Arendalsvassdraget - Direktoratet for naturforvaltning

More documents

Recommendations

Info

flere besøk har det vært registrert i overkant av 20 arter. I 2009 og 2010 ble det imidlertid registrert færre arter enn det som var vært gjennomsnittet for de tre innsjøene. I Fyresvatn 2009 og Nesvatn 2010 ble det kun registrert 13 arter. Lavt artsantall i de tre store innsjøene er blitt satt i sammenheng med ustabile forhold i strandsonen grunnet regulering. De vanlig forekommende littorale vannloppe artene Bosmina longispina, Alonella nana, Alonopsis elongata og Chydorus sphaericus, ble funnet ved alle stasjonene i både 2009 og 2010. Polyphemus pediculus manglet kun i et par tilfeller. Macrocyclops albidus, Eucyclops serrulatus og Acanthocyclops cappilatus var de vanligste hoppekrepsene. Fram mot år 2000 ble de tre forsuringstolerante artene Alona rustica, Acantholeberis curvirostris og Diacyclops nanus, mer og mer sjeldne. Oppblomstring av disse artene i etterkant av 2000 ble satt i sammenheng med surstøtet om høsten dette året. I de seinere årene har alle tre artene forekommet hyppig. Alona rustica ble registrert ved hele seks av stasjonene i Nidelva i 2010. Ophryoxus gracilis, som kan karakteriseres som svakt forsuringsfølsom art, ble i både 2009 og 2010 registrert ved alle stasjonene i Nidelva (strekningen Rygene-Tjønnefoss). En annen følsom art, Eucyclops macrurus, ble registrert ved fire stasjoner i Nidelva i 2010. I tillegg ble den registrert begge år i littoralsonen til Nisser. En annen forsuringsfølsom art, Pseudochydorus globosus, som ikke ble registrert verken i 2007 eller 2008, ble funnet ved stasjon 7 i 2009 og stasjon 5 i 2010. Camtocercus rectirostris, som også er en svakt forsuringsfølsom art, ble funnet ved stasjonen 5, 6 og 7 begge de to siste årene. Artslister (1996-2010) fra de åtte stasjonene i Nidelva samt fra littoralsonen i de tre store innsjøene, ble analysert ved hjelp av DCA-ordinasjon. Materialet er behandlet passivt i en ordinasjon av sure og nøytrale referansevann fra Rorevassdraget. Det foreligger til sammen 157 artslister fra Arendalsvassdraget, mens Rore-ordinasjonen består av til sammen 28 artlister (4 vann i perioden 1992-98). 1. aksen i Rorematerialet er sterkt korrelert til pH (r 2 =0,94). Faunaen ved Rygene (St.1) har med unntak av 2001 i alle år hatt flest fellestrekk med de nøytrale referansevannene, så også i 2009 og 2010. Blakstad (St.2) har med hensyn til artssammensetning mange fellestrekk med St. 1. Også ved denne stasjonen hadde faunaen respondert på den sure nedbøren 28 som kom høsten 2000. Artslistene for 2009 og 2010 legger seg lenger ut mot den nøytrale enden av plottet enn hva som har vært tilfelle tidligere år, hvilket indikerer dominans av pH-følsomme arter. Prøvene fra Flaten (stasjon 3) viste i 2008 og delvis også i 2009 en trend mot en mer forsuringstolerant fauna (alle de tre forsuringstolerante indikator artene Acantholeberis curvirostris, Alona rustica og Diacyclops nanus ble registrert ved stasjonen). I 2010 er det flere fellestrekk med de nøytrale referansevannene. Ved stasjon IV (Remkjekilen) skjedde det små endringer i perioden 2006-2008, mens det derimot i de to siste årene er blitt større likhet med de nøytrale referansevannene. Lokaliteten ligger i en utvidelse av elva og kan karakteriseres som et gjennomstrømningsvann med innslag av planktoniske former. Stasjonen oppstrøms Åmli (St.5) er den som har variert mest med hensyn til artsinventar, det vil si fra dominans av survannstolerante arter til en fauna med innslag av mange arter som er følsomme mot forsuring. I 2009 og 2010 finner vi vannet plassert nær de sure referansevannene i DCA-plottet, noe som delvis kan forklares ved innslaget av forsuringstolerante arter. Artslisten fra stasjon VI i 2010 plasserer lokaliteten sammen med de nøytrale referansevannene. Dette har ikke skjedd siden 1996 og 1997. Artsinventaret ved St.