Arendalsvassdraget - Direktoratet for naturforvaltning

Blågrønnalgen, blågrønnbakterien (Cyanophyceae)
Merismopedia tenuissima har tidligere vært registrert
med noen få individer. Dette er, i motsetning
til de fleste andre planktoniske former innen
denne gruppen, en indikatorart på næringsfattige
og litt sure vannforekomster. I 2002 hadde denne
økt kvanti tativt og utgjorde en større andel av det
samlete planteplanktonvolum, enn tidligere. I 2003
ble det igjen bare registrert relativt få individer av
arten i prøvene, og det samme var tilfelle i 2004
men ikke i 2005. I augustprøven for 2006 var det
igjen en, relativt sett, større bestand av denne arten.
I august 2008 utgjorde arten nærmere 20 %
av totalvolumet.
I 2009 og 2010 utgjorde den 11 – 12 % av totalvolumet
på det meste.
Nisser
I Nisser ble det også i 2009 og 2010 registrert
relativt lave verdier for totalvolum planteplankton,
som tidligere år. Selv om det har vært en økning,
relativt sett, i undersøkelses¬perioden, med økning
av registrert maksimum på mer enn 100% fra
1999 til 2002, og forholdsvis høyere verdier de
senere årene, er verdiene fremdeles lave og viser
nærings fattige, oligotrofe vannmasser. Registrert
maksimum var i august 2002 på 230 mm 3 /m 3 , og
middelverdien for sesongen 154 mm 3 /m 3 . Registrert
maksimum i 2003 var omtrent like stort, 213 mm 3 /
m 3 . I 2004 var verdiene betydelig lavere og omtrent
på samme nivå som i begynnelsen av undersøkelsesperioden,
1999 og 2000. Antall registrerte arter/
taksa utgjorde 45 både i 2002, 2003 og 2006, men
har vært betydelig lavere senere. Den økningen i
mengde en registrerte, særlig i 2002, skyldtes i
første rekke en økning i andelen av blågrønnalgen
Merismopedia tenuissima. Dette er, som tidligere
nevnt, en karakteristisk art for næringsfattige, men
ikke for sure vannmasser. Den utgjorde i august
2002 hele 50% av det samlete planteplanktonvolum
i Nisser. I 2003 var andelen av denne arten noe
mindre ved maksimum. Da utgjorde den 27 % av
totalvolumet. Andelen i 2004 lå omtrent på samme
nivå som i 2003. I 2008 var andelen ca. 29 %, mens
den i 2009 og 2010 lå på henholdsvis 7 og 10 %
av totalvolumet.
Ved siden av Merismopedia tenuissima er det også i
Nisser gruppene gullalger (Chrysophyceae) og fureflagellater
(Dinophyceae) som har vært de mest framtredende,
perioden sett under ett. Det har da først
og fremst vært ulike chrysomonader, fure flagellaten
22
Peridinium umbonatum (P. inconspicuum) og fureflagellater
innen slekten Gymnodinium, som var mest
markante. Spesielt for Nisser er at grønn algene
(Chlorophyceae) utgjør en større andel av det samlete
planteplanktonvolum enn i de to andre innsjøene. I
2009 og 2010 utgjorde også gruppen grønnalger
en større andel av totalvolumet, først og fremst
gjennom arten Monoraphidium griffithii, en typeart
for næringsfattige og relativt sure vannmasser. I
2009 og 2010 utgjorde denne arten henholdsvis 40
og 43 % av totalvolumet ved maksimum.
Svelgflagellaten (Cryptophyceae) Katablepharis ovalis
er registrert i Nisser i hele undersøkelsesperioden,
også i 2009 og 2010, men i små mengder,.
Nesvatn
Denne innsjøen har, som Fyresvatn og Nisser, et
artsfattig planteplanktonsamfunn. Sammenlignet
med Fyresvatn har registrert maksimum totalvolum
vært noe høyere alle årene, enn i Fyresvatn, og mer
eller mindre som i Nisser. Høyeste verdi ble registrert
i 2009. Da var totalvolumet 238 mm 3 /m 3 og
snittet av de tre prøvene var i 2009 på 135 mm 3 /
m 3 . I 2003 var registrert maksimum 141 mm 3 /m 3
og gjennomsnittet av prøvene 90 mm 3 /m 3 , mens det
i 2004 var maksimum i august på 150 mm 3 /m 3 og
et gjennomsnitt på 81 mm 3 /m 3 . I 2008 var verdiene
henholdsvis 136 mm 3 /m 3 og 85 mm 3 /m 3 . Gjennomsnittsverdien
for totalvolum i undersøkelses årene
i Nesvatn varierte mellom 81 og 135 mm 3 /m 3 , noe
som viser en forholdsvis jevn algebiomasse fra
år til år i vekstsesongen. 2002 var også her det
året da flest arter/taksa ble registrert i prøvene,
tilsammen 49. I 2003 ble 46 arter/taksa registrert
i prøvene, mens det i 2004 bare ble registrert 39
arter/taksa. I 2005 ble det igjen registrert 49 arter/
taksa, mens det i 2006 bare ble registrert 34 arter/
taksa i de tre prøvene. I 2008 var det 41 og i 2009
og 2010 henholdsvis 37 og 38, altså en tibakegang
i artsinventaret. Antallet vil blant annet variere med
hvor mange tilfeldige ”slengere” med et svært lite
individantall, som kommer med i den analyserte
delprøven.
I Nesvatn har gruppene gullalger (Chrysophyceae)
og fureflagellater (Dinophyceae) i ennå større grad
enn i de to andre innsjøene vært de viktigste,
undersøkelsesperioden sett under ett. Særlig har
fureflagellatene utgjort en større andel av det
samlete planteplanktonvolum i flere prøver. Dette
gjaldt også 2009 og 2010. De viktigste artene
blant gullagene var ulike chrysomonader og blant