Sagbladet - Norsk Bygdesagforening

Sagbladet 

Forum for Norske Bygdesager 

Organisasjonsnytt 

s 4-5 

Medlemsbedriften 

Hågenstad Brug 

A/S 

s 6-9 

Gamle tradisjonar 

inn i ei ny tid 

s 10-11 

Konferansen 

Skog og Tre 2010 

s 12 

Møre Tre A/S 

s 14-15 

Erfaringer fra 

frustrert sagkjøper 

s 18 

Medlemsblad for 

Norsk Bygdesagforening. 

Årgang 22, Nr. 3 

16. juli 2010 

ISSN-nr.: 0804-4066 

Erlend Eithun på 

Hågenstad Bruk A/S 

skjær mykje flott 

laftetømmer 

www.sag.no


Frå redaktørkrakken 

Ja, då nærmar det seg sommarferie 

igjen, sjølv om det ikkje var lenge 

sidan sist. Det tyder vel på at ein 

har begynt å bli nokon år. Trudde 

aldri på dei som sa at åra berre 

gjekk fortare og fortare, men det 

føles faktisk slik sjølv om dagane 

har akkurat like mange timar og 

vekene like mange dagar. Det tyder 

nok på at ein har mange ting å ta 

seg til og at ein har lyst til å få til 

meir, så ein får ta det som eit positivt 

teikn. At bladet er forsenka 

er og eit teikn på at ein har nok 

å ta seg til. 

Det er faktisk ein merkbar forskjell 

på situasjonen no og for eit år sidan. 

Sjølv om eg ikkje kjenner til at 

finanskrisa tok livet av nokon bygdesager, 

var det det tydeleg at mange 

held pusten og levde i spenning. 

Det ser no ut til at alle har begynt 

å puste igjen og at det er stor optimisme 

i næringa. Avverkinga denne 

etterjulsvinteren har heldigvis vore 

tilbake på normalnivå. 

Eg var heldig og deltok på den 

store Skog og Tre konferansen på 

Gardermoen i midten av juni. Med 

stor deltaking frå heile skog- og 

trenæringa var dette ein skikkeleg 

opptur. Konferansen hadde eit rikt 

innhald og mange interessante 

foredrag. Sjølvsagt var ikkje alt like 

relevant, men det var mange poeng 

å ta med seg. Klima har blitt eit 

hovudtema og her er mange gode 

argument å ta med seg både i primærleddet 

og i vårt vidareforedlingsledd. 

Skog har blitt viktig på 

ein annan måte gjennom klimaspørsmålet, 

og det blir brukt i alle 

samanhengar og har stor verdi. 

Etter dei signal både Landbruksog 

Matministeren kom med under 

konferansen blir det igjen satsa på 

planting, driftsapparat, skogsvegbygging 

og forvaltning. La oss håpe 

ministeren får gjennomslag for 

denne satsinga i Stortinget i tida 

framover. Klima blir nok eit særleg 

viktig argument i denne samanheng. 

Konferansen har ikkje vore 

arrangert på 12 år og at 310 deltakarar 

samlast syner at det er behov 

for eit treffpunkt der skog- og 

trebransjen kan samlast. 

Konferansen ble vel gjennomført 

og eg håpar den kan bli eit årleg 

arrangement med nyttig informasjonsutveksling. 

Håpar alle får ein super sommar! 

Inger-Marie 

Kjære lesarar! 

So er fyrste halvår gått av 2010. 

Dei fleste av sagene har skjert opp 

tømmeret frå siste vinter og har 

mykje fin material på lager, eller 

så er den allereie levert på marknaden. 

Her vest har det vore ein 

hektisk vår med høg aktivitet i 

byggjebransjen så det har vore vanskeleg 

å byggja opp lager av materialar. 

Aktiviteten er tilbake for 

fullt etter det som var finanskrisa, 

noko som me her til lands nesten 

ikkje veit kva er for noko. Når me 

ser på kva andre land slit med av 

gjedsproblem- auka arbeidsløyse 

og redusert kjøpekraft, så opplever 

me her til lands tidenes streikevår 

i forbindelse med lønnsoppgjeret. 

Kva dette får å bety for vår konkurransekraft 

vil berre tida vise. 

Etter ein god arbeidsperiode fyrste 

halvår, håpar eg at flest mulig får 

tid til ein god ferie før de tek til 

på haust sesongen. 

Det er godt for oss i styret og administrasjonen 

i foreningen å registrera 

at det god aktivitet hos medlemane. 

Det betyr at me representerar 

ei viktig næring med stor verdiskaping 

og sysselsetting i heile 

landet. Det er mykje som talar for 

at vår næring med korte avstandar 

frå stubbe til ferdig produkt vil ha 

fortrinn i marknaden framover. 

Kundane vil fokusera mykje på kva 

miljøbidrag ulike produkt representerer, 

og i aukande grad gjere 

val ut i frå miljøomsyn. Norsk Bygdesagforening 

såg tidleg denne utviklinga 

å sette mål for dette gjennom 

Strategisk Plan. ”Best på verdiskaping, 

kvalitet og miljø” har vore 

og er vårt hovudmål for næringa. 

Foreningen arbeider for fullt med 

prosjekt og kursverksemd, for kursverksemda 

sin del er me no inne 

i ein avsluttande fase i prosjektperioden 

med Innovasjon Noreg. 

Det er planlagt fleire kurs utover 

hausten så det er berre å melde 

seg på, her er mykje god kunnskap 

å hente, utan at det ”kostar 

skjorta”. 

Helsing Jostein 

www.sag.no 3


Forsikringsavtale med 

Skogbrand 

Vi har vore i nye positive møter med 

selskapet og Skogbrand har hatt 

saka oppe til drøfting i sitt styre. 

