Arendalsvassdraget - Direktoratet for naturforvaltning

More documents

Recommendations

Info

pH Ca (mg/l) Lal (μg/l) 8,0 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 81 83 85 87 89 91 93 95 97 99 01 03 05 07 09 11 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 81 83 85 87 89 91 93 95 97 99 01 03 05 07 09 11 80 70 60 50 40 30 20 10 0 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 Figur 2.3. pH og kalsium ved Rygene i perioden 1981- 2010 og giftig aluminium (LAl) i perioden 2001-2010. Piler angir kalkingsstart. 6 Lal (μg/l) pH ANC (μg/l) 6,5 6 5,5 5 100 80 60 40 Rygene Oppst dos nov. 09 feb. 10 mai. 10 aug. 10 nov. 10 feb. 11 Rygene Oppst dos 20 G/M 0 nov. 09 feb. 10 mai. 10 aug. 10 nov. 10 feb. 11 100 80 60 40 20 Rygene 0 nov. 09 feb. 10 mai. 10 aug. 10 nov. 10 feb. 11 Figur 2.4. Resultater for pH, giftig aluminium (LAl) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) ved Rygene dam og Bøylefoss oppstrøms kalkdosering i 2010. G/M: grenseverdi god/moderat tilstand iht EUs vannrammedirektiv.
3 Fisk Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes, Henning Pavels LFI, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Postboks 1172 Blindern, 0318 Oslo 3.1 Innledning Arendalsvassdraget mistet sin opprinnelige laksebestand på grunn av forsuring. Bestanden av bleke (i Nelaug) og flere innlandsbestander av ørret, røye og sik gikk enten tapt eller viste sterk tilbakegang. Undersøkelser av ungfisk før kalking er bare gjennomført i sidebekker til vassdraget (Simonsen 1995). I forbindelse med kalkingstiltak ble det høsten 1996 startet en overvåking av ungfiskbestandene av laks og ørret i hovedvassdraget opp til Bøylefoss (Hindar et al. 1997), og denne ble gjennomført etter samme opplegg fram til år 2000. I perioden 2001 til 2005 er det ikke rapportert fra undersøkelser på ungfisk. Det foregår ingen utsetting av laks eller ørret i vassdraget, men det gjennomføres tiltak i form av utlegging av gytegrus og rognplanting (Barlaup et al. 2006). Laks kunne fram til 2009 vandre opp til Eivenstad. Felle ved dammen og flytting av fisk gjør det nå mulig for laks å vandre opp til Bøylefoss. Det ble lagt ut 240 000 øyerogn mellom Bøylestad og Bøylefoss i 2010. Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat på til sammen 9 stasjoner. Stasjonene ligger på strekningen Bøylestad (st. 1) til Øyestad (st. 9). Stasjon 1 ligger ovenfor lakseførende strekning (lakseførende fra 2009; se ovenfor), mens stasjon 9 ligger rett ovenfor sone påvirket av saltvann. Stasjon 1, 7 og 8 er de samme som benyttes i forbindelse med forsøk for å øke rekrutteringen gjennom utlegging av gytegrus og rogn (se Barlaup et al. 2006). En av stasjonene (st. 5) ligger i sidebekken Songa som renner inn i Nidelva ved Blakstad. Fisket ble gjennomført over to perioder, i slutten av september og i midten av oktober. Dette fordi det var for mye vann på noen lokaliteter i september. 