Michael Nyqvist - Forsiden - Foreningen Norden

magasinet 

NORDEN 

Nr. 2 – 2010 

H o l d n i n g s k a m p a n j e n 

Bruk skandinavisk! 

Designhovedstaden 

HELSINGFORS 

Portrettet: 

Michael Nyqvist 

Lars Moa 

Orkester Norden 

www.norden.no 02/2010 1

2 

LEDER 

Landsmøtedager i Tromsø 

EN LANDSMØTEPERIODE går mot slutten, 

og alle deler av organisasjonen, landsmøtekomiteen, 

og – ikke minst – administra- 

sjonen forbereder og legger til rette for at 

Landsmøtet i Tromsø skal bli en vellykket 

og hyggelig opplevelse for alle deltakerne. 

Det er gledelig å registrere at det er flere 

påmeldte delegater enn tidligere, noe som 

også er et viktig grunnlag for gode diskusjoner 

og de beslutninger som skal fattes for 

Foreningen Norden fremover. 

Den perioden vi legger bak oss, har vært 

hektisk i alle ledd av foreningen. Det har vært 

spennende og interessant å oppleve det engasjement 

og mangfold i temaer knyttet til 

Norden som finnes i distrikts- og lokallag. 

Vi opplever i dag at det nordiske samarbeidet 

på politisk plan synes å gå inn i en 

periode med nærmere kontakt og mer omfattende 

samarbeid. Som kulturformidler og 

pådriver for nordisk samarbeid er Foreningen 

Nordens oppgave å videreutvikle det 

nordiske kulturfellesskapet. En helt sentral 

oppgave for landsstyret har i denne perioden 

vært utfordringer knyttet til språk og 

språkopplæring, med spesiell fokus på ung- 

NESTE NUMMER: 

Norden nr. 3/2010 

kommer ut i slutten 

av september. Frist 

for innlevering av 

materiell er 

15. august 2010. 

PÅ FORSIDEN: 

Michael Nyqvist 

Foto: Thomas Olsen. 

Les saken 

på side 10-13 

02/2010 www.norden.no 

UTGIVER: 

Foreningen Norden 

Harbitzalleen 24, N-0275 Oslo 

Telefon: (+47) 22 51 67 60 

Telefax: (+47) 22 51 67 61 

E-post: foreningen@norden.no 

Nett: www.norden.no 

ISSN: 

1890-2103 

OPPLAG: 

5500 

dom, fordi nordisk språkforståelse i stor grad 

handler om å bevare vår felles nordiske identitet. 

Det er spesielt viktig å gi unge mennesker 

– som representerer fremtidens Norden 

– kunnskap om Norden og få dem til å 

se verdien av det nordiske kulturfellesskapet. 

I forslaget til prinsipprogram for neste periode 

foreslår landsstyret fortsatt å fokusere på 

foreningens kjerneverdier – nordisk kultur, 

språkforståelse, skole- og vennskapssamarbeid 

samt fjerning av grensehindre. 

Rammen om Landsmøtet i Tromsø vil naturlig 

nok være preget av den landsdelen vi er 

i. Vi ser frem til informative og interessante 

foredrag knyttet til nordområdene, og vi 

setter stor pris på at samarbeidsminister 

Rigmor Aasrud kommer til åpningen. 

På Landsmøtet i 2010 ønsker jeg å takke av 

etter å ha hatt vervet som styreleder i fem 

år – en oppgave og en tillit jeg er svært takknemlig 

for å ha fått. Det har vært utrolig 

spennende, interessante og hyggelige år, 

som har gitt meg mulighet til å engasjere 

meg aktivt på et felt som jeg synes er viktig 

– nordisk samarbeid i bred forstand. Det 

har vært en stor glede og svært inspirerende 

ANSVARLIG UTGIVER: 

Espen Stedje 

E-post: espen@norden.no 

REDAKTØR: 

Kathrine H. Eriksen 

E-post: kathrine@norden.no 

DESIGN/LAYOUT: 

Kathrine H. Eriksen 

TRYKK: 

EcoPrint 

TOVE VEIERØD 

Styreleder 

INNLEGG: 

Innlegg sendes på e-post 

eller til Foreningen Norden 

per post. Redaksjonen tar 

ikke ansvar for materiell som 

ikke er bestilt. Innsendte 

artikler blir ikke returnert 

dersom det ikke blir bedt 

om det. Redaksjonen 

forbeholder seg retten til 

å redigere artikler og til å 

bruke disse på Foreningen 

Nordens internettsider: 

www.norden.no 

og lærerikt å samarbeide med våre dyktige 

medarbeidere på Abbediengen, og det har 

vært både nyttig og hyggelig å møte alle 

engasjerte medlemmer og tillitsvalgte omkring 

i distrikts- og lokallagene. 

En varm takk til dere alle for hyggelig 

og godt samarbeid! 

ABONNEMENT: 

Dette får du gjennom et 

medlemskap i Foreningen 

Norden. Meld deg inn på våre 

nettsider: www.norden.no eller 

benytt innmeldingsblanketten 

bak i bladet. Du kan også melde 

deg inn ved å sende en e-post 

til foreningen@norden.no 

Redaksjonen ble avsluttet 

21 mai 2010.

INNHOLD 

10 

2 

3 

4 

6 

8 

9 

10 

14 

16 

18 

Leder 

Innhold 

16 

18 

Nordiske informasjonskontorer 

Grunnlovsjubileet 

Et nordisk perspektiv på 2014 

Bli med til Færøyene 

Portrettet: Michael Nyqvist 

Aktuelt fra Foreningen Norden 

Designhovedstaden Helsingfors 

Nordisk sommerturné 

20 

22 

24 

28 

30 

33 

34 

35 

36 

20 

Hur tänkte dom? 

En ö(ken) mitt i Kattegatt 

Ja Ja Ja til nordisk musikk 

Lars Moa omset frå færøysk 

Nytt fra våre lokallag 

Medlemsinfo/innmelding 

Nordisk medlemsbutikk 

Nordisk boktilbud 

Et dypdykk i Nordens arkiv 


4 

Til informasjon… 

Trenger du veiledning om nordiske støtteordninger, eller vil du dra i gang et prosjekt med 

nordisk perspektiv? Dette og mye mer kan de nordiske informasjonskontorene hjelpe deg 

med. TEKST: MARIT KLEPPE EGGE 


INFORMASJON I NORDEN 

De nordiske informasjonskontorene har lang erfaring med nordiske kulturprosjekter. Arendal-kontoret er blant annet sterkt involvert i den årlige historiske 

festivalen “Kjæmpestaden”. Her et bilde fra arrangementet i 2008. 

Til sammen er det åtte slike informasjonskontorer 

i Norden. I Norge 

finnes det to. Nordisk informasjonskontor 

Sør-Norge i Arendal ble etablert i 1990, 

mens Nordisk informasjonskontor Nord- 

Norge i Alta var med da den første puljen av 

informasjonskontorer ble startet i 1981. 

Hovedformålet har hele tiden vært å 

drive informasjon om hvilke muligheter og 

utfordringer nordisk samarbeid gir. Men 

kontorene er mye mer enn ”til informasjon”. 

De koordinerer kontakter, driver veiledning 

og bidrar i flere store nordiske prosjekter innen 

kultur, næring og miljø. 

– De siste årene har vi blant annet lagt 

vekt på å bli et kompetansekontor for de 

som ønsker å søke midler gjennom nordiske 

støtteordninger og EU-programmer 

med nordisk perspektiv. Når det gjelder den 

generelle informasjonsvirksomheten, satser 

vi mye på nettsidene våre, forteller Christin 

Bjerke, fungerende daglig leder ved kontoret 

i Arendal. 

ENESTE KONTOR PÅ NORDKALOTTEN 

Også Nordisk informasjonskontor Nord- 

Norge legger stor vekt på å veilede folk i 

de støtteordningene som finnes gjennom 

nordiske samarbeidsorganer. 

– Vi har blant annet et særlig ansvar for 

å informere om Nordisk Kulturfond. Her 

fungerer vi nærmest som et lite lokalkontor 

for kulturfondet, forteller daglig leder Guri 

Hanssen. 

Kontoret i Alta er det eneste informasjonskontoret 

på Nordkalotten og ett av to 

i hele Barentsregionen. Dette har gitt helt 

spesielle oppgaver. 

– Siden 1999 har vi hatt driftsansvaret for 

Barents Press International, som er et nettverk 

av journalister i Russland, Finland, 

Norge og Sverige. Kontoret betaler for en

INFORMASJON I NORDEN 

journalist i Murmansk som arbeider med 

pressefrihet, demokrati og ytringsfrihet. Vi 

er også med presidiet til Nordkalottkonferansen, 

som arrangeres for 24. gang i år. 

Temaene denne gangen er hvordan en skal 

styrke kalottens tiltrekkingskraft slik at unge 

kommer tilbake til regionen etter studiene. 

Det skal også diskuteres hvordan naturressursene 

kan utnyttes på en forsvarlig måte, 

sier Hanssen. 

MANGE KULTURPROSJEKTER 

Selv om informasjonskontorene har et 

mandat som omfatter arbeid innenfor både 

politikk og næringsliv, er det kanskje først 

og fremst innen kulturfeltet de fleste prosjektene 

dras i gang. Kontoret i Nord-Norge 

finansieres blant annet av Kulturdepartementet 

og får flere oppdrag direkte fra dem. 

– Det nordiske perspektivet er særlig interessant 

innenfor kultur og litteratur. I år 

har vi blant annet vært med på å arrangere 

en stor litteraturfestival her i Alta, forteller 

Hanssen. 

Også informasjonskontoret i sør har lang 

erfaring med nordiske kulturprosjekter. 

Arendal-kontoret er blant annet sterkt involvert 

i den historiske festivalen “Kjæmpestaden” 

som i år arrangeres for 10. gang. I 15 

år har kontoret jobbet med prosjektet “Agder 

leser nordisk”, der de enkelte nordiske land 

er blitt presentert i lesehefter. Prosjektet er 

nå løftet opp på nasjonalt nivå og omdøpt til 

“Norge leser nordisk”. Sammen med Arendal 

bibliotek og Foreningen Norden Agder 

skal det i år utgis et studiehefte med temaet 

“Familien i Norden”. 

– I tillegg til de tradisjonelle prosjektene 

og arrangementene følger vi de føringene 

som Nordisk Ministerråd og Foreningen 

Nordens forbund legger. I år skal det særlig 

handle om klima og språk. Vi skal ha et 

arrangement om det nordiske språkfellesskapet 

til høsten, og vi skal sørge for at det 

kommer inn et nordisk perspektiv i et stort 

miljøarrangement her i Arendal, forteller 

Christin Bjerke. 

EKSOTISK OG ATTRAKTIVT 

Både i nord og sør merker informasjonskontorene 

en positiv interesse for det nordiske 

perspektivet, og det jobbes offensivt for å 

være til stede med ”et nordisk blikk” i mange 

ulike sammenhenger. 

– Av og til opplever jeg at det er behov 

for å minne folk på alle godene vi har i Nor- 

Guri Hanssen er daglig leder for Nordisk Informasjonskontor 

Nord-Norge, som har holdt til i 

Alta siden 1981. 

den. Norden har liksom alltid vært der. Det 

er viktig at folk husker at det gode nordiske 

samarbeidet ikke har kommet uten innsats, 

sier Bjerke, som også liker å understreke 

hvor attraktivt Norden er. 

– Jo mer jeg ser av Norden, jo mer attraktiv 

og eksotisk synes jeg denne delen av 

verden er. Vi skal jobbe for at Norden blir 

lagt merke til på en positiv måte, ikke bare 

Nord-Norge: 

Etablert i Alta i 1981. 

Finansieres av Kulturdepartementet 

og Nordisk Ministerråd gjennom 

Foreningen Nordens Forbund. 

Eksempel på prosjekter: 

Barents Press (nettverk for journalister 

i Barentsregionen), Nordkalottkonferansen, 

Finmark internasjonale litteraturfestival, 

Norden i Bio (felles nordisk 

språksatsing) 

Les mer på: www.ninn.no 

Christin Bjerke er fungerende daglig leder ved 

Nordisk Informasjonskontor Sør-Norge som 

holder til i Arendal. 

av omverdenen, men av oss som bor her 

også, understreker hun. 

Også kollega Hanssen i Nord-Norge er 

stolt over å kunne jobbe med det nordiske 

perspektivet. 

– Jeg har alltid hatt den nordiske tankegangen 

med meg. For min del kunne vi 

gjerne ha blitt en med i en nordisk union når 

som helst, avslutter hun. 

Sør-Norge: 

Etablert i Arendal i 1990. 

Drives med økonomisk støtte fra Nordisk 

ministerråd, Kulturdepartementet, 

Arendal kommune, Aust- og Vest- 

Agder fylkeskommuner. 

Eksempel på prosjekter: 

Fasett-konferansen, Kjæmpestaden, 

Norden i Bio, Women in business (et stort 

nordisk EU-prosjekt med fokus på kvinnelig 

entreprenørskap) og Norge leser 

nordisk. 