Dei stiller seg positive til vidare 

samarbeid med Norsk Bygdesagforening. 

Vårt mål er at vi skal kunne 

presentere ei gunstig avtale for 

våre medlemmar på neste årsmøte 

og vi føler at vi er i rute. Sist møte 

besøkte vi 2 sagbruk der vi gjekk 

gjennom dei utfordringane som 

kan vere ved bedriftene. Det er 

mange omsyn og ta og vi ønskjer å 

få oversiktlege løysningar og avtalar 

der vi unngår mistydingar og ”små 

skrift”. Så langt ser det i alle fall 

lovande ut. Landbruksforsikring 

som er eit samarbeidande forsikringsselskap 

til Skogbrand på personforsikring 

deltok også på dette 

møtet. 

Ola Sæhlie på Skjeset A/S orienterer om drift og forsikring til representantane 

frå Skogbrand og Landbruksforsikring under eit besøk i juni. 

Møte om Restaureringsvirke 

Vi har omtala oppfølging av konferansen 

”frå skogeigar til stavkyrkje” 

som Bygdesagforeninga arrangerte 

i Bergen i samband med 

årsmøtet. Vi hadde nye møter med 

representantar for Trevekst i Oppland, 

Riksantikvaren og Innovasjon 

Norge i samband med konferansen 

Skog og Tre på Gardermoen. Dette 

vart eit konstruktivt og veldig 

konkret møte. Alle er einige om at 

vi bør få til ein betre kommunikasjon 

og logistikk i verdikjeda. Fyrste 

steg er at Riksantikvaren no utarbeider 

normer for kvalitet på dei 

produkta dei brukar størst kvantum 

av. Deretter må vi følgje opp med 

kurs der våre medlemmar i samarbeid 

med Riksantikvaren går gjennom 

og produserer desse produkta 

etter gitte normer. 

Stridsbergs Norge A/S, Stensrudvn. 3, 2335 Stange 

Trenger du nytt sagblad - Vi har sagblad i de fleste størrelser 

på lager! Trenger du sliping av sagblad. Vi sliper alle typer! 

Kontakt oss: Tlf.: 62 58 53 33 Fax: 62 57 30 17 e-mail: stridbergs.norge@c2i.net 

Ledende leverandør av sagbruksmaskiner! 

Telf. 62 82 15 55 

Fax. 62 82 15 50 

e-post: info@se-saws.no 

www.se-saws.no 

Innovasjon Norge har gitt oss lovnad 

om støtte til kompetansetiltak 

som gjer dette mogleg å gjennomføre. 

Trevekst i Oppland vil vere ein 

kompetansebase i prosjektet. Dette 

blir som sagt første trinn. Vi håpar 

å kunne ha klar normene i løpet 

av hausten slik at vi er klar med 

kurset ”Produksjon av materialar 

til restaureringsformål” til nyttår. 

Dyrsku’n 

Vi hadde sett oss som mål å delta 

på Dyrsku’n også dette året. Vi ville 

inngå samarbeid med dei som representerer 

”Telemarkskogen” (Fylkesmannen 

i Telemark, Telemark Skogselskap 

og AT-skog) slik at vi vart 

presentert i lag med skogbruket. 

Det viser seg at dette ikkje er aktuelt 

dette året. Grunnen er at dei 

har gjort andre endringar på sitt 

område og vil teste dette før dei 

inngår samarbeid med endå fleire. 

Vi har gjort avtale om å diskutere 

utforming til neste år. Håpar det 

kan ordne seg då! Norsk Bygdesagforening 

blir dermed ikkje representert 

med eigen stand i 2010. 

Rådgjevingstenesta: 

Ta kontakt om du har behov for 

rådgjeving i samband med sagbruk, 

høvleri, tørker eller kva andre 

4 

Forum for norske bygdesager


utfordringar du har på bruket. 

Rådgjevingstenesta kostar kr. 1000,- 

pr. dag for våre medlemmar og er 

såleis ei billig investering. Vi har ei 

ramme på 50 besøk i denne ordninga, 

så ver rask med å melde deg. 

Skribentar til bladet: 

Vi vil oppmode medlemmane om å 

ta kontakt dersom dei har spennade 

nytt som bør delast i ”Sagbladet”. 

På same tid er vi på jakt etter skribentar 

som kunne tenkje seg å 

skrive saker for oss i sine lokalmiljø/ 

regionar. Det er tidkrevjande å 

skulle dekke heile landet og foreninga 

har pr. i dag ikkje ressursar 

til så mykje reising. Vil difor oppmode 

de som kunne tenkje seg å 

vere skribentar om å ta kontakt 

med oss. 

Kurs: 

Vil oppmode alle om å følgje med 

på www.sag.no ang. kurs. Vi har 

datofesta tørkekurset i Hedmark 

den 26. og 27. august. Elles blir det 

sorteringskurs i Troms i veke 43, og 

kurs i materialkvalitet til restaureringsformål 

i løpet av hausten i 

Troms. Sender ut E-post om ny kursplan 

med datoar rett over ferien. 

Treteknisk inviterer til kurs 

i treslagsbestemmelse 

Hva er egentlig den beste måten å 

bestemme treslag? Hvordan henger 

trestruktur og egenskaper sammen? 

Hvilke treslag er det lov å innføre 

til Norge og hvem bestemmer det? 

Dette, og mye mer vil du få svar på 

i kurset i treslagsbestemmelse på 

Treteknisk. 

Det finnes omtrent 30.000 treslag 

i verden, hvorav 3.000 – 5.000 er 

egnet for industrielle formål. Man 

antar at det er omtrent 1000 treslag 

som regelmessig omsettes i verden 

og omtrent 50 treslag i Europa. 