(Tjønnefoss) har variert grunnet uttørring i enkelte år, men har med unntak av 2001 (året etter det store surstøtet) tendert til å ha størst likhet med de nøytrale referansevannene. Dette var også tilfelle de to siste årene. Lednings evnen ved stasjon VII er høyere enn ved de øvrige stasjonene, og kan muligens være noe av forklaringen til den høye artsdiversiteten ved denne stasjonen, hvor det forekommer båre forsuringsfølsomme og forsuringstolerante arter. Stasjon 8 er den eneste av lokalitetene der artslistene for de to siste årene har flyttet seg mest markant mot den sure delen av plottet. Dette skyldes innslag av survannstolerante arter som sjeldent har vært registrert ved stasjonen tidligere. Alle de tre forsuringstolerante indikatorartene Acantholeberis curvirostris, Alona rustica og Diacyclops nanus, ble funnet i 2009 og de to sistnevnte i 2010. Stasjonen har alltid vært artsfattig med et snitt på 18 arter og faunaen har i alle år hatt fellestrekk med faunaen som er funnet i de store innsjøene. I 2009 og 2010 var artsantallet noe høyere enn snittet fro stasjonen, respektive 22 og 21 arter.
Da overvåkingen startet i 1996 hadde de to nederste stasjonene i Nidelva (Rygene og Blakstad) størst likhetstrekk med de nøytrale referansevannene, mens de øvre stasjonene hadde en mer survannstolerant fauna. I de første årene etter kalking etablerte stadig flere forsuringsfølsomme arter seg ved de øverste stasjonene i hovedelva. Etter årtusenskiftet har innslaget av forsuringsfølsomme og forsuringstolerante arter variert, noe som kan tokes som at at vannkvaliteten er ustabil. 8 Samlet vurdering 8.1 Vannkjemi pH og kalsiumkonsentrasjonen i Nisser, Fyresvatn og Nesvatn var klart redusert etter kalking fram til og med 2008. Det ble målt en økning i 2009 (ikke ansett å være reell), men pH ser nå ut til å være på nivå med 2008 igjen. Når det gjelder hovedvassdraget har kalking og redusert forsuring bidratt til en vannkvalitetsforbedring over tid (høyere pH og lavere konsentrasjon av labilt aluminium), og vannkvaliteten i 2006 - 2009 er klart forbedret etter oppstart av kalkdoseringsanlegget ved Bøylefoss i slutten av 2005. Vannkvaliteten i 2010 holdt i hovedsak de oppsatte pH-målene (pH 6,0-6,2), men det ble målt noe høyere konsentrasjoner av giftig aluminium i 2010 og lavere pH enn året før. 8.2 Fisk Det ble til sammen funnet fire fiskearter i 2010. Tettheten av laks- og ørretunger var lav. Tettheten av både 0+ og eldre laksunger var lavere enn den i 2009, som hadde de hittil høyeste tetthetene (figur 5). Lave tettheter og spredt utbredelse har sannsynligvis flere årsaker. Vassdraget er sterkt regulert og Nidelva har store områder som er langsomtstrømmende med bunn av sand og grus som er et mindre egnet habitat for laks og ørret. I tillegg finnes predatorfisk som abbor og gjedde. Fangstutviklingen og oppvandringen i elva er gunstig og viste fram til 2006 en økning. Deretter har det vært en gradvis reduksjon i fangst (figur 6). Imidlertid var antall laks som passerte fisketrappa ved Rygene det høyeste siden 2006. Det er inntil videre ikke vassdragets egen laks som vandrer opp. Det er noe uklart om årsaken til økt fangst, idet økte fangster inntraff noen år før kalking ble iverksatt. 