Les mer på: www.nordeninfo.no 


6 

© STORTINGSARKIVET/FOTO: TEIGENS FOTOATELIER AS 


HISTORISKE NORDEN 

2014: 

– Vi kan gjerne markere 200-årsjubileet for grunnloven med en gedigen 17. mai-feiring, men 

jeg håper vi også kan bruke det til refleksjoner og nye perspektiver, sier Odd Arvid Storsveen, 

førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Oslo. Innen vi jubilerer i 2014, vil det foreligge 

flere nye doktorgrader med temaer knyttet til det som skjedde på Eidsvoll i 1814. 

TEKST: MARIT KLEPPE EGGE 

Et år for feiring 

og refleksjon


Det er mye kjent historie om de helt spesielle 

maidagene på Eidsvoll i 1814. Nå ønsker 

historikere å bruke det forestående 200-årsjubileet 

til å finne nye perspektiver. 

Det nærmer seg 200 siden 112 edsvorne 

menn møttes til riksforsamling 

på Eidsvoll, der de utformet Norges grunnlov, 

tilbød kronen til prins Christian Fredrik 

og gikk fra hverandre med ordene “Enige og 

troe, indtil Dovre faller”. Nå skal det snart 

feires grunnlovsjubileum i Norge. 

– Vi kaller gjerne 1814 mirakelåret, og 

det har vi all grunn til. Samtidig har vi ofte 

ganske bestemte forestillinger om hva som 

skjedde, og disse kan det være sunt å utfordre 

av og til. Jubileet i 2014 bør gi oss god anledning 

til dette, sier Odd Arvid Storsveen. 

Som en forberedelse til jubileet har forskere 

ved Institutt for arkeologi, konservering 

og historie ved Universitetet i Oslo tatt 

intitativ til et forskningsprosjekt om det som 

skjedde i 1814 og hvilken betydning det har 

fått for utviklingen av det moderne norske 

samfunnet. 

– Vi vil gjerne bidra til forskning og 

formidling som kan gi nye og spennende 

perspektiver. Vi skal ikke undervurdere det 

enestående som skjedde, men ofte vil historikerne 

modifisere eldre oppfatninger og 

være kritiske til populære historiske forestillinger. 

Slik blir det nok nå også, mener 

Storsveen, som er leder for 1814-prosjektet. 

MANGE MÅTER Å SE HISTORIEN PÅ 

Fem stipendiater er nå i gang med å studere 

historien fra cirka 1800 til 1820 og 

ettervirkningshistorien helt fram til vår 

egen tid. Prosjektgruppa har sett for seg tre 

innfallsvinkler til ny forskning med 1814 

som tema: en idéhistorisk vinkling med utgangspunkt 

i grunnloven, der en vurderer 

innhold, bakgrunn og påvirkning fra konstitusjoner 

i andre land, og en sosiologisk- 

historisk innfallsvinkel, som ser på ulike 

gruppers holdning til opprøret og grunnloven. 

– Den tredje innfallsvinkelen handler 

om ettervirkningshistorien. Hittil har det 

vært størst interesse rundt det som faktisk 

skjedde i 1814, både det politiske spillet og 

hovedpersonene som var involvert. Vi har 

lyst til å få i gang forskning på hvordan det 

som skjedde i 1814, blir brukt i ettertid – 

se på hva slags tradisjonsetablering vi har, 

hvordan det undervises om temaet i skolen, 

og hva slags jubileumsmarkeringer vi har 

hatt, forteller Storsveen, som selv har ettervirkningshistorie 

som spesialområde. 

HISTORISKE PARADOKSER 

1814 var året da Norge brøt ut av den mer 

enn fire hundre år lange unionen med Danmark 

og gikk i union med Sverige noen 

måneder senere, denne gangen som en sterk 

unionspartner med egen grunnlov å styre 

etter. Den norske grunnloven var datidens 

mest liberale. 

– Likevel har grunnloven noen pussige 

paradokser. Ingen andre land i Europa 

ga politiske rettigheter til så store folke- 

grupper som det vi gjorde i 1814. Samtidig 

ble det ikke innført religionsfrihet. Grunnloven 

hadde forbud både mot jøder, jesuitter 

og munkeordener. Her var vi langt fra 

liberale, forteller han. 

Etter oppstanden i 1814 fikk folkefri- 

heten i Norge bestå selv om Europa ellers 

var preget av restaurasjon og reaksjon. Storsveen 

mener at dette har nære forbindelser 

til de personlige og politiske rettighetene 

som dagens norske samfunn verner om. 

– Det kunne vært interessant å få 

fram mer forskning om den kulturelle bakgrunnen 

for systemet med frie valg, bred 

folkerepresentasjon og garantier for personlig 

frihet. Var det en særegen nasjonal arv og 

tradisjon som gjorde disse endringene lettere 

å gjennomføre i Norge enn i andre land i 

Europa? spør historikeren. 

SAVNER FINANSIERING 

Om ikke alle spørsmål vil bli besvart, vil det 

helt sikkert komme fram nye 1814-perspektiver 

i den forskningen som er underveis 

ved Universitet i Oslo. Også mastergradsstudenter 

har latt seg påvirke av det forestående 

jubileet. 

– Vi har flere som har levert masteroppgaver 

innenfor temaet, og flere som er i 

gang. Men tidlig 1800-tall er nok likevel 

ikke den perioden som er mest “hot” blant 

mastergradsstudentene. De fleste plukker 

emner innenfor de siste hundre årene. 

Storsveen mener Universitet i Oslo har et 

sterkt faglig miljø og stor interesse for forskning 

når det gjelder tidlig 1800-tallshistorien. 

Det humanistiske fakultet og Institutt 

for arkeologi, konservering og historie har 

bidratt med mye midler til 1814-prosjektet, 

men prosjektet savner ekstern støtte. 

– Vi får støtte fra nordiske foreninger, og 

det setter vi stor pris på. Men for å få til en 

fullfinansiering venter vi på at det blir lyst 

ut offentlige midler. Blant annet skulle vi 

gjerne ha utgitt samlinger med foredrag 

fra de forskjellige forskerkonferansene vi 

har arrangert. Vi har også planer om å lage 

forskjellige skolepakker om 1814. Vi håper 

regjeringen snart kjenner sin besøkelsestid, 

understreker Storsveen. 

Bla om og les: 

Det nordiske perspektivet på 2014 


8 



Vor Frue Kirke i brann: 

Britenes bombardement av den 

dansk-norske hovedstaden i 1807. 

Malt av C.W. Eckersberg i 1809.. 

Et nordisk perspektiv på 

grunnlovsjubileet i 2014 

Foreningen Norden er en av 26 organisasjoner i hovedkomiteen for grunnlovsjubileet som 

er oppnevnt av Stortinget. Den 5. mai inviterte foreningen til et idémøte på Abbediengen 

for å drøfte hvordan sentrale aktører innen kultur- og samfunnsfeltet – i og utenfor hovedkomiteen 

– kan bidra til å løfte frem det nordiske perspektivet i forbindelse med grunnlovsjubileet 

i 2014. TEKST: ESPEN STEDJE 

Stortinget har uttrykt at 200-års- 

jubileet vil bli den største feiringen av 

grunnloven siden 100-årsjubileet og jubileumsutstillingen 

i Kristiania i 1914. Hendelsene 

på begynnelsen av 1800-tallet som 

førte frem til en norsk grunnlov, involverte 

i høy grad våre nordiske naboland. Blant 

annet gjennom bombardementet av København, 

handelsblokaden, rikssprengningen 

av Sverige–Finland, valget av Christian 

(Carl) August og senere Jean Baptiste Bernadotte 

som svensk kronprins, og valget av 

Christian Fredrik som norsk konge. 

Doktorgradsstipendiat Bård Frydenlund 

ved Universitetet i Oslo orienterte om det 

historiske bakteppet for jubileet. Eva J. Vaagland, 

som var direktør for Norge 2005 AS i 

avslutningsfasen, delte nyttige erfaringer fra 

hundreårsmarkingen. På Livrustkammaren 

ved Stockholms slott viste man i 2009 utstillingen 

”1809 Rikssprängning och begynnelse”. 

Utställingskommissarie Per Sandin 

fortalte om utstillingen og erfaringer fra 

Märkesåret 1809. 

I tillegg til innlederne deltok følgende organisasjoner 

på møtet: Danmarks, Finlands, 

Islands og Sveriges ambassader, Eidsvoll 

1814, Finsk-norsk kulturinstitutt, Fondet for 

dansk-norsk samarbeid / Lysebu, Kulturdepartementet, 

Nasjonalbiblioteket, Norsk 

Folkemuseum, NRK, Riksarkivet, Stortinget 

og Voksenåsen. 

Styreleder i Foreningen Norden, Tove Veierød, 

avsluttet med å vise til viktigheten av 

å formidle kunnskap til unge mennesker. 

Forhåpentligvis kan de ulike aktørene 

bidra til kunnskapsformidling om hendelsene 

på begynnelsen av 1800-tallet i et 

nordisk perspektiv og til en diskusjon om 

demokratiets betydning i Norden i dag og i 

fremtiden.

PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN 

Bli med til Færøyene 

Mangeårig leder av Norsk-Færøysk lag og medlem i Foreningen Norden, Gunnar Larne, inviterer 

til en spennende tur til fantastiske Færøyene. Det blir olsokfeiring i Torshavn og besøk 

til blant annet Kirkjubø og Nólsøy. Turen arrangeres 25. juli til 1. august 2010. 

Årets tur starter med avreise fra 

Stavanger lufthavn Sola 25. juli med 

retur 1.august 2010. Innkvarteringen blir på 

Hotel Føroyar, som har en meget særpreget 

arkitektur og går for å være Færøyenes fineste 

hotell. Reiseleder og arrangør, Gunnar 

Larne, er medlem av Foreningen Norden. 

Han er født og oppvokst på Færøyene, men 

har bodd mange år i Norge. Han var i flere år 

leder av Norsk-Færøysk Lag. På reisen blir 

det orientering om Færøyene og færøyske 

samfunnsforhold. Det tas sikte på å gi opplevelser 

knyttet til natur, kultur og historie. 

Det vil blant annet bli arrangert turer til: 

• Mykines, den fuglerike øya lengst vest i 

havet. Her vil du fremdeles kunne se lundefugl, 

havsule, lomvi, alke, havhest og andre 

sjøfuglearter som hekker i kolonier. 

• Nólsoy, hjemstedet til nasjonalhelten Nólsoyar-Pól. 

Sammen med en lokal orni-tolog 

drar vi på skumringstur til verdens største 

havsvalekoloni. Gunnar forteller om særtrekk 

ved en færøysk bygd, og hans foster- 

mor serverer náttura (tradisjonell færøysk 

kveldsmat). 

• Vágar, hvor vi blant annet drar på flåtetur 

på Sørvágsvatn. 

• Kirkjubø, der Sverre og Håkon ble født og 

vokste opp. Begge ble senere konger i Norge. 

Vi får se murene av Magnuskatedralen, 

kirken fra år 1100, og den gamle bondegården 

der Sverre studerte til prest. Gården 

er antakelig Europas eldste trehus. Familien 

som bor der nå, har bodd på gården i 16 

genera-sjoner. 

I tillegg får vi med to dagers olsokfeiring i 

Tórshavn (ubrutt tradisjon, nasjonaldag, religiøs 

høytid, kapproing, kunstutstillinger, 

færøysk ringdans, fellessang ved midnatt og 

mye mer). 

Det kjente tidsskriftet National Geographic 

fikk 522 internasjonale eksperter til å 

vurdere 111 utvalgte øyer. Færøyene kom 

på en klar førsteplass – foran Azorene og 

Lofoten. 

Påmelding og 

informasjon: 

For fullstendig program og flere opplysninger 

om turen, kontakt: 

Gunnar Larne, Rødbergveien 80 C, 

0593 Oslo. Tlf privat: 22 65 20 17 

eller mobil: 900 46 968. 

Se også www.færøyene.info 

(nødvendig med relativt ny nettleser), 

e-post: gun-lar@online.no. 

Påmelding snarest, 

og senest 15. juni 2010. 


10 


Skuespiller, og nå forfatter, Michael Nyqvist dro 

til Italia for å finne svar på hvem han er. Det resulterte 

i boka När barnet har lagt sig, som er blitt en 

stor suksess i både Sverige og Norge. Nå skal den 

også gis ut i blant annet Finland og Australia.

PORTRETTET: MICHAEL NYQVIST 

Såret som aldri gror 

Michael Nyqvist fant ingen svar da han la ut på ferden som resulterte i boken När barnet har 

lagt sig. Men han ble litt klokere på veien. TEKST: IDA SVINGEN MO. FOTO: THOMAS OLSEN 

– Jeg glemte å si at dette er en swinger- 

klubb. 

Michael Nyqvist haster igjennom gangene 

på Operaen i Stockholm og ser seg tilbake 

med et flir om munnen. Han trykker inn en 

kode på den siste av de mange dørene vi har 

åpnet. På den andre siden møtes vi av deilig 

matduft og en lav summing av stemmer. 

På veggene bugner det av moderne kunst 

og store fototrykk 

i svart-hvitt. Myke 

jazztoner smyger seg 

ut av høyttalerne, og 

bordene er dekket 

med tung hvit damask. 

Nyqvist utveksler 

noen høflighetsfraser 

med kelneren 

bak baren, som straks 

geleider oss bort til 

det innerste hjørnet 

av det lille, intime 

rommet. 

