som bryter med fagets norm. Faget ødelegges,

det drives ikke lenger vitenskap, men politikk.

Kort sagt: forutsetningene om at forskningen

er fri, uavhengig, rasjonell, pålitelig, og ikke

minst sann er bare å glemme.

Og disse tingene; kjønn, likestilling, innvandring,

berører oss jo alle, de når like inn i

grunnstenene i landet vårt. Mange av forskerne

forteller også om en særdeles giftig kombinasjon;

politske kamper innad i fagfeltene,

moralsk fordømmelse og personlig kritikk fra

fagfeller som sammen gjør at man unngår

upopulære resultater og teorier.

Ironien er at det egentlig ikke er politikken

som er viktig i akademisk politikk, det er teknikken

og metoden.

Som jeg allerede har terpet på; det ligger i

vitenskapens natur, og i utdanningen, kunnskapens

og erfaringens natur, at rasjonalitet,

logikk, åpen dialog samt evne til å utfordre og

bli utfordret er til stede. Hvis ikke vi har disse

tingene, har vi ikke vitenskap, men politikk,

og vi har heller ikke utdanning, men propaganda.

Det er ingen tjent med, men den eneste vaksinen

mot politikk og propaganda på våre

studiesteder er rett og slett å løfte stemmene

våres, delta i debatten og å dele og motta perspektiver,

uenighet, meninger og erfaringer.

Jeg skal prøve å ikke overpolitisere dette.

Selv om det i dag ofte er venstresiden som

beskyldes for kritikk, sensur eller press, noe

resultatene av undersøkelsen i stor grad underbygger,

så var det i USA (der kampen om

dette er hardest) tradisjonelt høyresiden som

var restriktiv og kansellerende historisk sett.

Derfor burde du bry deg om studentpolitikken,

og derfor burde du raskest mulig sjekke

ut kandidatene på STA sine nettsider og finne

ut av hvem som skal representere deg den

neste perioden.


OPPSKRIFT

Chewy cookies

med havregryn og sjokoladebiter

Ingrid N. Krossbakken

Skribent

Unn deg noko godt til helga og bak desse deilige kjeksa

som er sprø utanpå og mjuke inni. Garantert ein ny

kjeksfavoritt! Oppskrifta gir ca. 6 store kjeks.

Ingrediensar:

75g romtemperert smør

75g kvitt sukker

75g brunt sukker

1 stk. egg

75g havregryn

75g sikta kveitemjøl

¼ ts salt

½ ts vaniljesukker

1 ts bakepulver

100g sjokolade

Slik gjer du:

Visp saman det romtempererte smøret og kvitt og brunt sukker,

bruk gjerne ein handmiksar slik at det vert vispa godt saman.

Visp så godt inn eit egg .

Deretter tilsett ein resten av ingrediensane utanom sjokoladen

og bruker ein slikkepott for å blande det saman. Slutt å

røre når alle ingrediensane er blanda inn*.

Kutt sjokoladen i biter og vend det inn i blandinga.

Sett bollen i kjøleskapet i ca. 15 min.

Ta ein toppa spiseskei med kjeksdeig og legg det på ein bakepapirdekka

steikeplate. Kjeksa vil renne utover når dei steikast

så la det vere god plass mellom kjeksa.

Steik kjeksa på 200 grader i ca. 20 min, tida kjem an på kor

store kjeksa vert. Kjeksa skal fortsatt vere mjuke når dei tas

ut, dei vil stivne når dei kjølast ned.

Avkjøl og nyt!

Tips:

*Det er viktig at ein ikkje rører for mykje i blandinga etter ein

har tilsett mjølet, då vert ikkje kjeksa like «chewy».

10

Illustrasjon: Adobe stock // BNP Design Studo

Foto: Ingrid N. Krossbakken

OPPSKRIFT


Snart ferdig på UiA,

men ikke ferdig

med UiA?

Bli med i UiA Alumni, nettverket for tidligere

og nåværende studenter ved UiA.

Gratis medlemskap som gir deg:

• Invitasjoner til gjenforeningstreff og faglige arrangement

• Karriereveiledning og eget utviklingsprogram med

mentorordning

• Større nettverk og muligheter for samarbeid

• Rabatter og tilbud

Ikke mist kontakten med studievenner

og UiA. Registrer deg på uia.no/alumni

UTLYSNING

KREATIV AK TUELTEKST

UNIKUM

SØKER

GRAFISK ANSVARLIG:

Som grafisk ansvarlig i Unikum får du

muligheten til å sette ditt helt eget preg

på avisen. Du får ansvar for å designe og

sette sammen avisen under deskhelg

en gang i måneden. Samtidig bistår du

med annet grafisk der det trengs, og

følger opp og oppmuntrer frivillige som

ønsker å bistå med grafisk innhold.

Vervet som grafisk ansvarlig er

honorert med 3500kr i måneden.

Opplæring begynner fortløpende

etter ansettelse.

Unikum er Sørlandets studentavis

med en målgruppe på over

13.000 studenter. Vi har 7-10

faste verv og mellom 15-30 frivillige

som deltar i redaksjonen.

Avisen gir ut et fysisk magasin

i måneden, i tillegg til å drifte

nettavisen. Bli med på et fantastisk

team som gir deg unike og

verdifulle erfaringer og opplevelser,

og som gir deg muligheten

til å representere studenter i

Kristiansand og Grimstad!

FOR MER INFO, SJEKK

UNIKUMNETT.NO

FRIVILLIGE VERV:

Unikum søker alltid nye frivillige, deriblant i noen faste verv:

- SOME/PRODUKSJONSANSVARLIG

Kontakt redaktor@unikumnett.no for å

høre mer om vervene, og Unikum!

JANUAR 2022 UNIKUM NR 01 13

LES MER OM VÅRE LEDIGE STILLINGER PÅ UNIKUMNETT.NO

MENINGER AK TUELT

VANSKELIGE TIDER FOR

LINJEFORENINGER

Mattias Johannessen

Skribent

Ved Universitetet i Agder finnes det mange

forskjellige linjeforeninger, som hver

dekker sine studieretninger, eller andre

former for interesse og aktiviteter for

studenter. Det kan være svært givende

både å være medlem i slike linjeforeninger,

og å sitte i styret hos linjeforeningen

på ens studieretning. Men til tross for

dette, er det ikke enkelt å drive linjeforening.

Selv er denne skribenten engasjert

som arrangementansvarlig for linjeforeningen

for historiestudentene, og det kan

tidvis være vanskelig. Utfordringene kan

variere fra å engasjere og rekruttere studenter,

til å arrangere sosiale treff.

For andre linjeforeninger kan det være

verre; Unikum kjenner til at minst en linjeforening

har måttet legge ned i nyere

tid. Ingen i styret hos den aktuelle linjeforeningen,

som frem til nedleggelsen

representerte studentene ved et studium

hos Fakultet for Humaniora og Pedagogikk

på UiA’s campus i Kristiansand,

ønsket å stille til intervju til denne saken.

Men per melding blir det bekreftet at linjeforeningen

måtte legge ned, og linjeforeningens

Facebook-side viser at linjeforeningen

kan se ut til å ha slitt en stund

med å engasjere studenter.

Forventer ikke arrangementer

En av linjeforeningene som har hatt vanskelige

tider, men som nå har klart å ta seg

tilbake, er Sopia. Sopia er linjeforeningen

for pedagogikk og spesialpedagogikk, med

tilholdssted på Campus i Kristiansand hos

UiA. Unikum møter Sopia’s nylig tiltredte

styreleder, Joel Schow, på Campus. På

spørsmål om det er vanskelig å engasjere

studenter til arrangementer får vi opplyst

at det kan være en utfordring og vanskelig;

– Jeg føler at viss en ser studenter generelt,

i hvert fall de under foreningen vår, så har

ikke de forventning om at det skal komme

noen sosiale arrangementer.

Joel Schow // Foto: Privat

14

MENINGER

AK TUELT

Joel poengterer at det også kan ha sin forklaring

på hvorfor studenter ikke forventer

at det skal komme sosiale arrangementer,

og peker blant annet på den siste tiden hvor

det har vært lite arrangementer som en

medvirkende årsak.

oppfatning av at det er mye jobb involvert i

å sitte i et styre i en linjeforening – noe det

også er og særlig da når det kommer helt

nytt styre inn og en må få foreningen opp

og gå administrativt og få den opp til bok.

Klarer dere å engasjere studenter når dere

er ute og promoterer arrangementene deres?

– Ja det er det vi prøver på, og vi har våre

kanaler til dette, men disse kanalene har

også vært vanskelige å få tak i, grunnet en

vanskelig overgang mellom styrene.

På spørsmål om Sopia opplever problemer

tilknyttet til rekruttering av styremedlemmer

til linjeforeningen får vi opplyst fra

Joel at det har sine problemer og utfordringer.