Treanatomien er mangfoldig og 

treslaget er ofte vanskelig å bestemme 

ved første øyekast. Treteknisk 

har en katalogisert samling med 

ca. 1.000 treprøver i sitt treanatomiske 

laboratorium. Disse benyttes 

som referanse ved makroskopiske 

og mikroskopiske analyser. 

Kursets innhold 

• Treanatomi av euro 

peiske og tropiske tre 

slag. 

• Sammenheng mellom 

treanatomi og tre 

egenskaper. 

• Oversikt over de viktig 

ste treslagene i handelen. 

• Makroskopiske tre 

slagsbestemmelse. 

• Innblikk i mikroskopisk 

treslagsbestemmelse. 

Onsdag 22. sept. hos Treteknisk, 

Forskningsveien 3b, 0373 Oslo. 

Kursavgift: Kr 2500,- / 2000,- (første/ 

øvrige fra samme bedrift). 

Påmelding: Innen 10. sept. 

Tlf: 22 96 56 11. 

Mail: unni.skreprud@treteknisk.no. 

Kontakt: Ulrich Hundhausen, 

tlf: 976 57 599. 

www.sag.no 5


Sagbruket i Inndalen 

Medlemsbedrift i denne utgåva 

er Hågenstad Brug A/S 

på Innset, mellom Berkåk og 

Oppdal. Erlend Eithun som er 

innehavar av bruket møter 

eg smilande på tomta med 

mobilen tett til øyret. Truleg 

var det ein kunde som var 

på tråden. 

Tekst og foto: Inger-Marie Svingeset. 

Marknaden har endra seg merkbart 

denne våren, etter at vi fekk ein 

periode med lågare aktivitet under 

finanskrisa, fortel han. Erlend er godt 

nøgd med dagens situasjon, sjølv 

om dei har hatt både fleire tilsette 

og større omsetning tidlegare. Vi har 

funne ein storleik på bruket som 

passar oss, stadfestar han. Det gjenstår 

å sjå om dei orda står ved lag 

om nokon år, tenkjer eg i det han 

entusiastisk fortel vidare om både 

investeringar og vidareutvikling. 

Far til Erlend var det som først etablerte 

eit sagbruk på garden, i 1987. 

Det vart den gongen kjøpt ei enkel 

Karasag. 5 år seinare bygde Erlend 

og kona seg hus på garden og tok 

over både gard og sag. Garden blir 

no leigd bort og han driv sagbruk 

på heiltid og har med seg 2 mann 

til på fulltid. Det har blitt ein del 

investeringar i løpet av desse 18 åra. 

Det er kome på plass eit Gullhøneanlegg, 

tørke, rotreduserar, barkemaskin, 

dreiemaskin til takåsar, slipemaskin, 

lagerbygg, kontor, fleire 

høvlar, kantine m.m. På spørsmål 

om kor mykje pengar han har investert 

i denne bedrifta, fortel han at 

det har han ikkje peiling på, men 

det har i alle fall gått med alt han 

har tent. 

For nokon år tilbake kjøpte Erlend 

eit anna bruk i tillegg, på Oppdal. 

Han flytta då høveleri, administrasjon 

og emballasjeproduksjon til 

Oppdal, medan det på bruket i 

Inndalen vart produsert, lafteplank, 

takåsar og grove dimensjonar. Det 

varte ikkje så lenge før finanskrisa 

kom og marknaden stoppa litt opp, 

ein kjøpar som var villeg til å betale 

ein del for tomta dukka opp. Valet 

vart ikkje så vanskeleg og Erlend 

monterte ned utstyret og flytta alt 

tilbake til Inndalen. Han er glad for 

det i dag, fordi han får mykje meir 

tid til det praktiske arbeidet på saga. 

Medan vi var 2 bruk, vart det for 

mykje administrasjon og kontorarbeid, 

sukkar han og medgir at 

kontordelen ikkje er det likaste han 

driv med. 

I dag er dei 3 fulltidstilsette på bruket 

i tillegg kjem kona til Erlend 

som tek rekneskapen på kveldstid. 

2 som er med på sagbruket og ein 

som driv transport. Dei har ein liten 

lastebil og ein tømmerbil som dei 

nyttar til både eigen transport og 

til leigeoppdrag. 

Hågenstad Brug A/S har levert material 

til mange spesielle prosjekt, 

eller rettare sagt eksklusive. For tida 

skal dei levere all materialen som 

går til å restaurere villaen til Roald 

Amundsen i Ny Ålesund. Her er det 

produkt som lister, panel og kledning 

som det går mest av. Dette 

prosjektet skal vere ferdig i mai 

2011. Om du vil lese meir om dette 

prosjektet kan du for eksempel gå 

til nettsida: www.svalbardposten.no. 

Amundsenvillaen på Svalbard er 

freda og det er Riksantikvaren som 

står bak prosjektet medan Børset 

og Bjerkset er entreprenørar. 

Vi har investert i slipeutstyr som 

gjer at vi kan slipe eigne profilar 

i høvelstål. Det har blitt ein del sliping 

av stål gjennom dei ulike restaureringsprosjekta 

fortel Erlend. 

Vidare har dei levert materialar til 

restaurering av ei kyrkje bygd av 

Erik Raude på Grønland, og til oppattbygging 

av ei kyrkje i Inndalen 

som brann ned. Denne kyrkja var 

fyrst bygd i 1642. Av nyare bygg må 

”Røkkehytta” på Oppdal nemnast. 

Her leverte Hågenstad Bruk materialen 

til store deler av hytta. 

Biprodukta 

Frå dette sagbruket går det meste 

av hunen til ved til folk som bur i 

nærleiken. I og med at vi har barkemaskin, 

slepp kundane alt rusket 

med barken og veden er difor populær. 

Flisa går til bønder i nærområdet. 

Erlend på arbeidsplassen der han betener saga. 

