Arendalsvassdraget - Direktoratet for naturforvaltning

første gang. Tettheten av både krepsdyr og hjuldyr
viser en nedadgående trend i alle tre innsjøene, noe
som kan sammenheng med økt predasjonstrykk fra
fisk. Dagens pH skulle tilsi at Daphnia sp, som er en
gruppe forsuringsfølsomme arter, kunne ha utgjort
en naturlig del av planktonet i alle tre innsjøene. Til
tross for at representanter for slekten er påvist i
alle tre vannene, har Daphnia sp ikke etablert seg.
Daphnia longispina ble funnet ved Flaten (stasjon
3 i hovedelva) i 2010 så Daphnia sp fins fortsatt i
systemet. Vi kan med andre ord ikke skylde på at
mulig kolonisering er et problem. Calanoiden Mixodiaptomus
laciniatus utgjør fortsatt en viktig del av
planktonsamfunnet i alle tre sjøene. Etter at den
kom inn som ny art i både Nesvatn og Fyresvatn
etter kalking, sameksisterer den nå med Eudiaptomus
gracilis, som var der før kalking. Utviklingen av krepsdyrfaunaen
i hovedelva indikerer at vannkvaliteten
fortsatt er ustabil her. Mest negativ synes utviklingen
å ha vært ved Treungen (stasjon 8), mens faunaen
ved Tjønnefoss (stasjon 7) og Blakstad (stasjon 2)
indikerer best vannkvalitet. Det er ikke grunnlag for
å friskmelde Nidelva basert på krepsdyrfaunaen.
8.6 Vurdering av kalkingen
og eventuelle anbefalinger
om tiltak
Det ble registrert en ”uforklarlig” økning i pH og
kalsiuminnholdet i innsjøene fra 2008 til 2009. I
2010 var pH tilbake igjen på nivå med 2008. Den
årlige undersøkelsen av vannkvalitet i innsjøene må
fortsette slik som tidligere. Utviklingen i de store
innsjøene og eventuell ny kalking bør utredes nå.
pH-målet på lakseførende strekning ble nær nådd i
2010. For at dette skal fortsette er det viktig med
stabil drift av kalkdosereren ved Bøylefoss. Dette er
nødvendig for a) å unngå episodisk gjennombrudd
av dårlig vannkvalitet i nedre del av hovedelva og
b) å bygge opp vannkvaliteten på anadrom strekning
til et nivå for laks, dvs. pH mellom 6,0 og 6,4.
Det benyttes for tiden kun en kalkdoserer i vassdraget.
Det har tidligere vært vurdert å etablere en
tilleggsdoserer høyere opp i vassdraget (jfr kalkingsplanen).
Man bør starte planleggingen nå.
Kalkdoseren ved Kiland ble stoppet i 2007, men det
ble ikke gjort oppfølging av effekten i vassdraget.
Rorevassdraget vil bli kalket i 2011.
30
8.7 Øvrige anbefalte tiltak
Det bør vurderes om prøvetakingsstasjonen på
Rygene bør flyttes til et område som ikke er utsatt
for lokal forurensning.
Minstevannføringen nedstrøms Rygene bør økes
om vinteren.
Utvandrende smolt må registreres (smolthjul). Dette
er meget viktig ettersom ungfiskestimatene er svært
usikre.
Det bør gjennomføres målinger av gjelle-Al for å
vurdere om LAl-konsentrasjonene kan forårsake
problemer for fisken.
Tiltak for å ta ut oppdrettsfisk må prioriteres høyt.
Man bør ta ut mest mulig i slusen i Rygene dam,
dette krever en teknisk løsning med fangstkurv.
Tilbakesettingspåbud av all villaks bør vurderes.
Det arbeides med å etablere fisketrapp og å sikre
nedvandring forbi Evenstad kraftverk.
Alle primærdata må foreligge (for eksempel i en
database hos DN) slik at de blir lett tilgjengelig for
senere bruk.