Arendalsvassdraget - Direktoratet for naturforvaltning

More documents

Recommendations

Info

Torsdalsmag. . Fyresvatn Borsæ Nesvatn Kalkdoserer Laksens vandringsstopp Syndle Skafså Gjøv Fjone Vråvatn Åmli Tveitsund Nelaug Nisser Kjørull Rygene Dam Arendal Rore Grimstad Figur 1.1. Arendalsvassdraget med nedbørfeltet ned til Rygene. 1.4 Nedbør i 2010 Meteorologisk stasjon: 37230 Tveitsund (figur 1.2) Årsnedbør 2010: 774 mm Normalt: 994 mm % av normalen: 78 2 mm nedbør 250 200 150 100 50 0 N 20 0 Tveitsund 37230 2010 Normal 61-90 20 Kilometer jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2009 og normal månedsnedbør for perioden 1961-1990 ved meteorologisk stasjon Tveitsund (Meteorologisk institutt, 2010).
1.5 Stasjonsoversikt Stasjonsnett for prøvetaking av vannkjemi i Arendalsvassdraget er vist i figur 1.3. Øvrige prøve stasjoner er ikke kartfestet. St.7 St.5 St.3 St.1 St.14 Figur 1.3. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi i Arendalsvassdraget. Stasjon 10 og 12 er tatt ut av programmet 3 2 Vannkjemi Forfatter: Mona Weideborg og Milla Juutilainen Aquateam – Norsk vannteknologisk senter AS, Postboks 6875 Rodeløkka, 0504 Oslo 2.1 Innledning Datasammenstillingen er gjort av Mona Weideborg, Aquateam. Prøvetakere for elvene har vært Bjørn Jørgensen og Tore Moe for Nidelva ovenfor Rygene og Kai Bakken for Bøylefoss oppstrøms doserer. Prøvene er tatt som stikkprøver på tilnærmet faste datoer. Ansvarlig for gjennomføring av prøvetakingen i innsjøene har vært Jan Henrik Simonsen. Sammenstilling av pH fra automatisk prøvetaking er gjort av Rolf Høgberget, NIVA. De kjemiske analysene er gjort av Labnett AS. Arendalsvassdraget hadde før kalking små variasjoner i vannkvalitet i ulike deler av feltet. De store innsjøene Nisser og Fyresvatn hadde pH-verdier på 5,3-5,5, mens det var surere i Nesvatn-området og nærmere kysten (Rorefeltet). Den vannkjemiske overvåkingen av Arendalsvassdraget i forbindelse med kalking ble igangsatt i 1996. Endringer ble innført i september 2001, da de to stasjonene Nobbenuten og Sigridnes ble tatt ut av undersøkelsen. Likeledes ble antall prøvetakinger i innsjøene Nisser, Fyresvatn og Nesvatn redusert fra to til en f.o.m. 2002. I dette vassdraget er det ikke opprettet referansestasjon for vannkjemi. Det skyldes at det kalkes høyt oppe i vassdraget, og at det derfor er vanskelig å finne egnet referanse til hovedvassdraget. Men referansestasjoner i Vegårvassdraget i sørøst og i Tovdalsvassdraget i vest, anses å kunne være relativt representative for Arendals vassdraget i ukalket tilstand. Det ble i denne rapporteringsperioden gjennomført 18 prøvetakingsrunder i elva, og det ble tatt prøver på fire dyp i innsjøene Nisser og Fyresvann 3. desember. På grunn av usikker is ble det ikke tatt prøver i Nesvatn. 2.2 Resultater 2.2.1 Nisser, Fyresvatn og Nesvatn pH og kalsiumkonsentrasjon i alle tre innsjøene har avtatt jevnt fra kalkingen i 1996 til 2008. Verdiene for pH og kalsium var imidlertid betydelig høyere i
Page 1: Arendalsvassdraget Koordinator: Mon
Page 5 and 6: 2.2.2 Hovedvassdraget og lakseføre
Page 7 and 8: 3 Fisk Svein Jakob Saltveit, Åge B
Page 9 and 10: Mye av laksen som går opp i elva t
Page 11 and 12: 4 Bunndyr Forfatter: S. J. Saltveit
Page 13 and 14: Tabell 4.1. Antall individer av uli
Page 15 and 16: Tabell 4.2. Forts. Nidelva høst 20
Page 17 and 18: Tabell 5.1. Lokaliteter for unders
Page 19 and 20: Innsamlet materiale av vannmoser i
Page 21 and 22: 6 Planteplankton Forfatter: Bjørn
Page 23 and 24: fure flagellatene Peridinium umbona
Page 25 and 26: % 100 80 60 40 20 Nesvatn 1993, 95-
Page 27 and 28: Tettheten av krepsdyr er noe lavere
Page 29 and 30: Da overvåkingen startet i 1996 had
Page 31 and 32: 9 Litteratur Arvola, L., Salonen, K
Page 33 and 34: Vedlegg A. Primærdata - vannkjemi
Page 35 and 36: Vedlegg B. Forekomst av blågrønnb
Page 37 and 38: Vedlegg B. (forts.) UTKAST TIL KLAS
Page 39 and 40: År 2009 2009 2009 Måned 6 8 10 Da
Page 45 and 46: Kvantitative planteplanktonanalyser
Page 47: Vedlegg D3. Registrerte littorale k

Arendalsvassdraget - Direktoratet for naturforvaltning

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?