29 Kalkingen må opprettholdes eller økes fordi surt vann anses som den primært begrensende faktor. Økte tiltak på vannkvalitetssiden må imidlertid sees i sammenheng med andre tiltak for å bedre oppvekstområdene for laksefisk. Fjerning av terskler har gitt positiv respons i form av økt tetthet. 8.3 Bunndyr Selv om bunndyrsamfunnet viste at vassdraget fortsatt er preget av forsuring, tydet resultatene fra 2010 på en ytterligere bedring i vannkvalitet. Etablering av en fast bestand av den følsomme døgnfluen B. rhodani, i tillegg flere moderat tolerante arter, viste at forholdene i den nederste delen var betydelig bedret med tanke på forsuring. I den øvrige delen av elva mangler den forsuringsfølsomme B. rhodani, selv om habitatet er egnet for denne arten. På de mer stilleflytende stasjonene var de noe mindre følsomme døgnflueartene vanlige og viste at forholdene er i bedring. Døgnfluen Cloeon dipterum har siden forrige undersøkelse blitt oppgradert fra å bli betegnet som moderat følsom til følsom, men dette har ikke hatt noen innflytelse på indeksverdiene og vurderingene. 8.4 Vannvegetasjon Generelt ble det registrert færre arter og mindre mengder av vannplanter i 2010 sammenliknet med 2008, 2006 og 2005. To moderat surhetsfølsomme arter ble registrert i 2008 og i 2010. Blærerot ble registrert på flere lokaliteter i 2010 enn tidligere. De øverste stasjonene hadde et algesamfunn som er typisk for litt sure vassdrag, med stort innslag av forsuringstolerante blågrønnbakterier. Det ble i liten grad funnet forsuringsintolerante arter. På de nederste stasjonene ble det observert slam i prøvene. Slamføring i elva er også en faktor som kan ha betydning for algesamfunnet. Her bør man vurdere å endre stasjonsplasseringen. 8.5 Zooplankton og littorale krepsdyr Det har ikke skjedd store endringer i sammensetningen av planktonet i Nisser, Fyresvatn eller Nesvatn verken i 2009 eller i 2010. Det mest interessante var oppblomstringen av gelekrepsen Holopedium gibberum i Nesvatn (17,8% i juni). Denne arten har bare vært funnet fåtallig etter at det ble kalket
Page 1 and 2: Arendalsvassdraget Koordinator: Mon
Page 3 and 4: 1.5 Stasjonsoversikt Stasjonsnett f
Page 5 and 6: 2.2.2 Hovedvassdraget og lakseføre
Page 7 and 8: 3 Fisk Svein Jakob Saltveit, Åge B
Page 9 and 10: Mye av laksen som går opp i elva t
Page 11 and 12: 4 Bunndyr Forfatter: S. J. Saltveit
Page 13 and 14: Tabell 4.1. Antall individer av uli
Page 15 and 16: Tabell 4.2. Forts. Nidelva høst 20
Page 17 and 18: Tabell 5.1. Lokaliteter for unders
Page 19 and 20: Innsamlet materiale av vannmoser i
Page 21 and 22: 6 Planteplankton Forfatter: Bjørn
Page 23 and 24: fure flagellatene Peridinium umbona
Page 25 and 26: % 100 80 60 40 20 Nesvatn 1993, 95-
Page 27: Tettheten av krepsdyr er noe lavere
Page 31 and 32: 9 Litteratur Arvola, L., Salonen, K
Page 33 and 34: Vedlegg A. Primærdata - vannkjemi
Page 35 and 36: Vedlegg B. Forekomst av blågrønnb
Page 37 and 38: Vedlegg B. (forts.) UTKAST TIL KLAS
Page 39 and 40: År 2009 2009 2009 Måned 6 8 10 Da
Page 45 and 46: Kvantitative planteplanktonanalyser
Page 47: Vedlegg D3. Registrerte littorale k

Arendalsvassdraget - Direktoratet for naturforvaltning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?