Det pekes til at studenter kan ha en

Føler du at det er et godt samarbeid mellom

dere i Sopia og fakultetet deres?

– Jeg tror det kan bli litt bedre. Fra fakultetets

side er det stort ønske for å engasjere

flere studenter, men samtidig så kan ikke

de gå inn og styre i linjeforeningene. Men

jeg tror jeg vil oppfordre dem som er i linjeforeninger

om å forsøke å ta kontakt med

sine fakulteter, og også at de bør ta kontakt

med andre linjeforeninger som ligger under

samme fakultet som dem.

Foto: Mattias Johannessen

AK TUELT

Tøft for mange studenter

Unikum kontakter rådgiver og kontaktperson

for linjeforeningene ved Fakultet

for Humaniora og Pedagogikk, Svein

Heddeland, om linjeforeninger ved UiA.

På E-post får Unikum bekreftet at minst

en linjeforening (Den som ble omtalt i

starten av saken, skribents. Anmerkning)

har lagt ned, da foreningen ikke klarte å

finne nytt styre til å ta over.

– Vi vet de siste årene har vært tøffe for

mange studenter, og linjeforeninger spiller

derfor nå en særlig viktig rolle for

å skape gode møteplasser for våre studenter.

Aktive linjeforeninger står helt

sentralt i å skape gode studentmiljøer og

ikke minst en levende Campus.

Heddeland sier avslutningsvis at det er et

ønske fra Fakultetet å være nærmere på

linjeforeningene, og at de ønsker at den

nå nedlagte foreningen skal kunne klare

å gjenoppstå i løpet av det neste studieåret

som kommer til høsten.

Men det finnes heldigvis lyspunkter, da

vi får opplyst at mens en linjeforening

har måttet legge ned, så har andre kommet

seg tilbake igjen – en slik linjeforening

er Sopia som er omtalt tidligere her.

Heddeland sier at det er en viktig rolle

linjeforeninger spiller ved UiA;

Foto: Mattias Johannessen

MENINGER

AK TUELT

Lyspunkter til tross for

vanskelige tider

Men til tross for at det er de som sliter

med sine linjeforeninger, så finnes det

heldigvis dem som opplever at de gjør

det bra med sine linjeforeninger. Unikum

kontakter to linjeforeninger, Politicus

– Linjeforeningen for Statsvitenskap,

og Biofactum – Linjeforeningen for biologiske

studier.

Leder for Politicus, Mats Fiol Lien, forteller

Unikum på e-post at de er fremdeles

er preget av pandemien som har vært de

siste årene, men at linjeforeningen har

fått til flere arrangementer.

– Vi har hatt alt fra Halloween-fester til

faglige arrangementer med fokus på krigen

i Ukraina med godt oppmøte, kan

Lien fortelle til vår skribent. Lien sier det

har vært avgjørende for linjeforeningen

med et godt motivert styre som har lagt

ned betydelig innsats og hatt fokus på

inkludering, men at det også har vært et

godt samarbeid mellom foreningen, andre

studentforeninger, og instituttet.

Lien sier avslutningsvis at det gjenstår

fremdeles en del ar arbeid for å nå ut til

flere, og særlig dem som ikke helt har funnet

seg en flokk enda. Han oppfordrer til

at selv om studenter ikke kjenner så mange,

eller ingen for den del, på linjeforeningens

arrangementer, så skal en uansett

kunne komme og føle seg velkommen.

Biofactum er en relativt ny linjeforening

får vi fortalt på e-post fra leder Celine V.

Strand, hvor papirarbeidet for foreningen

kom på plass i mars 2020. Foreningen

har derfor ikke erfaring med hvordan det

var før pandemien kom, men Strand kan

fortelle at det etter at tiltakene ble fjernet

i det nåværende semesteret har vært en

økning i engasjementet fra studentene.

Strand opplyser at de har blitt positivt

overrasket over oppmøtet på arrangementene;

– All promotering vi gjør er via sosiale medier,

og her legger vi merke til at engasjementet

blant studenter er lavt. Få trykker

«skal» på arrangementer eller like poster,

som kan virke litt demotiverende for

oss i styret. Sjokkerende nok får vi godt

oppmøte på alle arrangementer vi har, og

har derfor bestemt at vi kun skal bruke sosiale

medier slik vi gjør nå

Lien roser også studentene ved Statsvitenskap;

– Etter mitt skjønn er studentene på statsvitenskap

blant dem med mest engasjement

på UiA.

Strand forteller videre at styret er et engasjert

team, som alle er motiverte til å

lage studenttiden bedre for alle. Strand

sier videre at linjeforeningen ikke er en

stor forening, og at mange av arrangementene

legges til rette med tanke på antall

studenter.

illustrasjon: AdobeStocks // WooCat


KULTUR

FROST, ILD, LYN,

MØRK MAGI & GIFT

– VILL BOOGIEFAKTOR I TINY TINA’S WONDERLANDS

Lars Lægreid Krogstad

Skribent

Det er helg. Brødrene Krogstad sitter godt plantet i sofaen med hver sin spake

i hånda. Wonderlands har stått på nedlastning over natta, og det er endelig tid

for å innta masse mengder med magisk moro og eventyr!

Bilder: 2k Games, Victor

Løp og skyt-eventyret fortsetter – Rull

for initiativ!

Tiny Tinas Wonderlands fortsetter historien

der forløperen sluttet med enhjørningen Butt

Stallion i spissen som viser vei til nye magiske

verdener. Du spiller som karakteren Newbie i

den «ekte verdenen» akkompagnert av andre

karakterer som befinner seg ved Tiny Tinas

Penn-og-Papir-Rollespill. Etter en kort introduksjonsvideo

får jeg endelig tid til å spille,

eller som jeg skulle tro.

Plattformer:

Playstation 4, Playstation 5

PC [Epic Games]

Xbox One, Xbox Series X/S

18

KULTUR

Wonderlands skiller seg ut fra tidligere

Borderlands-spill ved å la deg tilpasse din

spillkarakter med bakgrunnshistorie, utseende,

stemme og klasse. Akkurat som du selv vil.

Veldig stilig hvordan skaperne bak Gearbox

spiller på D&D-tematikken i så mange aspekter

av spillet.

Vi blir bokstavelig talt sluppet ned i Tiny Tinas

Wonderlands og herregud så nydelig det

er. Endelig er det fine farger og landskap vi får

traversere rundt i. Jeg synes de tidligere spillene

har hatt litt dølle og kjedelige soner, men

her i Wonderlands føles det ferskt og det oser

kreativitet. Etter hvert kommer du til «Overworld»

der du går rundt som det skulle vært et

pokémon-spill. Overworld er som et slags knutepunkt

der du kan teleportere deg fra sone til

sone eller utfordre deg selv med diverse fiendefylte

gruver og huler.

Det beste med spillet så langt har vært sideoppdragene

du finner langs veien til hovedplottet.

Jeg blir så utrolig imponert av den tiden de har

lagt ned ved å lage egne soner til spesielt utvalgte

sideoppdrag der det kryr av pop-kulturelle

referanser. Nerdehjertet mitt pumper av gårde

når jeg finner et nytt sideoppdrag i form av

dusørjakt eller annet moro. Tinas fantasiverden

byr på utallige snedige vesen og karakterer, så

her gjelder det bare å ta seg tida og utforske.

Denne pokémonparodien av en verden utvikler

seg (pun intended) jo mer av hovedhistorien

du gjør, så har man alltid noe å komme

tilbake til.

Gøn, gønnere, gønnest

I Wonderlands starter du med en liten enkel

armbrøst-pistol. Ja, du hørte riktig. En halvautomatisk

armbrøst-pistol med mulighet for å

bytte mellom to og fire skuddsalver. I tidligere

Borderlands-spill har det vært mye fokus på våpen

som har hatt elementeffekter, men Wonderlands

klarer å ta det beste fra gamle systemer til

å komme opp med noe ferskt. Det å plukke opp

våpen for å se hva slags effekt de har, og hvilke

avfyringsmuligheter som kommer med de er

like gøy hver gang. Så lenge jeg får et våpen som

gjør skade da.

Det er dog alt for mange nærkampvåpen og

snikskytterrifler som droppes av fiender og kister

at jeg nesten blir overrasket om det kommer

fram en SMG eller hagle. Kampsystemet flyter

bedre enn før og med magiske trylleformler

istedenfor granater, har du alltid noe å fyre av

med. De magiske trylleformlene er utrolig gøy

å bruke, og det er veldig variert i hvilken type

man kan plukke opp. Med såpass mye skyting,

magi, kan det bli ganske hektisk med mye ting

på skjermen, men jeg liker det for det føler jeg

er ekte Borderlands-stemning.


KULTUR

Plattform-kryssing og skjermdeling

Når du hører ordet skjermdeling, tenker du

kanskje på Zoom og Korona. For broren min og

meg betyr det god stemning på boks og tube.

