Michael Nyqvist - Forsiden - Foreningen Norden

www2.norden.no

Michael Nyqvist - Forsiden - Foreningen Norden

magasinet

NORDEN

Nr. 2 – 2010

H o l d n i n g s k a m p a n j e n

Bruk skandinavisk!

Designhovedstaden

HELSINGFORS

Portrettet:

Michael Nyqvist

Lars Moa

Orkester Norden

www.norden.no 02/2010 1


2

LEDER

Landsmøtedager i Tromsø

EN LANDSMØTEPERIODE går mot slutten,

og alle deler av organisasjonen, landsmøtekomiteen,

og – ikke minst – administra-

sjonen forbereder og legger til rette for at

Landsmøtet i Tromsø skal bli en vellykket

og hyggelig opplevelse for alle deltakerne.

Det er gledelig å registrere at det er flere

påmeldte delegater enn tidligere, noe som

også er et viktig grunnlag for gode diskusjoner

og de beslutninger som skal fattes for

Foreningen Norden fremover.

Den perioden vi legger bak oss, har vært

hektisk i alle ledd av foreningen. Det har vært

spennende og interessant å oppleve det engasjement

og mangfold i temaer knyttet til

Norden som finnes i distrikts- og lokallag.

Vi opplever i dag at det nordiske samarbeidet

på politisk plan synes å gå inn i en

periode med nærmere kontakt og mer omfattende

samarbeid. Som kulturformidler og

pådriver for nordisk samarbeid er Foreningen

Nordens oppgave å videreutvikle det

nordiske kulturfellesskapet. En helt sentral

oppgave for landsstyret har i denne perioden

vært utfordringer knyttet til språk og

språkopplæring, med spesiell fokus på ung-

NESTE NUMMER:

Norden nr. 3/2010

kommer ut i slutten

av september. Frist

for innlevering av

materiell er

15. august 2010.

PÅ FORSIDEN:

Michael Nyqvist

Foto: Thomas Olsen.

Les saken

på side 10-13

02/2010 www.norden.no

UTGIVER:

Foreningen Norden

Harbitzalleen 24, N-0275 Oslo

Telefon: (+47) 22 51 67 60

Telefax: (+47) 22 51 67 61

E-post: foreningen@norden.no

Nett: www.norden.no

ISSN:

1890-2103

OPPLAG:

5500

dom, fordi nordisk språkforståelse i stor grad

handler om å bevare vår felles nordiske identitet.

Det er spesielt viktig å gi unge mennesker

– som representerer fremtidens Norden

– kunnskap om Norden og få dem til å

se verdien av det nordiske kulturfellesskapet.

I forslaget til prinsipprogram for neste periode

foreslår landsstyret fortsatt å fokusere på

foreningens kjerneverdier – nordisk kultur,

språkforståelse, skole- og vennskapssamarbeid

samt fjerning av grensehindre.

Rammen om Landsmøtet i Tromsø vil naturlig

nok være preget av den landsdelen vi er

i. Vi ser frem til informative og interessante

foredrag knyttet til nordområdene, og vi

setter stor pris på at samarbeidsminister

Rigmor Aasrud kommer til åpningen.

På Landsmøtet i 2010 ønsker jeg å takke av

etter å ha hatt vervet som styreleder i fem

år – en oppgave og en tillit jeg er svært takknemlig

for å ha fått. Det har vært utrolig

spennende, interessante og hyggelige år,

som har gitt meg mulighet til å engasjere

meg aktivt på et felt som jeg synes er viktig

– nordisk samarbeid i bred forstand. Det

har vært en stor glede og svært inspirerende

ANSVARLIG UTGIVER:

Espen Stedje

E-post: espen@norden.no

REDAKTØR:

Kathrine H. Eriksen

E-post: kathrine@norden.no

DESIGN/LAYOUT:

Kathrine H. Eriksen

TRYKK:

EcoPrint

TOVE VEIERØD

Styreleder

INNLEGG:

Innlegg sendes på e-post

eller til Foreningen Norden

per post. Redaksjonen tar

ikke ansvar for materiell som

ikke er bestilt. Innsendte

artikler blir ikke returnert

dersom det ikke blir bedt

om det. Redaksjonen

forbeholder seg retten til

å redigere artikler og til å

bruke disse på Foreningen

Nordens internettsider:

www.norden.no

og lærerikt å samarbeide med våre dyktige

medarbeidere på Abbediengen, og det har

vært både nyttig og hyggelig å møte alle

engasjerte medlemmer og tillitsvalgte omkring

i distrikts- og lokallagene.

En varm takk til dere alle for hyggelig

og godt samarbeid!

ABONNEMENT:

Dette får du gjennom et

medlemskap i Foreningen

Norden. Meld deg inn på våre

nettsider: www.norden.no eller

benytt innmeldingsblanketten

bak i bladet. Du kan også melde

deg inn ved å sende en e-post

til foreningen@norden.no

Redaksjonen ble avsluttet

21 mai 2010.


INNHOLD

10

2

3

4

6

8

9

10

14

16

18

Leder

Innhold

16

18

Nordiske informasjonskontorer

Grunnlovsjubileet

Et nordisk perspektiv på 2014

Bli med til Færøyene

Portrettet: Michael Nyqvist

Aktuelt fra Foreningen Norden

Designhovedstaden Helsingfors

Nordisk sommerturné

20

22

24

28

30

33

34

35

36

20

Hur tänkte dom?

En ö(ken) mitt i Kattegatt

Ja Ja Ja til nordisk musikk

Lars Moa omset frå færøysk

Nytt fra våre lokallag

Medlemsinfo/innmelding

Nordisk medlemsbutikk

Nordisk boktilbud

Et dypdykk i Nordens arkiv

www.norden.no 02/2010 3


4

Til informasjon…

Trenger du veiledning om nordiske støtteordninger, eller vil du dra i gang et prosjekt med

nordisk perspektiv? Dette og mye mer kan de nordiske informasjonskontorene hjelpe deg

med. TEKST: MARIT KLEPPE EGGE

02/2010 www.norden.no

INFORMASJON I NORDEN

De nordiske informasjonskontorene har lang erfaring med nordiske kulturprosjekter. Arendal-kontoret er blant annet sterkt involvert i den årlige historiske

festivalen “Kjæmpestaden”. Her et bilde fra arrangementet i 2008.

Til sammen er det åtte slike informasjonskontorer

i Norden. I Norge

finnes det to. Nordisk informasjonskontor

Sør-Norge i Arendal ble etablert i 1990,

mens Nordisk informasjonskontor Nord-

Norge i Alta var med da den første puljen av

informasjonskontorer ble startet i 1981.

Hovedformålet har hele tiden vært å

drive informasjon om hvilke muligheter og

utfordringer nordisk samarbeid gir. Men

kontorene er mye mer enn ”til informasjon”.

De koordinerer kontakter, driver veiledning

og bidrar i flere store nordiske prosjekter innen

kultur, næring og miljø.

– De siste årene har vi blant annet lagt

vekt på å bli et kompetansekontor for de

som ønsker å søke midler gjennom nordiske

støtteordninger og EU-programmer

med nordisk perspektiv. Når det gjelder den

generelle informasjonsvirksomheten, satser

vi mye på nettsidene våre, forteller Christin

Bjerke, fungerende daglig leder ved kontoret

i Arendal.

ENESTE KONTOR PÅ NORDKALOTTEN

Også Nordisk informasjonskontor Nord-

Norge legger stor vekt på å veilede folk i

de støtteordningene som finnes gjennom

nordiske samarbeidsorganer.

– Vi har blant annet et særlig ansvar for

å informere om Nordisk Kulturfond. Her

fungerer vi nærmest som et lite lokalkontor

for kulturfondet, forteller daglig leder Guri

Hanssen.

Kontoret i Alta er det eneste informasjonskontoret

på Nordkalotten og ett av to

i hele Barentsregionen. Dette har gitt helt

spesielle oppgaver.

– Siden 1999 har vi hatt driftsansvaret for

Barents Press International, som er et nettverk

av journalister i Russland, Finland,

Norge og Sverige. Kontoret betaler for en


INFORMASJON I NORDEN

journalist i Murmansk som arbeider med

pressefrihet, demokrati og ytringsfrihet. Vi

er også med presidiet til Nordkalottkonferansen,

som arrangeres for 24. gang i år.

Temaene denne gangen er hvordan en skal

styrke kalottens tiltrekkingskraft slik at unge

kommer tilbake til regionen etter studiene.

Det skal også diskuteres hvordan naturressursene

kan utnyttes på en forsvarlig måte,

sier Hanssen.

MANGE KULTURPROSJEKTER

Selv om informasjonskontorene har et

mandat som omfatter arbeid innenfor både

politikk og næringsliv, er det kanskje først

og fremst innen kulturfeltet de fleste prosjektene

dras i gang. Kontoret i Nord-Norge

finansieres blant annet av Kulturdepartementet

og får flere oppdrag direkte fra dem.

– Det nordiske perspektivet er særlig interessant

innenfor kultur og litteratur. I år

har vi blant annet vært med på å arrangere

en stor litteraturfestival her i Alta, forteller

Hanssen.

Også informasjonskontoret i sør har lang

erfaring med nordiske kulturprosjekter.

Arendal-kontoret er blant annet sterkt involvert

i den historiske festivalen “Kjæmpestaden”

som i år arrangeres for 10. gang. I 15

år har kontoret jobbet med prosjektet “Agder

leser nordisk”, der de enkelte nordiske land

er blitt presentert i lesehefter. Prosjektet er

nå løftet opp på nasjonalt nivå og omdøpt til

“Norge leser nordisk”. Sammen med Arendal

bibliotek og Foreningen Norden Agder

skal det i år utgis et studiehefte med temaet

“Familien i Norden”.

– I tillegg til de tradisjonelle prosjektene

og arrangementene følger vi de føringene

som Nordisk Ministerråd og Foreningen

Nordens forbund legger. I år skal det særlig

handle om klima og språk. Vi skal ha et

arrangement om det nordiske språkfellesskapet

til høsten, og vi skal sørge for at det

kommer inn et nordisk perspektiv i et stort

miljøarrangement her i Arendal, forteller

Christin Bjerke.

EKSOTISK OG ATTRAKTIVT

Både i nord og sør merker informasjonskontorene

en positiv interesse for det nordiske

perspektivet, og det jobbes offensivt for å

være til stede med ”et nordisk blikk” i mange

ulike sammenhenger.

– Av og til opplever jeg at det er behov

for å minne folk på alle godene vi har i Nor-

Guri Hanssen er daglig leder for Nordisk Informasjonskontor

Nord-Norge, som har holdt til i

Alta siden 1981.

den. Norden har liksom alltid vært der. Det

er viktig at folk husker at det gode nordiske

samarbeidet ikke har kommet uten innsats,

sier Bjerke, som også liker å understreke

hvor attraktivt Norden er.

– Jo mer jeg ser av Norden, jo mer attraktiv

og eksotisk synes jeg denne delen av

verden er. Vi skal jobbe for at Norden blir

lagt merke til på en positiv måte, ikke bare

Nord-Norge:

Etablert i Alta i 1981.

Finansieres av Kulturdepartementet

og Nordisk Ministerråd gjennom

Foreningen Nordens Forbund.

Eksempel på prosjekter:

Barents Press (nettverk for journalister

i Barentsregionen), Nordkalottkonferansen,

Finmark internasjonale litteraturfestival,

Norden i Bio (felles nordisk

språksatsing)

Les mer på: www.ninn.no

Christin Bjerke er fungerende daglig leder ved

Nordisk Informasjonskontor Sør-Norge som

holder til i Arendal.

av omverdenen, men av oss som bor her

også, understreker hun.

Også kollega Hanssen i Nord-Norge er

stolt over å kunne jobbe med det nordiske

perspektivet.

– Jeg har alltid hatt den nordiske tankegangen

med meg. For min del kunne vi

gjerne ha blitt en med i en nordisk union når

som helst, avslutter hun.

Sør-Norge:

Etablert i Arendal i 1990.

Drives med økonomisk støtte fra Nordisk

ministerråd, Kulturdepartementet,

Arendal kommune, Aust- og Vest-

Agder fylkeskommuner.

Eksempel på prosjekter:

Fasett-konferansen, Kjæmpestaden,

Norden i Bio, Women in business (et stort

nordisk EU-prosjekt med fokus på kvinnelig

entreprenørskap) og Norge leser

nordisk.

Les mer på: www.nordeninfo.no

www.norden.no 02/2010 5


6

© STORTINGSARKIVET/FOTO: TEIGENS FOTOATELIER AS

02/2010 www.norden.no

HISTORISKE NORDEN

2014:

– Vi kan gjerne markere 200-årsjubileet for grunnloven med en gedigen 17. mai-feiring, men

jeg håper vi også kan bruke det til refleksjoner og nye perspektiver, sier Odd Arvid Storsveen,

førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Oslo. Innen vi jubilerer i 2014, vil det foreligge

flere nye doktorgrader med temaer knyttet til det som skjedde på Eidsvoll i 1814.