Nye spennande produkt 

Hågenstad Bruk har den siste tida 

vore med i eit prøveprosjekt i lag 

med blant anna Statens Vegvesen, 

6 



som går på å få ned skadeomfanget 

ved påkøyrsle av lyktestolper langs 

vegane. Det har no blitt testa ulike 

metodar og det ser ut som at den 

løysinga som gjev best effekt er å 

bore hol i stolpane i rota og eit stykke 

oppover slik at dei blir hule. 

Hågenstad Bruk har utvikla maskineri 

til å utføre denne utboringa. Det 

er nyleg sendt ut eit direktiv frå 

Statens Vegvesen om at alle nye 

stolpar skal gjennom denne prosedyren. 

Erlend har tru på at dette må 

bli ein marknad av når det først blir 

kjent ute i etatane. Vi har foreløpig 

kapasitet til å ta unna dei førespurnadane 

som har kome, men det er 

muleg vi må lage eit nytt system 

dersom marknaden vert stor, smiler 

Erlend. 

produksjonsløysingar. Når han fortel 

at han er mekanikar av utdanning 

og han viser store maskiner og 

innretningar som er sjølvkonstruerte 

er det ikkje i tvil om at det bur ein 

Reodor Felgen i Inndalen også. 

Han fortel at då det auka på med 

etterspørsel etter runde takåsar og 

dei vart lei av å stå å barke, var kreativiteten 

stor. Det vart laga ei maskin 

for dreiing av takåsar. Denne 

får vi ikkje ta nærbilde av sjølv om 

det er fleire som har vore på besøk 

og studert den nøye opptil fleire 

gongar, ler Erlend. Denne maskina 

var forholdsvis dyr då den vart bygd, 

særleg store motorar og hydraulikk 

var kostbart, men den er inntent 

mange gonger, innrømmer Eithun. 

Eit anna spesialprodukt som dei har 

fått selt ein del av er lister som ser 

ut som tau. Dei er utruleg dekorative 

og kan brukast på mange plassar. 

Det var til ”Røkkehytta” desse 

vart utvikla, fortel Eithun. Sjølv har 

han brukt ei Ikea-bokhylle i stova 

i heimen og montert på slike lister 

som han er svært godt nøgd med. 

Det ser rett og slett eksklusivt ut, 

flirer den blide sageigaren. 

Nye investeringar 

Det har blitt kjøpt inn ein ny høvel 

som tek grov plank, dvs. 13” tjukt 

Det mest eksklusive produktet på 

Hågenstad Bruk er desse listene som 

vart brukt i ”Røkke-hytta” på Oppdal. 

og 85 cm breidde. Denne er ikkje 

montert enno, men skal på plass i 

haust, fortel Erlend. I tillegg vil han 

utvide eit eksisterande lagerhus med 

30 m, og eit eige hus der høvelmaskinene 

er samla er eit av måla 

litt lenger fram i tid. 

Opptatt av gode løysingar 

Det tek ikkje lang tid før eg skjønar 

at Erlend er opptatt av å få til gode 

Erlend framfor den spesialbygde dreiemaskina 

for takåsar. 

Slik ser dei ferdige stolpane ut etter at midten er tatt ut. 

Som nemnt sagar dei på eit Gullhøne 

anlegg på Hågenstad Bruk. Samtidig 

skjær dei ofte svært grov stokk. Det 

var ei tid problem med for grove 

stokkar som kom inn på benken, 

men det er det slutt på no. Dei har 

nemleg montert ein sagbenk ved 

sidan av sjølve sagbenken med ei 

kjedesag. Av type Logosol. Dei styrer 

denne saga frå same styringspanelet 

som dei betjener ”Gullhøna”. Kjedesaga 

er montert på ein bom som 

hydraulisk kan hevast og senkast 

alt etter kor tjukk stokk du har eller 

kor stor hun du vil ta av. 

www.sag.no 7


Sagbruket i Inndalen 

Ikkje tvil om at gutane på saga har 

sans for hydrauliske løysingar for 

innmatingsbordet er også hydraulisk, 

slik at dei kan heve og senke 

dette etter behov, for effektiv innmating 

av tømmer og for grove 

hunar eller stokkar som skal ut igjen 

utan å gå gjennom ”Gullhøneanlegget”. 

Å finne på nye løysingar 

og spekulere i kva som bør utbetrast 

er noko av det både Erlend 

og dei andre på saga likar svært 

godt. 

Sjølve Gullhøneanlegget har stor 

kapasitet, om vi er 4 mann klarar 

vi 90 m 3 pr. dag, men kapasiteten 

blir langt frå utnytta maksimalt. 

Saga er konstruert slik at vi klarer 

lengder opptil 10,5 meter. Dette er 

ofte eit kriterie for å få dei spesielle 

restaureringsprosjekta fortel Eithun. 

Til restaureringa av Innset kyrkje 

blant anna, leverte dei plank i lengder 

på 10 m lengde, 13” brei og 40 

mm tjukk. 

Tørke 

Dei har ei kondensasjonstørke som 

rommar 1500m med 8” lafteplank 

av typen Dryfinn. Den brukar mellom 

3 og 4 veker på 8” plank. Sjølve 

tørkekammeret er sjølvbygd med 

ei spesiell portløysing, der porten 

blir heva over sjølve tørkekammeret. 

Sjølve anlegget har han vore godt 

nøgd med. Lite problem med systemet. 

Råstoff 

Det har ikkje vore 

noko problem å få 

nok råstoff for 

dette sagbruket. 

Mesteparten av råstoffet 

vert kjøpt 

gjennom Glommen 

Skogeierforening 

og litt gjennom 

Allskog. Eg unngår 

å kjøpe tømmer 

privat fordi det er 

mykje enklare å 

gå gjennom ei 

skogeigarforeining, 

fastslår Eithun. 