Vi har spilt alle spillene i Borderlands-serien

med skjermdeling, altså split-screen i sofaen.

Det er noe spesielt å sitte side ved side og spille

sammen, selv om skjermen for hver spiller blir

betydelig mindre. Dessverre klarer ikke Wonderlands

å håndtere dette på en god nok måte.

I starten av spillet velger man vanskelighetsgrad,

og som de erfarne Borderlands-spillerne

vi er, var dette et lett valg. Man får også 15%

høyere droppsjanse for eksklusive våpen og

duppedingser.

Det burde egentlig vært kun én vanskelighetsgrad

etter min mening; vanskelighetsgraden

intense som er det vanskeligste kan spilles med

bind foran øya. Man skulle tro at bosskamper

er hakke verre, men så langt man plukker opp

på mekanikkene fort nok, spiller vanskelighetsgraden

liten rolle.

Conclusiooon!

Selv om spillet har en del problemer, står ikke

det i veien for det Tiny Tina Wonderlands klarer

å gi oss. Lettbeint underholdning med mye

skyting, loot og humor. Jeg synes egentlig at

Gearbox kunne dratt den enda litt lengre med

mer galskap og eksplosjoner. Vi lever jo tross

alt i oppi Tiny Tinas mildt sagt kreative hjerne.

Selve lootingen og ryggsekk-systemet er helt

forferdelig i skjermdelingsmodus. Man kan

verken se hva slags effekter tingene man plukker

har, og ryggsekkens brukergrensesnitt er

helt på trynet. Det trekker ned spillopplevelsen

veldig når man praktisk må gå helt inn til

skjermen for å myse etter hva spesifikasjonene

på tingen du nettopp plukket opp hadde. Virker

ikke som skaperne bak Wonderlands har

prøvd å utbedre skjermdelingsopplevelsen,

men kan alltids håpe at det kommer noen oppdateringer

til akkurat dette.

Noe som overrasket meg veldig, var at spillet

kan spilles på såpass mange plattformer og

alle kan spille med hverandre. PC, Xbox og

Playstation-spillere i samme lobby er ikke ofte

man ser. Jo flere spillere som er med, jo vanskeligere

blir det, men igjen er looten man kan

få bedre.

Jeg gleder meg til å spille mer, og utforske de

nye sonene og det de har å by på.

Siden Unikum ikke operer etter scoresystem

for terningkast, så ruller jeg i ånden av Tiny

Tina: Wonderlands:

16 av d20.

Illustrations: AdobeStocks // Victor, lineartestpilot

20

bilde: 2K Games

KULTUR


MENINGER

RUSSLAND

ER ET DIKTATUR

Victoria Smuk

Skribent

Jeg er født i Russland og har mye ukrainsk

familie. Krigen i Ukraina berører meg

altså i stor grad, og jeg kjenner krigen på

kroppen. Aldri før har jeg kjent på en slik

bekymring og uro, og det hele føles egentlig

bare ut som et eneste stort mareritt.

Jeg undrer over hvordan dette kan skje,

hvordan en statsleder kan være i stand

til å begå en handling som rammer så

ufattelig mange uskyldige mennesker.

Mitt synspunkt på krigen og dens

konsekvenser kommer av det jeg har

lest på norske nyheter, og det min russiske

og ukrainske familie forteller. Det

er både interessant og trist å snakke med

de som direkte berøres av krigen. Dessverre

har jeg både familie og bekjente

som tror på russisk propaganda.

Midt opp i det hele finner jeg en liten

trøst i at resten av verden fordømmer

Putins uprovoserte krigshandlinger. I tillegg

pågår det protester innad i Russland,

som har ført til massearrestasjon av de

som protesterer.

Problemet er at det ikke er nok mennesker

som protesterer til at det har stor nok

effekt. Hadde flere protestert, hadde det

ikke vært mulig å arrestere alle. Hadde

flere protestert kunne kanskje krigen

stoppet fortere. Samtidig er det forståelig

at ikke flere protesterer på grunn av

Putins propaganda, og frykten for sitt

eget liv. Om Putin er i stand til å starte en

krig, så er han i stand til å skade de som

prøver å stoppe han.

Putin og store deler av den russiske eliten

vil at det russiske folket skal tro på at

ukrainerne er nazister, narkomaner og

at de dreper sitt eget folk. Det gir ingen

mening for meg å begrunne en krig med

slike påstander. Jeg forstår likevel hvor

vanskelig og farlig det kan være å stå opp

mot Putin, og at det kan være enklere å

tro på propaganda enn å se den brutale

realiteten.

Krigen har enorme konsekvenser

for både Russland og resten

av verden. Både matpriser og energipriser

økte betraktelig allerede

før invasjonen av Ukraina, og krigen

har bidratt til å presse matprisene enda

mer opp. En økonomisk krig mot Russland

har brutt ut som følge av krigføringen

i Ukraina. De sanksjonene Russland

møter er trolig svært ødeleggende for

landets økonomi, men og for innbyggernes

levestandard.

22

Illustrations: AdobeStocks // Maglyvi, Danijelala

Seniorforsker Jakub Gozimirski uttaler i

en artikkel i TV2 at valutaen i Russland

har falt såpass mye at mange tjener opp

mot 30 prosent mindre enn lønna de hadde

før krigen. I tillegg skyter prisene på

mange varer i været på grunn av store

selskapers boikott av Russland.

Boikottene gjelder hittil for blant annet

Apple, Spotify, Microsoft, IKEA, Siemens,

og AirBnB. Det at store kjeder boikotter

Russland kan ha stor symbolsk kraft.

Sanksjonene vil føre til økte matpriser

verden over, og det er fare for global matkrise.

Jeg vil komme med det jeg tror er en upopulær

mening. På en side er det grusomt

at mange russere mister jobben grunnet

boikottene, tjener enda mindre enn før,

og at matprisene globalt øker. Det kan og

hende at konsekvensene er større enn

vi kan forutse her og nå. Likevel kan det

kanskje føre til at russerne innser hva

Putin egentlig driver med.

Overskriften i saken sier at Russland er

et diktatur. Offisielt sett er Russland et

demokrati, men vi ser nå enda tydeligere

enn før, hvor autoritært Putins regime er.

Dessverre ser det bare ut til

å bli verre, og det er lite som

tyder på at Putin selv blir å

stoppe krigshandlingene i

Ukraina. Om noe, virker han

svært motivert til å fortsette å

angripe et uskyldig naboland.

Hva den konkrete løsningen på dette er,

aner jeg ikke, men jeg har tro på at boikottene

og protestene som treffer både det

russiske folk og Putin kan gi resultater.

MENINGER

Kanskje er det nettopp dette som må til

for å stoppe Putin.


LESERINNLEGG

Meningsmangfold for et

bærekraftig akademia

Vi elsker å stole på staten i Norge, og

det er fort å glemme at demokratiet i

Norge heller er unntaket enn regelen

når du ser deg rundt i verden. Ifølge

The Democracy Index lansert av The

Economist bor bare rett over 6 prosent

av verdens befolkning i reelle demokratier,

altså demokrati som vi har her

i Norge. 37 prosent bor i autoritære regimer

som f. eks Hviterussland, mens

17 prosent bor i hybride demokratier

som Mexico. Poenget mitt er kanskje

åpenbart: vi må ikke ta demokratiet

for gitt.

Om man begynner argumentasjonen

sin med «jeg føler», er det ikke rart at

man blir tolket normativt, selv om hensikten

kanskje var deskriptiv (hvordan

ting er). Eller at det er en generell meningsutveksling

(jeg mener). Det kan

derfor tenkes at etter mange år med

en normativ argumentasjonsbruk, er

samfunnet sakte, men sikkert blitt mer

følsomt. I den konsekvens av at samtalene

våre oftere blir ilagt et premiss

om godt eller vondt, istedenfor en ren

meningsutveksling i mer deskriptiv

forstand.

Skal man virkelige lære av andre nytter

det ikke å sette en vegg mellom deg

og andres synspunkt, bare fordi de er

ubehagelig. Skal vi forstå hverandre,

må vi gå i samtale og utforske hva vi

egentlig mener, gjennom dialog. Og da

betinger det, at det er greit å ha forskjellige

meninger, uten at man blir sett

på som et mindre menneske. Det er

forskjellige meninger og synspunkt

som har sydd vårt samfunn sammen,

og det har skapt et av de beste landene

i verden.

Én av tre studenter er redde for å si

hva de mener, et flertall menn og flere

av de som har svart sier at grunnen til

at de ikke vil dele meningene sine er

frykt for negative reaksjoner. Ifølge en

undersøkelse gjort av Norsk Studentorganisasjon

og Universitas. Mange av

dere som leser dette vil sikkert kjenne

dere igjen, jeg kjenner meg selv igjen.