– Her får vi være i 

fred, sier Nyqvist om 

hvorfor han foreslo at 

vi skulle ta intervjuet 

her. 

Vi befinner oss for 

ordens skyld ikke på 

en swingerklubb, men 

på en nærmest hemmelig 

medlemsklubb, 

Nobiles, en restaurant 

som kun åpner 

dørene for eksklusive 

medlemmer – kjendiser og finansfolk som 

ønsker å drikke og spise blant likesinnede i 

den svenske hovedstaden. 

DEBUTANTEN 

I kontrast til den travle forretningsmannen 

i skjorte og stramt knytt slips ved nabo- 

bordet har Nyqvist en avslappet klesstil. I 

vide rødvinsfargede fløyelsbukser, rutete 

tømmerskjorte, store svarte boots og tredagersskjegg 

ser det ut som han kommer 

rett fra nevenyttig arbeid i de dype skogene 

i Dalarna. Men medlemskap på en av Stockholms 

fineste klubber har han, ikke for å ta 

seg ut, men for å få fred. 

49-åringen er en av Nordens mest res- 

Nyqvist har spilt i en rekke skandinaviske storfilmer, bl.a. Tillsammans og Så som i himmelen. Her 

sammen med Noomi Rapace i Menn som hater kvinner, basert på Stieg Larssons Millennium-trilogi. 

Foto: Knut Koivisto / Nordisk Film 

pekterte skuespillere. Han har klippekort 

på scenen på Dramaten i Stockholm og har 

spilt i over seksti filmer og TV-produksjoner. 

Men han er kanskje mest kjent som 

finansjournalisten Mikael Blomkvist i en av 

de mest suksessrike europeiske kinoproduksjonene 

igjennom alle tider: filmatiseringen 

av Stieg Larssons Millennium-trilogi. Og 

mange kjenner ham også som politimannen 

John Banck i TV-serien Beck. 

I fjor overrasket han som forfatterdebutant. 

Mellom innspillinger og teaterstykker hadde 

han i seks år skrevet på den selvbiografiske 

boken När barnet har lagt sig. Den ble en 

braksuksess både i Sverige og Norge, og skal 

nå utgis i Finland, 

Spania, Italia, New 

Zealand og Australia. 

– Jeg trodde det var 

en spøk da forlaget 

sa at de likte det jeg 

hadde skrevet. “De 

lyver fordi jeg er en 

kjent person, og tør 

ikke å si sannheten”, 

tenkte jeg. Aldri i 

mine villeste drømmer 

hadde jeg regnet 

med at den skulle bli 

utgitt, og at så mange 

folk ville lese det jeg 

hadde skrevet. Det er 

fantastisk, ler han og 

bestiller en lettøl til 

lunsjen. 

– Litteraturen er 

en helt ny verden for 

meg. Folk er mye mer 

voksne. Jeg kjenner jo 

teater og film fra før, 

og det er rock’n’roll. I 

litteraturen liker jeg at 

det handler mer om innholdet. Det er forfriskende. 

PÅ LETING 

– Tittelen När barnet har lagt sig er et bilde 

på alt det som skjer når barnet ikke er 

til stede, når foreldrene senker stemmene 

4 


12 


Nyqvist fyller snart femti, men barnet i skuespilleren har ikke lagt seg riktig ennå. 

og viktige avgjørelser blir tatt over hodet 

på barnet – som for eksempel under en 

skilsmisse. Men i mitt tilfelle handler det om 

svik, sier han og blir stille. 

Når Michael Nyqvist leter etter de riktige 

ordene, går blikket hans ut av vinduet 

og ned til Jacobs Torg. Og det er nettopp det 

boka hans handler om. Å lete. Etter seg selv. 

Michael het en gang Daniel. Frem til han 

var halvannet år, tilbragte han livet sitt på 

barnehjem, til et ektepar kom og hentet ham 

hjem til seg. Syv år senere skilte Michaels 

adoptivforeldre lag. 

Da han var fem år, fortalte de ham på 

Marcusplassen i Venezia at de ikke var hans 

biologiske foreldre, en hemmelighet han 

fikk streng beskjed om skulle forbli innad i 

den lille familien. Det skulle ta nesten tretti 

år før han bestemte seg for å oppsøke den 


svenske moren som hadde gitt ham fra seg 

ved fødselen, og hans italienske far i Firenze. 

När barnet har lagt sig er beretningen om 

hans søken etter sine egne røtter. 

– Datteren min var den første biologiske 

slektningen jeg så, og det forandret alt. Før 

det var jeg mer forbannet. Forbannet over at 

alle sa til meg hva jeg skulle gjøre: “Du må 

treffe foreldrene dine, hvis ikke finner du 

aldri ut hvem du er.” Jeg har alltid hatet at 

folk forteller meg hva jeg skal gjøre. Vendepunktet 

kom da jeg skjønte at spørsmålet 

om mine biologiske foreldre ville bli stilt av 

mine egne barn en dag, og jeg ville ikke være 

svar skyldig, forklarer han oppriktig. 

ENDRE KOMPASS 

Det ble med det ene møtet med moren, men 

i dag har han et godt forhold til sin biolo- 

giske far i Italia, som han fant etter et langt 

og krevende søk. 

– Vår historie begynte først i det øyeblikket 

vi møttes, og iblant er det veldig sårt for 

oss begge å se alt vi har mistet og gått glipp 

av. Men fremfor alt er jeg så utrolig lik ham, 

både utseendemessig og i måten å tenke på, 

forteller han. 

– Når jeg barberer meg og ser meg selv 

i speilet uten skjeggstubbene, ser jeg faren 

min. Det er virkelig konstigt, erklærer Nyqvist, 

som i sin bok skriver at hans sjarm 

også er en arv fra faren Marcelo. 

Michael Nyqvist skulle gjerne ha bodd 

andre steder enn i Stockholm for en stund. 

– Man bør endre kompass innimellom. 

Hvis ikke blir man gal. Det er kun i Sverige 

man kan finne på å si: “Fy, så godt’” når man 

liker noe, ler han, men legger til at han elsker


å bo ute i skjærgården på Söder. 

Til høsten gjør han alvor av utenlandsdrømmen 

for en stund. Han skal spille i flere 

filmer på kontinentet og har valgt Paris som 

base. Der har han også planer om å skrive 

mer. 

– Ja, det må jeg. Det er så behagelig å 

skrive, og jeg liker disiplinen man utvikler 

som forfatter. Det høres så overromantisk ut 

å dra til Paris for å skrive. Jeg elsker å gjøre 

slike ting. Og så skal jeg tilbringe en hel uke 

på Louvre og se på kunst, forteller 49-åringen 

med barnlig glød i stemmen. 

ANARKIST SOM UNG 

Like mye som Michael Nyqvist liker å prate 

om boka si, like lite liker han å svare på 

spørsmål om rollen som Mikael Blomkvist. 

– Ja, det var gøy. Nei, jeg kjenner ikke 

Stieg Larsson. Ja, den har blitt vist i tretti 

land. Ja, jeg har tjent penger. Ja, den er 

kommersiell. Nei, jeg er ikke som Mikael 

Blomkvist. Ja, Lisbeth Salander er som Pippi 

Langstrømpe. Neste spørsmål, skriker han 

nesten ut over bordet og sukker tungt. 

– Jeg syns det blir litt mye Lara Croft når 

man snakker om disse filmene. Det mest 

interessante med Larssons bøker, nemlig 

den politiske virkeligheten han skildrer, 

havner ofte i bakgrunnen. Det er sprengstoff 

i bøkene hans, alt fra Palme-mordet til IBskandalen 

og prostitusjon i politikerkretser. 

– Er du politisk engasjert? 

– Da jeg var ung, var jeg anarkist og 

veldig forbanna. Med anarkismen likte jeg 

at man mente at det var mulig å forandre 

verden, også gjennom å skrive. Og kraften i 

Stieg Larssons bøker er at han viser oss at det 

er mulig å utrette noe ved hjelp av få midler. 

Du må bare stille de riktige spørsmålene 

til de riktige menneskene, sier han, men er 

kjapp med å legge til at han har spilt inn 

andre filmer etter Millennium-trilogien som 

han heller vil snakke om. Blant annet Kvinden 

der drømte om en mand av den danske 

regissøren Per Fly. 

– Han er et regissørgeni. Det var veldig 

hyggelig og morsomt å jobbe med ham. Jeg 

spilte den bedratte mannen, og Sonja Richter, 

som jeg spilte mot, følte alltid at hun 

bedro meg, også når kameraene var slått av. 

Hun hadde dårlig samvittighet hvert eneste 

sekund. Det var utrolig morsomt, forteller 

han og sier at det er fullstendig normalt at 

skuespillere ikke klarer å legge fra seg rollen 

mens innspillingen foregår. 

Den svensk-italienske skuespilleren jobber også over de nordiske grensene. Nå er han blant annet 

aktuell i den danske filmen Kvinden der drømte om en mand av Per Fly. I Nils Gaups Kautokeino-opprøret 

(bildet) spilte Michael Nyqvist den svenske presten Lars Levi Læstadius. Foto: Erik Aavatsmark / Rubicon / 

Sandrew Metronome Norge 

RELIGIØS OPPVÅKNING 

– Du har også jobbet i Norge, sist med 

Kautokeino-opprøret. Hvilket forhold har du 

til nordmenn? 

– Det vakreste jeg har sett av natur, var da 

vi spilte inn den filmen. Det var jo inte klokt! 

Jeg syns det er noe friskt over nordmenn, 

men jeg hater at dere alltid slår oss på ski. I 

ishockey er dere derimot kjempedårlige. Og 

fotball? Nå ja. 

– Og så liker jeg norske forfattere. Sandemose 

er en av mine favoritter og Sult av 

Hamsun har jeg lest. Faldbakken også. Dere 

har en god fortellertradisjon, som ligner litt 

på den islandske. Og så liker jeg Turboneger 

og Grieg, fortsetter han. 

I november runder Nyqvist femti. Han 

har oppnådd det meste en skuespiller kan 

drømme om, og nå har han også hatt suksess 

som forfatter. 

– Hva drømmer du om nå? 

– Vet du hva? Jeg har fått en slags religiøs 

oppvåkning av å være veldig til stede i øyeblikket. 

Det har skjedd mye i livet mitt, og 

jeg har følt at jeg har gått rundt og båret på 

en lang vaskesnor, som jeg alltid har vist 

frem til folk jeg har møtt. “Se her!” hermer 

han etter seg selv og later som om han drar 

opp klesvasken. 

– Men nå som jeg snart fyller femti, føler 

jeg ikke lenger at jeg trenger å vise den frem. 

Det er en enorm frihet, understreker han. 

– Jeg trenger ikke å imponere folk, jeg 

trenger ikke å være filmstjerne hvis jeg ikke 

vil. Jeg vil være her og nå og føler meg ydmyk 

over å få lov til det. 


14 


AKTUELT FRA FORENINGEN NORDEN 

Bruk skandinavisk! 

Bruk skandinavisk! er en holdningskampanje for å motivere unge til å ta i bruk og verdsette 

det skandinaviske språkfellesskapet. TEKST: HEIDI LØNNE GRØNSETH 

Foreningen Norden har lenge hatt 

fokus på at det skandinaviske språkfellesskapet 

er en grunnpilar i følelsen av 

samhørighet og felles identitet i Skandinavia 

og Norden. Undersøkelser viser at dagens 

unge forstår dansk og svensk dårligere enn 

tidligere generasjoner, og det skandinaviske 

språkfellesskapet opplever domenetap innen 

viktige samfunnsområder. Foreningen Norden 

har derfor startet arbeidet med en holdningskampanje 

rettet mot unge i alderen 

15–30 år. Kampanjen tar sikte på å bidra 

til å bevisstgjøre de unge om verdien av, og 

mulighetene som ligger i, et godt fungerende 

språkfellesskap i Skandinavia og Norden. 

Det er gjennom å bruke språkene og få 

kjennskap til de andre nordiske landene 

vi tror at de unge, over tid, vil utvikle den 

identiteten og fellesskapsfølelsen vi mener 

er viktig for å bevare og videreføre et nordisk 

samarbeid og et kulturelt fellesskap. 

Derfor vil kampanjen ha som mål å øke tilgangen 

til danske og svenske språkkilder og 

tilrettelegge for praktisk bruk av språkene 

utover høsten 2010, for slik å naturliggjøre 

det å høre og lese svensk og dansk. Dette vil 

vi blant annet gjøre ved å tilby lærere undervisningsmateriale 

for videregående skole, 

tilpasset læreplanen og ferdig planlagt slik 

at man enkelt kan ta det i bruk uten lange 

forberedelser. Vi vil også by på muligheten 

for å “låne” en svensk eller dansk forfatter, 

altså en forfatter som kan komme til skoler 

og bibliotek for å lese fra og diskutere sine 

bøker. Dessuten vil vi etablere en nettside 

rettet mot de unge. I slutten av året vil vi dele 

ut en skandinavisk språkpris. 