Største problemet 

er å få tak i nok av 

dei grovaste dimensjonane, 

då det 

ikkje er så mykje 

igjen av desse i vårt 

distrikt forklarar 

Erlend. 

Marknad 

Mykje av våre produkt 

blir levert 

i vår region, men 

ein del blir også 

levert til andre stadar 

i Norge. I dag 

skal leveransen gå 

til Singsås. Marknaden 

har endra seg merkbart dei 

siste månadane og vi er optimistar 

understrekar Erlend. Vi har rikeleg 

Tørkekammeret er sjølvbygd og med denne løysinga på porten. 

Logosolsaga som er montert på ein hydraulisk bom og 

skjærer av dei grøvste hunane. 

å gjere på framover, men vi har også 

fått ein påminning om at marknaden 

kan endre seg fort. Når det 

gjeld marknadsføring har det ikkje 

blitt gjort store ting på det området, 

vedgår Eithun. Det har blitt 

nokon få annonser i lokalavisa så 

har vi ei felles nettside for bygda 

her som har adresse. www.innset.nu. 

På Hågenstad Bruk har dei hatt nok 

å gjere på og syns dei får nytta 

stokken på ein god måte, så marknadsføring 

har ikkje vore naudsynt. 

Dei tenkjer sjølvsagt på at ein større 

del av produksjonen kunne gått 

til betre betalte produkt dersom dei 

vart betre marknadsført, men det 

har ikkje blitt prioritert så langt. 

Det er ikkje tvil om at kubikkmeterprisen 

på dei listene er dreia og 

ser ut som tau er høg, men kor stort 

kvantum kan ein få ut i marknaden 

av eit slikt produkt? Mesteparten av 

8 



lafteplanken går til faste kjøparar. 

Eg må sjølvsagt spørje om han brukar 

nettsida til bygdesagforeininga, 

men det er visst ikkje så ofte etter 

det eg forstår. Det er kona som 

styrer med sånt, svarer han. 

Siste nye på bruket er ein stor stubbe 

som skal brukast som velferdstilbod 

på bruket. Det er ein stor kubbe i 

lerk med ein diameter på 1 meter. 

Den er skråskjært i botnen slik at 

den får ein fin vinkel oppover. Den 

skal brukast til øksekasting ved sosiale 

anledningar. Erlend kan stadfeste 

at stokken var 80 cm i diameter 

11 meter lenger framme, så det 

var ikkje eit heilt vanleg tre. 

Tida går fort når ein er på Hågenstad 

Brug A/S, for her var mykje spennande 

å sjå og diskutere. Når eg tek 

farvel med Erlend skal han rett i 

møte med andre grunneigarar i 

Inndalen. Med eit smil forlet eg sagbruket 

og skjønnar at det ikkje er 

fritidsproblemer på denne plassen 

heller. 

Tydeleg at Erlend gledar seg til å ta i bruk det nye velferdstilbodet, øksekasting 

i lag med kameratane på saga. 

917 26 975 

www.sag.no 9


Gamle tradisjonar 

inn i ei ny tid 

Sigmund Eimhjellen i Hyen er 

gründeren bak det nye firmaet 

som skal kombinere bygging 

etter mønster frå eldgamle 

byggetradisjonar med moderne 

produksjonsmetodar. 

Eit spennande konsept som 

kan skape fleire nye arbeidsplassar 

i Sunnfjord. 

Tekst: Inger-Marie Svingeset. 

Foto: Sigmund Eimhjellen. 

Etter 5 år med grubling og planlegging 

er Sigmund Eimhjellen på 

det nærmaste klar for å setje ein 

stor draum ut i livet. Sigmund har 

tidlegare vore bygdesageigar og 

veit mykje om bygg og tømring. 

For 5 år sidan tok han eit semester 

på Vestlandsk Kulturakademi på 

Voss. Der tok han faget byggeskikk 

og bygningsvern. Det var under 

dette semesteret han begynte å 

arbeide om ideen bak det som no 

forhåpentleg skal bli ei bedrift for 

framtida. Han tok og eit bedriftsetablerarkurs 

i etterkant, der vart 

forretningsideen vidareutvikla. 

Det nye selskapet som enno går 

under bedriftsnamnet Trelasten 

Nordfjord A/S, skal produsere bygningar 

i alle storleikar og etter alle 

behov. Kunden skal få det som han 

vil og med gode teikningar og illustrasjonar 

på førehand. Vi kjem til 

å produsere bygg med moderne 

design og etter kopi av den tradisjonelle 

grindverksbygginga, fortel 

Sigmund. 

Grind Design er eit dataprogram 

utvikla gjennom dette konseptet, 

der ein nyttar 3D teknologi til å 

konstruere, produsere og lage teikningar 

og animasjonar. På same tid 

tek programvaren høgde for alle 

tekniske krav. Der det er estetiske 

og arkitektoniske utfordringar er 

det arkitektar som tek seg av i lag 

med kunden. Når kunden har godkjent 

teikningane blir bygningen 

sett i produksjon. Dette skjer ved 

at teikningane vert sendt til Moeleven 

Utvikling som produserer 

bygget i ei avansert CNC maskin. 

Kunden bestemmer sjølv kva grad 

han vil bidra med eigeninnsats. 

Her kan det kjøpast bygg som kjem 

som byggesett eller om ein vil ha 

ferdig oppsette hus. Ein av dei største 

fordelane med å byggje grindverk 

er at det er veldig kort oppføringstid. 

Dei ulike delane i bygget 

er nøye tilpassa på førehand og å 

byggje er om lag som å bygge med 

lego, fortel ein entusiastisk gründer. 

Dei enklaste bygga er på plass i 

løpet av ein time. Dette vart nyleg 

testa då det første huset vart sett 

opp i Sunnfjord. 