TEKST: MARIT KLEPPE EGGE

Et år for feiring

og refleksjon


HISTORISKE NORDEN

Det er mye kjent historie om de helt spesielle

maidagene på Eidsvoll i 1814. Nå ønsker

historikere å bruke det forestående 200-årsjubileet

til å finne nye perspektiver.

Det nærmer seg 200 siden 112 edsvorne

menn møttes til riksforsamling

på Eidsvoll, der de utformet Norges grunnlov,

tilbød kronen til prins Christian Fredrik

og gikk fra hverandre med ordene “Enige og

troe, indtil Dovre faller”. Nå skal det snart

feires grunnlovsjubileum i Norge.

– Vi kaller gjerne 1814 mirakelåret, og

det har vi all grunn til. Samtidig har vi ofte

ganske bestemte forestillinger om hva som

skjedde, og disse kan det være sunt å utfordre

av og til. Jubileet i 2014 bør gi oss god anledning

til dette, sier Odd Arvid Storsveen.

Som en forberedelse til jubileet har forskere

ved Institutt for arkeologi, konservering

og historie ved Universitetet i Oslo tatt

intitativ til et forskningsprosjekt om det som

skjedde i 1814 og hvilken betydning det har

fått for utviklingen av det moderne norske

samfunnet.

– Vi vil gjerne bidra til forskning og

formidling som kan gi nye og spennende

perspektiver. Vi skal ikke undervurdere det

enestående som skjedde, men ofte vil historikerne

modifisere eldre oppfatninger og

være kritiske til populære historiske forestillinger.

Slik blir det nok nå også, mener

Storsveen, som er leder for 1814-prosjektet.

MANGE MÅTER Å SE HISTORIEN PÅ

Fem stipendiater er nå i gang med å studere

historien fra cirka 1800 til 1820 og

ettervirkningshistorien helt fram til vår

egen tid. Prosjektgruppa har sett for seg tre

innfallsvinkler til ny forskning med 1814

som tema: en idéhistorisk vinkling med utgangspunkt

i grunnloven, der en vurderer

innhold, bakgrunn og påvirkning fra konstitusjoner

i andre land, og en sosiologisk-

historisk innfallsvinkel, som ser på ulike

gruppers holdning til opprøret og grunnloven.

– Den tredje innfallsvinkelen handler

om ettervirkningshistorien. Hittil har det

vært størst interesse rundt det som faktisk

skjedde i 1814, både det politiske spillet og

hovedpersonene som var involvert. Vi har

lyst til å få i gang forskning på hvordan det

som skjedde i 1814, blir brukt i ettertid –

se på hva slags tradisjonsetablering vi har,

hvordan det undervises om temaet i skolen,

og hva slags jubileumsmarkeringer vi har

hatt, forteller Storsveen, som selv har ettervirkningshistorie

som spesialområde.

HISTORISKE PARADOKSER

1814 var året da Norge brøt ut av den mer

enn fire hundre år lange unionen med Danmark

og gikk i union med Sverige noen

måneder senere, denne gangen som en sterk

unionspartner med egen grunnlov å styre

etter. Den norske grunnloven var datidens

mest liberale.

– Likevel har grunnloven noen pussige

paradokser. Ingen andre land i Europa

ga politiske rettigheter til så store folke-

grupper som det vi gjorde i 1814. Samtidig

ble det ikke innført religionsfrihet. Grunnloven

hadde forbud både mot jøder, jesuitter

og munkeordener. Her var vi langt fra

liberale, forteller han.

Etter oppstanden i 1814 fikk folkefri-

heten i Norge bestå selv om Europa ellers

var preget av restaurasjon og reaksjon. Storsveen

mener at dette har nære forbindelser

til de personlige og politiske rettighetene

som dagens norske samfunn verner om.

– Det kunne vært interessant å få

fram mer forskning om den kulturelle bakgrunnen

for systemet med frie valg, bred

folkerepresentasjon og garantier for personlig

frihet. Var det en særegen nasjonal arv og

tradisjon som gjorde disse endringene lettere

å gjennomføre i Norge enn i andre land i

Europa? spør historikeren.

SAVNER FINANSIERING

Om ikke alle spørsmål vil bli besvart, vil det

helt sikkert komme fram nye 1814-perspektiver

i den forskningen som er underveis

ved Universitet i Oslo. Også mastergradsstudenter

har latt seg påvirke av det forestående

jubileet.

– Vi har flere som har levert masteroppgaver

innenfor temaet, og flere som er i

gang. Men tidlig 1800-tall er nok likevel

ikke den perioden som er mest “hot” blant

mastergradsstudentene. De fleste plukker

emner innenfor de siste hundre årene.

Storsveen mener Universitet i Oslo har et

sterkt faglig miljø og stor interesse for forskning

når det gjelder tidlig 1800-tallshistorien.

Det humanistiske fakultet og Institutt

for arkeologi, konservering og historie har

bidratt med mye midler til 1814-prosjektet,

men prosjektet savner ekstern støtte.

– Vi får støtte fra nordiske foreninger, og

det setter vi stor pris på. Men for å få til en

fullfinansiering venter vi på at det blir lyst

ut offentlige midler. Blant annet skulle vi

gjerne ha utgitt samlinger med foredrag

fra de forskjellige forskerkonferansene vi

har arrangert. Vi har også planer om å lage

forskjellige skolepakker om 1814. Vi håper

regjeringen snart kjenner sin besøkelsestid,

understreker Storsveen.

Bla om og les:

Det nordiske perspektivet på 2014

www.norden.no 02/2010 7


8

02/2010 www.norden.no

HISTORISKE NORDEN

Vor Frue Kirke i brann:

Britenes bombardement av den

dansk-norske hovedstaden i 1807.

Malt av C.W. Eckersberg i 1809..

Et nordisk perspektiv på

grunnlovsjubileet i 2014

Foreningen Norden er en av 26 organisasjoner i hovedkomiteen for grunnlovsjubileet som

er oppnevnt av Stortinget. Den 5. mai inviterte foreningen til et idémøte på Abbediengen

for å drøfte hvordan sentrale aktører innen kultur- og samfunnsfeltet – i og utenfor hovedkomiteen

– kan bidra til å løfte frem det nordiske perspektivet i forbindelse med grunnlovsjubileet

i 2014. TEKST: ESPEN STEDJE

Stortinget har uttrykt at 200-års-

jubileet vil bli den største feiringen av

grunnloven siden 100-årsjubileet og jubileumsutstillingen

i Kristiania i 1914. Hendelsene

på begynnelsen av 1800-tallet som

førte frem til en norsk grunnlov, involverte

i høy grad våre nordiske naboland. Blant

annet gjennom bombardementet av København,

handelsblokaden, rikssprengningen

av Sverige–Finland, valget av Christian

(Carl) August og senere Jean Baptiste Bernadotte

som svensk kronprins, og valget av

Christian Fredrik som norsk konge.

Doktorgradsstipendiat Bård Frydenlund

ved Universitetet i Oslo orienterte om det

historiske bakteppet for jubileet. Eva J. Vaagland,

som var direktør for Norge 2005 AS i

avslutningsfasen, delte nyttige erfaringer fra

hundreårsmarkingen. På Livrustkammaren

ved Stockholms slott viste man i 2009 utstillingen

”1809 Rikssprängning och begynnelse”.

Utställingskommissarie Per Sandin

fortalte om utstillingen og erfaringer fra

Märkesåret 1809.

I tillegg til innlederne deltok følgende organisasjoner

på møtet: Danmarks, Finlands,

Islands og Sveriges ambassader, Eidsvoll

1814, Finsk-norsk kulturinstitutt, Fondet for

dansk-norsk samarbeid / Lysebu, Kulturdepartementet,

Nasjonalbiblioteket, Norsk

Folkemuseum, NRK, Riksarkivet, Stortinget

og Voksenåsen.

Styreleder i Foreningen Norden, Tove Veierød,

avsluttet med å vise til viktigheten av

å formidle kunnskap til unge mennesker.

Forhåpentligvis kan de ulike aktørene

bidra til kunnskapsformidling om hendelsene

på begynnelsen av 1800-tallet i et

nordisk perspektiv og til en diskusjon om

demokratiets betydning i Norden i dag og i

fremtiden.


PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN

Bli med til Færøyene

Mangeårig leder av Norsk-Færøysk lag og medlem i Foreningen Norden, Gunnar Larne, inviterer

til en spennende tur til fantastiske Færøyene. Det blir olsokfeiring i Torshavn og besøk

til blant annet Kirkjubø og Nólsøy. Turen arrangeres 25. juli til 1. august 2010.

Årets tur starter med avreise fra

Stavanger lufthavn Sola 25. juli med

retur 1.august 2010. Innkvarteringen blir på

Hotel Føroyar, som har en meget særpreget

arkitektur og går for å være Færøyenes fineste

hotell. Reiseleder og arrangør, Gunnar

Larne, er medlem av Foreningen Norden.

Han er født og oppvokst på Færøyene, men

har bodd mange år i Norge. Han var i flere år

leder av Norsk-Færøysk Lag. På reisen blir

det orientering om Færøyene og færøyske

samfunnsforhold. Det tas sikte på å gi opplevelser

knyttet til natur, kultur og historie.

Det vil blant annet bli arrangert turer til:

• Mykines, den fuglerike øya lengst vest i

havet. Her vil du fremdeles kunne se lundefugl,

havsule, lomvi, alke, havhest og andre

sjøfuglearter som hekker i kolonier.

• Nólsoy, hjemstedet til nasjonalhelten Nólsoyar-Pól.

Sammen med en lokal orni-tolog

drar vi på skumringstur til verdens største

havsvalekoloni. Gunnar forteller om særtrekk

ved en færøysk bygd, og hans foster-

mor serverer náttura (tradisjonell færøysk

kveldsmat).

• Vágar, hvor vi blant annet drar på flåtetur

på Sørvágsvatn.

• Kirkjubø, der Sverre og Håkon ble født og

vokste opp. Begge ble senere konger i Norge.

Vi får se murene av Magnuskatedralen,

kirken fra år 1100, og den gamle bondegården

der Sverre studerte til prest. Gården

er antakelig Europas eldste trehus. Familien

som bor der nå, har bodd på gården i 16

genera-sjoner.

I tillegg får vi med to dagers olsokfeiring i

Tórshavn (ubrutt tradisjon, nasjonaldag, religiøs

høytid, kapproing, kunstutstillinger,

færøysk ringdans, fellessang ved midnatt og

mye mer).

Det kjente tidsskriftet National Geographic

fikk 522 internasjonale eksperter til å

vurdere 111 utvalgte øyer. Færøyene kom

på en klar førsteplass – foran Azorene og

Lofoten.

Påmelding og

informasjon:

For fullstendig program og flere opplysninger

om turen, kontakt:

Gunnar Larne, Rødbergveien 80 C,

0593 Oslo. Tlf privat: 22 65 20 17

eller mobil: 900 46 968.

Se også www.færøyene.info

(nødvendig med relativt ny nettleser),

e-post: gun-lar@online.no.

Påmelding snarest,

og senest 15. juni 2010.

www.norden.no 02/2010 9


10

02/2010 www.norden.no

Skuespiller, og nå forfatter, Michael Nyqvist dro

til Italia for å finne svar på hvem han er. Det resulterte

i boka När barnet har lagt sig, som er blitt en

stor suksess i både Sverige og Norge. Nå skal den

også gis ut i blant annet Finland og Australia.


PORTRETTET: MICHAEL NYQVIST

Såret som aldri gror

Michael Nyqvist fant ingen svar da han la ut på ferden som resulterte i boken När barnet har

lagt sig. Men han ble litt klokere på veien. TEKST: IDA SVINGEN MO. FOTO: THOMAS OLSEN

– Jeg glemte å si at dette er en swinger-

klubb.

Michael Nyqvist haster igjennom gangene

på Operaen i Stockholm og ser seg tilbake

med et flir om munnen. Han trykker inn en

kode på den siste av de mange dørene vi har

åpnet. På den andre siden møtes vi av deilig

matduft og en lav summing av stemmer.

På veggene bugner det av moderne kunst

og store fototrykk

i svart-hvitt. Myke

jazztoner smyger seg

ut av høyttalerne, og

bordene er dekket

med tung hvit damask.

Nyqvist utveksler

noen høflighetsfraser

med kelneren

bak baren, som straks

geleider oss bort til

det innerste hjørnet

av det lille, intime

rommet.

– Her får vi være i

fred, sier Nyqvist om

hvorfor han foreslo at

vi skulle ta intervjuet

her.

