Unikum 06 August NETT

AK TUELT
— Jeg var på leting
etter en deltidsjobb som
kunne kombineres med studiene
mine. Joker, den som var
før rett på siden at Spicheren,
hadde en annonse i døren at de
trengte folk. «Stillingen passer
for studenter, fleksibel,
osv...» Jøss, tenkte
jeg, perfekt for meg!
Jeg tok CV-en med
meg og gikk inn og spurte om
jeg kunne levere min CV fordi
jeg var veldig interessert
i stillingen. Hun dama, som
var daglig leder og muligens
fortsatt er det, snudde seg
mot meg, ga meg et langt
blikk og sa «Vi ansetter ikke
folk med piercinger!». Jeg
hadde én piercing i bryn,
men ikke noe veldig stort. Jeg
var litt sjokkert fordi hun sa det
på en ganske stygg måte. Jeg sa at
hun kanskje kan se på CV-en min
og vurdere meg ut fra kompetansen
jeg har. Hva hadde dette å gjøre med en
piercing? Så svarte hun: «Vi ansetter ikke
folk som bruker narkotika eller har ikke
dusjet på 2 uker heller!» Jeg skal aldri
glemme hvor liten, usynlig og lite verdt
jeg følte meg den dagen fordi jeg visste at
dette var egentlig på grunn av min utenlandske
opprinnelse.
— Når jeg jobbet der etterspurte jeg hvorfor
vi ansatte bare var kvinner. Da fikk
jeg beskjed om at tidligere menn som har
jobbet der ikke har jobbet rask og hurtig
nok, og at de ikke var flinke nok til ulike
saker og ting, forteller en annen tidligere
ansatt.
En annen periode viser nokså tydelig at
det var fordømmer og visse holdninger
i ledelsen som fører til at mannlige og/
eller utenlandske personer ikke blir ansett
som aktuelle medarbeidere. Og at
ledelsen kommenterte på
søknaden til en utenlandsk
mann at «personen antakeligvis
ikke jobbet hurtig nok, og at
personen ikke var flytende nok i
norsk. Altså, ut fra deres tidligere
erfaringer ikke var god nok.» Vel
og merke uten at ledelsen har
møtt vedkommende og
til tross for at en
ansatt hadde gitt
en – etter egen opplevelse
– positiv beskrivelse
av personen som leverte inn
sin søknad. Slike opplevelser
kan sette spor og varige (psykiske)
men.
At dette ikke bare er et problem
i denne settingen, men
noe som finnes mange steder,
viser saken til Kevin
Rydland i NRK, som egentlig
heter Marianayagam, men
som valgte å endre navnet
sitt på søknader for å få svar,
som han forteller til NRK.
Som karriereveileder treffer jeg
ofte personer som enten har kommet
fra et annet land eller har foreldre
som var innvandrere. Disse personene
forteller meg ofte om hvordan opplevelse
av rasisme og diskriminering har vært
en ekstrem påkjenning for dem.
Mange har hatt et vanskelig forhold
til arbeidsmarkedet i etterkant og
satte spørsmålstegn ved sin egen kompetanse
og verdighet. Derfor er det ekstra
viktig å sørge for at det er tydelig at vi
som samfunnet ikke godtar noe slikt.
Dårlig arbeidsmiljø påvirker
også kundene
Men det er ikke bare ansatte dette går
utover. Også mange kunder har klaget på
det de opplever som et dårlig miljø.
AUGUST 2022 UNIKUM NR 06 41