Arendalsvassdraget - Direktoratet for naturforvaltning

More documents

Recommendations

Info

Tabell 3.1. Antall fisk av ulike arter fanget ved elfiske og estimert bestandstetthet av laks og ørret i Arendalsvassdraget i september 2009. Stasjon Areal i m 2 Antall fisk Laks N/100 m 2 Ørret N/100 m 2 Antall pr.100 m2 Antall pr.100 m2 15 10 15 10 Laks Ørret Abbor Gjedde Ål 0+ eldre 0+ eldre 1 100 0 0 0 1 0 0 0 0 0 2 135 9 0 0 1 0 4 3 0 0 3 93 9 0 0 0 0 11 0 0 0 4 99 1 2 0 0 0 1 0 2 0 5 122 0 15 0 0 0 0 0 3 10 6 86 0 0 0 0 4 0 0 0 0 7 99 23 1 0 0 2 17 14 1 0 8 95 1 1 0 0 0 1 0 1 0 9 38 8 3 0 0 0 14 8 3 5 Totalt 867 51 22 0 2 6 4 ± 1 2 ± 0,1 1 2 5 LAKS 0+ Eldre 0 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 5 0 ØRRET 0+ Eldre 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 Figur 3.1. Tetthet (±95% K.I.) av laks- og ørretunger i Nidelva (Arendalsvassdraget) i perioden 1996 til 2010. Det foreligger ikke data for perioden 2001 til 2005. Piler angir start på kalking. 8 den nest høyeste i perioden, mens fangsten i 2009 på 653 kg var den fjerde høyeste. Sammenlignet med disse årene må derfor fangsten i 2010 på 424 kg karakteriseres som lav. Fangstene av sjøørret er små, og det ble tatt mest sjøørret i perioden 1992 til 1996, altså før kalking. Fangsten av sjøørret økte imidlertid i 2006 og ytterligere i 2007, men er nå igjen på et lavmål. Lav fangst kan imidlertid skyldes kortere sesong og dårligere forhold for fiske. Oppgangen gjennom trappen/slusen i Rygene dam tyder imidlertid på at oppgangen har vært minst like god i 2010 som årene før (se figur 3.2). Vekt i kg 1200 1000 800 Laks Ørret 600 400 200 0 1966 1970 1974 1978 1982 1986 1990 1994 1998 2002 2006 2010 Figur 3.2. Fangst av laks- og sjøørret i Nidelva i perioden 1966 til 2010. Pil angir start kalking.
Mye av laksen som går opp i elva tar seg videre oppover vassdraget forbi dammen ved Rygene. Spesielt i 2006 da det også ble fanget mye laks, var antallet laks som passerte gjennom trappa/slusa i Rygene dam også høyt: Laks Sjøørret 2005 345 15 2006 1605 61 2007 565 63 2008 693 44 2009 559 63 2010 882 28 Fra den eksperimentelle trappa på Eivindstad ble det i 2009 flyttet opp 12 laks over dammen (seks av hvert kjønn), mens antallet i 2010 var 28. 3.3 Diskusjon Det lite sannsynlig at Arendalsvassdraget hadde en egen selvreproduserende laksestamme på 1980- og 1990 tallet (Sættem & Boman 1985, Matzow 1995, Simonsen 1995). Til det var vannkvaliteten for dårlig. Det har imidlertid i hele denne perioden vært oppvandring av laks, men av ukjent stamme. I perioden 1993-2000 var årlig gjennomsnittsfangst ca 400 kg laks, mens gjennomsnittet i perioden 2000 - 2006 har vært 640 kg. I 2006 var fangsten hele 1028 kg laks, hvilket var en betydelig økning i forhold til tidligere år. Fangstene i 2007 til 2009 var også høyere enn gjennomsnittsavkastningen årene før. Det er i perioden 2000 til 2005 tatt i gjennomsnitt ca. 280 laks pr. år. I 2006 var antallet hele 557 laks, mens det i 2007 til 2009 ble fanget henholdsvis 264, 287 og 272 laks. I 2010 ble det bare fanget 424 kg eller 177 laks. Dette er en betydelig nedgang i forhold til tidligere år og den laveste siden 2005. Imidlertid ble fiskesesongen redusert med fire uker fra 2009 til 2010, samtidig som september normalt har vært den viktigste fangstmåneden i elva. Fangsten av laks er i overkant av hva som kan forventes ut fra den lave reproduksjonen som er påvist i elva, eller omvendt, tetthetene av laksunger er svært lav sett i forhold til antall gytefisk. Gjennomsnittlig tetthet av laksunger i Nidelva var svært lav i perioden 1996 til 2000, med 3 til 4 ind. 0+ laksunger årlig pr. 100 m 2 de tre siste årene i perioden (Larsen et al. 2001). I denne perioden ble det kun funnet