Vi befinner oss for

ordens skyld ikke på

en swingerklubb, men

på en nærmest hemmelig

medlemsklubb,

Nobiles, en restaurant

som kun åpner

dørene for eksklusive

medlemmer – kjendiser og finansfolk som

ønsker å drikke og spise blant likesinnede i

den svenske hovedstaden.

DEBUTANTEN

I kontrast til den travle forretningsmannen

i skjorte og stramt knytt slips ved nabo-

bordet har Nyqvist en avslappet klesstil. I

vide rødvinsfargede fløyelsbukser, rutete

tømmerskjorte, store svarte boots og tredagersskjegg

ser det ut som han kommer

rett fra nevenyttig arbeid i de dype skogene

i Dalarna. Men medlemskap på en av Stockholms

fineste klubber har han, ikke for å ta

seg ut, men for å få fred.

49-åringen er en av Nordens mest res-

Nyqvist har spilt i en rekke skandinaviske storfilmer, bl.a. Tillsammans og Så som i himmelen. Her

sammen med Noomi Rapace i Menn som hater kvinner, basert på Stieg Larssons Millennium-trilogi.

Foto: Knut Koivisto / Nordisk Film

pekterte skuespillere. Han har klippekort

på scenen på Dramaten i Stockholm og har

spilt i over seksti filmer og TV-produksjoner.

Men han er kanskje mest kjent som

finansjournalisten Mikael Blomkvist i en av

de mest suksessrike europeiske kinoproduksjonene

igjennom alle tider: filmatiseringen

av Stieg Larssons Millennium-trilogi. Og

mange kjenner ham også som politimannen

John Banck i TV-serien Beck.

I fjor overrasket han som forfatterdebutant.

Mellom innspillinger og teaterstykker hadde

han i seks år skrevet på den selvbiografiske

boken När barnet har lagt sig. Den ble en

braksuksess både i Sverige og Norge, og skal

nå utgis i Finland,

Spania, Italia, New

Zealand og Australia.

– Jeg trodde det var

en spøk da forlaget

sa at de likte det jeg

hadde skrevet. “De

lyver fordi jeg er en

kjent person, og tør

ikke å si sannheten”,

tenkte jeg. Aldri i

mine villeste drømmer

hadde jeg regnet

med at den skulle bli

utgitt, og at så mange

folk ville lese det jeg

hadde skrevet. Det er

fantastisk, ler han og

bestiller en lettøl til

lunsjen.

– Litteraturen er

en helt ny verden for

meg. Folk er mye mer

voksne. Jeg kjenner jo

teater og film fra før,

og det er rock’n’roll. I

litteraturen liker jeg at

det handler mer om innholdet. Det er forfriskende.

PÅ LETING

– Tittelen När barnet har lagt sig er et bilde

på alt det som skjer når barnet ikke er

til stede, når foreldrene senker stemmene

4

www.norden.no 02/2010 11


12

PORTRETTET: MICHAEL NYQVIST

Nyqvist fyller snart femti, men barnet i skuespilleren har ikke lagt seg riktig ennå.

og viktige avgjørelser blir tatt over hodet

på barnet – som for eksempel under en

skilsmisse. Men i mitt tilfelle handler det om

svik, sier han og blir stille.

Når Michael Nyqvist leter etter de riktige

ordene, går blikket hans ut av vinduet

og ned til Jacobs Torg. Og det er nettopp det

boka hans handler om. Å lete. Etter seg selv.

Michael het en gang Daniel. Frem til han

var halvannet år, tilbragte han livet sitt på

barnehjem, til et ektepar kom og hentet ham

hjem til seg. Syv år senere skilte Michaels

adoptivforeldre lag.

Da han var fem år, fortalte de ham på

Marcusplassen i Venezia at de ikke var hans

biologiske foreldre, en hemmelighet han

fikk streng beskjed om skulle forbli innad i

den lille familien. Det skulle ta nesten tretti

år før han bestemte seg for å oppsøke den

02/2010 www.norden.no

svenske moren som hadde gitt ham fra seg

ved fødselen, og hans italienske far i Firenze.

När barnet har lagt sig er beretningen om

hans søken etter sine egne røtter.

– Datteren min var den første biologiske

slektningen jeg så, og det forandret alt. Før

det var jeg mer forbannet. Forbannet over at

alle sa til meg hva jeg skulle gjøre: “Du må

treffe foreldrene dine, hvis ikke finner du

aldri ut hvem du er.” Jeg har alltid hatet at

folk forteller meg hva jeg skal gjøre. Vendepunktet

kom da jeg skjønte at spørsmålet

om mine biologiske foreldre ville bli stilt av

mine egne barn en dag, og jeg ville ikke være

svar skyldig, forklarer han oppriktig.

ENDRE KOMPASS

Det ble med det ene møtet med moren, men

i dag har han et godt forhold til sin biolo-

giske far i Italia, som han fant etter et langt

og krevende søk.

– Vår historie begynte først i det øyeblikket

vi møttes, og iblant er det veldig sårt for

oss begge å se alt vi har mistet og gått glipp

av. Men fremfor alt er jeg så utrolig lik ham,

både utseendemessig og i måten å tenke på,

forteller han.

– Når jeg barberer meg og ser meg selv

i speilet uten skjeggstubbene, ser jeg faren

min. Det er virkelig konstigt, erklærer Nyqvist,

som i sin bok skriver at hans sjarm

også er en arv fra faren Marcelo.

Michael Nyqvist skulle gjerne ha bodd

andre steder enn i Stockholm for en stund.

– Man bør endre kompass innimellom.

Hvis ikke blir man gal. Det er kun i Sverige

man kan finne på å si: “Fy, så godt’” når man

liker noe, ler han, men legger til at han elsker


PORTRETTET: MICHAEL NYQVIST

å bo ute i skjærgården på Söder.

Til høsten gjør han alvor av utenlandsdrømmen

for en stund. Han skal spille i flere

filmer på kontinentet og har valgt Paris som

base. Der har han også planer om å skrive

mer.

– Ja, det må jeg. Det er så behagelig å

skrive, og jeg liker disiplinen man utvikler

som forfatter. Det høres så overromantisk ut

å dra til Paris for å skrive. Jeg elsker å gjøre

slike ting. Og så skal jeg tilbringe en hel uke

på Louvre og se på kunst, forteller 49-åringen

med barnlig glød i stemmen.

ANARKIST SOM UNG

Like mye som Michael Nyqvist liker å prate

om boka si, like lite liker han å svare på

spørsmål om rollen som Mikael Blomkvist.

– Ja, det var gøy. Nei, jeg kjenner ikke

Stieg Larsson. Ja, den har blitt vist i tretti

land. Ja, jeg har tjent penger. Ja, den er

kommersiell. Nei, jeg er ikke som Mikael

Blomkvist. Ja, Lisbeth Salander er som Pippi

Langstrømpe. Neste spørsmål, skriker han

nesten ut over bordet og sukker tungt.

– Jeg syns det blir litt mye Lara Croft når

man snakker om disse filmene. Det mest

interessante med Larssons bøker, nemlig

den politiske virkeligheten han skildrer,

havner ofte i bakgrunnen. Det er sprengstoff

i bøkene hans, alt fra Palme-mordet til IBskandalen

og prostitusjon i politikerkretser.

– Er du politisk engasjert?

– Da jeg var ung, var jeg anarkist og

veldig forbanna. Med anarkismen likte jeg

at man mente at det var mulig å forandre

verden, også gjennom å skrive. Og kraften i

Stieg Larssons bøker er at han viser oss at det

er mulig å utrette noe ved hjelp av få midler.

Du må bare stille de riktige spørsmålene

til de riktige menneskene, sier han, men er

kjapp med å legge til at han har spilt inn

andre filmer etter Millennium-trilogien som

han heller vil snakke om. Blant annet Kvinden

der drømte om en mand av den danske

regissøren Per Fly.

– Han er et regissørgeni. Det var veldig

hyggelig og morsomt å jobbe med ham. Jeg

spilte den bedratte mannen, og Sonja Richter,

som jeg spilte mot, følte alltid at hun

bedro meg, også når kameraene var slått av.

Hun hadde dårlig samvittighet hvert eneste

sekund. Det var utrolig morsomt, forteller

han og sier at det er fullstendig normalt at

skuespillere ikke klarer å legge fra seg rollen

mens innspillingen foregår.

Den svensk-italienske skuespilleren jobber også over de nordiske grensene. Nå er han blant annet

aktuell i den danske filmen Kvinden der drømte om en mand av Per Fly. I Nils Gaups Kautokeino-opprøret

(bildet) spilte Michael Nyqvist den svenske presten Lars Levi Læstadius. Foto: Erik Aavatsmark / Rubicon /

Sandrew Metronome Norge

RELIGIØS OPPVÅKNING

– Du har også jobbet i Norge, sist med

Kautokeino-opprøret. Hvilket forhold har du

til nordmenn?

– Det vakreste jeg har sett av natur, var da

vi spilte inn den filmen. Det var jo inte klokt!

Jeg syns det er noe friskt over nordmenn,

men jeg hater at dere alltid slår oss på ski. I

ishockey er dere derimot kjempedårlige. Og

fotball? Nå ja.

– Og så liker jeg norske forfattere. Sandemose

er en av mine favoritter og Sult av

Hamsun har jeg lest. Faldbakken også. Dere

har en god fortellertradisjon, som ligner litt

på den islandske. Og så liker jeg Turboneger

og Grieg, fortsetter han.

I november runder Nyqvist femti. Han

har oppnådd det meste en skuespiller kan

drømme om, og nå har han også hatt suksess

som forfatter.

– Hva drømmer du om nå?

– Vet du hva? Jeg har fått en slags religiøs

oppvåkning av å være veldig til stede i øyeblikket.

Det har skjedd mye i livet mitt, og

jeg har følt at jeg har gått rundt og båret på

en lang vaskesnor, som jeg alltid har vist

frem til folk jeg har møtt. “Se her!” hermer

han etter seg selv og later som om han drar

opp klesvasken.

– Men nå som jeg snart fyller femti, føler

jeg ikke lenger at jeg trenger å vise den frem.

Det er en enorm frihet, understreker han.

– Jeg trenger ikke å imponere folk, jeg

trenger ikke å være filmstjerne hvis jeg ikke

vil. Jeg vil være her og nå og føler meg ydmyk

over å få lov til det.

www.norden.no 02/2010 13


14

02/2010 www.norden.no

AKTUELT FRA FORENINGEN NORDEN

Bruk skandinavisk!

Bruk skandinavisk! er en holdningskampanje for å motivere unge til å ta i bruk og verdsette

det skandinaviske språkfellesskapet. TEKST: HEIDI LØNNE GRØNSETH

Foreningen Norden har lenge hatt

fokus på at det skandinaviske språkfellesskapet

er en grunnpilar i følelsen av

samhørighet og felles identitet i Skandinavia

og Norden. Undersøkelser viser at dagens

unge forstår dansk og svensk dårligere enn

tidligere generasjoner, og det skandinaviske

språkfellesskapet opplever domenetap innen

viktige samfunnsområder. Foreningen Norden

har derfor startet arbeidet med en holdningskampanje

rettet mot unge i alderen

15–30 år. Kampanjen tar sikte på å bidra

til å bevisstgjøre de unge om verdien av, og

mulighetene som ligger i, et godt fungerende

språkfellesskap i Skandinavia og Norden.

Det er gjennom å bruke språkene og få

kjennskap til de andre nordiske landene

vi tror at de unge, over tid, vil utvikle den

identiteten og fellesskapsfølelsen vi mener

er viktig for å bevare og videreføre et nordisk

samarbeid og et kulturelt fellesskap.

Derfor vil kampanjen ha som mål å øke tilgangen

til danske og svenske språkkilder og

tilrettelegge for praktisk bruk av språkene

utover høsten 2010, for slik å naturliggjøre

det å høre og lese svensk og dansk. Dette vil

vi blant annet gjøre ved å tilby lærere undervisningsmateriale

for videregående skole,

tilpasset læreplanen og ferdig planlagt slik

at man enkelt kan ta det i bruk uten lange

forberedelser. Vi vil også by på muligheten

for å “låne” en svensk eller dansk forfatter,

altså en forfatter som kan komme til skoler

og bibliotek for å lese fra og diskutere sine

bøker. Dessuten vil vi etablere en nettside

rettet mot de unge. I slutten av året vil vi dele

ut en skandinavisk språkpris.

