Arendalsvassdraget - Direktoratet for naturforvaltning

More documents

Recommendations

Info

Tabell 5.3. Begroingsalger 09-10.09.2010 på forskjellige stasjoner i Arendalsvassdraget. x= vanlig. xx= dominant. Arendalsvassdraget/Nidelva VASSDRAG: Fra øverst og nedeover i vassdraget Nederst Sidevassdrag STASJON: 9 og 10 september 2010 HYL HAU ØYI AML SIG BFS BØY BLA FUR ROS HEI GJØ BLÅGRØNNALGER: Stigonema mamillossum x x x x x x x Stigonema minutum x x x x Scytonema x x x Scytonemopsis xx Calothrix Hapalosiphon x x Siphonema (Stigonema?) Gloeocapsa Merismopedia x Schizothrix x x x x x BG-biofilm smale tråder x Oscillatoria splendida (biofilm) 20 x x Oscillatoria (d< 4um) Oscillatoria (d= 4-8 um) KISELALGER Didymosphaena geminata x x x Eunotia x x x x x x x x x x x x Tabellaria flocculosa Achnanthes minutissima x x x x x x x x x xx Frustulia rhomboides x x x x x x x x x x Små båtformede kiselalger x x x x x x x x x x x Cymbella spp. x xx x Pinnularia Navicula Nitzschia spp. Mange arter GRØNNALGER x x Meugeotia x x x x Zygnema Spirogyra Oedogonium x x x xx x x x Bulbochaete x x x Microspora x desmidacee sp. Batrachospermum x x x x x x x x x Jernutfellinger x LITE ALGER x x x x Slam x x x x
6 Planteplankton Forfatter: Bjørn Walseng, NINA, Oslo antitative planteplanktonprøver fra innsjøene Fyresvatn, Nisser og Nesvatn i Arendalsvassdraget har vært samlet inn og analysert gjennom perioden 1999 - 2010. Totalvolum planteplankton ved hvert prøvetakingstidspunkt og den prosentvise sammensetningen av hovedgruppene er framstilt i figur 3.1. I vedlegg C er analyseresultatene for de tre innsjøene i 2009 og 2010 gitt. Prøver for 2009 er samlet inn i tillegg til det offisielle programmet. I tabell 6.1 er det tatt med noen viktige data for de enkelte årene fra hver innsjø. Med unntak av 2001, da en prøve også ble samlet inn i november, ble det samlet inn og analysert tre prøver pr. år. Disse er tatt omtrent på samme tid alle årene, slik at en kan gjøre en viss sammenligning fra år til år. Bare tre prøver er grunnlaget også for 2001 i tabellen nedenfor. Fyresvatn Analyseresultatene for mengde og sammensetning av planteplankton i Fyresvatn i 2009 og 2010 viser stor likhet med resultatene fra tidligere år. Mengde og sammensetning viser et planteplanktonsamfunn typisk for svært næringsfattige, ultraoligotrofe vannmasser. 21 Største totalvolum for hele perioden 1999 – 2010 ble notert i august 2001 med 117 mm 3 /m 3 , mens maksimum for de andre årene lå mellom 62 og 109 mm 3 /m 3 som tabell 6.1 viser. Verdiene varierte noe fra år til år, men alle er små. Dette gjelder også beregnet middelverdi. Antall registrerte arter/taksa har variert mellom 38 og 46, flest i 2001 og 2003. Verdiene for 2009 og 2010 lå innenfor de samme intervallene som tidligere år. Gruppene gullalger (Chrysophyceae) og fureflagellatene (Dinophyceae) var mest framtredende også i 2009 og 2010. Viktigste arter/taksa blant gullalgene i 2009 og 2010, som tidligere år, var ulike chrysomonader. Blant fureflagellatene var det i disse årene først og fremst ulike arter innen slekten Gymnodinium som var mest fremtredende sammen med Peridinium umbonatum (P. inconspicuum) som tidligere. Artene Rhodomonas lacustris og Katablepharis ovalis innen gruppen Cryptophyceae (svelgflagellater), som ellers er vanlig i de fleste norske innsjøer, ble tidligere ikke registrert i Fyresvatn. Disse to artene finner en ikke i de sureste vannforekomstene. De forsvinner vanligvis når pH blir lavere enn 5,0-5,5. I 1999 ble ingen av disse to artene registrert i Fyresvatn, men i 2000 fant en enkelte individer av Katablepharis ovalis. Det samme har vært tilfelle i alle årene etterpå, også i 2009 og 2010. Denne arten er gjerne den første av de to som dukker opp igjen når vannmassene blir mindre sure Tabell 6.1. Variasjoner i registrert maksimum totalvolum, beregnet middelverdi for totalvolum og antall arter/ taksa for hvert av undersøkelsesårene i perioden 1999-2010 i innsjøene Fyresvatn, Nisser og Nesvatn. Verdiene for planteplanktonvolum er gitt i mm 3 /m 3 (≈ mg/m 3 våtvekt). Fyresvatn År 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2008 2009 2010 Maks. 78 97 117 101 89 62 67 109 74 86 106 Midd. 68 58 66 83 62 44 47 86 58 69 79 Taksa 38 38 46 42 46 38 40 39 40 36 42 Nisser År 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2008 2009 2010 Maks. 103 104 185 230 213 94 172 145 147 187 158 Midd. 76 81 114 154 128 67 104 122 99 136 124 Taksa 37 42 43 45 45 36 44 45 38 34 35 Nesvatn År 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2008 2009 2010 Maks. 173 164 133 208 141 150 188 132 136 238 147 Midd. 104 100 91 123 90 81 101 95 85 135 125 Taksa 40 46 42 49 46 39 49 34 41 37 38
Page 1 and 2: Arendalsvassdraget Koordinator: Mon
Page 3 and 4: 1.5 Stasjonsoversikt Stasjonsnett f
Page 5 and 6: 2.2.2 Hovedvassdraget og lakseføre
Page 7 and 8: 3 Fisk Svein Jakob Saltveit, Åge B
Page 9 and 10: Mye av laksen som går opp i elva t
Page 11 and 12: 4 Bunndyr Forfatter: S. J. Saltveit
Page 13 and 14: Tabell 4.1. Antall individer av uli
Page 15 and 16: Tabell 4.2. Forts. Nidelva høst 20
Page 17 and 18: Tabell 5.1. Lokaliteter for unders
Page 19: Innsamlet materiale av vannmoser i
Page 23 and 24: fure flagellatene Peridinium umbona
Page 25 and 26: % 100 80 60 40 20 Nesvatn 1993, 95-
Page 27 and 28: Tettheten av krepsdyr er noe lavere
Page 29 and 30: Da overvåkingen startet i 1996 had
Page 31 and 32: 9 Litteratur Arvola, L., Salonen, K
Page 33 and 34: Vedlegg A. Primærdata - vannkjemi
Page 35 and 36: Vedlegg B. Forekomst av blågrønnb
Page 37 and 38: Vedlegg B. (forts.) UTKAST TIL KLAS
Page 39 and 40: År 2009 2009 2009 Måned 6 8 10 Da
Page 45 and 46: Kvantitative planteplanktonanalyser
Page 47: Vedlegg D3. Registrerte littorale k

Arendalsvassdraget - Direktoratet for naturforvaltning

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?