7 3.2 Resultater 3.2.1 Ungfisk Til sammen ble det fanget 51 laksunger og 22 ørret unger (tabell 3.1). For laks er antallet betydelig lavere enn i 2009, mens antall ørret var nær det samme som i 2008 og 2009. På stasjon 1 og 6 ble det ikke fanget laks og ørret, mens laksunger heller ikke ble påvist på stasjon 5. På stasjon 7 var antall laksunger relativt høyt. Antall ørretunger må karakteriseres som lavt og ørret ble fanget på bare fem av lokalitetene, de fleste på stasjon 5 som er tilløpsbekken Songa. Det ble fanget årsunger av laks på seks stasjoner, mens eldre laksunger bare ble funnet på tre av lokalitetene (tabell 3.1). Av andre fiskearter ble det påvist gjedde og ål. Totalt ble det beregnet 4 individer 0+ laksunger pr. 100 m 2 (figur 3.1). Dette er langt lavere enn i 2009, men høyere enn i 2006 og 2007. De høyeste tetthetene av 0+ laks ble beregnet på stasjon 7 og tettheten var også relativt høy på stasjon 9 og 3. Både i 2007 og 2008 ble de høyeste tetthetene beregnet på stasjon 3 ved Espedal (tabell 3.1), mens det i de senere år også beregnes høye 0+ tettheter nedenfor Rygene. På stasjon 4 ble det kun fanget en gjedde i 2006, mens det senere er funnet både årsunger og laksunger her. Den høyeste tettheten av eldre laksunger ble som i 2008 og 2009 beregnet på stasjon 7. Stasjon 7, 8 og 9 har nå en fast bestand av årsunger av laks, noe som ikke var tilfelle i 2006. På stasjon 7 og 8 er det lagt ut grus, og tersklene i dette området er fjernet slik at strømbildet er endret. Tettheten av ørretunger var svært lav og den samme som i 2009 (figur 3.1). Årsunger ble funnet på stasjon 4 og 5 og på de tre nederste stasjonene. Den høyeste tettheten av eldre ørretunger var som i tidligere år i bekken Songa, stasjon 5. Tettheten av eldre ørret i Songa ble beregnet til 10 fisk/100 m 2 . 3.2.2 Fangststatistikk Fangstene av laks og sjøørret var minimale fram til 1986. Det var først etter 1993 at den største økningen i fangst skjedde, med for eksempel 623 kg laks i 1994. Det ble altså tatt relativt store fangster av laks før kalkingen kom i gang for fullt i 1996/97 (figur 3.2). Den hittil høyeste fangsten kom i 2006, da det ble fanget hele 1028 kg laks. Før dette var fangstene mellom 600 og 700 kg. Selv om fangstene i 2007 til 2009 er lavere enn i toppåret 2006, er disse høyere enn i perioden før 2006 og må karakteriseres som meget gode. Fangsten i 2008 var 832 kg og er
Page 1 and 2: Arendalsvassdraget Koordinator: Mon
Page 3 and 4: 1.5 Stasjonsoversikt Stasjonsnett f
Page 5: 2.2.2 Hovedvassdraget og lakseføre
Page 9 and 10: Mye av laksen som går opp i elva t
Page 11 and 12: 4 Bunndyr Forfatter: S. J. Saltveit
Page 13 and 14: Tabell 4.1. Antall individer av uli
Page 15 and 16: Tabell 4.2. Forts. Nidelva høst 20
Page 17 and 18: Tabell 5.1. Lokaliteter for unders
Page 19 and 20: Innsamlet materiale av vannmoser i
Page 21 and 22: 6 Planteplankton Forfatter: Bjørn
Page 23 and 24: fure flagellatene Peridinium umbona
Page 25 and 26: % 100 80 60 40 20 Nesvatn 1993, 95-
Page 27 and 28: Tettheten av krepsdyr er noe lavere
Page 29 and 30: Da overvåkingen startet i 1996 had
Page 31 and 32: 9 Litteratur Arvola, L., Salonen, K
Page 33 and 34: Vedlegg A. Primærdata - vannkjemi
Page 35 and 36: Vedlegg B. Forekomst av blågrønnb
Page 37 and 38: Vedlegg B. (forts.) UTKAST TIL KLAS
Page 39 and 40: År 2009 2009 2009 Måned 6 8 10 Da
Page 45 and 46: Kvantitative planteplanktonanalyser
Page 47: Vedlegg D3. Registrerte littorale k

Arendalsvassdraget - Direktoratet for naturforvaltning

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?