SPRÅKSEMINAR

Som et ledd i utformingen av kampanjen

arrangerte vi et seminar på Litteraturhuset i

Oslo den 27.mai, der vi med Petter Schjerven

som glimrende konferansier, tok opp skandinavisk

språkforståelse som tema og skapte

diskusjon rundt hvordan de unge kan motiveres

for å ta språkfellesskapet i bruk. De

Komiker og programleder Petter Schjerven var konferansier på lanseringsseminaret for Foreningen

Nordens holdningskampanje Bruk Skandinavisk!

nordiske ambassadene i Norge bidro med

perspektiver fra sine respektive land, den

danske forfatteren Lene Kaaberbøl fortalte

om sitt forfattervirke, og et panel bestående

av representanter fra blant annet språkfagmiljø,

analyseselskap, skolen og næringslivet

utvekslet erfaringer og meninger om temaet.

NETTSIDE

Nettsiden www.brukskandinavisk.no skal

fungere som et samlende element for holdningskampanjen

og forhåpentligvis være en

inspirasjon for lærere, bibliotekarer, elever

og studenter. Men mest av alt skal nettsiden

være et sted der unge kan bruke de skandi-

naviske språkene, gjennom spill, quiz, skrivekonkurranser,

nedlasting av egenproduserte

filmsnutter (med premie til beste bidrag!)

og lenker til populære svenske og danske

nettsider. Vi skal rette oss mot populærkultur

og underholdning for å appellere til de

unge. I kampanjen skal bruken av de skandinaviske

språkene være lystbetont, enkel og

lett tilgjengelig. På denne måten skal sidene

bidra til å åpne opp for og synliggjøre et

kulturliv, en informasjonskanal og et beveg-

elsesområde som strekker seg ut over det

norske. Målet er at språkbarrierene skal

være små, og at det skal oppleves som både

nytt og hjemmevant på samme tid.

FOTO: PLAN-B MANAGEMENT


AKTUELT FRA FORENINGEN NORDEN

Felles nordisk plattform

Et nytt prosjekt for felles nordisk morsmålsundervisning er nå i gang på Røde Kors Nordisk

United World College. Prosjektet er et samarbeid med Foreningen Norden og har fått økonomisk

støtte gjennom Nordplus Språk.. TEKST: ARNE OSLAND (UTVIKLINGSDIREKTØR, RØDE KORS NORDISK UWC)

RKNUWC er en internasjonal internatskole

på videregående nivå med

200 elever fra mer enn 80 land, i Fjaler

kommune. I sentrum for utdanningen

står kunnskap om Norden, humanitære

spørsmål og miljø. I de rent akademiske studiene

går elevene opp til eksamen for International

Baccalaureate (IB).

Morsmålsfaget inngår i pensum som et litteraturstudium.

30 % av elevene på skolen

kommer fra Norden, og det blir i dag gitt

undervisning i dansk, norsk og svensk. Som

en skole med fellesnordiske ambisjoner vil

de nordiske elevene fra skolestart 2011 få

ta del i nabolandenes litteratur innenfor

rammene av disse fagene. Gjennom studier

og faglige diskusjoner skal de gjøre seg kjent

med grannelandets språk, foruten å odle

evnen til å uttrykke seg på sitt eget.

Siktemålet for prosjektet er å utvikle et kurs

som både gir en fullgod morsmålsopplæring

og en forståelse for språk og kultur i de øvrige

skandinaviske landene. Rent praktisk

Styreleder i Foreningen Norden, Tove Veierød, besøkte i mars Røde Kors United World College i

forbindelse med nordisk dag ved skolen: Nordic Global Concerns.

vil dette innebære at elevene i løpet av sine

to år på RKNUWC vil ha ett år i blandede

nordiske klasser og ett år der de er i en ren

morsmålsklasse: norsk, svensk eller dansk.

Gjennom prosjektet ønsker skolen å være et

satsingsområde for nordisk samarbeid, slik

det kommer til uttrykk gjennom Foreningen

Norden og Nordisk Råd. Når RKNU-

WC har høstet erfaring med det nye kurset,

ønsker de samarbeid med andre skoler som

vil ha interesse av en større fellesnordisk

komponent i morsmålsfaget.

Nordisk matordliste på iPhone

MARULK, MONKFISH, merikrotti, havtaske,

breiflabb, skötuselur, havtaske og havtaska

– det kan være vanskelig å gjette

navnene på de ulike nordiske fiskene.

Den nordiske matordlisten er utviklet

for at du enkelt skal kunne oversette ord

for mat mellom de nordiske språkene

samt engelsk.

Nordic Food Glossary er til iPhone, eller

du kan finne ordet du søker etter online

på: www.nordicfoodglossary.org

Applikasjonen laster du kostnadsfritt

ned på iTunes, eller via AppStore. Søk på

Nordic Food Glossary.

Nordic Food Glossary er produsert av

Foreningene Nordens Forbund med

støtte fra Nordisk Ministerråd og Nord-

Gen. Internett: www.fnf.se

For mer informasjon: Josefin Lindberg,

+ 46 739 232725, + 46 40-23 86 50

josefin.lindberg@fnf.se,

www.nordicfoodglossary.org

FOTO: ESPEN STEDJE

www.norden.no 02/2010 15


16

02/2010 www.norden.no

DESIGN I NORDEN

Det er stor oppmerksomhet rundt byliv

og byplanlegging på verdensbasis,

siden størstedelen av verdens befolkning bor

i byer. Verdens designhovedstad utnevnes av

ICSID (International Council of Societies of

Industrial Designers) annethvert år, nå for

tredje gang. Den første vinneren var Torino

i Italia (2008), den andre var Seoul i Sør-

Korea (2010).

Designmessig byutvikling er det viktigste

i søknadene, og i fjor kom det inn søknader

fra hele 46 byer i 27 land. Finalistene var

til slutt Helsinki og den nederlandske byen

Eindhoven. Vinnersøknaden bar tittelen

”Open Helsingfors – Embedding Design in

Life”.

Finlands renommé som et land med sterke

tradisjoner innenfor design og arkitektur,

gode fagutdanninger og dyktige fagutøvere

samt utstrakt bruk av finske designvarer hos

Helsingfors: Bydelen i

empirestil rundt Domkirken

(1852) ved Senattorget.

Designhovedstaden

Finlands hovedstad er kåret til World Design Capital 2012 av den internasjonale designorganisasjonen

ICSID. Byutviklingen av den kommende designhovedstaden er under

intensiv planlegging og realisering de kommende to årene. TEKST: LEENA MANNILA

innbyggerne sies å ha vært en del av premiebeslutningen.

DESIGN – EN DEL AV LIVET

Ifølge ledelsen i Helsingfors Kultursenter

har man en ambisiøs visjon om å gjøre design

til en del av livet generelt med fokus på

skjønnheten og funksjonaliteten i hverdagen,

og med ny tenkning innenfor næringslivet.


DESIGN I NORDEN

– Helsingfors har fått en unik utfordring

til å åpne seg mot verden som et kreativt

sted, og en del av budsjettet for byutviklingen

skal brukes til markedsføring av designhovedstaden

internasjonalt, sier kulturdirektør

Pekka Timonen.

Hovedstadsregionens tre byer Esbo (Espoo),

Vanda (Vantaa) og Grankulla (Kauniainen)

samt Lahti kommer til å være samarbeidspartnere.

De var med på søknaden og

skal selv også videreutvikles designmessig.

Dermed er hele hovedstadsregionen under

utvikling.

STOR SATSING PÅ BYROM

I søknaden er det lagt vekt på parker som

byrom for sosialt friluftsliv. Kaivopuistoparken

har hatt arrangementer med musikk

og dans. Flere gater, torg og parker skal få

bedre belysning, så trivselen i mørketiden

og på kveldstid kan økes. Det skal dessuten

bygges mye nytt ved havnen i Helsingfors.

Det har nylig også blitt avholdt akritektkonkurranser

om utviklingen av to tomter

på Jätkäsaariodden. Planen er at designorganisasjoner

og bedrifter samt høyskoler

(Aalto-Universitetet), skal bidra til bedre

omgivelser for innbyggerne, arbeiderne og

turistene. Byens nye sporvogn er formgitt

av professor Hannu Kähönen, vinner av Kaj

Franck Designpris 2009.

KULTURBYGG MED NY ARKITEKTUR

Det er spennende å se hva som blir skapt av

ny arkitektur i byen.

Et markant kulturbygg – Musikkhuset

(Helsingfors Music Center, av arkitekt

Laiho-Pulkkinen-Raunio) er under utbygging

i sentrum og skal etter planen være

ferdigstilt i 2011. Dit flytter Helsingfors

Symfoniorkester, Radio Symfoniorkester og

musikkhøyskolen Sibelius-Akademiet. Den

store konsertsalen der har 1700 sitteplasser.

I tillegg skal det være fem mindre saler til

musikerne.

Bygget skal også huse en restaurant,

kafeer, utstillinger og en musikkbutikk.

Musikkhuset er lokalisert ganske nær det

berømte Finlandia Hall (1971) av arkitekt

Alvar Aalto. Et nytt parkområde kalt

Finlandia Park er under utvikling, med

vannbassenger mellom de to byggene.

I flere år har det vært store forventninger

om et felles tilbygg til Designmuseet og

Arkitekturmuseet. De er lokalisert i gamle

bygninger bak hverandre i det samme kvar-

Finlandia Hall: Finlandia-huset (1971–1975) av Arkitekt Alvar Aalto er et markant konsert- og

kongresshus.

talet, og bak museene er det en åpen fellestomt

med god plass. Spennende å se om tilbygget

kan bli realisert nå.

OPPDATERING AV FINSK DESIGN

Ifølge landets kulturelle myndigheter vil status

som verdens designhovedstad 2012 være

av større betydning for byens og landets

fremtid enn sommer-OL var i 1952. Bilder

av finsk design og Helsingfors kan stråle

ut i den internasjonale lyskjeglen lenge etter

2012, og kan styrke Finlands status som

designnasjon på verdensbasis. Håpet er

at seieren skal gi et økonomisk oppsving,

styrke eksporten av finske varer og øke turismen

til landet.

NORSK KULTURPOLITIKK

For Norges, Sveriges og Danmarks del er

det interessant at en by i Norden er kåret til

Verdens Designhovedstad 2012. Omgivelse-

sestetikken skapt av designere, arkitekter

og landskapsarkitekter har fått høy status i

norsk kulturpolitikk etter etableringen av

Norsk Form (1992) og Norsk Design- og

Arkitektursenter (DogA, 2004). Sverige og

Danmark er betydelige designnasjoner fra

Scandinavian Design-perioden på 1900-

tallet.

I fortsettelsen er det spennende å se om

en annen by i Norden kan bli World Design

Capital 2014 eller senere, men akkurat nå er

oppmerksomheten rettet mot Helsingfors.

Les mer på nett:

www.wdc2012helsinki.fi

www.worlddesigncapital.com

www.norden.no 02/2010 17


18

02/2010 www.norden.no

MUSIKK I NORDEN

Nordisk sommerturné

Marianne Svenning og Elisa Metus er obo-studenter ved Norges Musikkhøgskole i Oslo. I

august reiser de til Kristiansand for å spille Sibelius, Bártok og Ravel sammen med åtti

musikere i Orkester Norden. TEKST: MARIT KLEPPE EGGE

– Orkester Norden er en alle tiders

opplevelse og en kjempefin erfaring å

få som musiker, mener Marianne Svenning.

Hun spilte med orkesteret i fjor og var ikke

i tvil om at hun ville prøvespille denne gangen

også.

– Orkesteret har dyktige dirigenter og

drives veldig profesjonelt. Øvings- og konsertperioden

er intens og utrolig artig! Jeg

gleder meg til å gjøre dette en gang til, sier

Svenning, som er student på andre året ved

Musikkhøgskolen i Oslo.

VIKTIG ERFARING

Orkester Norden er et “prosjektorkester”

som samles én gang i året til en to ukers

prøveperiode med påfølgende konsertturné

i og utenfor Norden. Aldersspennet er fra 15

til 25 år, og orkestermusikerne plukkes ut

gjennom prøvespill ved musikkhøyskolene

i Oslo, Gøteborg, Helsingfors, København,

Reykjavik og Stockholm. I tillegg kommer

det musikkstudenter fra konservatoriene i

Baltikum.

– Jeg så annonsen for orkesteret, og fikk

veldig lyst til å prøvespille, forteller Elisa

Metus.

Metus er uvekslingsstudent fra Italia og

går i 2. klasse på bachelorstudiet i Oslo dette

skoleåret. Hun er begeistret for repertoaret

som Orkester Norden har valgt dette året.

– Disse orkesterstykkene gir store utfordringer

for oboister, og de er en vesentlig del

av det repertoaret en bør ha med når en skal

søke seg jobb som musiker. For meg blir det

også en opplevelse å bli kjent med ungdom

fra hele Norden og med flere av de nordiske

byene, mener hun.