eldre laksunger i svært lav tetthet de to siste årene. I perioden etter 2006 var det bare to år, 2008 og 2009, som hadde høyere 0+ tettheter 9 enn i den forrige perioden. Imidlertid er tettheten av eldre laksunger nå høyere enn tidligere. Det kan tyde på en bedre overlevelse, men reproduksjonen synes fremdeles lav. Selv om hovedårsaken til liten reproduksjon antas å være forsuring, kan flere andre begrensende faktorer trekkes fram for å forklare de lave tetthetene av laks- og ørretunger i vassdraget. Vassdraget er sterkt regulert, og på lange strekninger er det lav vannhastighet med bunn som består av sand og grus. Det finnes i tillegg predator fisk i form av abbor og gjedde. Tettheten av laksunger i vassdraget må karakteriseres som lav. Imidlertid var det fram til 2009 en positiv utvikling i tettheten. For 0+ økte tettheten fra 6 fisk pr. 100 m 2 i 2008 til 14 fisk pr. 100 m 2 i 2009 (Saltveit et al. 2010), noe som skyldes at det da ble påvist 0+ på flere av stasjonene. I 2006 var det bare 0+ laks i Songa og på to lokaliteter i hovedelva, mens det i 2009 bare var en stasjon som ikke hadde laksunger. Endringen i tetthet fra 2009 til 2010 lar seg vanskelig forklare. Fangstene i 2009 var noe lavere enn i 2008 og kan tyde på færre gytefisk i 2009. Imidlertid er ikke forskjellene i fangst (gytefisk) mellom disse to årene så store at den betydelige reduksjonen i 0+ fra 2009 til 2010 skyldes mangel på gytere. Mye av den positive utviklingen tilskrives tiltakene nedenfor Rygene, der terskler nå er fjernet. Før rant elva her langsomt på en strekning med få egnede områder for laks (Ugedal et al. 2001). Ved å fjerne terskler har arealet med gunstige områder etter all sannsynlighet økt. Det forekommer fortsatt abbor og gjedde, men fjerning av terskler gjør disse områdene mindre egnet for disse artene og det kan ha gitt redusert predasjon. Fremdeles vil imidlertid reguleringen påvirke reproduksjonsmulighetene nedenfor Rygene. Minstevannføringen er lav om vinteren (Simonsen 1995), noe som kan ha konsekvenser for gyting, eggoverlevelse og oppvekst. Kalde vintre kan ha påvirket eggoverlevelse ved innefrysning av gytegroper. Det kan derfor være flere andre begrensende faktorer for produksjon av laksunger i tillegg til vannkvalitet. Laks og sjøørret forhindres eller forsinkes i oppvandringen i løpet med minstevannføring opp til Rygene kraftverk (Thorstad et al. 1998; 2000). Ovenfor Rygene er gytemulighetene begrenset (Simonsen 1995, Ugedal et al. 2001). De beste områdene for gyting og oppvekst finnes trolig ved Espeland (Hindar et al.
Page 1 and 2: Arendalsvassdraget Koordinator: Mon
Page 3 and 4: 1.5 Stasjonsoversikt Stasjonsnett f
Page 5 and 6: 2.2.2 Hovedvassdraget og lakseføre
Page 7: 3 Fisk Svein Jakob Saltveit, Åge B
Page 11 and 12: 4 Bunndyr Forfatter: S. J. Saltveit
Page 13 and 14: Tabell 4.1. Antall individer av uli
Page 15 and 16: Tabell 4.2. Forts. Nidelva høst 20
Page 17 and 18: Tabell 5.1. Lokaliteter for unders
Page 19 and 20: Innsamlet materiale av vannmoser i
Page 21 and 22: 6 Planteplankton Forfatter: Bjørn
Page 23 and 24: fure flagellatene Peridinium umbona
Page 25 and 26: % 100 80 60 40 20 Nesvatn 1993, 95-
Page 27 and 28: Tettheten av krepsdyr er noe lavere
Page 29 and 30: Da overvåkingen startet i 1996 had
Page 31 and 32: 9 Litteratur Arvola, L., Salonen, K
Page 33 and 34: Vedlegg A. Primærdata - vannkjemi
Page 35 and 36: Vedlegg B. Forekomst av blågrønnb
Page 37 and 38: Vedlegg B. (forts.) UTKAST TIL KLAS
Page 39 and 40: År 2009 2009 2009 Måned 6 8 10 Da
Page 45 and 46: Kvantitative planteplanktonanalyser
Page 47: Vedlegg D3. Registrerte littorale k

Arendalsvassdraget - Direktoratet for naturforvaltning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?