Grunnene til dette kan være mange, en

teori er at samtalene våre har blitt mer

normative (hvordan ting bør være), og

at de ofte forstås av motparten i en diskusjon

som normative. Jeg husker det

skjedde en endring i argumentasjonen

når jeg gikk på VGs (2010), vi begynte

å si «jeg føler» istedenfor «jeg mener».

Vi opplevde at det var mye mer kraft

når vi brukte ordet føler.

Om vi ofte blir tolket av den andre part

som om at det vi mener alltid har et underliggende

moralsk prinsipp, er det

ikke rart at vi synes det er skummelt

å si hva vi mener. Ettersom vi kan bli

sett på som et dårlig menneske, og det

ønsker jo ikke de fleste av oss å være.

Teorien min til side mener jeg at det er

viktig at vi studenter er rause, og at vi

i diskusjon møter hverandre med aksept

og gode argumenter. Blir det for

lite raushet i meninger, kan dette føre

til at vi bare sier det den andre vil høre,

men ikke det den egentlig bør høre.

Det kan også føre til at bare de som har

mye selvtillit tørr å si det de mener, ettersom

det krever mye av en person å

være uenig når man er i mindretall.

Poenget mitt er enkelt, skal vi opprettholde

et godt demokrati for framtiden,

må vi tørre å ta de ubehagelige samtalene

og møtes med argumenter og

aksept. Ikke med fordommer og lite

meningsmangfold.

Din stemme er viktig. Den enkleste

måten du kan være en del av demokratiet

her ved UiA er ved å stemme

ved Studentvalget, eller og selv stille

til valg i de forskjellige Råd, Styrer og

Utvalg ved UiA. Der vil du ha mulighet

til å drive med reell medvirkning på

utformingen av UiA.

God påske og godt valg!

Vennlig hilsen din studentleder

Kristian Fredrik Meyer Ødegård

24

LESERINNLEGG

Foto: Anja Kathrine Laland


SATIRIKUM

Bør vi henrette

studentdemokratiet?

“MuLiG, mEn KaNsKjE pRoBlEmEt eR sTøRrE?“

Adrian McAllister

Kulturredaktør

En gang i tiden hadde studenter noe å si.

Engasjerte studenter har stått bak noen

av historiens viktigste demonstrasjoner

og protester. Borgerrettigheter. Feminisme.

Vietnam. Wall Street (kanskje de

egentlig ikke sa så mye der da). Uansett,

hva har skjedd med oss? STA sliter med

å fylle opp alle de ulike vervene de har

med studenter. Noen fakulteter har kun

en representant i studentparlamentet.

Valgoppslutningen er ofte under 10% på

flere institutter.

Dag ut og dag inn hører vi ting som: «Engasjer

deg!» «Vi vil ha engasjerte studenter!»

«Bli med, det er bra for CVen! Få

verdifull erfaring.» «Gjør en forskjell!»

Det er ikke mangel på måter å frasere

“Vi trenger flere i studentdemokratiet så

staten ikke kutter midlene våre” på. For

hvorfor gidder ikke dagens studenter

sette av mange ekstra time i døgnet for

å hjelpe universitetet med å gjøre jobben

sin? Kanskje vi føler vi ikke har noe spesielt

vi vil endre? Kanskje vi er for opp-

26

SATIRIKUM

Bilder: Unikum, AdobeStocks // yuriytsirkunov

tatt med å feste, se på tik tok og ha netflix

and chill? Eller kanskje vi har nok med å

sjonglere en trang økonomi, to deltidsjobber,

et arbeidsmarked som bare blir mindre

og mindre, sikkert samtidig som den eldre

generasjonen stadig forteller oss at vi

ikke jobber hardt nok?

Våre reservasjoner som studenter for å

engasjere oss er selvfølgelig sammensatt,

men er det en ting jeg vet hindrer oss mer

enn noe annet så er det overskudd. Måten

de fleste fulltidsstudiene er lagt opp på

krever faktisk en fulltidsstudent. Og selv

om det frivillige liv i Norge generelt består

veldig mye av gratis ekstra arbeid har

hvertfall lønninger stort sett steget i tråd

med inflasjon og levekostnader.

Dessverre er de fleste studenter avhengig

av ekstra inntekt for å kunne leve på mer

enn brød og vann. Med flere arbeidstimer

kommer det naturligvis mindre frivillig

engasjement.

som er studentpolitikere og jeg kan ikke annet

enn å anta at de er gode folk.

Likevel sier jeg meg lei av denne symbolpolitiske

“engasjer deg” kulturen. Den veltalende

elevrådsleder typen som ikke har utfordret

en autoritet før strekker ikke til. Vi trenger

sterke ledere som setter studenter først.

Trenger vi virkelig flere miljøstasjoner og

suppekurs når kaffen koster hele 15 kr?

Snart har vi ikke råd til å kjøpe mat så vi kan

kaste emballasjen kildesortert. Og selv om

SiA sitt nye kontor er fint, så hjelper det ikke

linjeforeninger med å kunne invitere forelesere

de faktisk finner relevante.

Og selv om bedring av studenters økonomi

har vært på agendaen i årevis ser det

ikke ut som om det har noen effekt. Hva

er greia her? Universitetene sier de savner

studentengasjement og at de vil høre våre

stemmer, men det vi har sagt tydelig ifra

om lenge har stort sett blitt feid av bordet.

Siden jeg var 11 har jeg sittet i diverse elevråd

og er det en ting som har gått igjen fra

barneskolen til universitetet så er det at de

som tar beslutningene gjør alt de kan for

å skaffe seg “engasjerte sjeler” som egentlig

bare smiler og nikker når de tar valg og

forsikrer sine medstudenter og elever om

at det er til deres eget beste.

Og misforstå meg gjerne feil her, jeg har

ingenting imot de som driver med studentpolitikk.

Faktisk så har jeg flere venner

(sterk leder.jpeg)


SATIRIKUM

Jeg har forsøkt å starte linjeforeninger

uten å finne hjelp for å så se fakultetet

sette opp en tannløs organisasjon selv

kort tid etterpå. Jeg bryr meg fint lite

om hvordan jeg skal oppnå bærekraftsmålene

i musikkteori faget mitt, når fagplanen

ikke inkluderer hvordan å få seg

jobb innen feltet.

Nei, kjære utbrente student som bare

ønsker bedre overskudd til å lære. Du

trenger en sterk, uredd leder som sier

det som det er. Kutt millionlønnene til

den øvre administrasjonen og øk studiestøtten.

Drit i integrering av bærekraftsmål

og sett fokus på hvordan folk

skal respektere studenter igjen.

Jeg vil herved offisielt annonsere mitt

kandidatur som ubestridt studentleder.

Jeg må kreve umiddelbar nødmakt til

min egen administrasjon så vi kan renske

studentparlamentet for elitistiske nikkedukker.

Vi må sette studenten først. Gratis kaffe!

mer ca$h til alle, og garantert jobb etter

studier! Så stem på meg! Så kan vi som

morgendagens ledere bli dagens ledere

nå! Gjør studenten viktig igjen! Melder

100% en demonstrasjon om en uke elns.

Spørs litt når jeg har tid.

Hvorfor fortjener ikke morgendagens ledere

lederlønn nå?

Bilder: Unikum

28

GLADNYHETER

SPALTE DEBAT T

Jerv spillte, og vant, idag (3. april) sin første kamp i

eliteserien. Grimstadguttene spilte mot Strømsgodset

fra Dammen. Gratulerer Jerv!

Unikum-ledelsen har (foreløpig) ikke strøket på noen

eksamener.... foreløpig.

EU har nå lagt frem et forslag om strengere krav til

design av klær, for å øke plaggenes levetid og for å

gjøre det enklere å vedlikeholde klærne.

QUIZ....?

Åh neida du! I denne utgaven har vi

rett og slett droppet Quiz. Hvorfor?

FORDI...

Anja (store leder, ansvarlig redaktør,

unikums dronning, etc) er ute på tur!

Greier du å finne alle 8 påske-Anjaer?

OBS: Byline teller ikke!

Lykke til!

Riktig svar finner du i neste utgave.


Svar fra utgave 03: 1) FromSoftware, 2) Skambankt, 3) 1.-2. juli, 4) 3500kr,

5) onsdager

KREATIVT

STAtskupp

Tobias Klausen

Skribent

Jeg vet dette er en absolutt last ditch

effort, litt som skippertaket mitt før

eksamen, men akkurat som med

eksamen, så håper jeg det fungerer!

Om du leser dette, gratulerer,

han har ikke fått tatt internettet ditt

enda, eller kanskje du er en av de

heldige utenfor den hellige regionen

som er besudlet av hans uhelligheter.

Meg? Jeg klarte å kjøpe

litt ulovlig 4G av en av de tidligere

IT-studentene, en som ikke ble tatt

til fange i den store «Kortslutningen».