STOR ORKESTERINTERESSE

2010-turneen til Orkester Norden blir en

ren nordisk turné med konserter i København,

Stockholm og Helsingfors. Men aller

først blir det åpningskonsert i Kristiansand,

der orkesteret har hatt tilholdssted siden


MUSIKK I NORDEN

2008. Driften er organisert som et samarbeid

mellom Kristiansand Symfoniorkester,

Universitetet i Agder og Kirkefestspillene i

Kristiansand, med driftsstøtte fra Nordisk

Ministerråd. En av Norges mest profilerte

dirigenter, Rolf Gupta, er kunstnerisk leder.

– Orkesteret har vært gjennom en spesiell

overgangsfase. I mange år var det administrert

av rikskonsertene i Sverige med

støtte fra Nordisk Ministerråd. Så ble både

rikskonsertene og Ministerrådets kulturstøtteordning

omorganisert, og vi overtok

driften på veldig kort varsel. Organisasjon

og økonomisk grunnlag måtte bygges på

nytt igjen, og det første året gikk det litt

trått med rekrutteringen på grunn av rykter

i miljøet om at orkesteret skulle oppløses.

Heldigvis har kurven pekt rett til værs når

det gjelder interessen for Orkester Norden.

Nå er vi oppe i et veldig godt søkertall, og

vi får tak i de aller beste dirigentene, forteller

Katrine Ganer Skaug, daglig leder for

Orkester Norden.

Hun mener orkesteret nyter godt av den

nye eiermodellen på flere måter.

– Gjennom Kristiansand Symfoniorkester

får vi direkte kontakt med et profesjonelt

orkester. Vi holder til hos symfoniorkesteret

i øvelsesperioden, og vi henter også instruktører

fra orkestermiljøet. Samarbeidet med

Universitetet i Agder innebærer blant annet

at vi kan tilby 10 studiepoeng for de studentene

som deltar i orkesterprosjektet, forteller

Ganer Skaug.

PERSONLIGE PRØVESPILL

I år var det 200 musikkstudenter som ønsket

seg plass i Orkester Norden. Kun personlig

frammøte gjelder ved prøvespill. Orkesteret

vil få et bredere inntrykk av kandidatene

enn det de kan få gjennom et opptak.

– Vi arrangerer prøvespill ved musikkhøyskolene

i hele Norden. Dette er et møysommelig

apparat, men det gir oss veldig

mange fordeler, mener Ganer Skaug.

Orkesteret får svært god kontakt med de

forskjellige nordiske studiemiljøene, og de

lærer mye mer om de potensielle orkestermusikerne

enn kun hvor dyktige de er på

instrumentet sitt.

– Prøvespill sier også noe om personligheten,

om hvordan vedkommende takler

stress og hva vedkommende vil uttrykke

med musikken. Dessuten er slike prøvespill

en veldig bra yrkesforberedende øvelse for

musikkstudentene. For de aller fleste kom-

Fra generalprøven i Kristiansand 2008: solister Sara Övinge og Ellen Nisbeth (begge svenske studenter

ved Norges Musikkhøgskole)

mer de fem til ti første årene som musiker til

å bestå av å gjøre slike auditions, sier Ganer

Skaug.

KREVENDE KLASSIKERE

Det står respekt av repertoaret musikerne gir

seg i kast med i Orkester Norden. Orkesteret

har tradisjon for å gjøre de store krevende

klassikerne. Oftest er det nordiske komponister

som dominerer repertoaret, men

i år har de også tatt med seg ikke-nordiske

komponister.

– Det blir Bártok og Ravel i tillegg til

finske Sibelius. Musikken er ekstremt krevende,

men all erfaring viser at de musikerne

vi får til orkesteret er dyktige, godt forberedt

og har et stort potensial, forteller daglig leder.

Orkesteret henter inn de beste blant

nordiske dirigenter, og stiller med nye dirigenter

hvert år. I år er det Rolf Gupta og

Eivind Aadland. Orkesterets agenda er først

og fremst å dyrke den positive orkesterkulturen.

– Å utøve klassisk musikk er nærmest

blitt en sportsgren. Mange av studentene vi

får, står altfor mye alene på et øverom. De

fleste er ekstremt perfeksjonistiske og pliktoppfyllende.

Vi vil først og fremst gi positive

samspillopplevelser og kollektiv musikkglede,

sier Ganer Skaug, som gleder seg til to

intense øvingsuker i august.

– To uker kan høres lite ut, men i

orkestersammenheng er det faktisk en luksus.

Når vi møtes i Kristiansand 1. august,

blir det god tid til dypdykk i repertoaret

og helt sikkert mye hyggelig sosialt også,

avslutter hun.

Orkester Norden

Konsertturné i perioden 12.–17.

august med følgende spillesteder:

Kristiansand, København, Stockholm

og Helsingfors

Årets solist: Charlotte Hellekant

Årets dirigenter: Eivind Aadland og

Rolf Gupta

Turnérepertoar:

Jean Sibelius: Pohjolas Datter

Maurice Ravel: Scheherazade

Béla Bártok: Konsert for Orkester

www.norden.no 02/2010 19


20

ARKITEKTUR I NORDEN

Prekestolen fjellstue, Norge. Rundt 120 000 turister besøker Prekestolen ved Lysefjorden hvert år, og dette er en modell av Stavanger Turistforenings nye hytte

på stedet. Arkitektfirmaet Helen & Hard AS vant konkurransen i 2004 med dette bidraget som har 28 rom av naturlige og miljøvennlige materialer som massivt

tømmer, stein, stål, mur og glass, og er satt sammen helt uten lim og spiker. Veggene er isolert med resirkulert avispapir.

Hur tänkte dom?

Under årets internasjonale møbelmesse i Stockholm ga nordiske arkitekter publikum et

sjeldent innblikk i hvordan det jobbes fra skisse til ferdig bygg.

TEKST: IDA SVINGEN MO. FOTO: THOMAS OLSEN

– Utstillingen tar for seg arbeidsprosessen

til arkitektene, og det synes

jeg er et veldig interessant tema. Det er

mange arkitekter som besøker messa, og jeg

tror at de vil få et spesielt stort utbytte av å

se utstillingen, sier Daniel Golling når vi

møter ham på den årlige møbelmessa i

Stockholm.

Han er sjefredaktør for Forum, det

svenske magasinet for nordisk design, inn-

02/2010 www.norden.no

redning og arkitektur. Arrangørene av møbelmessa

ba Golling om å velge fem arkitektprosjekter

fra alle de nordiske landene

til en felles presentasjon i Stockholm.

Den nordiske arkitektutstillingen Hur

tänkte dom? stikker seg ut blant alle de andre

standene på det enorme messeområdet,

med en fargerik paviljong designet av Stockholmsbaserte

TAF Arkitekter. Trekonstruksjonen

huser de fem nordiske prosjektene

som presenteres systematisk med håndlagde

skisser, ferdige tegninger, modeller og bilder

av de ferdige bygningene.

EKSPERIMENTVILLIG GENERASJON

– Det måtte ikke på død og liv være de

største og de mest kjente arkitektkontorene,

men det var viktig å finne noen som hadde

en rød tråd i arbeidene sine. Alle kontorene

vi har plukket ut, hører til en ung generasjon


ARKITEKTUR I NORDEN

arkitekter som representerer noe nytt, forteller

kuratoren.

– På hvilken måte skiller de seg fra den eldre

garden?

– Den unge generasjonen har en større

vilje til å eksperimentere med former. Men

de er også mindre knyttet til en lokal tradisjon

enn sine forgjengere. Arkitektyrket blir

mer og mer internasjonalt. Mange har studert

i andre land og arbeidet på ulike steder.

For noen år siden var jeg på Island, og der

besøkte jeg et arkitektkontor som hadde fem

brasilianere i staben sin, sier Golling før han

legger til at det også finnes yngre arkitekter

som er rotfaste i sin egen tradisjon.

– Det finske prosjektet som vi viser her på

utstillingen, er et eksempel på det. Bygningen

har langstrakte hvite fasader med store

kvadratiske vinduer og trespalter som man

kjenner fra den gamle funkismesteren Alvar

Aalto. Det ser veldig modernistisk og funksjonelt

ut. Typisk finsk, mener Golling om

Arkkitehtitoimisto K2S Oy/ K2S Ltds bidrag.

ISLAND PÅ TOPP

– Kan man snakke om en felles nordisk arkitekturtradisjon?

– Nei, jeg tror ikke man prater om nordisk

arkitektur som et felles begrep i internasjonal

sammenheng. Forskjellene mellom

landene er for store, mener Daniel Golling.

– Island er vel det landet som utmerker

seg sterkest internasjonalt, fordi det er så lite

og allikevel har så mange gode arkitekter.

De har et veldig godt rykte. Mens Sverige

derimot har veldig vanskelig for å hevde

seg utenfor egne landegrenser, sier Forum-

redaktøren.

– Både Danmark og Norge gjør det godt

internasjonalt. Forklaringen kan være at

begge landene vektlegger statlige satsinger

og konkurranser. Spesielt i Norge har man

profittert på en aktiv kulturpolitikk som har

støttet mange gode arkitekturkonkurranser.

Dette har helt sikkert vært en god bieffekt

for det norske arkitektmiljøet og en av grunnene

til at de har rukket å hevde seg så bra

på så kort tid, tror Golling.

– I tillegg er det kanskje lettere å finne

byggherrer som er opptatt av ny og spennende

arkitektur i Norge og Danmark enn

i for eksempel Sverige, hvor dette er veldig

vanskelig.

SAMSPILL MED NATUREN

Men til tross for forskjellene ser Daniel

Villa Sarvilahti, Finland. Arkitektene i K2S står bak

dette komplekset med hovedbygning, to saunaer,

gjestehus og ”hus for biler og hunder”, tegnet

for farmasøyt Sarvilahti. Prosjektet ble ferdigstilt

i 2008, og vegetasjonen rundt bygningene er så

langt det var mulig holdt intakt.

Golling også fellestrekk ved arkitekturen i de

nordiske landene.

– Mange av de naturlige forutsetningene

er like, som for eksempel lys- og klimaforholdene.

Bruken av tremateriale går også

igjen over hele Norden.

Samspill med naturen er stikkord for alle

bidragene som vises på utstillingen Hur tänkte

dom? Norske Helen & Hards fjellhytte

ved Prekestolen er et eksempel på hvordan

arkitektene har tatt hensyn til naturomgivelsene

og latt landskapet få prege utformingen

av bygningen. Det samme gjelder for det

islandske kontoret Kurtogpís Borgarfjördur

college.

– Arkitektene syns ideen om å vise frem

sin egen arbeidsprosess var utrolig spennende.

Denne delen av jobben deler de jo

vanligvis ikke med utenforstående. Alle

kontorene sa med en gang ja til å delta, og

det har vært en fantastisk opplevelse for meg

å kuratere utstillingen, sier Forum-redaktør

Daniel Golling fornøyd.

– Det er fem ulike og veldig fine prosjekter,

som jeg syns vitner om en vitalitet

og mangfold innenfor nordisk arkitektur,

avslutter han.

Daniel Golling er sjefredaktør for Forum, magasin

for nordisk arkitektur, innredning og design.

Hur tänkte dom?

På årets møbelmesse i Stockholm ble

arbeidsprosessen og skissene til noen

av Nordens fremste talenter innenfor

arkitektur vist frem på utstillingen Hur

tänkte dom?

Norge: Helen & Hard, Prekestolhytte

Island: Kurtogpí, Borgarfjördur college

Finland: Arkkitehtitoimisto K2S Oy/

K2S Ltd, Villa Sarvilahti

Sverige: Kjellander Sjöberg, Stora

Katrineberg i Liljeholmen

Danmark: Dorte Mandrup Arkitekter,

Munkegårdsskolen

www.norden.no 02/2010 21


22

02/2010 www.norden.no

PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN

Öknen på Anholt heter officiellt Ørkenen och är Nordeuropas största lavhed. Den är fredad, man får varken cykla eller rida här. Men vandra går bra, så länge man

respekterar området.

En ö(ken) mitt i Kattegatt

Fred, ro, absolut stillhet. Inga andra ljud än fåglar. Ingen annan vägbelysning än stjärnorna

och månen. Paradis, tycker många besökare, suckar av välbehag och återvänder år efter år.

Aldrig mer, alltför händelselöst, stönar en del och kunde inte drömma om att komma tillbaka.

TEKST OG FOTO: GUNILLA HEICK


PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN

Danmark har 400 små öar. 27 av dem

kan man nå med färja. Den mest

isolerade är Anholt, som ligger mitt i Kattegatt,

med 50 kilometer vatten till både Jylland,

Sjælland och Halland i Sverige.

På Anholt bor drygt 160 människor året

runt, och lever öliv på öbors vis. Här finns

både skola, kyrka, coop-butik, läkare och

bibliotek. Och ett fyrtorn som har visat väg

åt sjöfarande sedan 1500-talet, även om

det nuvarande tornet först byggdes 1881.