SPRÅKSEMINAR 

Som et ledd i utformingen av kampanjen 

arrangerte vi et seminar på Litteraturhuset i 

Oslo den 27.mai, der vi med Petter Schjerven 

som glimrende konferansier, tok opp skandinavisk 

språkforståelse som tema og skapte 

diskusjon rundt hvordan de unge kan motiveres 

for å ta språkfellesskapet i bruk. De 

Komiker og programleder Petter Schjerven var konferansier på lanseringsseminaret for Foreningen 

Nordens holdningskampanje Bruk Skandinavisk! 

nordiske ambassadene i Norge bidro med 

perspektiver fra sine respektive land, den 

danske forfatteren Lene Kaaberbøl fortalte 

om sitt forfattervirke, og et panel bestående 

av representanter fra blant annet språkfagmiljø, 

analyseselskap, skolen og næringslivet 

utvekslet erfaringer og meninger om temaet. 

NETTSIDE 

Nettsiden www.brukskandinavisk.no skal 

fungere som et samlende element for holdningskampanjen 

og forhåpentligvis være en 

inspirasjon for lærere, bibliotekarer, elever 

og studenter. Men mest av alt skal nettsiden 

være et sted der unge kan bruke de skandi- 

naviske språkene, gjennom spill, quiz, skrivekonkurranser, 

nedlasting av egenproduserte 

filmsnutter (med premie til beste bidrag!) 

og lenker til populære svenske og danske 

nettsider. Vi skal rette oss mot populærkultur 

og underholdning for å appellere til de 

unge. I kampanjen skal bruken av de skandinaviske 

språkene være lystbetont, enkel og 

lett tilgjengelig. På denne måten skal sidene 

bidra til å åpne opp for og synliggjøre et 

kulturliv, en informasjonskanal og et beveg- 

elsesområde som strekker seg ut over det 

norske. Målet er at språkbarrierene skal 

være små, og at det skal oppleves som både 

nytt og hjemmevant på samme tid. 

FOTO: PLAN-B MANAGEMENT

AKTUELT FRA FORENINGEN NORDEN 

Felles nordisk plattform 

Et nytt prosjekt for felles nordisk morsmålsundervisning er nå i gang på Røde Kors Nordisk 

United World College. Prosjektet er et samarbeid med Foreningen Norden og har fått økonomisk 

støtte gjennom Nordplus Språk.. TEKST: ARNE OSLAND (UTVIKLINGSDIREKTØR, RØDE KORS NORDISK UWC) 

RKNUWC er en internasjonal internatskole 

på videregående nivå med 

200 elever fra mer enn 80 land, i Fjaler 

kommune. I sentrum for utdanningen 

står kunnskap om Norden, humanitære 

spørsmål og miljø. I de rent akademiske studiene 

går elevene opp til eksamen for International 

Baccalaureate (IB). 

Morsmålsfaget inngår i pensum som et litteraturstudium. 

30 % av elevene på skolen 

kommer fra Norden, og det blir i dag gitt 

undervisning i dansk, norsk og svensk. Som 

en skole med fellesnordiske ambisjoner vil 

de nordiske elevene fra skolestart 2011 få 

ta del i nabolandenes litteratur innenfor 

rammene av disse fagene. Gjennom studier 

og faglige diskusjoner skal de gjøre seg kjent 

med grannelandets språk, foruten å odle 

evnen til å uttrykke seg på sitt eget. 

Siktemålet for prosjektet er å utvikle et kurs 

som både gir en fullgod morsmålsopplæring 

og en forståelse for språk og kultur i de øvrige 

skandinaviske landene. Rent praktisk 

Styreleder i Foreningen Norden, Tove Veierød, besøkte i mars Røde Kors United World College i 

forbindelse med nordisk dag ved skolen: Nordic Global Concerns. 

vil dette innebære at elevene i løpet av sine 

to år på RKNUWC vil ha ett år i blandede 

nordiske klasser og ett år der de er i en ren 

morsmålsklasse: norsk, svensk eller dansk. 

Gjennom prosjektet ønsker skolen å være et 

satsingsområde for nordisk samarbeid, slik 

det kommer til uttrykk gjennom Foreningen 

Norden og Nordisk Råd. Når RKNU- 

WC har høstet erfaring med det nye kurset, 

ønsker de samarbeid med andre skoler som 

vil ha interesse av en større fellesnordisk 

komponent i morsmålsfaget. 

Nordisk matordliste på iPhone 

MARULK, MONKFISH, merikrotti, havtaske, 

breiflabb, skötuselur, havtaske og havtaska 

– det kan være vanskelig å gjette 

navnene på de ulike nordiske fiskene. 

Den nordiske matordlisten er utviklet 

for at du enkelt skal kunne oversette ord 

for mat mellom de nordiske språkene 

samt engelsk. 

Nordic Food Glossary er til iPhone, eller 

du kan finne ordet du søker etter online 

på: www.nordicfoodglossary.org 

Applikasjonen laster du kostnadsfritt 

ned på iTunes, eller via AppStore. Søk på 

Nordic Food Glossary. 

Nordic Food Glossary er produsert av 

Foreningene Nordens Forbund med 

støtte fra Nordisk Ministerråd og Nord- 

Gen. Internett: www.fnf.se 

For mer informasjon: Josefin Lindberg, 

+ 46 739 232725, + 46 40-23 86 50 

josefin.lindberg@fnf.se, 

www.nordicfoodglossary.org 

FOTO: ESPEN STEDJE 


16 


DESIGN I NORDEN 

Det er stor oppmerksomhet rundt byliv 

og byplanlegging på verdensbasis, 

siden størstedelen av verdens befolkning bor 

i byer. Verdens designhovedstad utnevnes av 

ICSID (International Council of Societies of 

Industrial Designers) annethvert år, nå for 

tredje gang. Den første vinneren var Torino 

i Italia (2008), den andre var Seoul i Sør- 

Korea (2010). 

Designmessig byutvikling er det viktigste 

i søknadene, og i fjor kom det inn søknader 

fra hele 46 byer i 27 land. Finalistene var 

til slutt Helsinki og den nederlandske byen 

Eindhoven. Vinnersøknaden bar tittelen 

”Open Helsingfors – Embedding Design in 

Life”. 

Finlands renommé som et land med sterke 

tradisjoner innenfor design og arkitektur, 

gode fagutdanninger og dyktige fagutøvere 

samt utstrakt bruk av finske designvarer hos 

Helsingfors: Bydelen i 

empirestil rundt Domkirken 

(1852) ved Senattorget. 

Designhovedstaden 

Finlands hovedstad er kåret til World Design Capital 2012 av den internasjonale designorganisasjonen 

ICSID. Byutviklingen av den kommende designhovedstaden er under 

intensiv planlegging og realisering de kommende to årene. TEKST: LEENA MANNILA 

innbyggerne sies å ha vært en del av premiebeslutningen. 

DESIGN – EN DEL AV LIVET 

Ifølge ledelsen i Helsingfors Kultursenter 

har man en ambisiøs visjon om å gjøre design 

til en del av livet generelt med fokus på 

skjønnheten og funksjonaliteten i hverdagen, 

og med ny tenkning innenfor næringslivet.

DESIGN I NORDEN 

– Helsingfors har fått en unik utfordring 

til å åpne seg mot verden som et kreativt 

sted, og en del av budsjettet for byutviklingen 

skal brukes til markedsføring av designhovedstaden 

internasjonalt, sier kulturdirektør 

Pekka Timonen. 

Hovedstadsregionens tre byer Esbo (Espoo), 

Vanda (Vantaa) og Grankulla (Kauniainen) 

samt Lahti kommer til å være samarbeidspartnere. 

De var med på søknaden og 

skal selv også videreutvikles designmessig. 

Dermed er hele hovedstadsregionen under 

utvikling. 

STOR SATSING PÅ BYROM 

I søknaden er det lagt vekt på parker som 

byrom for sosialt friluftsliv. Kaivopuistoparken 

har hatt arrangementer med musikk 

og dans. Flere gater, torg og parker skal få 

bedre belysning, så trivselen i mørketiden 

og på kveldstid kan økes. Det skal dessuten 

bygges mye nytt ved havnen i Helsingfors. 

Det har nylig også blitt avholdt akritektkonkurranser 

om utviklingen av to tomter 

på Jätkäsaariodden. Planen er at designorganisasjoner 

og bedrifter samt høyskoler 

(Aalto-Universitetet), skal bidra til bedre 

omgivelser for innbyggerne, arbeiderne og 

turistene. Byens nye sporvogn er formgitt 

av professor Hannu Kähönen, vinner av Kaj 

Franck Designpris 2009. 

KULTURBYGG MED NY ARKITEKTUR 

Det er spennende å se hva som blir skapt av 

ny arkitektur i byen. 

Et markant kulturbygg – Musikkhuset 

(Helsingfors Music Center, av arkitekt 

Laiho-Pulkkinen-Raunio) er under utbygging 

i sentrum og skal etter planen være 

ferdigstilt i 2011. Dit flytter Helsingfors 

Symfoniorkester, Radio Symfoniorkester og 

musikkhøyskolen Sibelius-Akademiet. Den 

store konsertsalen der har 1700 sitteplasser. 

I tillegg skal det være fem mindre saler til 

musikerne. 

Bygget skal også huse en restaurant, 

kafeer, utstillinger og en musikkbutikk. 

Musikkhuset er lokalisert ganske nær det 

berømte Finlandia Hall (1971) av arkitekt 

Alvar Aalto. Et nytt parkområde kalt 

Finlandia Park er under utvikling, med 

vannbassenger mellom de to byggene. 

I flere år har det vært store forventninger 

om et felles tilbygg til Designmuseet og 

Arkitekturmuseet. De er lokalisert i gamle 

bygninger bak hverandre i det samme kvar- 

Finlandia Hall: Finlandia-huset (1971–1975) av Arkitekt Alvar Aalto er et markant konsert- og 

kongresshus. 

talet, og bak museene er det en åpen fellestomt 

med god plass. Spennende å se om tilbygget 

kan bli realisert nå. 

OPPDATERING AV FINSK DESIGN 

Ifølge landets kulturelle myndigheter vil status 

som verdens designhovedstad 2012 være 

av større betydning for byens og landets 

fremtid enn sommer-OL var i 1952. Bilder 

av finsk design og Helsingfors kan stråle 

ut i den internasjonale lyskjeglen lenge etter 

2012, og kan styrke Finlands status som 

designnasjon på verdensbasis. Håpet er 

at seieren skal gi et økonomisk oppsving, 

styrke eksporten av finske varer og øke turismen 

til landet. 

NORSK KULTURPOLITIKK 

For Norges, Sveriges og Danmarks del er 

det interessant at en by i Norden er kåret til 

Verdens Designhovedstad 2012. Omgivelse- 

sestetikken skapt av designere, arkitekter 

og landskapsarkitekter har fått høy status i 

norsk kulturpolitikk etter etableringen av 

Norsk Form (1992) og Norsk Design- og 

Arkitektursenter (DogA, 2004). Sverige og 

Danmark er betydelige designnasjoner fra 

Scandinavian Design-perioden på 1900- 

tallet. 

I fortsettelsen er det spennende å se om 

en annen by i Norden kan bli World Design 

Capital 2014 eller senere, men akkurat nå er 

oppmerksomheten rettet mot Helsingfors. 

Les mer på nett: 

www.wdc2012helsinki.fi 

www.worlddesigncapital.com 


18 


MUSIKK I NORDEN 

Nordisk sommerturné 

Marianne Svenning og Elisa Metus er obo-studenter ved Norges Musikkhøgskole i Oslo. I 

august reiser de til Kristiansand for å spille Sibelius, Bártok og Ravel sammen med åtti 

musikere i Orkester Norden. TEKST: MARIT KLEPPE EGGE 

– Orkester Norden er en alle tiders 

opplevelse og en kjempefin erfaring å 

få som musiker, mener Marianne Svenning. 

Hun spilte med orkesteret i fjor og var ikke 

i tvil om at hun ville prøvespille denne gangen 

også. 

– Orkesteret har dyktige dirigenter og 

drives veldig profesjonelt. Øvings- og konsertperioden 

er intens og utrolig artig! Jeg 

gleder meg til å gjøre dette en gang til, sier 

Svenning, som er student på andre året ved 

Musikkhøgskolen i Oslo. 

VIKTIG ERFARING 

Orkester Norden er et “prosjektorkester” 

som samles én gang i året til en to ukers 

prøveperiode med påfølgende konsertturné 

i og utenfor Norden. Aldersspennet er fra 15 

til 25 år, og orkestermusikerne plukkes ut 

gjennom prøvespill ved musikkhøyskolene 

i Oslo, Gøteborg, Helsingfors, København, 

Reykjavik og Stockholm. I tillegg kommer 

det musikkstudenter fra konservatoriene i 

Baltikum. 

– Jeg så annonsen for orkesteret, og fikk 

veldig lyst til å prøvespille, forteller Elisa 

Metus. 

Metus er uvekslingsstudent fra Italia og 

går i 2. klasse på bachelorstudiet i Oslo dette 

skoleåret. Hun er begeistret for repertoaret 

som Orkester Norden har valgt dette året. 

– Disse orkesterstykkene gir store utfordringer 

for oboister, og de er en vesentlig del 

av det repertoaret en bør ha med når en skal 

søke seg jobb som musiker. For meg blir det 

også en opplevelse å bli kjent med ungdom 

fra hele Norden og med flere av de nordiske 

byene, mener hun. 