Så derfor er jeg her og skriver

et desperat innlegg i håp om at

Norge vil forstå hvordan UiA ble til

UtA, hvordan han tok over. Hvem er

han? Jeg kjenner hårene i nakken

reise seg bare ved tanken, som om

han vet hva jeg bedriver, følger med

på hvert fotskritt, hvert åndedrag,

hvert slag av min febrilske hjerterytme.

Adrian.

Ingen vet hvor han kommer fra,

og enda mere skremmende, hvor

han vil gå. Vi vet ikke etternavnet

hans engang, om Adrian overhode

er hans ekte navn er et mysterium

uten løsning. Hans sult for makt er

like endeløs som Ernas vom, men

mens Ernas vom blir tilfredsstilt av

en 19,90 kroners donut fra Meny,

har Adrians appetitt så vidt startet,

UiA var bare en forrett uten substans.

La oss starte fra begynnelsen.

Året er 2019, vårsemester har gått

i gang for fult, med eksamensangst

i luften, samt, så innforsatans mye

forpult pollen. Jenter går i skjørt så

korte at man kan se G-strengen som

går opp i hovedpulsåren, og gutter

har på seg et tøystykke over brystet

som dekker kun niplene som om

dette var YouTube algoritmen.

Men det er ikke bare stress, pollenallergi

og uanstendighet som sirkulerer

i lufta, nei, det er noe vi alle

som studenter finner like obskurt

som livsmestring, men akkurat som

livsmestring noe vi egentlig burde

ha brydd oss om, nemlig, studentvalget.

Her står personer jeg hverken

har sett eller bryr meg om, vi

lærer i ettertid at disse er de okkulte

STA, eller, studentorganisasjonen

i Agder. Lederen, Benedicte Cumberbatch

eller noe i den dur, står

og promoterer vilt det kommende

studentvalget, prøver å rekruttere

folk, eller i det minste vekke en

følelse av engasjement, men om

studenter ikke våkner til en 10:15

alarm, våkner de neppe til kallet

som studentpolitiker. Vi har andre

ting å ikke bry oss om!

Men én mann, eller, han er kanskje

ikke mann heller, rettere, en utspekulert

demon, visste hva kallet innebar,

visste hva som stod på spill.

Og når alle andre spillere kastet seg,

så var det ingenting å risikere ved

å satse, og Adrian hadde seier på

agendaen.

Uten motstandere ble han valgt inn,

og ikke før det var for sent begynte

vi å innse at vi allerede satt fast

i kvikksanden som var hans skjendige

komplott. Vi burde jo ha vist at

noe var galt når det under utdanning

på Facebook’en hans stod «Livets

harde skole». Han trengte aldri

flertall i studentparlament dersom

han VAR hele parlamentet. Og med

en slesk tunge og sleipe motiver begynte

han å lansere sin plattform.

Det begynte med små ting, ting som

fikk studentmassen til å støtte ham.

Kaffeprisene gikk fra 15 kroner til

10 og deretter 0, økt studiestøtte til

studenter ved UiA og han fikk administrasjonen

til å jobbe mere med

lokale bedrifter for å sikre studentene

jobber etter studiet.

Om vi bare hadde visst at garantert

jobb ikke betydde jobb innenfor yrkene

vi utdannet oss som, men ikke

før det var for seint ble vedtakene

30

KREATIVT

Illustrasjoner: Unikum

enstemmig vedtatt. STA kunne ikke

gjøre annet enn å se på, hjelpeløse,

litt som å se foreleseren som går

gjennom en skilsmisse prøve å holde

tilbake tårene mens de holder

en forelesning om Durkheims selvmordsteori.

Men vi er ikke skyldfrie vi studenter.

Vi valgte å ikke se det vi ikke

støttet av Adrians politikk, kun nyte

godene. Plutselig hadde elitestudier

inntrådt i UiAs program, og klasseskille

ble merket så lett som i Vrimle.

Vrimle ble den eksklusive klubben

av eliten, vi «årsstudium» studenter

kunne bare drømme om en kopp

kaffe fra kafeen der. Istedenfor

måtte vi holde oss til de mørke bakgangene

av universitet, kanskje, om

vi var heldige, kunne vi lure til oss

litt av den utvannede kaffegruten

som ble donert fra kafeen til Østsia.

Smake på hva jeg kun kan forestille

meg er smaken av suksess, Mercedes

og «fæfæ». Den var jo gratis da,

så vi stilte ikke spørsmål.

Sakte men sikkert mistet STA kontroll.

Det var nemlig valg i STA også,

og som et ekko av studentvalget,

stilte ingen. Unntatt en sleip demon.

Adrian.

Og slikt, grafset han til seg mere

makt enn noen demon burde vært

i besittelse av. For med STA leder

vervet kom også gullnøkkelen til

rektors kontor. Og Adrian var tross

alt «studentenes stemme», og om

Sunniva gjorde seg døv til den, vel,

hun hadde trengt mer enn et høreapparat

for å si det sånn etter å ha

blitt slaktet av mediene. Medienes

trykkende kraft var akkurat det

presset Adrian trengte for å utvide

sitt domene. Og i helvete om jævelen

ikke gjorde det og.

Elitestudentene var hans lojale kujoner,

og de bar de samme verdiene

som han, ellers hadde de ikke hatt

en sikret jobb som ikke involverte

limfabrikken, eller verre, gratis,

god kaffe. Men nede i de mørke

gangene til Østsia var det noe annet

enn utvannet kaffe som brygget. Et

lite opprør begynte å danne seg, og

Adrian med øyne og ører overalt

fikk med seg vår trussel om kupp.

Han beviste, en gang for alle, at kun

han hadde drivkraften til slikt. Internettet

ble dømt «for farlig» for

dem utenfor elitestudiene, vi kunne

spre akademisk vanære for UiA.

Alle IT-studentene ble tatt til fange

i en konsentrasjonsleir på biblioteket,

hvor de til denne dag, jobber

for å sikre Adrians imperium, og

vårt nederlag. Med internett kortsluttet,

skjedde det samme med håpet

vårt.

Så hvorfor reiste vi ikke bare da?

Ringte foreldrene våre og bønnfalte

dem om å få lov til å komme tilbake

til den nedstøvede og klamme kjellerstua?

For det vi ikke visste, var

at Adrian hadde balletak på oss til

tross for at vi ikke følte noe. Å godta

en studieplass ved UiA handlet ikke

lenger bare om studiene, men også

PLASS. I liten skrift var det nå en

paragraf om at enhver student av

UiA var påtvunget til å bli boende

ved en SiA bolig, om ikke ville de

bli bøtelagt, og med den straffen,

kunne ikke engang oldebarna mine

drømt om å gjøre opp for seg.

SiA boligene falt i kvalitet for pengene

gikk til å utvide elitestudentenes

allerede enorme leiligheter. Vi falt

ned til ghetto status, hvor gangene i

byggene var farligere enn Sylvi Listhaug,

og trolig trangere også. Ulovlig

kaffe ble solgt, trolig spicet med

andre ting for en lavere pris, men vi

kunne ikke kreve noe bedre.

Og det verste med det hele var, vi

kan ikke stoppe det lengre. Det er

for seint nå. Universitetet i Agder

har blitt til Universitetet til Adrian,

om Sunniva vil anerkjenne det eller

ei. Så vær så snill, Støre, Enoksen,

herregud, til og med Stoltenberg,

vær så snill, noen bare hjelp oss!

Send inn artilleriene om dere må!

Om ikke denne galskapen stanses

nå så stopper ikke Adrian her! Akkurat

som Kayne West sin musikkarriere,

vi vil det skal stoppe, men

om noen ikke tar tak så forsetter det

bare!

Jeg bønnfaller hvem enn som leser

dette, hver så snill, hjelp oss!

Kommentert 28.03.22:

«Lol, dere skulle ha stemt i

studentvalget xDDDDDDDD»


MENINGER

RØDE

JOURNALISTER

Stig Even Lillestøl

Skribent

77%

Mediene er blodrøde. De fleste som er politisk

interessert og intellektuelt ærlige,

legger fort merke til dette kun ved å lese i

de store norske avisene. Men for de uinnvidde

vil jeg gjerne vise til en statistikk fra

medieundersøkelsen 2021. Her svarer journalistene

selv at “hvis det var stortingsvalg

i morgen” ville 77% stemt på de rødgrønne

partiene (MDG, R, SV, AP, SP). Samtidig ville

kun 22% stemt på borgerlige partier (H, V,

KRF, FRP).

MAKT

“Mediene er den fjerde statsmakt” lyder

et kjent ordtak. Dette kunne jeg

ikke vært mer enig i. Ikke bare er jeg

enig i at mediene er mektige nok til at

man på et rimelig vis kan kalle de

en statsmakt, men jeg vil også

påstå at mediene er mektigere

enn de øvrige statsmaktene.