Befolkningen livnärde sig tidigare huvudsakligen

på fiske. Numera kommer de flesta

inkomsterna från turismen.

För även om Anholt är ett fridfullt paradis

det mesta av året, händer det plötsligt

en massa under ett par få, hektiska

sommarmånader. Då fylls den lilla hamnen

av segelbåtar, den ena mer lyxig än den

andra. Rekordet är 700 samtidigt. Camping-

platsen en bit därifrån, precis invid vattnet,

blir också fullbelagd. I juli månad har Anholt

upp till 6000 gäster om dagen. De

flesta når dock aldrig längre än ett par

hundra meter bort från hamnen, till den

närmaste stranden.

Strand finns det tillräckligt av för alla. Ön

är 22 kvadratkilometer stor, omkransad av

fin vit sand och klitter. Vill man promenera

hela vägen runt, 25 kilometer, ska man räkna

med att använda en hel dag. Och komma

ihåg smörgåspaket, kaffetermos och inte

minst rikligt med vatten. Goda skor inte att

förglömma.

På kartan liknar Anholt en fågel. Hamnen

ligger vid näbben, invånarna bor i krävan –

och resten av kroppen är öken! Inte lika torr

En vandring runt den 22 kvadratkilometer stora ön bjuder på många överraskningar. Det går bra att bada

här, och nakenbad är helt accepterat. Kom ihåg att ta med handduk, smörgåsar och kaffe!

som Sahara, men en oändlig vidd av låga

sandkullar, klädda med ljung, kråkris, enar

och lavar. Faktiskt är Ørkenen, som den officiellt

heter, Nordeuropas största lavhed. Den

är fredad – man får inte ens cykla eller rida

här. Allt för att skydda den unika naturen.

Lavar kan nämligen bara växa i helt ren luft.

Och här finns 3–400 olika arter av dem. Men

vandra får man gärna, bara man respekterar

området.

På fågelns stjärtspets ligger Totten, ett reser-

vat med flera hundra sälar. De har ungar i

juni–augusti, och då är det absolut förbjudet

att vandra nere på stranden. Istället kan

man sitta uppe vid fyrtornet och på behörigt

avstånd betrakta djuren genom kikare.

Anholt har ungefär 300 sommarstugor.

Lyckan är att hyra en av dem, gärna utanför

säsongen, och njuta av friden utan tv, radio,

tidningar eller dator. Redan efter en vecka är

du en ny och bättre människa!

Vägen till Anholt

Färja från Grenå på Jylland dagligen under högsommaren, något glesare

resten av året. Ta inte bilen med – den är oönskad och onödig på ön,

som bara har 6 km asfalterad väg. Cyklar kan hyras vid hamnen.

Alla nödvändiga upplysningar om ön finns på www.anholt.dk

Kolla också www.danske-smaaoer.dk

www.norden.no 02/2010 23


24

02/2010 www.norden.no

MUSIKK I NORDEN

Francis tok publikum med storm under den første ”Ja Ja Ja”-kvelden i November.

Ja Ja Ja til nordisk musikk

Nordisk musikkbransje tar felles grep om et av verdens vanskeligste markeder. Og konseptet

Ja Ja Ja lukter suksess. TEKST OG FOTO: THOMAS OLSEN


MUSIKK I NORDEN

På få måneder har den nordiske konsertkvelden på The Lexington ved King’s Cross blitt en suksess. Hit strømmer både bransjefolk, media og publikum hver

tredje torsdag i måneden.

Et steinkast fra Londons King’s Cross

ligger klubben The Lexington. På

rekordtid er det etablert en nordisk konsertkveld

her som trekker fulle hus hver tredje

torsdag i måneden.

– Britene har merket seg at det skjer

spennende ting i Norden, og bakgrunnen

for å arrangere disse kveldene er å etablere

en fast plattform for å vise frem nordisk tal-

ent i et av verdens vanskeligste, men også

viktigste markeder, forteller Jonas Vebner.

Han er Music Export Norways Londonkontor

og jobber for at norsk musikk skal bli

lagt merke til på de britiske øyene. Han ville i

utgangspunktet etablere en ren norsk scene,

men fant fort ut at han ville stå sterkere om

han fikk med seg de andre nordiske eksportkontorene.

Hans viktigste samarbeidspartner har

vært Anna Hildur Hildibrandsdóttir i Iceland

Music Export, som også er lokalisert i

London.

TETTERE SAMARBEID

– Eksportkontorene samarbeider og møtes

jevnlig, men vi har aldri arrangert noe som

dette tidligere. Da Jonas lanserte ideen i fjor

4

www.norden.no 02/2010 25


26

02/2010 www.norden.no

MUSIKK I NORDEN

Simon Says No! fra Oslo delte scenen med to islandske band i januar. De testet ut nye låter på som kommer på debutalbumet til høsten.

sommer, følte alle at det var det riktige tidspunktet

å ta samarbeidet ett skritt videre og

jobbe enda tettere sammen, forteller Hildibrandsdóttir.

– Ja Ja Ja er et av de første fellesnordiske

prosjektene vi har satt ut i livet under den

nye NOMEX-paraplyen, med de nordiske

musikkeksportkontorene, og akkurat nå

jobber vi med en rapport på potensialet i

et sterkere internordisk samarbeid, legger

Vebner til.

Selv om det bare er Island og Norge som

er representert i London får de god drahjelp

fra det svenske, danske og finske eksportkontoret

også.

– Vi utnytter hverandres kontaktnett og

er helt avhengig av input fra alle de nordiske

landene. De bidrar med kunnskap og inn-

spill i alt fra mediestrategier til nyttige kontakter,

sier Vebner.

Når kontorene samarbeider, er det heller

ikke behov for å etablere fem ulike kontorer

i London.

– Alle har ressurser som vi nå kan dra

nytte av. Og vi er blitt virkelig sterke. Til

sammen kjenner vi mer eller mindre alle i

den britiske musikkindustrien, legger Hildibrandsdóttir

til.

NETTVERK NYTTER

Og at nettverk nytter, har kveldene så langt

vært tydelige bevis for. Allerede en time før

konsertstart den første kvelden i november

i fjor var lokalet fullpakket, og besøket har

holdt seg stabilt også inn i 2010. I januar ble

det solgt 140 billetter til lokalet, som tar i

overkant av 200 mennesker. Og da kom en

tre sider lang gjesteliste med bransjefolk og

media i tillegg.

Bandene som spiller, har selv søkt om

å få delta, men utvelgelsen er det britisk

musikkbransje og mediefolk som får ta seg

av. De vet hva som kan slå an på de britiske

øyene.

– Kuratorene er folk som er lidenskapelig

opptatt av musikk, og som folk kjenner og

stoler på. De fungerer rett og slett som et

troverdig filter for både publikum og bransje.

Og kuratorene setter ikke navnet sitt på

noe de ikke kan stå inne for, forteller Vebner.

– Selv om de kun velger ut tre band til

hver kveld, så lytter de gjennom hele basen

vår og gjør seg kjent med mye mer nordisk

musikk enn det som får plass i Ja Ja Ja-pro-


MUSIKK I NORDEN

Det er blitt ett tett samarbeid mellom de nordiske musikkeksportkontorene de siste årene. Anna Hildur

Hildibrandsdóttir i Iceland Music Export og Jonas Vebner i Music Export Norway har tatt samarbeidet ett

skritt videre med Ja Ja Ja. Her på The Lexington mens svenske Francis har lydsjekk i bakgrunnen.

grammet. Dette er noe av grunnen til at vi

har ønsket å gjøre kveldene kuratordrevne.

Det er allerede flere eksempler på at ku-

ratorene har promotert langt flere band i

egne radioprogrammer og på nettsidene

sine enn kun de navnene som ble valgt ut

til å spille.

MANGE FORDELER

– Hvilke fordeler har band av å spille her

fremfor å booke konserter på egen hånd?

– De får spille på en sentral scene, med

gode produksjonsforhold og utstyr, god tid

til lydprøver og sceneskift – ting man ikke

kan ta for gitt som uetablert band i England.

Konserten blir markedsført av et engasjert

promoteam og ved hjelp av strategiske

mediesamarbeid, og bandet disponerer en

stor gjesteliste. Den er som regel på rundt

halvparten av kapasiteten. Og den er hver

gang fylt med representanter fra bransjefolk

og media, forklarer Vebner.

Band som blir plukket ut, kvalifiserer

også automatisk til reisestøtte fra sitt respektive

eksportkontor.

– Vi håper også det kan være nyttig for

bandene å møtes på tvers av landegrensene

og samordne markedsføring, dele utstyr

og instrumenter og forhåpentligvis knytte

kontakter med tanke på å hjelpe hverandre

inn i de nordiske hjemmemarkedene også.

Vebner avslutter med et smil før han må løpe

videre for å mingle videre med britiske bransjefolk

som kan ta nordiske artister ett skritt

nærmere den internasjonale stjernehimmelen.

Islandske Kira Kira

JA, JA, JA

Ja Ja Ja er et samarbeid mellom Music

Export Finland, Music Export Norway,

Export Music Sweden, Music Export

Denmark og Iceland Music Export.

Ja Ja Ja arrangeres hver tredje torsdag

i måneden og henvender seg til

britisk musikkbransje og media, men

er åpent for alle som vil sjekke ut ny

nordisk musikk.

Bandene som inviteres, er plukket ut

av kjente kuratorer i engelsk musikkbransje

og media. Til nå har bl.a.

disse stått for utvelgelsen: Musiker,

produsent og plateselskapsjef Simon

Raymonde, Sean Adams fra musikkmagasinet

og platelabelen Drowned

in Sound, musikkorakel og plateprater

John Kennedy i XFM og Huw Stephens

som setter agendaen for ny

musikk på BBC Radio 1.

Dette er noen av bandene som har

fått vise seg frem i London så langt:

Bloodgroup (I), Francis (S), Harry’s Gym

(N), I Was a King (N), Kira Kira (I), Simon

Says No! (N), Sofia Talvik (S), Sudden

Weather Change (I), The Good The Bad

(D), The Leaves (I), TV Off (F), Ungdomskulen

(N) og Vuk (F).

www.jajajamusic.com

www.norden.no 02/2010 27


28

FOTO: OTTAR FYLLINGSNES

02/2010 www.norden.no

LITTERATUR I NORDEN

Omset frå færøysk

Det starta med ein tilfeldig tur til Færøyane for meir enn 25 år sidan. Den innsatsen Lars Moa

i etterkant har gjort for å gjere færøysk litteratur kjent i Noreg, er mange prisar verd.

TEKST: MARIT KLEPPE EGGE

– Eg synes det er så mye flott i det

færøyske, både naturen, kulturen – og

litteraturen. Det er hyggeleg å merke at interessa

for færøysk litteratur har vorti større

her i Noreg, seier Lars Moa.

Han er for beskjeden til å vilje utbrodere

si eiga rolle når det gjeld denne interessa.

Fakta fortel likevel at Moa står bak ni viktige

omsettingar av færøysk litteratur. Han har

vorti nominert til Kritikerprisen og fått utmerkinga

Målblomen frå Noregs Mållag for

arbeidet med å gjere færøysk litteratur kjent.

I dag er Lars Moa einaste aktive omsettar av

færøyske bøker til norsk.

FÆRØYSK FORELSKING

Interessa for færøysk litteratur oppstod

ganske tilfeldig. I 1983 besøkte ungdoms-

skolelæraren Færøyane i samband med eit

nordisk lærarseminar. Han forelska seg hovudstups.

– Eg vart veldig gripen av naturen, kulturen

og menneska. Den færøyske mentaliteten

har mange likskapstrekk med den vi

finn i Kyst-Noreg. Det har vori dei same

vêrharde utfordringane gjennom hundre år

og den same interessa for å utnytte ressur-


LITTERATUR I NORDEN

sane på ein fornuftig måte, fortel Moa.

Også før lærarkonferansen hadde Moa

noen spede band til øylandet. I tenåra hadde

han ein færøysk brevvenn.

– Eg trur han skreiv på dansk, og eg

skreiv sikkert på nynorsk. Vi greidde iallfall

å kommunisere bra med kvarandre, fortel

han.

GJENDIKTA LITTERATURPRISVINNAR

Turen til Færøyane tidleg på 80-talet vart

den første av veldig mange. Med nordisk

som fag, og dermed eit godt innblikk også i

den norrøne språkarven, greidde Moa gans-

ke raskt å få eit visst grep om det færøyske

språket. Han fekk lyst til å prøve seg som

omsettar, både for å lære språket betre og for

å bli kjent med færøysk skjønnlitteratur.