STOR ORKESTERINTERESSE 

2010-turneen til Orkester Norden blir en 

ren nordisk turné med konserter i København, 

Stockholm og Helsingfors. Men aller 

først blir det åpningskonsert i Kristiansand, 

der orkesteret har hatt tilholdssted siden


2008. Driften er organisert som et samarbeid 

mellom Kristiansand Symfoniorkester, 

Universitetet i Agder og Kirkefestspillene i 

Kristiansand, med driftsstøtte fra Nordisk 

Ministerråd. En av Norges mest profilerte 

dirigenter, Rolf Gupta, er kunstnerisk leder. 

– Orkesteret har vært gjennom en spesiell 

overgangsfase. I mange år var det administrert 

av rikskonsertene i Sverige med 

støtte fra Nordisk Ministerråd. Så ble både 

rikskonsertene og Ministerrådets kulturstøtteordning 

omorganisert, og vi overtok 

driften på veldig kort varsel. Organisasjon 

og økonomisk grunnlag måtte bygges på 

nytt igjen, og det første året gikk det litt 

trått med rekrutteringen på grunn av rykter 

i miljøet om at orkesteret skulle oppløses. 

Heldigvis har kurven pekt rett til værs når 

det gjelder interessen for Orkester Norden. 

Nå er vi oppe i et veldig godt søkertall, og 

vi får tak i de aller beste dirigentene, forteller 

Katrine Ganer Skaug, daglig leder for 

Orkester Norden. 

Hun mener orkesteret nyter godt av den 

nye eiermodellen på flere måter. 

– Gjennom Kristiansand Symfoniorkester 

får vi direkte kontakt med et profesjonelt 

orkester. Vi holder til hos symfoniorkesteret 

i øvelsesperioden, og vi henter også instruktører 

fra orkestermiljøet. Samarbeidet med 

Universitetet i Agder innebærer blant annet 

at vi kan tilby 10 studiepoeng for de studentene 

som deltar i orkesterprosjektet, forteller 

Ganer Skaug. 

PERSONLIGE PRØVESPILL 

I år var det 200 musikkstudenter som ønsket 

seg plass i Orkester Norden. Kun personlig 

frammøte gjelder ved prøvespill. Orkesteret 

vil få et bredere inntrykk av kandidatene 

enn det de kan få gjennom et opptak. 

– Vi arrangerer prøvespill ved musikkhøyskolene 

i hele Norden. Dette er et møysommelig 

apparat, men det gir oss veldig 

mange fordeler, mener Ganer Skaug. 

Orkesteret får svært god kontakt med de 

forskjellige nordiske studiemiljøene, og de 

lærer mye mer om de potensielle orkestermusikerne 

enn kun hvor dyktige de er på 

instrumentet sitt. 

– Prøvespill sier også noe om personligheten, 

om hvordan vedkommende takler 

stress og hva vedkommende vil uttrykke 

med musikken. Dessuten er slike prøvespill 

en veldig bra yrkesforberedende øvelse for 

musikkstudentene. For de aller fleste kom- 

Fra generalprøven i Kristiansand 2008: solister Sara Övinge og Ellen Nisbeth (begge svenske studenter 

ved Norges Musikkhøgskole) 

mer de fem til ti første årene som musiker til 

å bestå av å gjøre slike auditions, sier Ganer 

Skaug. 

KREVENDE KLASSIKERE 

Det står respekt av repertoaret musikerne gir 

seg i kast med i Orkester Norden. Orkesteret 

har tradisjon for å gjøre de store krevende 

klassikerne. Oftest er det nordiske komponister 

som dominerer repertoaret, men 

i år har de også tatt med seg ikke-nordiske 

komponister. 

– Det blir Bártok og Ravel i tillegg til 

finske Sibelius. Musikken er ekstremt krevende, 

men all erfaring viser at de musikerne 

vi får til orkesteret er dyktige, godt forberedt 

og har et stort potensial, forteller daglig leder. 

Orkesteret henter inn de beste blant 

nordiske dirigenter, og stiller med nye dirigenter 

hvert år. I år er det Rolf Gupta og 

Eivind Aadland. Orkesterets agenda er først 

og fremst å dyrke den positive orkesterkulturen. 

– Å utøve klassisk musikk er nærmest 

blitt en sportsgren. Mange av studentene vi 

får, står altfor mye alene på et øverom. De 

fleste er ekstremt perfeksjonistiske og pliktoppfyllende. 

Vi vil først og fremst gi positive 

samspillopplevelser og kollektiv musikkglede, 

sier Ganer Skaug, som gleder seg til to 

intense øvingsuker i august. 

– To uker kan høres lite ut, men i 

orkestersammenheng er det faktisk en luksus. 

Når vi møtes i Kristiansand 1. august, 

blir det god tid til dypdykk i repertoaret 

og helt sikkert mye hyggelig sosialt også, 

avslutter hun. 

Orkester Norden 

Konsertturné i perioden 12.–17. 

august med følgende spillesteder: 

Kristiansand, København, Stockholm 

og Helsingfors 

Årets solist: Charlotte Hellekant 

Årets dirigenter: Eivind Aadland og 

Rolf Gupta 

Turnérepertoar: 

Jean Sibelius: Pohjolas Datter 

Maurice Ravel: Scheherazade 

Béla Bártok: Konsert for Orkester 


20 

ARKITEKTUR I NORDEN 

Prekestolen fjellstue, Norge. Rundt 120 000 turister besøker Prekestolen ved Lysefjorden hvert år, og dette er en modell av Stavanger Turistforenings nye hytte 

på stedet. Arkitektfirmaet Helen & Hard AS vant konkurransen i 2004 med dette bidraget som har 28 rom av naturlige og miljøvennlige materialer som massivt 

tømmer, stein, stål, mur og glass, og er satt sammen helt uten lim og spiker. Veggene er isolert med resirkulert avispapir. 


Under årets internasjonale møbelmesse i Stockholm ga nordiske arkitekter publikum et 

sjeldent innblikk i hvordan det jobbes fra skisse til ferdig bygg. 

TEKST: IDA SVINGEN MO. FOTO: THOMAS OLSEN 

– Utstillingen tar for seg arbeidsprosessen 

til arkitektene, og det synes 

jeg er et veldig interessant tema. Det er 

mange arkitekter som besøker messa, og jeg 

tror at de vil få et spesielt stort utbytte av å 

se utstillingen, sier Daniel Golling når vi 

møter ham på den årlige møbelmessa i 

Stockholm. 

Han er sjefredaktør for Forum, det 

svenske magasinet for nordisk design, inn- 


redning og arkitektur. Arrangørene av møbelmessa 

ba Golling om å velge fem arkitektprosjekter 

fra alle de nordiske landene 

til en felles presentasjon i Stockholm. 

Den nordiske arkitektutstillingen Hur 

tänkte dom? stikker seg ut blant alle de andre 

standene på det enorme messeområdet, 

med en fargerik paviljong designet av Stockholmsbaserte 

TAF Arkitekter. Trekonstruksjonen 

huser de fem nordiske prosjektene 

som presenteres systematisk med håndlagde 

skisser, ferdige tegninger, modeller og bilder 

av de ferdige bygningene. 

EKSPERIMENTVILLIG GENERASJON 

– Det måtte ikke på død og liv være de 

største og de mest kjente arkitektkontorene, 

men det var viktig å finne noen som hadde 

en rød tråd i arbeidene sine. Alle kontorene 

vi har plukket ut, hører til en ung generasjon

ARKITEKTUR I NORDEN 

arkitekter som representerer noe nytt, forteller 

kuratoren. 

– På hvilken måte skiller de seg fra den eldre 

garden? 

– Den unge generasjonen har en større 

vilje til å eksperimentere med former. Men 

de er også mindre knyttet til en lokal tradisjon 

enn sine forgjengere. Arkitektyrket blir 

mer og mer internasjonalt. Mange har studert 

i andre land og arbeidet på ulike steder. 

For noen år siden var jeg på Island, og der 

besøkte jeg et arkitektkontor som hadde fem 

brasilianere i staben sin, sier Golling før han 

legger til at det også finnes yngre arkitekter 

som er rotfaste i sin egen tradisjon. 

– Det finske prosjektet som vi viser her på 

utstillingen, er et eksempel på det. Bygningen 

har langstrakte hvite fasader med store 

kvadratiske vinduer og trespalter som man 

kjenner fra den gamle funkismesteren Alvar 

Aalto. Det ser veldig modernistisk og funksjonelt 

ut. Typisk finsk, mener Golling om 

Arkkitehtitoimisto K2S Oy/ K2S Ltds bidrag. 

ISLAND PÅ TOPP 

– Kan man snakke om en felles nordisk arkitekturtradisjon? 

– Nei, jeg tror ikke man prater om nordisk 

arkitektur som et felles begrep i internasjonal 

sammenheng. Forskjellene mellom 

landene er for store, mener Daniel Golling. 

– Island er vel det landet som utmerker 

seg sterkest internasjonalt, fordi det er så lite 

og allikevel har så mange gode arkitekter. 

De har et veldig godt rykte. Mens Sverige 

derimot har veldig vanskelig for å hevde 

seg utenfor egne landegrenser, sier Forum- 

redaktøren. 

– Både Danmark og Norge gjør det godt 

internasjonalt. Forklaringen kan være at 

begge landene vektlegger statlige satsinger 

og konkurranser. Spesielt i Norge har man 

profittert på en aktiv kulturpolitikk som har 

støttet mange gode arkitekturkonkurranser. 

Dette har helt sikkert vært en god bieffekt 

for det norske arkitektmiljøet og en av grunnene 

til at de har rukket å hevde seg så bra 

på så kort tid, tror Golling. 

– I tillegg er det kanskje lettere å finne 

byggherrer som er opptatt av ny og spennende 

arkitektur i Norge og Danmark enn 

i for eksempel Sverige, hvor dette er veldig 

vanskelig. 

SAMSPILL MED NATUREN 

Men til tross for forskjellene ser Daniel 

Villa Sarvilahti, Finland. Arkitektene i K2S står bak 

dette komplekset med hovedbygning, to saunaer, 

gjestehus og ”hus for biler og hunder”, tegnet 

for farmasøyt Sarvilahti. Prosjektet ble ferdigstilt 

i 2008, og vegetasjonen rundt bygningene er så 

langt det var mulig holdt intakt. 

Golling også fellestrekk ved arkitekturen i de 

nordiske landene. 

– Mange av de naturlige forutsetningene 

er like, som for eksempel lys- og klimaforholdene. 

Bruken av tremateriale går også 

igjen over hele Norden. 

Samspill med naturen er stikkord for alle 

bidragene som vises på utstillingen Hur tänkte 

dom? Norske Helen & Hards fjellhytte 

ved Prekestolen er et eksempel på hvordan 

arkitektene har tatt hensyn til naturomgivelsene 

og latt landskapet få prege utformingen 

av bygningen. Det samme gjelder for det 

islandske kontoret Kurtogpís Borgarfjördur 

college. 

– Arkitektene syns ideen om å vise frem 

sin egen arbeidsprosess var utrolig spennende. 

Denne delen av jobben deler de jo 

vanligvis ikke med utenforstående. Alle 

kontorene sa med en gang ja til å delta, og 

det har vært en fantastisk opplevelse for meg 

å kuratere utstillingen, sier Forum-redaktør 

Daniel Golling fornøyd. 

– Det er fem ulike og veldig fine prosjekter, 

som jeg syns vitner om en vitalitet 

og mangfold innenfor nordisk arkitektur, 

avslutter han. 

Daniel Golling er sjefredaktør for Forum, magasin 

for nordisk arkitektur, innredning og design. 


På årets møbelmesse i Stockholm ble 

arbeidsprosessen og skissene til noen 

av Nordens fremste talenter innenfor 

arkitektur vist frem på utstillingen Hur 

tänkte dom? 

Norge: Helen & Hard, Prekestolhytte 

Island: Kurtogpí, Borgarfjördur college 

Finland: Arkkitehtitoimisto K2S Oy/ 

K2S Ltd, Villa Sarvilahti 

Sverige: Kjellander Sjöberg, Stora 

Katrineberg i Liljeholmen 

Danmark: Dorte Mandrup Arkitekter, 

Munkegårdsskolen 


22 



Öknen på Anholt heter officiellt Ørkenen och är Nordeuropas största lavhed. Den är fredad, man får varken cykla eller rida här. Men vandra går bra, så länge man 

respekterar området. 

En ö(ken) mitt i Kattegatt 

Fred, ro, absolut stillhet. Inga andra ljud än fåglar. Ingen annan vägbelysning än stjärnorna 

och månen. Paradis, tycker många besökare, suckar av välbehag och återvänder år efter år. 

Aldrig mer, alltför händelselöst, stönar en del och kunde inte drömma om att komma tillbaka. 

TEKST OG FOTO: GUNILLA HEICK


Danmark har 400 små öar. 27 av dem 

kan man nå med färja. Den mest 

isolerade är Anholt, som ligger mitt i Kattegatt, 

med 50 kilometer vatten till både Jylland, 

Sjælland och Halland i Sverige. 