Nå tenker jeg så klart på forholdene

her i Norge fordi det

finnes autoritære regimer

hvor mediene er slaver for

staten.

Mediene derimot, de har stor innflytelse på

vår intellektuelle diett. De som formidler

informasjon, bestemmer hvilken informasjon

som skal formidles, og hvordan. Dette

forklares godt av Brynjulf Handgaard i boken

“Journalistikk”. Handgaard mener at

objektivitet kan omfatte både sannhet og

nøytralitet. Vi bør si ja til førstnevnte, men

ikke nødvendigvis sistnevnte. Journalistikk

handler om å velge, og å velge bort.

“Når journalister rapporterer,

gjør de mer enn å bare velge en

sak. De både tolker og foredler

den. De skaper hendelser, fenomener

eller prosesser om til budskap,

til mening.” – Brynjulf Handgaard.

Mediene bestemmer hvilke problemer vi

skal snakke om og bekymre oss for, og hvilke

stemmer som får komme frem. Det kan

være en demokratisk utfordring når den

øvrige befolkningen er uenig med journalistene

i hva vi bør snakke om og bekymre oss

for mest.

I et velfungerende demokrati, som Norge

absolutt er, så ligger de lovgivende, utøvende

og dømmende statsmaktene under demokratisk

kontroll. Politikere for eksempel,

er simpelthen representanter for folkets vilje.

Makten holdes i realiteten av velgerne.

Hvilke saker som får spalteplass, og hvordan

sakene som skrives blir vinklet, betyr

noe.

32

MENINGER

GARD STEIRO

Vi som studerer journalistikk på gimlekollen

var så heldige å få besøk av Gard Steiro

i fadderuken i fjor. Når han holdt foredrag

for oss, så var det ikke vanskelig å få med

seg at mangfold er en ting han er svært opptatt

av.

Slike funn er bekymringsverdige. Men jeg

tror det vil hjelpe litt på om vi hadde sett et

bredere intellektuelt og politisk mangfold i

norske medier. Forskning og meninger som

er kontroversiell eller uvelkommen i én

avis, kan kanskje være mer velkommen i en

annen avis hvor redaksjonen bærer andre

verdier og verdenssyn.

Illustrasjoner: AdobeStocks // Bakthiarzein

Jeg har bekym i et verdenssyn og verdigrunnlag

som ikke proporsjonelt representerer

leserne de jobber for.

“Politics is downstream from the culture” –

Andrew Breitbart, amerikansk journalist.

HVORFOR ER DETTE

ET PROBLEM?

Kierulf-utvalget, ledet av jurist Anine Kierulf,

publiserte nylig en rapport om akademisk

ytringsfrihet. Der konkluderes det

med at “forskere er mindre villige til å formidle

kontroversielle funn i mediene enn i

vitenskapelige publikasjoner.”

En undersøkelse fra tampen av fjoråret, levert

av det norske analysebyrået Opinion,

viser at 52% av ungdom mellom 15 og 25

år, ikke tør å ytre meningene sine i frykt for

konsekvenser som følge av å være politisk

ukorrekt.

For selv om jeg mener at både venstresiden

og høyresiden i dag fremmer fryktbasert politikk

som innebærer at ytringsfriheten med

ivrighet må kastes foran bussen til fordel for

en falsk og midlertidig følelse av trygghet og

kulturell enstemmighet, så har høyresiden

noen få utskudd som fremdeles mener at

vår postmoderne kultur ikke akkurat har

nådd et punkt hvor sterke følelser av skråsikkerhet,

selvtillit og arroganse ugyldiggjør

historiens lærdommer som har demonstrert

viktigheten av å stå urokkelig og kompromissløst

ved vår grunnmur bygget på vestlige

verdier, holdninger, lover og rettigheter,

inspirert av vår judeo-kristne kulturarv.

En grunnmur hvor den soleklart viktigste

byggesteinen er ytringsfriheten som en

menneskerett, da med “frihet” definert som

“frihet fra tvang” heller enn “frihet fra å

måtte lytte til andres krenkende ytringer”,

så klart.

I Norge gir vi 370,000,000 skattekroner årlig

i pressestøtte til norske medier, blant annet

for å “styrke mediemangfoldet”. Samtidig

får NRK 6.000.000.000 kroner årlig fra staten

for at broilere skal få lage debatter som

varer i 20 minutter, for å holde liv i nynorsken

gjennom kvoter, for å kaste lys på anekdoter

i artikler som påviser at vi lever i

et forferdelig homofobisk og rasistisk samfunn,

for å holde liv i konspirasjonsteorier

om at norge er systematisk patriarkalsk, og

for å generelt forsøple samfunnsdebatten på

andre måter.


MENINGER

Samtidig er Norges mest populære podcast,

“Wolfgang Wee Uncut”, laget av én mann. Alene.

På fritiden.

Også Facebook-siden “Sløseriombudsmannen”

ble laget av én mann. Alene. På fritiden.

Ikke nok med det, men pressestøtteordningen

premierer også aviser som driver

dårlig økonomisk styring. Aviser

som går med overskudd, får ikke støtte,

fordi de ikke trenger det. Så, hvis du

ønsker å få kloa i statskassa, bare sørg

for at avisen din går i minus.

Sistnevnte fikk riktignok jobb i Nettavisen til

slutt, ettersom artiklene hans ble svært populære.

Men hva er det disse to har til felles? Jo,

de tenker litt annerledes enn de etablerte mediene.

De har bidratt til en type mangfold i den

norske offentligheten som NRK og andre etablerte

medier ikke klarte å produsere til tross

for milliardene som politikerne våre kaster etter

de, tatt rett fra skattebetalernes lommebok.

Det var dette Dagbladet gjorde ett år

når de tømte kontoen sin ved å betale

ut 100 millioner kroner til eierne sine.

Påfølgende år, var de naturligvis kvalifisert

til støtte fra staten.

Dette er frie mennesker som satser på en idé,

for å levere en type medieinnhold til offentligheten

som de har stor tro på selv. Og disse

produktene kommer ikke til livs takket være

pressestøtteordningen. De kommer til livs til

tross for at menneskene som står bak, må betale

enorme summer i skatter og avgifter, for å

finansiere de gigantiske budsjettene til NRK og

andre aviser.

Og hvem er det som til syvende og sist

må betale regningen for søtten Dagbladet

får tildelt? Ærlige arbeidsfolk som

betaler skatt. Folk som kanskje heller

ville brukt pengene sine på å skape noe

nytt – slik som “Sløseriombudsmannen”

og “Wolfgang Wee” har gjort.

HVA BØR VI GJØRE?

Jeg har to forslag knyttet til finansieringsmodellen

mediene hviler på i dag. Først

bør vi gradvis nedjustere pressestøtten,

helt til den er totalt

fjernet (ikke fortell de

andre journaliststudentene

i klassen min at jeg har

foreslått dette). Litt

av poenget med pressestøtten

er jo å sikre

mangfold i mediene,

noe som åpenbart ikke

har fungert.

Samtidig bør vi også selge NRK. Av

de 22 prosentene av journalister som

stemmer borgerlig, er det kun 1,9 prosent

som stemmer FRP. Det er kun en

åttedel av hvor mange som stemmer

FRP blant den øvrige befolkningen. Og

du kan banne på at disse ikke jobber i

NRK.

Finansavisen, Dagens Næringsliv og

Nettavisen vil jeg tro har ansatt nærmest

samtlige FRP-sympatiserende

journalister. Siden NRK er finansiert i

sin helhet av staten, virker det nesten

som at jo mer av lønnen din som kommer

fra staten, jo mindre sympati har

man for det private næringsliv.

34

MENINGER

Å endre finansieringsmodellen til mediene

vil ikke umiddelbart løse problemet.

Det handler mest om at det er

uetisk å stjele penger fra borgerlige

mennesker for å finansiere sosialistisk

journalistikk. Men siden den røde journalistikken

i dag ernærer seg på en rød

finansieringsmodell, er det ikke utenkelig

at journalistene ender opp med å

politisk favorisere “rød økonomi” siden

deres egne lønninger er sikret av staten,

heller enn selve kvaliteten av deres

journalistiske arbeidet.

HVA BØR VI IKKE GJØRE?

Vi bør ikke nytte kvotering, noe som har

blitt en vanlig ting i arbeidslivet i nyere tid.

Å tvinge frem endringer man selv mener

er moralsk riktige, ved å innføre lover eller

insentivordninger som presser private

bedrifter eller offentlige arbeidsplasser til

å diskriminere mellom mennesker i ansettelsesprosessen,

er noe jeg personlig anser

som forkastelig og autoritær identitetspolitikk.

Vi skal ikke misbruke demokratiet vårt ved

å redusere den demokratiske prosessen til

et utløp for følelsene våre, hvor

oversosialiserte menneskers

får detaljstyre andre mennesker

gjennom bruk av

tvang.