– Rói Patursson hadde fått Nordisk Råds

litteraturpris i 1986, og eg forsøkte meg på

å gjendikte diktsamlinga han fekk prisen

for, Líkasum, til norsk. Seinare fekk eg følgje

han rundt på ein kunstnarturné i regi av

Foreningen Norden Trøndelag, og da viste

eg han gjendiktinga mi. Han var ikkje typen

til å seie så mye, men eg forstod at han likte

det godt, fortel Lars Moa.

VIKTIG NYBROTTSARBEID

Da Moa begynte som omsettar, stod ikkje

akkurat norske forlag i kø for å gi ut færøysk

litteratur. Moa fann fram til dei spennande

forfattarane, gjorde omsettingane og måtte

deretter leite rundt etter forlag som kunne

vere interesserte i det han hadde å tilby. I

2003 vart den første boka, Sting av Jóanes

Nielsen, gitt ut på Orkana Forlag. Seinare

har Moa gjort ytterlegare fire omsettingar av

Nielsen.

– Nielsen har eit veldig talent, og eg opplever

at han har fått eit namn også i Noreg.

Vi har vorti gode venner, fortel Moa.

Han reiser ofte til Færøyane for å plukke

ut nye bøker han har lyst til å omsette.

– Korleis vel du ut bøker?

– Tja, det ber nok mest preg av subjektive

val. Eg omsett bøker eg sjølv liker. No

merkar eg at det har vorti enklare å få forlaga

til å interessere seg for færøysk litteratur, og

det synes eg naturlegvis er veldig moro, seier

Moa, som ved sidan av lyrikk og romanar

også har omsett barne- og ungdomsbøker.

909 SIDER DJEVELSKAP

“Lars Moa burde få St. Olavs orden med

gulleple og tredobbelt snøsokkeband for

denne bragda”, skreiv bokmeldar Odd W.

Surén i Dag og Tid om den siste boka Moa

omsette. Ho kom ut i mars i år og heiter U-.

Om tittelen er kort (og da ser ein bort ifrå at

boka har undertittel), er boka desto lengre.

Over 900 sider om djevelskap har Moa ført

i pennen frå færøysk til norsk. Han innrømmer

at det var litt av ei oppgåve.

– Forfattaren Carl Jóhan Jensen bruker

eit veldig avansert litterært språk. Han lagar

stadig nye ord, og bruker kompliserte tankerekker.

Jo meir filosofisk det er, desto meir

krevjande blir det å omsette, fortel Moa.

Men han lykkas godt. Boka har fått gode

meldingar, og bokmeldar Surén beskriv

språket på denne måten: ”Her er så å seia

kvar einaste setning uvanleg, med gamle og

gode ord, og nokre heilt nye, slik at ein etter

kvart les mest for den språklege opplevinga,

som er eineståande og likevel i utvikling, det

vert berre betre og betre (…)”.

– Korleis får du det til?

– Eg har lært språket gjennom å hive

meg over omsettingsarbeid, og eg har hatt

stor glede av Færøysk-norsk ordbok av Eigil

Lehmann. Dessutan bruker eg Føroyskdonsk

orðabók og den nye flotte Føroysk

orðabók. Færøysk følgjer nesten same tradisjon

som islandsk når det gjeld å lage eigne

ord i staden for utanlandske lånord. Det er

veldig fascinerande, fortel omsettaren.

GODE NABOAR

Av og til kan verken ordbøker eller erfaring

fortelje akkurat kva slags valør eit ord skal

ha i den gitte samanhengen. Når Moa ikkje

så reint sjeldan står bom fast, tar han kontakt

med forfattaren.

– Det synes dei berre er hyggeleg, og dei

er ofte veldig interesserte i korleis vi tenker

og formidlar på norsk. Noreg og Færøyane

er jo nærskylde både i kultur og språk. Til

å vere så like – og så nære naboar – veit vi

nordmenn forbausande lite om Færøyane.

Eg håpar bøker om færøysk kvardagsliv og

kultur kan gjere nordmenn meir nysgjerrige

på dette fantastiske øyriket, seier Moa.

Lars Moa

Lars Moa (fødd i 1947) frå Stjørdal

er utdanna lærar med vidareutdanning

i engelsk og nordisk. Han er no

pensjonist, men har vori ungdomsskolelærar

i ei årrekkje. Moa har gjendikta/omsett

barnebøker, diktsamlingar

og romanar frå færøysk til norsk, til

saman ni bøker sidan 2003. Han fekk

utmerkinga Målblomen i 2007 for arbeidet

med å gjere færøysk litteratur

kjent i Noreg, spesielt gjennom forfattaren

Jóanes Nielsen. Lars Moa vart

nominert til Kritikerprisen i 2008.

Omsettingar av Lars Moa:

Jóanes Nielsen:

Sting (Orkana 2003)

Jóanes Nielsen:

Bruer av svoltne ord (Samlaget 2004)

Martin Næs:

Símun Sámal (Snøfugl 2005)

Jóanes Nielsen:

Frå alle kantar ber vinden med seg ord

og plantar og teikn

(Samlaget 2007)

Jóanes Nielsen:

Det fins dei som tar månelys på alvor

(Orkana 2008)

Rakel Helmsdal:

Dei kallar meg berre Hugo

(Kapabel 2009)

Jóanes Nielsen:

Glansbildesamlarane (Heinesen 2010)

Oddvør Johansen:

Tider skal komme (Fonna 2010)

Carl Jóhan Jensen:

U-. Historier om djevelskap

(Samlaget 2010)

www.norden.no 02/2010 29


30

02/2010 www.norden.no

NYTT FRA VÅRE LOKALLAG

Tillitsvalgtkonferanse på Bjørkelangen

TEKST: ELISABETH TIRKONNEN

FORENINGEN NORDEN Oslo og Akershus avholdt

sin tillitvalgtkonferanse dette året på Bjørkelangen

i Aurskog-Høland 24. april.

37 av våre lokallags styremedlemmer deltok.

Etter å ha fått noe å bite i fikk vi en orientering

om Aurskog-Høland kommune ved ordfører

Jan Mærli. Deretter gikk ferden opp til Urskog

Fort som spilte en sentral rolle under Karlstadforhandlingene

i 1905. Fortet blir kalt Fredens

fort. Knut Bjørkmann, leder av Aurskog-Høland

Norden, guidet oss rundt.

Etter en deilig, varm lunsj holdt Ole Henrik

Akeleye Braastad fra Lillehammer foredrag om

Gustaf Fröding.

For øvrig var det informasjon om å være kasserer

i et lokallag samt diskusjon om hva vi gjør

som er bra, og hva som er mindre bra. Mange

Foreningen Norden Arendal 70 år!

TEKST: ARNE BERGERSEN

OM KVELDEN DEN 8.april 1940, mens store

okkupasjonsstyrker var på vei mot landet,

satt noen idealistiske mennesker i Arendal

og stiftet den lokale forening av

Foreningen Norden. Det hadde kommet

noen bekymrede meldinger i radioen

klokka 19, men de fortsatte møtet og

kom til enighet om at de trengte et forum

for opplysning og kontakt for de nordiske

lands kultur, språk og historie.

70 år, det er en viktig milepæl for en slik

kulturinstitusjon, og det måtte feires! Og

arrangementskomiteen i Arendal klarte

det med bravur. På selve dagen hadde de

laget et flott fødselsdagsselskap i Arendals

storslåtte bibliotek.

Kvelden begynte med en unik fotoutstilling

fra den finsk/sovjetiske vinterkrigen,

med fotografier tatt av den unge Eydehavn-fruen

Ruth Hammer. Ruth Hammer

gjorde det ingen andre kunne eller ville:

reiste rundt i tre iskalde uker ved årsskiftet

Ole Henrik Akeleye Braastad holdt foredrag om

unionspoeten Gustaf Fröding.

lokallag kom med innspill om sine aktiviteter,

blant annet om felles styremøter og samarbeid

om aktiviteter med nabolagene. En del fortalte

også om samarbeid med andre foreninger i

kommunen.

39/40 og dokumenterte det hun så, ved

å ta bilder med sitt nye kamera. Denne

samlingen er også aktuell å låne for andre

lokale foreninger, gjerne i samarbeid

med den finske ambassade eller kulturrepresentasjon.

Helga Lied Ball orienterte om utstillingen,

og leste også sin egen prolog. Jan

Kløvstad holdt kåseriet ”Med skråblikk

Norden”, hvor han fortalte løst og fast

fra sin rike erfaring og innsikt om nordisk

samarbeid i kultur og politikk. Aust-Agders

nye miljøvernsjef, Jan Atle Knutsen,

fortalte spennende om ”Havet – det store

nordiske matfatet”.

Fylkesmann Øystein Djupedal hilste til

jubilanten og påpekte den rike felles kulturarv

mellom de nordiske land.

Møteleder Harrieth M. Lindset refererte

innkomne hilsener fra vennskapsbyen

Silkeborg og fra generalsekretær Stedje.

Vellykket gjestebud

på Toten

DET BLE EN berikende kveld for de mange

som hadde møtt opp da Foreningen

Norden Østre Toten i samarbeid med

sin naboforeningn i Gjøvik inviterte til

nordisk gjestebud på Vangen.

Berikelsen sto kveldens engasjerte

og fargerike kulturpersonlighet Lars

S. Hauge for. Hans kåseri krydret med

anekdoter, historier og deklamasjoner

satt som et skudd.

Integrasjon og

samhørighet i

Nittedal

FOR FEMTE GANG på rad ble det også i år

arrangert Nyårsmoro på Utheim grendehus

i Nittedal.

Og også i år var det både gamle og

nye nordiske innbyggere til stede som

la fra seg nasjonalitet, kultur og religion

for å spise kake sammen og synge

sanger.

– Det er gøy, sier Kanwaljit Kaur fra India.

Hun og familien var med i fjor også.

– Vi sitter alle sammen og prater med

hverandre, en god måte å bli kjent på,

utdyper ektemannen Balihar Singh.

Matin Tamin fra Afghanistan hadde

også funnet veien til Utheim.

– Jeg meldte meg på på skolen, sier

han og koser seg med grøt og hyggelig

selskap.

Det ble også musikkunderholdning

med det lokale bandet Epic Factory,

Tommy tryllet frem kaniner fra hatten,

og selveste Sørlinissen kom med pakker

til de fremmøttes store begeistring.

– Et vellykket arrangement, konstaterte

lokallagsleder Thorvald Moi.

Tekst sakset fra Varingen


NYTT FRA VÅRE LOKALLAG

Nordisk gjestebud i Stange

TEKST OG FOTO: PER IDAR MORKEN

DET VAR “stinn brakke” og god stemning da

Foreningen Norden Hamar og Stange sammen

med Sons of Norway arrangerte årets

nordiske gjestebud på Utvandrermuseet på

Åkershagan i Stange kommune.

Det ble servert nordisk mat, og til kaffen

fikk gjestene smake “Runeberg-tårta”

etter finsk oppskrift. Lederen i Stange lokal-

DISTRIKTSSTYRET i Foreningen Norden i

Trøndelag har gjennom flere år arbeidet

med å etablere kontakt mellom kommuner

på Sør-Island og i Trøndelagsfylkene.

Kommuner i begge land har vist interesse

for kontakt. Dette har ført til at kommunene

Levanger i Nord-Trøndelag og

Rangarthing eystra på Island går inn for

å formalisere vennskapskommunesamarbeid.

Levanger kommunestyre besluttet

å drøfte dette konkret med Rangarthing

eystra, derfor reiste ordfører Robert Svarva

og rådmann Ola Stene, sammen med leder

for distriktsstyret i Trøndelag, til Island

4.–6. mars.

Ett av de stedene mange nordmenn har

kjennskap til, er Hlidarende og Gunnars

grønne li, som er omtalt i Njålssaga. Dette

lag, Steinar Kjeverud (gitar og sang) og Jan

Arne Berg (trekkspill) fremførte nordiske

viser, og ellers var det allsang med meget

bra resultat.

Tore Gulbraar leste utvalgte nordiske dikt

,og Lilja Palovaara Søberg, opprinnelig fra

Finland, kåserte om nordiske mattradisjoner.

Levanger får vennskapsby på Island

TEKST: KJELL REITAN

stedet ligger i Rangarthing, og i kommunesentret

Hvolsvöllur er det et flott

Sagasenter som viser hovedtrekk i denne

sagaen.

Men det som kom fram i samtalene, var

at en annen av de mer sentrale sagaene,

sagaen om Gunnlaug Ormtunga foregår

i Levanger-traktene. Gunnlaug ble faktisk

drept på Levanger! Dermed er de to mest

sentrale sagaene i Snorre koplet sammen

gjennom dette vennskapssamarbeidet

– uten at dette var kjent på forhånd!

Fra distriktsstyret i Trøndelag merket en

seg den gode kontakten som raskt ble

etablert mellom kommuneledelsen i de

to kommunene. Gjennom de mange fellestrekk

når det gjelder bl.a. næringsliv og

historie, er forutsetningene for et godt

framtidig nordisk samarbeid til stede.