På Anholt bor drygt 160 människor året 

runt, och lever öliv på öbors vis. Här finns 

både skola, kyrka, coop-butik, läkare och 

bibliotek. Och ett fyrtorn som har visat väg 

åt sjöfarande sedan 1500-talet, även om 

det nuvarande tornet först byggdes 1881. 

Befolkningen livnärde sig tidigare huvudsakligen 

på fiske. Numera kommer de flesta 

inkomsterna från turismen. 

För även om Anholt är ett fridfullt paradis 

det mesta av året, händer det plötsligt 

en massa under ett par få, hektiska 

sommarmånader. Då fylls den lilla hamnen 

av segelbåtar, den ena mer lyxig än den 

andra. Rekordet är 700 samtidigt. Camping- 

platsen en bit därifrån, precis invid vattnet, 

blir också fullbelagd. I juli månad har Anholt 

upp till 6000 gäster om dagen. De 

flesta når dock aldrig längre än ett par 

hundra meter bort från hamnen, till den 

närmaste stranden. 

Strand finns det tillräckligt av för alla. Ön 

är 22 kvadratkilometer stor, omkransad av 

fin vit sand och klitter. Vill man promenera 

hela vägen runt, 25 kilometer, ska man räkna 

med att använda en hel dag. Och komma 

ihåg smörgåspaket, kaffetermos och inte 

minst rikligt med vatten. Goda skor inte att 

förglömma. 

På kartan liknar Anholt en fågel. Hamnen 

ligger vid näbben, invånarna bor i krävan – 

och resten av kroppen är öken! Inte lika torr 

En vandring runt den 22 kvadratkilometer stora ön bjuder på många överraskningar. Det går bra att bada 

här, och nakenbad är helt accepterat. Kom ihåg att ta med handduk, smörgåsar och kaffe! 

som Sahara, men en oändlig vidd av låga 

sandkullar, klädda med ljung, kråkris, enar 

och lavar. Faktiskt är Ørkenen, som den officiellt 

heter, Nordeuropas största lavhed. Den 

är fredad – man får inte ens cykla eller rida 

här. Allt för att skydda den unika naturen. 

Lavar kan nämligen bara växa i helt ren luft. 

Och här finns 3–400 olika arter av dem. Men 

vandra får man gärna, bara man respekterar 

området. 

På fågelns stjärtspets ligger Totten, ett reser- 

vat med flera hundra sälar. De har ungar i 

juni–augusti, och då är det absolut förbjudet 

att vandra nere på stranden. Istället kan 

man sitta uppe vid fyrtornet och på behörigt 

avstånd betrakta djuren genom kikare. 

Anholt har ungefär 300 sommarstugor. 

Lyckan är att hyra en av dem, gärna utanför 

säsongen, och njuta av friden utan tv, radio, 

tidningar eller dator. Redan efter en vecka är 

du en ny och bättre människa! 

Vägen till Anholt 

Färja från Grenå på Jylland dagligen under högsommaren, något glesare 

resten av året. Ta inte bilen med – den är oönskad och onödig på ön, 

som bara har 6 km asfalterad väg. Cyklar kan hyras vid hamnen. 

Alla nödvändiga upplysningar om ön finns på www.anholt.dk 

Kolla också www.danske-smaaoer.dk 


24 



Francis tok publikum med storm under den første ”Ja Ja Ja”-kvelden i November. 

Ja Ja Ja til nordisk musikk 

Nordisk musikkbransje tar felles grep om et av verdens vanskeligste markeder. Og konseptet 

Ja Ja Ja lukter suksess. TEKST OG FOTO: THOMAS OLSEN


På få måneder har den nordiske konsertkvelden på The Lexington ved King’s Cross blitt en suksess. Hit strømmer både bransjefolk, media og publikum hver 

tredje torsdag i måneden. 

Et steinkast fra Londons King’s Cross 

ligger klubben The Lexington. På 

rekordtid er det etablert en nordisk konsertkveld 

her som trekker fulle hus hver tredje 

torsdag i måneden. 

– Britene har merket seg at det skjer 

spennende ting i Norden, og bakgrunnen 

for å arrangere disse kveldene er å etablere 

en fast plattform for å vise frem nordisk tal- 

ent i et av verdens vanskeligste, men også 

viktigste markeder, forteller Jonas Vebner. 

Han er Music Export Norways Londonkontor 

og jobber for at norsk musikk skal bli 

lagt merke til på de britiske øyene. Han ville i 

utgangspunktet etablere en ren norsk scene, 

men fant fort ut at han ville stå sterkere om 

han fikk med seg de andre nordiske eksportkontorene. 

Hans viktigste samarbeidspartner har 

vært Anna Hildur Hildibrandsdóttir i Iceland 

Music Export, som også er lokalisert i 

London. 

TETTERE SAMARBEID 

– Eksportkontorene samarbeider og møtes 

jevnlig, men vi har aldri arrangert noe som 

dette tidligere. Da Jonas lanserte ideen i fjor 

4 


26 



Simon Says No! fra Oslo delte scenen med to islandske band i januar. De testet ut nye låter på som kommer på debutalbumet til høsten. 

sommer, følte alle at det var det riktige tidspunktet 

å ta samarbeidet ett skritt videre og 

jobbe enda tettere sammen, forteller Hildibrandsdóttir. 

– Ja Ja Ja er et av de første fellesnordiske 

prosjektene vi har satt ut i livet under den 

nye NOMEX-paraplyen, med de nordiske 

musikkeksportkontorene, og akkurat nå 

jobber vi med en rapport på potensialet i 

et sterkere internordisk samarbeid, legger 

Vebner til. 

Selv om det bare er Island og Norge som 

er representert i London får de god drahjelp 

fra det svenske, danske og finske eksportkontoret 

også. 

– Vi utnytter hverandres kontaktnett og 

er helt avhengig av input fra alle de nordiske 

landene. De bidrar med kunnskap og inn- 

spill i alt fra mediestrategier til nyttige kontakter, 

sier Vebner. 

Når kontorene samarbeider, er det heller 

ikke behov for å etablere fem ulike kontorer 

i London. 

– Alle har ressurser som vi nå kan dra 

nytte av. Og vi er blitt virkelig sterke. Til 

sammen kjenner vi mer eller mindre alle i 

den britiske musikkindustrien, legger Hildibrandsdóttir 

til. 

NETTVERK NYTTER 

Og at nettverk nytter, har kveldene så langt 

vært tydelige bevis for. Allerede en time før 

konsertstart den første kvelden i november 

i fjor var lokalet fullpakket, og besøket har 

holdt seg stabilt også inn i 2010. I januar ble 

det solgt 140 billetter til lokalet, som tar i 

overkant av 200 mennesker. Og da kom en 

tre sider lang gjesteliste med bransjefolk og 

media i tillegg. 

Bandene som spiller, har selv søkt om 

å få delta, men utvelgelsen er det britisk 

musikkbransje og mediefolk som får ta seg 

av. De vet hva som kan slå an på de britiske 

øyene. 

– Kuratorene er folk som er lidenskapelig 

opptatt av musikk, og som folk kjenner og 

stoler på. De fungerer rett og slett som et 

troverdig filter for både publikum og bransje. 

Og kuratorene setter ikke navnet sitt på 

noe de ikke kan stå inne for, forteller Vebner. 

– Selv om de kun velger ut tre band til 

hver kveld, så lytter de gjennom hele basen 

vår og gjør seg kjent med mye mer nordisk 

musikk enn det som får plass i Ja Ja Ja-pro-


Det er blitt ett tett samarbeid mellom de nordiske musikkeksportkontorene de siste årene. Anna Hildur 

Hildibrandsdóttir i Iceland Music Export og Jonas Vebner i Music Export Norway har tatt samarbeidet ett 

skritt videre med Ja Ja Ja. Her på The Lexington mens svenske Francis har lydsjekk i bakgrunnen. 

grammet. Dette er noe av grunnen til at vi 

har ønsket å gjøre kveldene kuratordrevne. 

Det er allerede flere eksempler på at ku- 

ratorene har promotert langt flere band i 

egne radioprogrammer og på nettsidene 

sine enn kun de navnene som ble valgt ut 

til å spille. 

MANGE FORDELER 

– Hvilke fordeler har band av å spille her 

fremfor å booke konserter på egen hånd? 

– De får spille på en sentral scene, med 

gode produksjonsforhold og utstyr, god tid 

til lydprøver og sceneskift – ting man ikke 

kan ta for gitt som uetablert band i England. 

Konserten blir markedsført av et engasjert 

promoteam og ved hjelp av strategiske 

mediesamarbeid, og bandet disponerer en 

stor gjesteliste. Den er som regel på rundt 

halvparten av kapasiteten. Og den er hver 

gang fylt med representanter fra bransjefolk 

og media, forklarer Vebner. 

Band som blir plukket ut, kvalifiserer 

også automatisk til reisestøtte fra sitt respektive 

eksportkontor. 

– Vi håper også det kan være nyttig for 

bandene å møtes på tvers av landegrensene 

og samordne markedsføring, dele utstyr 

og instrumenter og forhåpentligvis knytte 

kontakter med tanke på å hjelpe hverandre 

inn i de nordiske hjemmemarkedene også. 

Vebner avslutter med et smil før han må løpe 

videre for å mingle videre med britiske bransjefolk 

som kan ta nordiske artister ett skritt 

nærmere den internasjonale stjernehimmelen. 

Islandske Kira Kira 

JA, JA, JA 

Ja Ja Ja er et samarbeid mellom Music 

Export Finland, Music Export Norway, 

Export Music Sweden, Music Export 

Denmark og Iceland Music Export. 

Ja Ja Ja arrangeres hver tredje torsdag 

i måneden og henvender seg til 

britisk musikkbransje og media, men 

er åpent for alle som vil sjekke ut ny 

nordisk musikk. 

Bandene som inviteres, er plukket ut 

av kjente kuratorer i engelsk musikkbransje 

og media. Til nå har bl.a. 

disse stått for utvelgelsen: Musiker, 

produsent og plateselskapsjef Simon 

Raymonde, Sean Adams fra musikkmagasinet 

og platelabelen Drowned 

in Sound, musikkorakel og plateprater 

John Kennedy i XFM og Huw Stephens 

som setter agendaen for ny 

musikk på BBC Radio 1. 

Dette er noen av bandene som har 

fått vise seg frem i London så langt: 

Bloodgroup (I), Francis (S), Harry’s Gym 

(N), I Was a King (N), Kira Kira (I), Simon 

Says No! (N), Sofia Talvik (S), Sudden 

Weather Change (I), The Good The Bad 

(D), The Leaves (I), TV Off (F), Ungdomskulen 

(N) og Vuk (F). 

www.jajajamusic.com 


28 

FOTO: OTTAR FYLLINGSNES 


LITTERATUR I NORDEN 

Omset frå færøysk 

Det starta med ein tilfeldig tur til Færøyane for meir enn 25 år sidan. Den innsatsen Lars Moa 

i etterkant har gjort for å gjere færøysk litteratur kjent i Noreg, er mange prisar verd. 

TEKST: MARIT KLEPPE EGGE 

– Eg synes det er så mye flott i det 

færøyske, både naturen, kulturen – og 

litteraturen. Det er hyggeleg å merke at interessa 

for færøysk litteratur har vorti større 

her i Noreg, seier Lars Moa. 

Han er for beskjeden til å vilje utbrodere 

si eiga rolle når det gjeld denne interessa. 

Fakta fortel likevel at Moa står bak ni viktige 

omsettingar av færøysk litteratur. Han har 

vorti nominert til Kritikerprisen og fått utmerkinga 

Målblomen frå Noregs Mållag for 

arbeidet med å gjere færøysk litteratur kjent. 

I dag er Lars Moa einaste aktive omsettar av 

færøyske bøker til norsk. 

FÆRØYSK FORELSKING 

Interessa for færøysk litteratur oppstod 

ganske tilfeldig. I 1983 besøkte ungdoms- 

skolelæraren Færøyane i samband med eit 

nordisk lærarseminar. Han forelska seg hovudstups. 

– Eg vart veldig gripen av naturen, kulturen 

og menneska. Den færøyske mentaliteten 

har mange likskapstrekk med den vi 

finn i Kyst-Noreg. Det har vori dei same 

vêrharde utfordringane gjennom hundre år 

og den same interessa for å utnytte ressur-

LITTERATUR I NORDEN 

sane på ein fornuftig måte, fortel Moa. 

Også før lærarkonferansen hadde Moa 

noen spede band til øylandet. I tenåra hadde 

han ein færøysk brevvenn. 

– Eg trur han skreiv på dansk, og eg 

skreiv sikkert på nynorsk. Vi greidde iallfall 

å kommunisere bra med kvarandre, fortel 

han. 

GJENDIKTA LITTERATURPRISVINNAR 

Turen til Færøyane tidleg på 80-talet vart 

den første av veldig mange. Med nordisk 

som fag, og dermed eit godt innblikk også i 

den norrøne språkarven, greidde Moa gans- 

ke raskt å få eit visst grep om det færøyske 

språket. Han fekk lyst til å prøve seg som 

omsettar, både for å lære språket betre og for 

å bli kjent med færøysk skjønnlitteratur. 

