Arendalsvassdraget - Direktoratet for naturforvaltning

More documents

Recommendations

Info

og 2002 var dominansen igjen på samme nivået som før kalking, dvs 20-40%. Seinere har andelen variert på et noe lavere nivå. I både 2009 og 2010 utgjorde arten
Tettheten av krepsdyr er noe lavere i Fyresvatn enn i Nisser. Ved alle seks besøkene i 2009 og 2010 ble det aldri registrert tettheter >1200 ind/m 3 . I 2010 lå antall individer på ca 1000 ind/m 3 ved alle besøk. Det ble funnet minst syv arter hjuldyr (vedlegg D.2) der K. longispina, C. unicornis/hippocrepis og Keratella hiemalis kunne dominere. De to første taxaene var liksom i tidligere år, oftest dominante. Tettheten av hjuldyr var begge år lav sammenlignet med det som var tilfelle i Nisser og Nesvatn. 7.2 Littorale krepsdyr Det ble registrert 49 arter i 2009 (32 arter vannlopper og 17 arter hoppekreps) og 50 arter i 2010 (33 arter vannlopper og 17 arter hoppekreps) (vedlegg D.3). Artsantallet begge år varierte fra 13 til 33 arter ved de 11 stasjonene. Flest arter, 33, ble registrert ved stasjon 2 (Blakstad) i 2009 og ved stasjon 7 (Tjønnefoss) i 2010. I snitt ble det registrert respektive 25,0 (2009) og 24,1 (2010) arter noe som er i størrelsesorden en art mindre pr lokalitet sammenlignet med årene 2005 og 2006, men samtidig høyere enn i alle de øvrige årene da gjennomsnittet har variert mellom 21 og 24 arter. Det ble ikke funnet noen nye arter for vassdraget. Latona setifera, som ble funnet i Fyresvatn i 2010, er bare to ganger tidligere blitt registrert i forbindelse med overvåkingen av Arendalsvassdraget. Arten er ikke uvanlig og ble ved flere anledninger registrert i Rorevassdraget, som slutter seg til Nidelva før dens utløp i havet. % Plankton i Fyresvatn 1993. 97-10 100 80 60 40 20 0 2000 2002 2004 2006 Figur 7.3. Planktoniske krepsdyr i Fyresvatn. 27 Vannloppen Alona karelica ble funnet ved stasjon 7 (Tjønnefoss) begge år samt ved stasjon 6 i 2009. Det foreligger fra før et 30-talls registreringer av arten i Norge hvorav de fleste er gjort i Nidelva. I Norge ble arten første gang funnet i Dokkavassdraget (Halvorsen 1980). Det foreligger også flere funn fra Finnmark. Alle funnene er gjort i lokaliteter med pH >5,5 og med ledningsevne høyere enn 1 mS/m. Ett individ av vannloppen Daphnia longispina ble funnet i juni 2010 ved stasjon 3 (Flaten). Daphnia cristata, som var ny art for vassdraget i 2005, ble funnet ved samme stasjon (i tillegg til i Fyresvatn). Tidligere er D. longispina også funnet ved Stasjon 8 (Treungen). Det er helst tilfeldigheter som fører til at Daphnia sp blir registrert ved elvestasjonene da større tettheter er mest vanlig i pelagialen (de fri vannmasser). Mest sannsynlig stammer enkeltfunn fra populasjoner i oppdemte deler av vassdraget, oppstrøms stasjonen. Det er likevel interessant at daphnia sp blir påvist da dette er en god indikasjon på at vannkvaliteten er i bedring. Vannloppen Anchistropus emarginatus, som ble beskrevet første gang av Sars, var ny art for vassdraget i 2000. I 2010 ble den registrert både ved stasjon 4 (Remskjekilen) og stasjon 7 (Tjønnefoss). Den lever i symbiose med Hydra sp. I Norge kan arten karakteriseres som ganske sjelden og der alle funnene er gjort i pH-intervallet 6,0-7,5. Den kan derfor karakteriseres som en moderat forsuringsfølsom art. Littoralen i Nisser, Fyresvatn og Nesvatn har i alle år hatt færre krepsdyrarter enn stasjonene i hovedelva. Etter kalking har riktignok artsantallet økt og ved 2008 2010 C. scutifer Cal indet M. laciniatus E. gracilis B. longispina H. gibberum andre
Page 1 and 2: Arendalsvassdraget Koordinator: Mon
Page 3 and 4: 1.5 Stasjonsoversikt Stasjonsnett f
Page 5 and 6: 2.2.2 Hovedvassdraget og lakseføre
Page 7 and 8: 3 Fisk Svein Jakob Saltveit, Åge B
Page 9 and 10: Mye av laksen som går opp i elva t
Page 11 and 12: 4 Bunndyr Forfatter: S. J. Saltveit
Page 13 and 14: Tabell 4.1. Antall individer av uli
Page 15 and 16: Tabell 4.2. Forts. Nidelva høst 20
Page 17 and 18: Tabell 5.1. Lokaliteter for unders
Page 19 and 20: Innsamlet materiale av vannmoser i
Page 21 and 22: 6 Planteplankton Forfatter: Bjørn
Page 23 and 24: fure flagellatene Peridinium umbona
Page 25: % 100 80 60 40 20 Nesvatn 1993, 95-
Page 29 and 30: Da overvåkingen startet i 1996 had
Page 31 and 32: 9 Litteratur Arvola, L., Salonen, K
Page 33 and 34: Vedlegg A. Primærdata - vannkjemi
Page 35 and 36: Vedlegg B. Forekomst av blågrønnb
Page 37 and 38: Vedlegg B. (forts.) UTKAST TIL KLAS
Page 39 and 40: År 2009 2009 2009 Måned 6 8 10 Da
Page 45 and 46: Kvantitative planteplanktonanalyser
Page 47: Vedlegg D3. Registrerte littorale k

Arendalsvassdraget - Direktoratet for naturforvaltning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?