Det siste de borgerlige stemmene som er underrepresentert

i norske medier ville ønsket,

er å bli kvotert inn i en redaksjon. Bryr ikke

borgerlige meningsbærere seg nok om sine

egne meninger til å få de på trykk, så får de

akseptere konsekvensene av å være underrepresentert.

Frihetselskere og andre borgerlige velgere

som deler min bekymring, må ta personlig

ansvar og bidra til samfunnsdebatten. Nordmenn

er veldig flinke til å finne problemer og

å klage over de, men vi er sjeldent like flinke

til å løfte rumpa opp fra sofaen for å personlig

gjøre noe med problemene. Vi foretrekker

heller å ytre vår avsky og frustrasjon mens vi

krever og forlanger at noen andre (ofte politikere)

skal fikse problemene våre for oss.


KULTUR


AGORA OG

DEN FETESTE FESTEN

Tor-Magne Evensen

Gjesteskribent

Agora, linjeforeningen for masterstudenter

ved Music Business and Management,

ble opprettet 17. september

høsten 2021. Som de sier på sine egne

nettsider, så ønsker de å være en samlingsplass

eller som et forum, en Agora,

for byen musikalsk og sosialt. De

har ambisjoner om å kunne invitere på

mange arrangementer framover. De slo

hardt på stortromma og fyrte av med en

stor fest i mars, Den Feteste Festen.

Den Feteste Festen

Festen, lørdag 19 mars, var UTROLIG gøy å delta

på, og det var veldig bra gjennomført!

Jeg har ikke vært med på noe lignende tidligere

og på grunn av det var forventningene mine „så

som så“. Til tross for mine forventninger så leverte

pool party varene, and then some!

Aquarama, badedyr, DJ, og masse folk. Det var

ikke småsaker Agora bydde på, og det var godt

oppmøte. Festen ble holdt lørdag 19. mars, etter

en utsettelse fra desember 4.

De spanderte på oss dødsstilige lys, fete dj-er - og

jeg liker vanligvis ikke house eller EDM music -

de kjørte på med kule effekter på oss som røykmaskiner

og en skummaskin. Also, sceneveggen

foran dj-bordet lyste i forskjellige farger. Jeg må

for øvrig også nevne at det var rikelig med badeleker

i lokalet - noe som min umodne personlighet

fakket ganske hardt med!

36

KULTUR



KULTUR

Over til de rent

tekniske fasilitetene:

Vaktholdet var supert. De var ikke plagsomme

eller klengete, og de var utrolig hjelpsomme

for de stakkarene som falt på bassengkanten.

De hadde også i oppgave å stoppe „bodyshaming“

på arrangementet. Jeg ble ikke utsatt

for det selv, men jeg syns det var kult at dette

var noe arrangørene hadde tatt med i beregningen.

Bar-systemet fungerte i min mening også veldig

bra. Litt tungvint at man måtte kjøpe bonger

på veien inn, men jeg syns det er langt

bedre enn å måtte ha med seg visa inn i bassengområdet.

Køen var litt lang de første 20-30

minuttene, men utover kvelden ble det veldig

greit og overkommelig. Det eneste jeg kunne

settet fingeren min på var at jeg måtte drikke

cider, fordi de gikk tom for øl underveis...

Forøvrig var ikke prisene utrolig urimelige,

som gikk mot mine forventninger tbh.

Jeg kunne også ønske at stupebrettet og vannskliene

hadde vært åpne, men jeg forstår fra

arrangørene sin side hvorfor disse var stengt

for anledningen. Skadeomfanget kunne blitt

veldig drastisk veldig fort, hehe. Kanskje greit

å unngå.

Kveldens høydepunkter var når DJ Kaas gikk

på scenen og spilte fra seg, og da jeg lå og fløyt i

en badering i bassenget ved scenen - for å best

kunne beskrive det så blir det som skjermspareren

til gamle dvd-spillere når logoen flytter

seg fra side til side, kant til kant.

Jeg er glad i å drikke øl, jeg er glad i å bade, og jeg

er ikke helt fremmed for å se på unge gutter og

jenter i badedrakt. Jeg kommer til å kjøpe billetter

til lignende arrangementer i fremtiden!

12/10


38

TILBUDSGUIDEN

AKTIVITETER

BRILLER

FYSIOTERAPI

TANNLEGE

AVIS

50 % studentrabatt på Morgenbladet

Bestill her:

www.morgenbladet.no/student

Brilleland Sandens senter

Tollbodgata 14

4611 Kristiansand

Tlf: 38072430

www.brilleland.no

Fast studentpris på synsprøve, kun 550,-

• 50% på alle livsstilsglass ved kjøp av

komplett brille

• 15% på komplett brille

• 15% på alle solbriller

Start årsabonnement på Linser Alt

Inkludert - få brille/solbrille 1199,-

(12 mnd binding)

DATA

Pippin AS

Kvadraturen

Henrik Wergelandsgt. 16

4612 Kristiansand S

Sørlandssenteret

Barstølveien 29

4636 Kristiansand S

www.pippin.no

Tlf:400 27 753

privat@pippin.no

5% studentrabatt

på alle Mac!

Husk gyldig studentbevis.

Kristiansand Osteopati & Fysioterapi

Kjøita 17 – Kjøita Park

4630 Kristiansand

post@kristiansandosteopati.no

Tlf:404 71 462

kristiansandosteopati.no

Rask hjelp når du trenger det.

Erfarne terapeuter – 5 minutter fra UiA

Velkommen til oss!

KJØRESKOLE

Få 15% på Superpakken for bil hos

Wright Trafikkskole

avd. Kristiansand, Vennesla og Arendal!

Bruk kode sor15wri ved kjøp i vår

nettbutikk. Gjelder til 31.12 2022.

Info Kristiansand: Dronningens gate 46,

38 02 56 00, kristiansand@wright.no

Info Arendal: Munkegata 2, 46 44 93 74,

arendal@wright.no

Info Vennesla: Hunsfos Næringspark,

38 15 51 55, vennesla@wright.no

KULTUR

REISE

30-dagersbillett kan kjøpes for barn,

ungdom, ung voksen, voksen, honnør og

student (student i Kristiansand eller

Grimstad).

Les mer på akt.no

Ribe Tannlegesenter

Festningsgata 39

4611 Kristiansand

post@tannlegeribe.no

Tlf: 380 27 380

www.tannlegeribe.no

Vi tilbyr 20% studentrabatt på all

behandling.

Husk gyldig studentbevis!

TAXI

Tilbudsguiden

-

Gode

tilbud

til

studenter

i

Agder

Kontakt oss:

abo@morgenbladet.no

23 36 05 00

www.morgenbladet.no

FORENING

Cinemateket i Kristiansand

Adresse: Kongensgate 6

BADELAND

Filmprogram:

www.krscinematek.no

Helt nye kinofilmer og gamle favoritter

fra hele filmhistorien!

Tangen 8

4608 Kristiansand

2-3 filmvisninger per uke i

vår/høst-sesongen.

Billett kr. 70,-

bad@aquarama.no

Tlf: 38 60 20 20

www.aquarama.no

Velkommen til Aquarama Bad & Spa.

Svømming er en god og variert

treningsform – bli medlem for kun 400,-

/mnd. Vi har mange gode

medlemsfordeler.

TRENING

Hver onsdag* klokken 12.00-15.00 har

vi student spa. Unn deg selv litt luksus i

studietiden og ta turen innom våtspa.

Kun 100,- (ord. 170,-).

*Gjelder ikke ferier.

Husk gyldig studentbevis.

Tilbudsguiden

Gode tilbud til studenter

i Agder


LESERINNLEGG

KOMMENTAR FRA AVDELING

FOR LÆRERUTDANNING

TIL

DEBATTREDAKTØRS INNLEGG

I UNIKUM OM LÆRER-

STUDENTER I PRAKSIS

Unikums debattredaktør hevder i et

innlegg, i utgave 2, at UiA stiller med

lektorstudenter i praksis til ulønnet vikartimer

som tiltak for å kompensere

for mye sykefravær i skolene og at UiA

etter dialog med utdanningsforbundet

fortsatt holder på tiltaket om ulønnet

vikararbeid. Dette stemmer ikke.

Studenter kan ikke brukes som betalte vikarer

når de er i praksis. Årsaken er at vi

ikke ønsker å blande sammen rollene til

studentene hvor de som betalte vikarer

både blir studenter i praksis og kolleger

til skolens lærere. Dette gjør en uhildet

vurdering av studentene vanskelig.

Da praksis for lektorstudentene startet i

uke 5, stod flere skoler i regionen overfor

en situasjon hvor det kunne bli svært

krevende å få gjennomført undervisning

på bakgrunn av stort sykefravær blant

lærerne. Flere skoler henvendte seg til

Avdeling for lærerutdanning med forespørsel

om studenter hadde anledning

til å ta betalte vikartimer. Vi skiller imidlertid

tydelig mellom praksis, som er variert,

veiledet og vurdert, og vikartimer,

som er betalt, og noe studentene gjør i sin

fritid, utenfor studiet.