– Rói Patursson hadde fått Nordisk Råds 

litteraturpris i 1986, og eg forsøkte meg på 

å gjendikte diktsamlinga han fekk prisen 

for, Líkasum, til norsk. Seinare fekk eg følgje 

han rundt på ein kunstnarturné i regi av 

Foreningen Norden Trøndelag, og da viste 

eg han gjendiktinga mi. Han var ikkje typen 

til å seie så mye, men eg forstod at han likte 

det godt, fortel Lars Moa. 

VIKTIG NYBROTTSARBEID 

Da Moa begynte som omsettar, stod ikkje 

akkurat norske forlag i kø for å gi ut færøysk 

litteratur. Moa fann fram til dei spennande 

forfattarane, gjorde omsettingane og måtte 

deretter leite rundt etter forlag som kunne 

vere interesserte i det han hadde å tilby. I 

2003 vart den første boka, Sting av Jóanes 

Nielsen, gitt ut på Orkana Forlag. Seinare 

har Moa gjort ytterlegare fire omsettingar av 

Nielsen. 

– Nielsen har eit veldig talent, og eg opplever 

at han har fått eit namn også i Noreg. 

Vi har vorti gode venner, fortel Moa. 

Han reiser ofte til Færøyane for å plukke 

ut nye bøker han har lyst til å omsette. 

– Korleis vel du ut bøker? 

– Tja, det ber nok mest preg av subjektive 

val. Eg omsett bøker eg sjølv liker. No 

merkar eg at det har vorti enklare å få forlaga 

til å interessere seg for færøysk litteratur, og 

det synes eg naturlegvis er veldig moro, seier 

Moa, som ved sidan av lyrikk og romanar 

også har omsett barne- og ungdomsbøker. 

909 SIDER DJEVELSKAP 

“Lars Moa burde få St. Olavs orden med 

gulleple og tredobbelt snøsokkeband for 

denne bragda”, skreiv bokmeldar Odd W. 

Surén i Dag og Tid om den siste boka Moa 

omsette. Ho kom ut i mars i år og heiter U-. 

Om tittelen er kort (og da ser ein bort ifrå at 

boka har undertittel), er boka desto lengre. 

Over 900 sider om djevelskap har Moa ført 

i pennen frå færøysk til norsk. Han innrømmer 

at det var litt av ei oppgåve. 

– Forfattaren Carl Jóhan Jensen bruker 

eit veldig avansert litterært språk. Han lagar 

stadig nye ord, og bruker kompliserte tankerekker. 

Jo meir filosofisk det er, desto meir 

krevjande blir det å omsette, fortel Moa. 

Men han lykkas godt. Boka har fått gode 

meldingar, og bokmeldar Surén beskriv 

språket på denne måten: ”Her er så å seia 

kvar einaste setning uvanleg, med gamle og 

gode ord, og nokre heilt nye, slik at ein etter 

kvart les mest for den språklege opplevinga, 

som er eineståande og likevel i utvikling, det 

vert berre betre og betre (…)”. 

– Korleis får du det til? 

– Eg har lært språket gjennom å hive 

meg over omsettingsarbeid, og eg har hatt 

stor glede av Færøysk-norsk ordbok av Eigil 

Lehmann. Dessutan bruker eg Føroyskdonsk 

orðabók og den nye flotte Føroysk 

orðabók. Færøysk følgjer nesten same tradisjon 

som islandsk når det gjeld å lage eigne 

ord i staden for utanlandske lånord. Det er 

veldig fascinerande, fortel omsettaren. 

GODE NABOAR 

Av og til kan verken ordbøker eller erfaring 

fortelje akkurat kva slags valør eit ord skal 

ha i den gitte samanhengen. Når Moa ikkje 

så reint sjeldan står bom fast, tar han kontakt 

med forfattaren. 

– Det synes dei berre er hyggeleg, og dei 

er ofte veldig interesserte i korleis vi tenker 

og formidlar på norsk. Noreg og Færøyane 

er jo nærskylde både i kultur og språk. Til 

å vere så like – og så nære naboar – veit vi 

nordmenn forbausande lite om Færøyane. 

Eg håpar bøker om færøysk kvardagsliv og 

kultur kan gjere nordmenn meir nysgjerrige 

på dette fantastiske øyriket, seier Moa. 

Lars Moa 

Lars Moa (fødd i 1947) frå Stjørdal 

er utdanna lærar med vidareutdanning 

i engelsk og nordisk. Han er no 

pensjonist, men har vori ungdomsskolelærar 

i ei årrekkje. Moa har gjendikta/omsett 

barnebøker, diktsamlingar 

og romanar frå færøysk til norsk, til 

saman ni bøker sidan 2003. Han fekk 

utmerkinga Målblomen i 2007 for arbeidet 

med å gjere færøysk litteratur 

kjent i Noreg, spesielt gjennom forfattaren 

Jóanes Nielsen. Lars Moa vart 

nominert til Kritikerprisen i 2008. 

Omsettingar av Lars Moa: 

Jóanes Nielsen: 

Sting (Orkana 2003) 


Bruer av svoltne ord (Samlaget 2004) 

Martin Næs: 

Símun Sámal (Snøfugl 2005) 


Frå alle kantar ber vinden med seg ord 

og plantar og teikn 

(Samlaget 2007) 


Det fins dei som tar månelys på alvor 

(Orkana 2008) 

Rakel Helmsdal: 

Dei kallar meg berre Hugo 

(Kapabel 2009) 


Glansbildesamlarane (Heinesen 2010) 

Oddvør Johansen: 

Tider skal komme (Fonna 2010) 

Carl Jóhan Jensen: 

U-. Historier om djevelskap 

(Samlaget 2010) 


30 


NYTT FRA VÅRE LOKALLAG 

Tillitsvalgtkonferanse på Bjørkelangen 

TEKST: ELISABETH TIRKONNEN 

FORENINGEN NORDEN Oslo og Akershus avholdt 

sin tillitvalgtkonferanse dette året på Bjørkelangen 

i Aurskog-Høland 24. april. 

37 av våre lokallags styremedlemmer deltok. 

Etter å ha fått noe å bite i fikk vi en orientering 

om Aurskog-Høland kommune ved ordfører 

Jan Mærli. Deretter gikk ferden opp til Urskog 

Fort som spilte en sentral rolle under Karlstadforhandlingene 

i 1905. Fortet blir kalt Fredens 

fort. Knut Bjørkmann, leder av Aurskog-Høland 

Norden, guidet oss rundt. 

Etter en deilig, varm lunsj holdt Ole Henrik 

Akeleye Braastad fra Lillehammer foredrag om 

Gustaf Fröding. 

For øvrig var det informasjon om å være kasserer 

i et lokallag samt diskusjon om hva vi gjør 

som er bra, og hva som er mindre bra. Mange 

Foreningen Norden Arendal 70 år! 

TEKST: ARNE BERGERSEN 

OM KVELDEN DEN 8.april 1940, mens store 

okkupasjonsstyrker var på vei mot landet, 

satt noen idealistiske mennesker i Arendal 

og stiftet den lokale forening av 

Foreningen Norden. Det hadde kommet 

noen bekymrede meldinger i radioen 

klokka 19, men de fortsatte møtet og 

kom til enighet om at de trengte et forum 

for opplysning og kontakt for de nordiske 

lands kultur, språk og historie. 

70 år, det er en viktig milepæl for en slik 

kulturinstitusjon, og det måtte feires! Og 

arrangementskomiteen i Arendal klarte 

det med bravur. På selve dagen hadde de 

laget et flott fødselsdagsselskap i Arendals 

storslåtte bibliotek. 

Kvelden begynte med en unik fotoutstilling 

fra den finsk/sovjetiske vinterkrigen, 

med fotografier tatt av den unge Eydehavn-fruen 

Ruth Hammer. Ruth Hammer 

gjorde det ingen andre kunne eller ville: 

reiste rundt i tre iskalde uker ved årsskiftet 

Ole Henrik Akeleye Braastad holdt foredrag om 

unionspoeten Gustaf Fröding. 

lokallag kom med innspill om sine aktiviteter, 

blant annet om felles styremøter og samarbeid 

om aktiviteter med nabolagene. En del fortalte 

også om samarbeid med andre foreninger i 

kommunen. 

39/40 og dokumenterte det hun så, ved 

å ta bilder med sitt nye kamera. Denne 

samlingen er også aktuell å låne for andre 

lokale foreninger, gjerne i samarbeid 

med den finske ambassade eller kulturrepresentasjon. 

Helga Lied Ball orienterte om utstillingen, 

og leste også sin egen prolog. Jan 

Kløvstad holdt kåseriet ”Med skråblikk 

på Norden”, hvor han fortalte løst og fast 

fra sin rike erfaring og innsikt om nordisk 

samarbeid i kultur og politikk. Aust-Agders 

nye miljøvernsjef, Jan Atle Knutsen, 

fortalte spennende om ”Havet – det store 

nordiske matfatet”. 

Fylkesmann Øystein Djupedal hilste til 

jubilanten og påpekte den rike felles kulturarv 

mellom de nordiske land. 

Møteleder Harrieth M. Lindset refererte 

innkomne hilsener fra vennskapsbyen 

Silkeborg og fra generalsekretær Stedje. 

Vellykket gjestebud 

på Toten 

DET BLE EN berikende kveld for de mange 

som hadde møtt opp da Foreningen 

Norden Østre Toten i samarbeid med 

sin naboforeningn i Gjøvik inviterte til 

nordisk gjestebud på Vangen. 

Berikelsen sto kveldens engasjerte 

og fargerike kulturpersonlighet Lars 

S. Hauge for. Hans kåseri krydret med 

anekdoter, historier og deklamasjoner 

satt som et skudd. 

Integrasjon og 

samhørighet i 

Nittedal 

FOR FEMTE GANG på rad ble det også i år 

arrangert Nyårsmoro på Utheim grendehus 

i Nittedal. 

Og også i år var det både gamle og 

nye nordiske innbyggere til stede som 

la fra seg nasjonalitet, kultur og religion 

for å spise kake sammen og synge 

sanger. 

– Det er gøy, sier Kanwaljit Kaur fra India. 

Hun og familien var med i fjor også. 

– Vi sitter alle sammen og prater med 

hverandre, en god måte å bli kjent på, 

utdyper ektemannen Balihar Singh. 

Matin Tamin fra Afghanistan hadde 

også funnet veien til Utheim. 

– Jeg meldte meg på på skolen, sier 

han og koser seg med grøt og hyggelig 

selskap. 

Det ble også musikkunderholdning 

med det lokale bandet Epic Factory, 

Tommy tryllet frem kaniner fra hatten, 

og selveste Sørlinissen kom med pakker 

til de fremmøttes store begeistring. 

– Et vellykket arrangement, konstaterte 

lokallagsleder Thorvald Moi. 

Tekst sakset fra Varingen


Nordisk gjestebud i Stange 

TEKST OG FOTO: PER IDAR MORKEN 

DET VAR “stinn brakke” og god stemning da 

Foreningen Norden Hamar og Stange sammen 

med Sons of Norway arrangerte årets 

nordiske gjestebud på Utvandrermuseet på 

Åkershagan i Stange kommune. 

Det ble servert nordisk mat, og til kaffen 

fikk gjestene smake “Runeberg-tårta” 

etter finsk oppskrift. Lederen i Stange lokal- 

DISTRIKTSSTYRET i Foreningen Norden i 

Trøndelag har gjennom flere år arbeidet 

med å etablere kontakt mellom kommuner 

på Sør-Island og i Trøndelagsfylkene. 

Kommuner i begge land har vist interesse 

for kontakt. Dette har ført til at kommunene 

Levanger i Nord-Trøndelag og 

Rangarthing eystra på Island går inn for 

å formalisere vennskapskommunesamarbeid. 

Levanger kommunestyre besluttet 

å drøfte dette konkret med Rangarthing 

eystra, derfor reiste ordfører Robert Svarva 

og rådmann Ola Stene, sammen med leder 

for distriktsstyret i Trøndelag, til Island 

4.–6. mars. 

Ett av de stedene mange nordmenn har 

kjennskap til, er Hlidarende og Gunnars 

grønne li, som er omtalt i Njålssaga. Dette 

lag, Steinar Kjeverud (gitar og sang) og Jan 

Arne Berg (trekkspill) fremførte nordiske 

viser, og ellers var det allsang med meget 

bra resultat. 

Tore Gulbraar leste utvalgte nordiske dikt 

,og Lilja Palovaara Søberg, opprinnelig fra 

Finland, kåserte om nordiske mattradisjoner. 

Levanger får vennskapsby på Island 

TEKST: KJELL REITAN 

stedet ligger i Rangarthing, og i kommunesentret 

Hvolsvöllur er det et flott 

Sagasenter som viser hovedtrekk i denne 

sagaen. 

Men det som kom fram i samtalene, var 

at en annen av de mer sentrale sagaene, 

sagaen om Gunnlaug Ormtunga foregår 

i Levanger-traktene. Gunnlaug ble faktisk 

drept på Levanger! Dermed er de to mest 

sentrale sagaene i Snorre koplet sammen 

gjennom dette vennskapssamarbeidet 

– uten at dette var kjent på forhånd! 

Fra distriktsstyret i Trøndelag merket en 

seg den gode kontakten som raskt ble 

etablert mellom kommuneledelsen i de 

to kommunene. Gjennom de mange fellestrekk 

når det gjelder bl.a. næringsliv og 

historie, er forutsetningene for et godt 

framtidig nordisk samarbeid til stede. 