Sigmund Eimhjellen har arbeidd 

med dette konseptet sidan 2005, 

han har fått støtte frå Innovasjon 

Norge til å gjennomføre utviklingsfasen. 

No er han veldig spent på 

kva framtida vil bringe for selskapet 

som har fått gode skussmål så 

langt. 

Vi har knytta til oss mykje ekspertise 

og hatt ein del testing på korleis 

dette vil fungere, fortel Eimhjellen. 

Moelven Utvikling AS gjorde i april 

i år testproduksjonar for Eimhjellen. 

Dei er veldig godt fornøgd med 

prosjektet så langt. Dei gjev ros til 

Eimhjellen og hans produkt og dei 

er klare på at dette ser ut til å fungere 

i praksis. Under testforsøk vart 

bygget som har fått namn ”Møteplassen” 

testa ut på Moelven Limetre 

sin avanserte Hundegger K2 

produksjonslinje. Den viste at påde 

kvalitet, høyaktighet, produksjonstid 

held dei mål som man har forventa. 

Komponentane passa bra i 

hop og vil medøre rasjonell montering 

samt pakking og leveringstid 

er konklusjonen frå testforsøka. 

No ventar Eimhjellen i spenning på 

om det er investorer som ønskjer å 

bli med på laget. Det er allereie klart 

at Moelven Utvikling A/S vil vere 

med dersom dei andre bitane fell 

på plass. I løpet av ei veke eller to 

skal 3 andre investorar gje sitt endelege 

svar på om dei blir med. Så 

langt har dei gjeve gode tilbakemeldingar 

kan Sigmund innrømme, 

men avtalane er enno ikkje i boks, 

så namn vil han ikkje gå ut med på 

noverande tidspunkt. 

Eit av dei fyrste bygga som er reist etter den innovative byggemetoden. 

Sigmund driv og med tradisjonell 

bygging av grindverksbygg og det 

vil han framleis drive med framover. 

Han brukar sitt tidlegare saghus til 

denne produksjonen. Nokon kundar 

vil gjerne ha alt handlaga og det 

10 



skal vi sikre gjennom denne aktiviteten 

her i Hyen, fortel han. Han har 

fått fleire ordrar den siste tida og 

seinast no i begynnelsen av juli fekk 

han bestilling på eit uthus/løe. Om 

du vil lese meir, gå inn på nettsida 

www.grindverk.no og følg med vidare 

i utviklinga av denne moderne 

bygningsforma. For dei som skal ha 

eit grillhus, uthus, carport, naust 

eller liknande må dette vere eit 

godt alternativ. 

Konstruksjonen i et grindverk 

kan ha mange forsjellige utførelser 

alt etter bygningstype: 

• Hvor mange “etasjer” et bygg 

skal ha. 

• Om det skal “ruve” eller ligge 

“lavt” i terrenget. 

• Hva type “monteringsmetode” 

som er ønskelig, fks. “kraning” 

eller “håndemakt”. 

• Om bygget “kan/skal” ha innvendige 

stolper. 

• Hva “profil” eller “design” som 

er ønskelig. 

• Hvor “lett og hurtig” et bygge 

sett er ønskelig montert. 

Grindbygg i Norge 

I Vest-Norge, fra grensen mot Agder 

i sør og til Romsdal i nord, er det 

langt opp i dette hundreåret reist 

stavbygde hus i en tradisjon som vi 

kaller grindbygg. En grind defineres 

på Vestlandet som en bukk eller et 

stavpar bundet sammen øverst med 

en drager, som på dialekt kalles bete 

eller slindre. Grindene stilles opp 

etter hverandre i husets lengderetning 

i en relativt grov takt, gjerne 

4-5 meter. Grindene bindes i sin tur 

sammen øverst i husets lengderetning 

med en drager (stavlegje, rafthald 

eller sperremor) som sperrene 

i takkonstruksjonen føres ned på. 

Sperreparene ligger med en tettere 

takt, gjerne ca. 80 cm, som løper 

uavhengig av hovedtakten i grindverket. 

Andre takkonstruksjoner enn 

det rene sperretaket er også brukt 

i den nordligste delen av utbredelsesområdet. 

I grindkonstruksjonen 

settes stavene i all hovedsak rett på 

bakken, på flate steiner eller på 

grunnmur, uten at det brukes bunnsvill. 

(Kilde:NIKU) 

Sigmund Eimhjellen ved den fyrste grinda som vart produsert under testproduksjonen 

på Moelven Limtre. 

Grindbygg i 3500 år 

Grindverket er med sine parvis oppstilte 

staver en av de få bevarte bygningsformer 

i Norge med påfallende 

likheter med det arkeologene nå 

avdekker ved sine gravinger i tufter 

etter forhistoriske langhus. Likheten 

gjør seg i særlig grad gjeldende i 

de store grindbygde løene. Parvis 

oppstilte stolper forekommer også 

i tufter etter hus fra vikingetid og 

tidlig middelalder. Pr. i dag vet vi 

med sikkerhet om grindbygde hus 

som er bygget så langt tilbake som 

på 1500-tallet. Dette samlet gjør at 

vi muligens kan snakke om en 

sammenhengende byggetradisjon 

som har vart i mer enn 3500 år, og 

at grindverket dermed kan vise seg 

å være bærer av en av de aller eldste 

byggetradisjoner i Norge. 

(Kilde: NIKU) 

Grindbygg i dag 

Grindverksteknikken har de siste 

årene fått fornyet oppmerksomhet. 

Teknikken er gammel og enkel, og 

den er billig. Rundt omkring i kongeriket 

– kanskje spesielt langs kysten, 

står det mange slike hus. Bare 

i Hordaland står det nærmere 10 000 

hus bygd helt eller delvis etter denne 

teknikken. De har gjort tjeneste 

som enkle naust eller båthus, som 

redskapshus og lignende, og mange 

av dem har overlevd i generasjoner 

etter generasjoner. 

