Arendalsvassdraget - Direktoratet for naturforvaltning
Arendalsvassdraget - Direktoratet for naturforvaltning
Arendalsvassdraget - Direktoratet for naturforvaltning
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
5 Vannvegetasjon<br />
Forfattere: Makrovegetasjon: Asbjørn Lie 1<br />
Begroing: Øivind Løvstad 2<br />
1Agder naturmuseum og botaniske hage, Postboks<br />
1887 Gimlemoen, 4686 Kristiansand<br />
2Limnoconsult, Ole Messelts vei 34A, 0676 Oslo<br />
5.1 Innledning<br />
Lokalitetene <strong>for</strong> undersøkelsen av vannvege tasjonen<br />
i 2005 (tabell 5.1) er stedfestet ved hjelp av UTMkoordinater<br />
(ED50), uten kartfesting eller beskrivelse<br />
av lokalitet. Dette medfører at plasseringen av<br />
feltene som ble undersøkt i 2006 kan avvike noe<br />
fra tidligere undersøkelser. Det var <strong>for</strong>holdsvis stor<br />
vannføring i vassdraget under årets under søkelse<br />
som vanskeliggjorde en grundig undersøkelse<br />
(spesielt på stasjonene SIG og GJØ). Undersøkelsene<br />
i 2006 ble gjort i tidsrommet 26. -28. september,<br />
i 2008 ble gjennomført i tidsrommet 17.-23. september<br />
og 8.-10. september i 2010.<br />
5.2 Makrovegetasjonen<br />
5.2.1 Innledning<br />
Basisundersøkelser <strong>for</strong> vannvegetasjon ble første<br />
gang <strong>for</strong>etatt i 1996, med oppfølgende under søkelser<br />
i 1997-1999 og 2005 av NIVA. Undersøkelsene i<br />
2010 fulgte standard metodikk <strong>for</strong> vegetasjonsovervåking<br />
av kalkede vassdrag. På avgrensede<br />
felt i vassdraget ble <strong>for</strong>ekomsten av vannplanter<br />
og vannmoser vurdert etter en skala fra 1 til 5 (se<br />
tabellteksten til tabell 5.2). Vannvegetasjonen ble<br />
undersøkt på dyp avgrenset av hva som ble nådd<br />
ved vassing og bruk av vadebukse i 2006, 2008 og<br />
2010. Vannstand og vannføring var vesentlig høyere<br />
i 2008 enn i 2006, mens <strong>for</strong>holdene i 2010 var på<br />
nivå med 2006. Det ble samlet inn materiale, både<br />
av karplanter og vannmoser <strong>for</strong> dokumentasjon<br />
til Agder naturmuseum. Vannmosene er kontrollbestemt<br />
av Tore Torjesen.<br />
5.2.2 Artssammensetning<br />
Krypsiv (Juncus bulbosus) ble registrert på alle prøvestasjonene<br />
og er den vanligste vannplanten i undersøkelsen,<br />
men den ble ikke vurdert som dominerende<br />
på noen av de undersøkte lokalitetene i 2010. Ved<br />
undersøkelsen i 2008 og 2006 ble krypsiv<strong>for</strong>e-<br />
16<br />
komstene heller ikke vurdert som dominerende på<br />
noen av prøvestasjonene. I 2005 ble den vurdert<br />
som dominerende på 7 av 12 stasjoner. Krypsiv er<br />
en surhetstolerant art, økt pH på grunn av kalking<br />
kan være årsak til tilbakegang i mengde krypsiv i de<br />
siste årenes undersøkelser. Tilbakegangen i mengde<br />
krypsiv kan også skyldes tørkeperiode med liten<br />
vannføring på <strong>for</strong>sommeren, etterfulgt av større nedbørsmengder<br />
på ettersommeren. Disse <strong>for</strong>holdene<br />
var tydelig i 2006, enda mer utpreget i 2008 mens<br />
2010 var et mer normalt år. I årets undersøkelse<br />
med mer normale vannstandsvingninger ble krypsiv<br />
registrert på flere lokaliteter enn de to <strong>for</strong>egående<br />
undersøkelsene. I 2008 ble det registrert blærerot,<br />
Utricularia sp., på færre lokaliteter og i mindre<br />
mengder enn ved undersøkelse i 2006 og tidligere<br />
år med mer normal vannstandsdynamikk. Blærerot<br />
<strong>for</strong>ekommer ofte i større mengder i tette krypsiv<strong>for</strong>ekomster.<br />
Mindre <strong>for</strong>ekomst av blærerot i år med<br />
stor vannføring kan skyldes at de blir skylt bort med<br />
krypsiv. I år ble det registrert blærerot på like mange<br />
lokaliteter som i 2008, og den <strong>for</strong>suringsfølsomme<br />
storblærerota ble i år registrert på to lokaliteter,<br />
denne er tidligere bare registrert på ÅML.<br />
Blærerot som ikke er i blomst er svært vanskelig å<br />
bestemme sikkert til art. Innsamlet materiale ved<br />
Bøylefoss trolig gytjeblærerot, Utricularia intermedia,<br />
men er svært vanskelig å skille fra mellomblærerot,<br />
U.<br />
På stilleflytende deler av vassdraget er botnegras,<br />
Lobelia dortmanna, den vanligste kortskuddsplanten.<br />
I årets undersøkelse ble det ikke registrert brasmegras.<br />
Brasmegras vokser gjerne på de største dypene<br />
og har der<strong>for</strong> vært vanskeligere å finne på grunn<br />
av unormal høy vannstand. Mjukt brasmegras ble<br />
kun funnet på en lokalitet mot en lokalitet i 2006<br />
og seks lokaliteter i 2005. Stivt brasmegras ble<br />
ikke registrert i 2006, 2008 eller 2010, mot fire<br />
lokaliteter i 2005. Storblærerot tilhører et svakt<br />
surhetsfølsomt samfunn, i motsetning til de andre<br />
blærerotartene som tilhører surhetstolerante samfunn<br />
(Lindstrøm et al., 2004). Storblærerot ble kun<br />
registrert på to lokalitet i 2010, på en lokalitet i<br />
2006 og 2008 mot seks lokaliteter i undersøkelsen i<br />
2005. Det har vært en økning i antall lokaliteter med<br />
blærerot i år i <strong>for</strong>hold til de to siste årene med sterke<br />
flomperioder. Dette tyder på at strøm<strong>for</strong> holdene<br />
og vannstandsendringer påvirker <strong>for</strong>ekomsten av<br />
blærerot i levemiljøene.
Change language