Minneord 

EN AKTIV OG engasjert Norden-venn er 

gått bort. Det er med stor sorg Foreningen 

Norden har mottatt beskjeden om 

Kjell Reitans uventede og altfor tidlige 

bortgang. 

Kjell Reitan var medlem av Foreningen 

Nordens landsstyre, var i de to foregående 

periodene nestleder i landsstyret, 

og har i en årrekke innehatt sentrale 

verv i foreningen både lokalt og på 

distriktsplan. Han har deltatt i mange 

utvalg i foreningen, og var nå i gang 

med en utredning om videreutvikling 

og fornying av vennskapssamarbeidet 

i Norden. 

I landsstyret og arbeidsutvalget opplevde 

vi Kjell Reitan som en kunnskapsrik, 

klok og engasjert person, med vilje 

til samarbeid og til å finne løsninger 

– alt ut fra en tro på verdien av nordisk 

samarbeid og et ønske om å bidra til 

foreningens beste. Han så nå frem til å 

delta på Landsmøtet i Tromsø i juni. 

Vi vil savne Kjell Reitan, hans klokskap 

og kunnskap, hans smittende engasjement, 

hans varme personlighet og lune 

humor. 

Det vil bli et stort og merkbart tomrom 

etter Kjell Reitan. 

Tove Veierød 

styreleder 


32 



Nordisk språkforståelse 

– et satsningsområde for Foreningen Norden i Trøndelag 

Distriktsstyret i Trøndelag har tatt de negative signalene som er kommet om at nordisk språkforståelse er minkende, 

på alvor. Derfor er dette temaet sentralt i styrets handlingsplan for 2009/2010. Vi ser med glede at Nordisk Råd starter 

en aksjon omkring samme tema, og at Foreningen Norden sentralt gjør det samme. To konkrete tiltak er satt i gang i 

Trøndelag. TEKST: KJELL REITAN 

Dagsseminar på Stjørdal lørdag 9. januar 

Tema: Nordisk språkforståelse 

ARNE TORP fra Universitetet i Oslo hadde et 

meget inspirerende innledningsforedrag 

der han gikk inn på bakgrunnen for språkfellesskapet 

i Norden, litt om den historiske utviklingen 

og ikke minst tanker om hvordan 

vi kan ta vare på dette fellesskapet. 

Foredraget ble etterfulgt av en spennende 

sekvens der deltakerne bidrog gjennom 

sentrale tanker og spørsmål til innleder. 

Skoleverket står sentralt i arbeidet med å gi 

de unge et innsyn i feltet. Derfor var Beret 

Wicklund og Ann Sølvi Larsen fra Avdeling 

for lærerutdanning ved Høgskolen i Sør- 

Trøndelag invitert til å bidra. 

DISTRIKTSSTYRET I TRØNDELAG har kjennskap 

til nordisk språk som ett av sine satsingsområder 

i perioden 2009–2010. 

Etter å ha gjennomført et vellykket dagseminar 

om nordisk språkforståelse har distriktet 

hatt besøk av den færøyske forfatteren 

Jóanes Nielsen. 

I en uke reiste han rundt i begge de to 

fylkene og besøkte skoler og lokallag. 

Det har vært lagt opp arrangementer i regi 

av lokallagene i Midtre Gauldal, Stjørdal, 

Levanger og Ørland. Ved siden av skolebesøk 

i disse kommunene har også skoler i 

Trondheim hatt besøk. 

De hadde en fin gjennomgang av de nye 

lærerplanene som blir gjort gjeldende fra 

høsten 2010 , og hva nye lærere skal ha som 

ballast på området når de går ut i skolen. 

De viste også hva gjeldende læreplaner for 

grunnskole og videregående skole pålegger 

skolene å arbeide med når det gjelder nordiske 

språk. 

De orienterte også om et interessant samarbeid 

med Island, der de legger opp til en 

studietur for studentene som får et møte 

med islandsk kultur og samfunnsliv. 

Også her ble det gode drøftinger om hvor- 

Trøndelag gjør seg kjent med færøysk litteratur 

Jóanes Nielsen, som er den mest kjente 

forfatteren på Færøyene i dag, er en allsidig 

skribent. Han har skrevet både romaner, 

skuespill og lyrikk. Flere av bøkene hans er 

oversatt til nynorsk av Lars Moa. 

Ved lokallagsarrangementet i Midtre Gauldal 

var det møtt opp om lag tretti interesserte. 

De fikk en givende kveld der Jóanes først ga 

en generell orientering om språk og litteratur 

på Færøyene – et tema som er lite kjent 

for oss. Lars Moa leste fra den siste romanen, 

Glansbildesamlarane, mens forfatteren sjøl 

leste dikt både på færøysk og ”færøydansk”. 

Vi fikk også en interessent sammenlikning av 

de to nabospråkene. 

dan en kan samhandle om dette sentrale 

Norden-temaet. 

Etter at de vel tjue deltakerne hadde fått en 

god innføring i hovedteamet, ble det så lagt 

opp til gruppearbeid der det ene og sentrale 

spørsmål var: 

Hvordan kan vi på lokalt nivå samarbeide for å 

fremme nordisk språkforståelse? 

Resultatene fra gruppearbeidene gir et godt 

grunnlag for videre arbeid på lokalt plan. 

Deltakerne ga i evalueringa uttrykk for at 

det hadde vært et inspirerende og vellykket 

seminar. 

En toradergruppe fra lokalmiljøet bidro med 

livlig musikk, mens damer fra lokallaget 

gjennomførte en utlodning med sjølproduserte 

strikkevarer som gevinster. Til slutt 

fikk en del av de oppmøtte gjenoppfriske 

opplevelser fra en medlemstur til Færøyene 

ved at det ble vist lysbilder. 

Som takk fra lokallaget overrakte leder 

Ragnhild Granlund et par spesialstrikka votter 

med kommunevåpen og andre symboler 

i mønstret. 

Alt i alt ble det en Norden-kveld i lokallagsregi 

som bød på en fin oppfølging av distriktsstyrets 

satsning og en god oppfølgning 

av handlingsplanen.

Klipp av og send inn. Porto er betalt. 

Navn: 

Adresse: 

Postnr.: Sted: 

Bostedskommune: 

E-post: 

Telefon: 

Fødselsdato: 

Signatur: 

Foreningen Norden arbeider for å styrke det 

nordiske samarbeidet, for åpne grenser i Norden og 

for å videreutvikle det nordiske kulturfellesskapet. 

Foreningen skaper møteplasser for mennesker og 

påvirker politikere og myndigheter. 

Vår ambisjon er å spre kunnskap og opplevelser samt 

bidra til løsninger som gjør det enklere og bedre for 

mennesker å bo og leve i et grenseløst Norden. 

VELKOMMEN TIL EN GRENSELØS FORENING 

Vennligst bruk blokkbokstaver ved utfylling. 

Et medlemskap gir deg 

Et flott og informativt 

medlemsmagasin 4 ganger 

i året 

Mulighet til aktivt å støtte og 

utvikle det nordiske samarbeidet 

og kulturfellesskapet 

Medlemskap i et lokallag 

Nyhetsbrev 

Tilbud om kurs, konferanser 

og andre medlemstilbud 

Skoler, kommuner og organisasjoner kan 

også bli medlemmer av Foreningen Norden 

Meld deg gjerne inn på 

www.norden.no 

VELG MEDLEMSKAPSTYPE: 

Hovedmedlem (kr. 300,–) 

Familiemedlemskap (kr. 400,–) 

Ungdomsmedlem, t.o.m 25 år (kr. 100,–) 

Pensjonister (kr. 200,–) 

Hvis familiemedlemskap: Skriv inn navn og fødselsdato på alle 

familiemedlemmer i samme husstand. (Inkludert barn opp til 18 år). 

JEG ØNSKER Å MOTTA INFORMASJON OG TILBUD 

FRA FORENINGEN NORDEN PER E-POST. 


34 


MEDLEMSBUTIKK 

Antall: 

MANSJETTKNAPPER 

Pris pr. par: 210,– 

Laget i stål og utformet 

som Nordenlogoen. 

Leveres i gaveeske. 

Antall: 

NORDENPIN 

Pris: 45,– 

Ca. 1,5 cm i diameter. 

Antall: 

NORDENKLISTREMERKER 

Pris: GRATIS 

FORENINGEN NORDEN 

Svarsending 2001 

0091 Oslo 

Antall: 

SERVIETTER 

Pris: 49,– 

Servietter med de nordiske 

flagg. 

20 stk. i pakken. 

Antall: 

FANE 

Pris: 950,– 

Fane i tekstil med Nordenlogoen. 

Str.: b150 x h108 cm. 

Navn: 

Adresse: 

Postnr.: 

Fødselsdato: 

Telefonnr.: 

E-post: 

Signatur: 

SENDES TIL: Foreningen Norden, Harbitzalléen 24, NO-0275 Oslo. NB! Vennligst ikke send penger ved bestilling. Giro blir tilsendt med varen. 

Sted:

Nordisk boktilbud 

Les, lytt og lær svensk og dansk. Bøker med koselige historier for store og små. 

Sagor 50 

Sagor om djur, sagor att skratta åt, sagor om 

trolldom, sagor om mod och knipslughet och sagor 

om den lilla som lyckas. 

kr 

SAMLET PRIS 

50 kr 

Udvalgte eventyr 

Læs, eller genlæs, 30 af H.C. Andersens 

mest kende eventyr 

50 kr 

Sagostunden (ljudbok) 

Stefan Sauk läser de bästa och mest älskada klassiska 

sagorna som skrivits för barn. Stämningsfulla och 

spännanda berättelser för båda stora och små. 

For bestilling: Send en e-post med navn, adresse og ønsket 

bok til foreningen@norden.no eller ring oss på 22 51 67 60 

(OBS! Porto tilkommer) 


36 


ET DYPDYKK I NORDENS ARKIV 

Den skandinaviske språkforståelsen 

har alltid stått i sentrum for arbeidet 

i Foreningen Norden. 

I Nordens Nytt nr. 3 fra 1957 kunne 

man lese om hvordan fem svenske 

diktere vakte stor språklig begeistring 

i Universitetets aula. 

Svensk 

dikteraften 

Fem svenske diktere leser 

egne verker i Aulaen. 

INTERESSEN FOR DANSK OG SVENSK litteratur i 

Norge er nå endelig i ferd med å våkne, ikke 

minst takket være det fremstøt som er gjort 

av Cappelens Forlag med utsendelsen av 

det ypperste danske og svenske dikterverker 

i prosa og lyrikk. Det er all grunn til å puste 

til ilden, og det gjorde da også Foreningen 

Norden mandag den 25. November da den 

arrangerte en svensk dikteraften i Universitetets 

aula. 

Aftenen formet seg som en meget virkningsfull 

presentasjon av en rekke av våre dagers 

betydeligste svenske diktere og som en litterær 

aperitiff med i høy grad appetittvekkende 

egenskaper. 

I sin velturnerte velkomsttale til de fem gjes- 

B-postabonnement 

tende dikterne og den store tilhørerskare 

som var møtt frem, sa formannen i Foreningen 

Nordens Oslo-lag, forlagsdirektør Henrik 

Groth, blant annet: 

”Takk og pris for at det ikke er det økonomiske 

fellesmarked jeg skal snakke om. Det er et åndelig 

fellesmarked, et diktningens fellesmarked 

i Norden, som er vårt mål. Vi rykker til felts mot 

de nordiske språkgrenser, og fienden, det er ca. 

150 ord som på begge sider av Kjølen ser besynderlige 

ut, men som det er lett å overvinne. Våre 

soldater er de nordiske diktere.” 

Ordet ble så gitt til litteraturhistorikeren dr. 

phil. Philip Houm, som i et beåndet lite foredrag 

ga en orientering om svensk diktning 

gjennom de siste decennier med den egen- 

Ettersendes ikke, men returneres 

til avsenderen med opplysninger 

om den nye adressen: 

MAGASINET NORDEN 

FORENINGEN NORDEN 

HARBITZALLEEN 24 

NO-0275 OSLO 

Fra den svenske dikteraften i Oslo 25. november 1957. Dikterne fra venstre: Erik Rundquist, Johannes 

Edfeldt, Maria Wine, Bo Setterlind og Lars Forsell. 

artede skillelinje i de forskjellige ”tiotal”. Han 

slo fast at vi ikke kan regne med noen nor- 

disk samforståelse hvis vi ikke vil lære 

hverandre å kjenne. Og vil vi lære hverandre 

å kjenne, må vi gå til dikterne. Det er likevel 

ikke bare for forbrødringens skyld vi leser 

svensk, men simpelthen fordi det er morsomt. 

Ikke noe annet land, hverken i Europa 

eller i Amerika, kan oppvise maken til den 

oppblomstring, den veldige rikdom som vi 

møter i svensk litteratur i dag. 

Dr. Houm presenterte til slutt de fem gjestende 

dikterne, som var ”trettiotalisten” 

Johannes Edfeldt, ”førtiotalistene” Per Erik 

Rundquist og Maria Wine og ”femtiotalistene” 

Lars Forsell og Bo Setterlind.

Michael Nyqvist - Forsiden - Foreningen Norden

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?