I hovedtrekk kan eit grindverk 

bygges på same måte idag som for 

3000 år sidan. Men, det er også 

mulig å tilføre enkle redskapar som 

har kommet siste 50 år til å forenkle, 

forkorte, og rasjonalisere 

metoden. 

Kvifor velje grindverksbygg? 

• Ekstremt høg styrke og holdbar 

heit. 

• Miljøvennleg. 

• Enkel og rask byggeprosess. 

• Utnytting av lokalt tømmer. 

• Alle treslag kan brukast. 

• God utnytting av treets egenskapar. 

• Svært haldbart. 

• Kan lagast på staden. 

• Kan setjast opp kvar som helst, 

også der det er store terrengvariasjonar. 

www.sag.no 11


Konferansen 

Skog og Tre 2010 

Heile 310 representanter for 

skog og trenæringa var samla 

på Gardermoen til konferanse 

den 16. og 17. juni. Det er 12 

år sidan sist konferansen vart 

arrangert og deltakinga tyder 

på at det er behov for ein 

slik samlingsplass for næringa. 


Arrangørane hadde gjort ein kjempejobb 

og mange gode foredragshaldarar 

var på plass. Konferansen 

vart innleia med opningstale av 

Landbruks- og Matminister Lars 

Peder Brekk og eit engasjert foredrag 

av Stortingspresident, Dag 

Terje Andersen med tittelen ”Skognæringeas 

Betydning for samfunnet 

i framtida”. 

Brekk peika på dei positive trekk 

som tross alt er i skogbruket no, 

i forhold til dei 2 siste åra. Ministeren 

er glad for at krisepakka god 

effekt både i skognæringa og i 

bygge og anleggsbransjen. Skog 

og klima er og blir eit viktig tema 

for heile verda i lang tid framover 

og som minister er Lars Peder Brekk 

glad for at dei har fått på plass 

Stortingsmelding nr. 39 som seier 

noko om korleis Landbruket skal 

vere ein del av løysinga for klimakrisa. 

Denne stortingsmeldinga er 

vidareført gjennom Klima-og forureiningsdirektoratet 

sin rapport 

Klimakur 2020. Det er også denne 

rapporten som blir lagt til grunn 

ved regjeringa sitt val av konkrete 

tiltak i en ny Stortingsmelding i 

2011 om norsk klimapolitikk framover 

mot 2020. 

Teroteknisk Service AS 

Telefon 62 57 46 00 

Telefaks 62 58 25 59 

Sagtomta, 2337 Tangen 

Lars Peder Brekk. 

Skogbruket er en del av løysinga 

Eit aktivt, bærekraftig og klimariktig 

skogbruk og ein konkurransedyktig 

skogsektor er viktig. Skogen og 

skogsektoren bidrar med betydelige 

samfunnsmessige ringverknadar. 

Nokre eksempel på dette er: 

• Sysselsetting og busetnad over 

heile landet. 

• Næringsverksemd, kompetanse 

og verdiskaping. 

• Ein forsterka innsats mot klima 

gass utsleppa og klimaendringane. 

• Auka trebruk - både offentleg og 

privat. 

• Auka utbygging og bruk av for 

nybar energi etter oljealderen. 

• Ivaretaking av naturmangfald, 

opplevingar og folkehelse. 

Både St.meld. 39 og Klimakur 2020 

peikar på at god skogbrukspolitikk 

er god klimapolitikk! Dette blir 

understøtta av FNs fjerde hovudrapport. 

Den slår fast at ”..i det 

lange løp vil bærekraftig skogbruk, 

som tek sikte på å vedlikehalde eller 

Kjører egne sliperuter 

www.teroteknisk.no 

auke skogen sine karbonlager, samtidig 

som det årlig blir produsert 

virke til tømmer, fiber og bioenergi, 

gi størst klimaeffekt”. 

St.meld. 39 viser at auka hogst til 

bioenergi og økt trebruk i kombinasjon 

med aktive skogtiltak, til 

saman kan gi en klimagevinst i 

størrelsesorden 10 millionar tonn 

CO2 ved utgangen av dette århundre 

samanlikna med dagens aktivitetsnivå! 

Og gevinsten kan godt bli 

enda større dersom vi greier å gjennomføre 

større omfang av skogtiltaka 

enn det som er presentert i 

meldinga. I tillegg viser berekningar 

at alle skogtiltaka har lav tiltakskostnad, 

frå å være samfunnsøkonomisk 

lønsame til under 200 kroner 

per tonn CO2. Skogtiltaka gir 

størst effekt på lengre sikt, men 

bør iverksettast så fort som mulig, 

slo Brekk fast. 

Aktuelle tiltak - skogbruk, trebruk 

og bioenergi 

Det må jobbast målretta og langsiktig 

for å realisere auka aktivitet 

i skogbruket som bidrag til positive 

skog-, miljø- og klimatiltak. De 

mest aktuelle tiltak som blir foreslått 

er å: 

• Bidra til større opptak av CO2 

i skog på ordinære skogareal. 

• Etablere skog på nye areal. 

• Betre tilgjengelighet til skogareala. 

• Vidareføre skogbrukets miljøar 

beid, herunder forbetre kvalitet 

på miljøhensyn i Levende Skog 

og i tråd med naturmangfaldloven. 

• Bidra til auka bruk av tre som 

kan erstatte meir klimabelasta 

materialar. 

• Auke utbygging og bruk av bio 

energi, herunder betre utnytting 

av GROT. 

• Vidareføre flisstøtteordninga, 

bioenergiprogrammet og tilskot 

til skogtiltak og skogfond. 