Minneord

EN AKTIV OG engasjert Norden-venn er

gått bort. Det er med stor sorg Foreningen

Norden har mottatt beskjeden om

Kjell Reitans uventede og altfor tidlige

bortgang.

Kjell Reitan var medlem av Foreningen

Nordens landsstyre, var i de to foregående

periodene nestleder i landsstyret,

og har i en årrekke innehatt sentrale

verv i foreningen både lokalt og på

distriktsplan. Han har deltatt i mange

utvalg i foreningen, og var nå i gang

med en utredning om videreutvikling

og fornying av vennskapssamarbeidet

i Norden.

I landsstyret og arbeidsutvalget opplevde

vi Kjell Reitan som en kunnskapsrik,

klok og engasjert person, med vilje

til samarbeid og til å finne løsninger

– alt ut fra en tro på verdien av nordisk

samarbeid og et ønske om å bidra til

foreningens beste. Han så nå frem til å

delta på Landsmøtet i Tromsø i juni.

Vi vil savne Kjell Reitan, hans klokskap

og kunnskap, hans smittende engasjement,

hans varme personlighet og lune

humor.

Det vil bli et stort og merkbart tomrom

etter Kjell Reitan.

Tove Veierød

styreleder

www.norden.no 02/2010 31


32

02/2010 www.norden.no

NYTT FRA VÅRE LOKALLAG

Nordisk språkforståelse

– et satsningsområde for Foreningen Norden i Trøndelag

Distriktsstyret i Trøndelag har tatt de negative signalene som er kommet om at nordisk språkforståelse er minkende,

på alvor. Derfor er dette temaet sentralt i styrets handlingsplan for 2009/2010. Vi ser med glede at Nordisk Råd starter

en aksjon omkring samme tema, og at Foreningen Norden sentralt gjør det samme. To konkrete tiltak er satt i gang i

Trøndelag. TEKST: KJELL REITAN

Dagsseminar på Stjørdal lørdag 9. januar

Tema: Nordisk språkforståelse

ARNE TORP fra Universitetet i Oslo hadde et

meget inspirerende innledningsforedrag

der han gikk inn på bakgrunnen for språkfellesskapet

i Norden, litt om den historiske utviklingen

og ikke minst tanker om hvordan

vi kan ta vare på dette fellesskapet.

Foredraget ble etterfulgt av en spennende

sekvens der deltakerne bidrog gjennom

sentrale tanker og spørsmål til innleder.

Skoleverket står sentralt i arbeidet med å gi

de unge et innsyn i feltet. Derfor var Beret

Wicklund og Ann Sølvi Larsen fra Avdeling

for lærerutdanning ved Høgskolen i Sør-

Trøndelag invitert til å bidra.

DISTRIKTSSTYRET I TRØNDELAG har kjennskap

til nordisk språk som ett av sine satsingsområder

i perioden 2009–2010.

Etter å ha gjennomført et vellykket dagseminar

om nordisk språkforståelse har distriktet

hatt besøk av den færøyske forfatteren

Jóanes Nielsen.

I en uke reiste han rundt i begge de to

fylkene og besøkte skoler og lokallag.

Det har vært lagt opp arrangementer i regi

av lokallagene i Midtre Gauldal, Stjørdal,

Levanger og Ørland. Ved siden av skolebesøk

i disse kommunene har også skoler i

Trondheim hatt besøk.

De hadde en fin gjennomgang av de nye

lærerplanene som blir gjort gjeldende fra

høsten 2010 , og hva nye lærere skal ha som

ballast på området når de går ut i skolen.

De viste også hva gjeldende læreplaner for

grunnskole og videregående skole pålegger

skolene å arbeide med når det gjelder nordiske

språk.

De orienterte også om et interessant samarbeid

med Island, der de legger opp til en

studietur for studentene som får et møte

med islandsk kultur og samfunnsliv.

Også her ble det gode drøftinger om hvor-

Trøndelag gjør seg kjent med færøysk litteratur

Jóanes Nielsen, som er den mest kjente

forfatteren på Færøyene i dag, er en allsidig

skribent. Han har skrevet både romaner,

skuespill og lyrikk. Flere av bøkene hans er

oversatt til nynorsk av Lars Moa.

Ved lokallagsarrangementet i Midtre Gauldal

var det møtt opp om lag tretti interesserte.

De fikk en givende kveld der Jóanes først ga

en generell orientering om språk og litteratur

på Færøyene – et tema som er lite kjent

for oss. Lars Moa leste fra den siste romanen,

Glansbildesamlarane, mens forfatteren sjøl

leste dikt både på færøysk og ”færøydansk”.

Vi fikk også en interessent sammenlikning av

de to nabospråkene.

dan en kan samhandle om dette sentrale

Norden-temaet.

Etter at de vel tjue deltakerne hadde fått en

god innføring i hovedteamet, ble det så lagt

opp til gruppearbeid der det ene og sentrale

spørsmål var:

Hvordan kan vi på lokalt nivå samarbeide for å

fremme nordisk språkforståelse?

Resultatene fra gruppearbeidene gir et godt

grunnlag for videre arbeid på lokalt plan.

Deltakerne ga i evalueringa uttrykk for at

det hadde vært et inspirerende og vellykket

seminar.

En toradergruppe fra lokalmiljøet bidro med

livlig musikk, mens damer fra lokallaget

gjennomførte en utlodning med sjølproduserte

strikkevarer som gevinster. Til slutt

fikk en del av de oppmøtte gjenoppfriske

opplevelser fra en medlemstur til Færøyene

ved at det ble vist lysbilder.

Som takk fra lokallaget overrakte leder

Ragnhild Granlund et par spesialstrikka votter

med kommunevåpen og andre symboler

i mønstret.

Alt i alt ble det en Norden-kveld i lokallagsregi

som bød på en fin oppfølging av distriktsstyrets

satsning og en god oppfølgning

av handlingsplanen.


Klipp av og send inn. Porto er betalt.

Navn:

Adresse:

Postnr.: Sted:

Bostedskommune:

E-post:

Telefon:

Fødselsdato:

Signatur:

Foreningen Norden arbeider for å styrke det

nordiske samarbeidet, for åpne grenser i Norden og

for å videreutvikle det nordiske kulturfellesskapet.

Foreningen skaper møteplasser for mennesker og

påvirker politikere og myndigheter.

Vår ambisjon er å spre kunnskap og opplevelser samt

bidra til løsninger som gjør det enklere og bedre for

mennesker å bo og leve i et grenseløst Norden.

VELKOMMEN TIL EN GRENSELØS FORENING

Vennligst bruk blokkbokstaver ved utfylling.

Et medlemskap gir deg

Et flott og informativt

medlemsmagasin 4 ganger

i året

Mulighet til aktivt å støtte og

utvikle det nordiske samarbeidet

og kulturfellesskapet

Medlemskap i et lokallag

Nyhetsbrev

Tilbud om kurs, konferanser

og andre medlemstilbud

Skoler, kommuner og organisasjoner kan

også bli medlemmer av Foreningen Norden

Meld deg gjerne inn på

www.norden.no

VELG MEDLEMSKAPSTYPE:

Hovedmedlem (kr. 300,–)

Familiemedlemskap (kr. 400,–)

Ungdomsmedlem, t.o.m 25 år (kr. 100,–)

Pensjonister (kr. 200,–)

Hvis familiemedlemskap: Skriv inn navn og fødselsdato på alle

familiemedlemmer i samme husstand. (Inkludert barn opp til 18 år).

JEG ØNSKER Å MOTTA INFORMASJON OG TILBUD

FRA FORENINGEN NORDEN PER E-POST.

www.norden.no 02/2010 33


34

02/2010 www.norden.no

MEDLEMSBUTIKK

Antall:

MANSJETTKNAPPER

Pris pr. par: 210,–

Laget i stål og utformet

som Nordenlogoen.

Leveres i gaveeske.

Antall:

NORDENPIN

Pris: 45,–

Ca. 1,5 cm i diameter.

Antall:

NORDENKLISTREMERKER

Pris: GRATIS

FORENINGEN NORDEN

Svarsending 2001

0091 Oslo

Antall:

SERVIETTER

Pris: 49,–

Servietter med de nordiske

flagg.

20 stk. i pakken.

Antall:

FANE

Pris: 950,–

Fane i tekstil med Nordenlogoen.

Str.: b150 x h108 cm.

Navn:

Adresse:

Postnr.:

Fødselsdato:

Telefonnr.:

E-post:

Signatur:

SENDES TIL: Foreningen Norden, Harbitzalléen 24, NO-0275 Oslo. NB! Vennligst ikke send penger ved bestilling. Giro blir tilsendt med varen.

Sted:


Nordisk boktilbud

Les, lytt og lær svensk og dansk. Bøker med koselige historier for store og små.

Sagor 50

Sagor om djur, sagor att skratta åt, sagor om

trolldom, sagor om mod och knipslughet och sagor

om den lilla som lyckas.

kr

SAMLET PRIS

50 kr

Udvalgte eventyr

Læs, eller genlæs, 30 af H.C. Andersens

mest kende eventyr

50 kr

Sagostunden (ljudbok)

Stefan Sauk läser de bästa och mest älskada klassiska

sagorna som skrivits för barn. Stämningsfulla och

spännanda berättelser för båda stora och små.

For bestilling: Send en e-post med navn, adresse og ønsket

bok til foreningen@norden.no eller ring oss på 22 51 67 60

(OBS! Porto tilkommer)

www.norden.no 02/2010 35


36

02/2010 www.norden.no

ET DYPDYKK I NORDENS ARKIV

Den skandinaviske språkforståelsen

har alltid stått i sentrum for arbeidet

i Foreningen Norden.

I Nordens Nytt nr. 3 fra 1957 kunne

man lese om hvordan fem svenske

diktere vakte stor språklig begeistring

i Universitetets aula.

Svensk

dikteraften

Fem svenske diktere leser

egne verker i Aulaen.

INTERESSEN FOR DANSK OG SVENSK litteratur i

Norge er nå endelig i ferd med å våkne, ikke

minst takket være det fremstøt som er gjort

av Cappelens Forlag med utsendelsen av

det ypperste danske og svenske dikterverker

i prosa og lyrikk. Det er all grunn til å puste

til ilden, og det gjorde da også Foreningen

Norden mandag den 25. November da den

arrangerte en svensk dikteraften i Universitetets

aula.

Aftenen formet seg som en meget virkningsfull

presentasjon av en rekke av våre dagers

betydeligste svenske diktere og som en litterær

aperitiff med i høy grad appetittvekkende

egenskaper.

I sin velturnerte velkomsttale til de fem gjes-

B-postabonnement

tende dikterne og den store tilhørerskare

som var møtt frem, sa formannen i Foreningen

Nordens Oslo-lag, forlagsdirektør Henrik

Groth, blant annet:

”Takk og pris for at det ikke er det økonomiske

fellesmarked jeg skal snakke om. Det er et åndelig

fellesmarked, et diktningens fellesmarked

i Norden, som er vårt mål. Vi rykker til felts mot

de nordiske språkgrenser, og fienden, det er ca.

150 ord som på begge sider av Kjølen ser besynderlige

ut, men som det er lett å overvinne. Våre

soldater er de nordiske diktere.”

Ordet ble så gitt til litteraturhistorikeren dr.

phil. Philip Houm, som i et beåndet lite foredrag

ga en orientering om svensk diktning

gjennom de siste decennier med den egen-

Ettersendes ikke, men returneres

til avsenderen med opplysninger

om den nye adressen:

MAGASINET NORDEN

FORENINGEN NORDEN

HARBITZALLEEN 24

NO-0275 OSLO

Fra den svenske dikteraften i Oslo 25. november 1957. Dikterne fra venstre: Erik Rundquist, Johannes

Edfeldt, Maria Wine, Bo Setterlind og Lars Forsell.

artede skillelinje i de forskjellige ”tiotal”. Han

slo fast at vi ikke kan regne med noen nor-

disk samforståelse hvis vi ikke vil lære

hverandre å kjenne. Og vil vi lære hverandre

å kjenne, må vi gå til dikterne. Det er likevel

ikke bare for forbrødringens skyld vi leser

svensk, men simpelthen fordi det er morsomt.

Ikke noe annet land, hverken i Europa

eller i Amerika, kan oppvise maken til den

oppblomstring, den veldige rikdom som vi

møter i svensk litteratur i dag.

Dr. Houm presenterte til slutt de fem gjestende

dikterne, som var ”trettiotalisten”

Johannes Edfeldt, ”førtiotalistene” Per Erik

Rundquist og Maria Wine og ”femtiotalistene”

Lars Forsell og Bo Setterlind.

More magazines by this user
Similar magazines