På bakgrunn av den krevende koronasituasjonen

og konkrete henvendelser fra

skolene, gjennomgikk Avdeling for lærerutdanning

retningslinjene for praksisperioden

en gang til og fastholdt at:

Dersom studentenes praksislærer blir

syk, kan studentene gjennomføre sin

planlagte undervisning dersom skolen

mener det er forsvarlig.

Studentene kan gjennomføre undervisningen

inntil praksislærer er tilbake eller

skolen finner en annen lærer som kan

observere og veilede studentene. Ved behov

kan skolen kontakte UiA for eventuell

mer veiledning av studenter fra egne

faglærere.

Med bakgrunn i pandemien og den krevende

situasjonen skolene meldte de stod

overfor, ønsket vi å undersøke muligheten

for å legge til rette for utvidet praksis

for de studenter som ønsket det.

Illustrations: AdobeStocks // OneLineStocks.com

40

LESERINNLEGG

Vi gjennomførte da et dialogmøte med

ansvarlige praksiskoordinatorer og

plasstillitsvalgte studenter på skolene

for å se om det var mulig å legge til rette

for en frivillig ordning. Praksiskoordinatorene

og de plasstillitsvalgte studenter

gav utrykk for at de støttet et forsøk med

mulighet for utvidet praksis, på frivillig

grunnlag. De plasstillitsvalgte studentene

pekte på at det var viktig å ikke utsette

studenter for noe press om å utvide praksis.

Det støttet vi fullt ut, og presiserte nettopp

dette i retningslinjene for praksis:

Studentevalueringene de siste årene viser

at PPU- og lektorstudenter bruker i

snitt 37,5 timer eller mer pr uke på å forberede

og gjennomføre praksis.

som tenker at det å ta ansvar for flere undervisningstimer

kan være spennende

og noe de har lyst og anledning til.

Nokså raskt etter at retningslinjene ble

gjort kjent for studentene, tok Utdanningsforbundet

kontakt på bakgrunn av

en henvendelse fra en student. Utdanningsforbundet

var kritiske til ordningen

med utvidet praksis og mente at den var

et brudd på tariffavtalen i skolen. Dette

lyttet vi til, og retningslinjene ble derfor

trukket tilbake to døgn etter at de ble

gjort kjent for studentene og ble aldri

iverksatt ved noen av skolene.

Det betyr at de i utgangspunktet har fulle

arbeidsuker. Det må derfor ikke legges

press på studenter om å ta ekstra timer,

men være et frivillig tilbud til studenter

Med hilsen

Hilde Inntjore

Dekan for lærerutdanningene


A DEBAT K - T

Ulønnet arbeid eller

utvidet praksis

- samme ulla

Johan Pedersen Betsi

Debattredaktør

I vår andre utgave skrev vi om hvordan

UiA tilbydde lærerstudenter ulønnet

arbeid. Vi fikk svar på det som var

ment som en opplysningssak hvor det

hevdes at UiA ikke har tilbydd ulønnet

vikararbeid og at de ikke har holdt

på tiltaket om ulønnet vikararbeid.

I et motsvar til det som var en opplysningssak

fra Avdeling for lærerutdanning hevder

avdelingen to ting: «at UiA stiller med lektorstudenter

i praksis til ulønnet vikartimer

som tiltak for å kompensere for mye sykefravær

i skolene og at UiA etter dialog med utdanningsforbundet

fortsatt holder på tiltaket

om ulønnet vikararbeid». Beklageligvis har

avdelingen bare rett i en av påstandene sine.

Dette er mitt forsøk på en kort

oppsummering av saken:

- Skoler i Agder kontaktet Avdeling for lærerutdanning

for å høre om studenter som

skulle delta i praksis hadde anledning til å ta

betalte vikartimer.

- Avdeling for lærerutdanning avviste tilbudet

om betalte vikartimer fordi «(de) ikke

ønsker å blande sammen rollene til studentene

hvor studentene som betalte vikarer både

blir studenter i praksis og kolleger til skolens

lærere. Dette gjør en uhildet vurdering av

studentene vanskelig».

- Avdeling for lærerutdanning fortsatt dialogen

med skolene med å skrive til skolene at

de vil «undersøke mulighetene» for å legge til

rette for «utvidet praksis».

- Avdeling for lærerutdanning har et møte

med praksiskoordinatorer og plasstillitsvalgte

for lektorstudenter. Alle parter var

enige om å støtte ordningen om utvidet praksis.

Plasstillitsvalgte understrekte at studentene

ikke bør utsettes for press, og avdelingen

sa seg enig.

- Avdeling for lærerutdanning publiserte retningslinjene

for «utvidet praksis».

- Studentene reagerte, og tok kontakt med Utdanningsforbundet.

- Utdanningsforbundet tok kontakt med Avdeling

for lærerutdanning for et møte.

- Kort tid etter møte trekkes retningslinjene

tilbake.

Årsaken til at jeg hevder at Avdeling for lærerutdanning

bare har rett i en av sine påstander

er tydelig i det tredje punktet. For meg er

det ingen forskjell mellom «ulønnet arbeid»

og «utvidet praksis»; jeg ser dem i dette tilfellet

som synonymer. Jeg ser at jeg tok feil om at

de holdt på vedtaket i det som skulle være en

Illustrations: AdobeStocks // Peampath, Askhat

42

DEBAT AK TUELT T

opplysningssak, men det skyldtes også dårlig

kommunikasjon (også fra min side). Likevel,

så endrer ikke det på faktumet at det en gang

kom et tilbud om ulønnet arbeid fra Avdeling

for utdanning.

Avdelingen sier seg også enig at studenter

ikke skal utsettes for press til å ta på seg mer

arbeid. Likevel valgte de å publisere retningslinjene

som ga et tilbud om ulønnet arbeid.

På overflaten kan jo dette virke som trivielt,

men ser vi nærmere på det, med et øye

for hvilke maktforhold det var (og er) i saken,

var retningslinjene aldri rett å publisere.

Avdeling for lærerutdanning med praksiskoordinatorer

må klare å anerkjenne sin autoritet,

og prøve å la være å overskride denne.

For å bruke litt mer pedagogiske begreper:

Avdeling for lærerutdanning bør utøve sin

autoritet uten å være autoritær. Det mener jeg

de ikke har klart å gjøre i dette tilfellet, selv

om det ble rettet opp raskt.

Det er selvfølgelig en annen viktig side av saken.

Det er at skolene faktisk har behov for

flere lærere, og spesielt under en særegen situasjon

slik som en pandemi. Skal lærerstudentene

ta skylda for dette? Satser staten og

universitetene landet rundt sitt aller største

på å utdanne lærere? Jeg mistenker at svaret

er et klart «NEI».

Det er ubetvilsomt flinke professorer, rådgivere,

ledere og flere som jobber for en bedre

satsing på utdanning av lærere, men det

mangler nok en ordentlig og storstilt satsing

på yrkesutdanningen. Jeg håper Avdeling for

lærerutdanning og Universitetet i Agder for

øvrig kan kommunisere bedre internt slik at

avgjørelser som vil påvirke mange studenter

tas av flere beslutningstakere, inkludert studentene

spesielt. Vi finansierer tross alt dere.

Bedre kommunikasjon og bedre samarbeid

internt vil også forhindre slike misforståelser

og snublestener i fremtiden. Det tror jeg

også vil hjelpe universitetet å utvikle seg.

Det er også litt paradoksalt at avdelingen

publiserer noe slikt samtidig som de hevder

at de er enig at studenter ikke skal utsettes

for press, i lys av det vi har sett av saker

som handler om liknende tema. For eksempel

Holzweiler-saken. Holzweiler-saken er

kanskje litt på spissen av et eksempel på hvor

galt det er å blande gratis arbeid i yrkeslivet,

men et godt eksempel å trekke fram likevel.


BSU

Boligsparing

for ungdom

BSU er den desidert beste formen for boligsparing for unge mennesker!

• Du kan spare inntil 27 500 kroner i året.

• Du kan totalt spare 300 000 kroner på kontoen.

• Du kan spare til og med det året du fyller 33 år.

• Du får skattefradrag på 20 prosent av årlig innbetalt sparebeløp.

• Du får ikke skattefradrag dersom du helt eller delvis eier en bolig.

• Pengene du har spart opp må brukes til å kjøpe bolig eller

betale boliglån

• Du kan ta ut de pengene du har satt inn samme år.

• Når du avslutter BSU-kontoen din, kan du ikke opprette ny

BSU-konto senere.

www.sor.no | tlf.: 38 10 92 00

facebook.com/sparebankensor

Unikum 04 April nett

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?