Konferansen hadde elles mange 

ulike foredrag fordelt mellom 

hovudkategoriane Biologi, Auka 

Aktivitet og Trebruk. Du kan finne 

alle foredraga på www.skog.no. 

12 


Annonse 

www.sag.no 

www.sag.no 13


Møre Tre A/S - ei stor 

bedrift i bydga Surnadal 

Skipingsmøtet for Skognæringsforumet 

i Møre og 

Romsdal var lagt til denne 

bedrifta i Surnadal. Bedrifta 

er stor i Surnadal og dei har 

ei omsetning på rundt 90 

millionar kroner pr. år og dei 

har totalt 40 årsverk. Dei er 

såleis Surnadal si tredje største 

produksjonsbedrift. 


Forretningsideen er å utvikle, produsere 

og marknadsføre produkt 

basert på Nordmørsfurua sine eigenskapar. 

På dei to sagbruka som 

Møre Tre A/S eig, har dei ein produksjonskapasitet 

på rundt 35.000 

m 3 , men den vert langt frå utnytta 

optimalt, fortel dagleg leiar Hallvard 

Brusethaug. Volumet har vore ca. 

20.000 kubikk tømmer for året dei 

seinare år. I tillegg kjøper vi inn ca. 

10.000 kubikk med ferdig trelast 

frå Midt-Sverige. Vi klarer ikkje å 

få tak i nok virke av Sunnmørsfurua 

til vår produksjon, så råstoffet kjem 

no frå heile Midt-Norden. 

Dei kjøper det meste gjennom skogeigarforeininga, 

Allskog, men foreininga 

klarer ikkje å skaffe nok 

tømmer til at vi kan få utnytte heile 

produksjonskapasiteten på sagbruket. 

Dette er ei av dei største utfordringane 

våre. Logistikk og informasjon 

er viktig på dette feltet, 

og det er eit stort forberingspotensiale 

på dette området, konstanterer 

Brusethaug. 

Produksjonsutrustning på 

Møretre A/S 

• To Sagbruk. 

• To fyringsanlegg. 

• Tolv kammertørker. 

• Fingerskjøteanlegg. 

• Tre høvellinjer. 

• 1 stk. 18 meter saltimpregnering 

skjele. 

• Fem 12 m kjeler for MøreRoyal 

produksjon. 

• Elementproduksjon. 

• Produksjon av laftetømmer og 

villmarkskledning. 

Møretre A/S si tomt ligg flott plassert i Surnadal. Foto: Møre Tre A/S. 

På det ordinære impregneringsverket 

har dei produksjonskapasitet 

på ca. 15.000 m 3 trelast og på Royalimpregnering 

om lag same kvantum. 

I dette anlegget er det plassert 5 stk. 

12 m tankar for Royalimpregnering. 

Royalimpregnering: 

Møretre A/S marknadsfører sine 

Royalimpregnerte produkt under 

merkenamnet MøreRoyal® Royalimpregneringa 

består av 3 fasar: 

Først trykkimpregnering, så oljekoking 

og til slutt akklimatisering. 

Under første fase, trykkimpregneringa, 

blir det brukt kopperbasert 

impregneringsmiddal CX8, tilsett 

vatnløyselege salter. Det blir brukt 

vatn som transportmiddel i trykkimpregneringa. 

Møretre leverer 

materialar i desse impregneringsklassane: 

Klasse M: Marint bruk. 

Klasse A: Jordkontakt. 

Klasse AB: Trelast over mark. 

Klasse B: Vindusimpregnering. 

Etter trykkimpregneringa går materialen 

over til fase to der den blir 

oljekoka. Dette skjer under vakuum 

og deretter blir materialen ettertørka 

og går gjennom pigmentering. 

Pr. dato har dei 4 farger å velge 

mellom: Oker, rød, brun og uten 

tilsatt pigment. 

I siste fase blir materialen akklimatisert. 

I denne fasen tapper dei av 

olje, bruker lufttrykk og deretter 

blir materialane nedkjølt. 

Kva er så fordelane med Møre- 

Royal® i forhold til vanleg eller 

impregnert trelast? 

• Blir Cu impregnert KL. AB mot 

råte og insektangrep. 

• Koking i olje gir: 

- Tørking etter impregnering. 

- Forsegler treet og reduserer 

fuktopptak. 

- Eliminerer svelling, krymping 

og sprekking. 

- Gir eit stabilt virke. 

- Hindrar utlaking av impregne 

ringsstoff. 

• Pigmentering. 

- Pigmentet blir kokt inn i lag 

med oljen. 

- Beskyttar treoverflata mot UVstrålenedbryting. 

- Lang levetid før oppfriskning 

av pigment (6-10 år). 

• Lave investeringskostnader (Skal 

i følge MøreTre vere billigere enn 

ubehandlet kledning og 2 strøk 

beis på byggeplass. 

• Lave vedlikehaldskostnader. 

Treng ikkje å friske opp pigmen 

tet før om ca. 6-10 år. 

14 



Lasting av Royalimpregnert trelast. 60% av volumet blir transportert til Rogaland. Foto: Møre Tre A/S. 

• Lav totalkostnad. Sett over ein 

tidsperiode på ca. 10 år saman 

likna med alternative løysingar. 

Bruksområde på Royalimpregnert 

virke er mange, men mesteparten 

blir brukt til: Utvendig kledning, 

utvendige takbord, terrassebord, 

villmarksprodukter, leikeapparat, 

hagemøblar, parkmøblar, kaidekke, 

støyskjermar, leveggar og gjerder. 

Marknaden for Royalimpregnert 

virke er heile landet, men Rogaland 

er førebels den største marknaden. 

Dagleg leiar Hallvard Brusethaug 

anslår at 60% av den trelasta som 

vert Royalimpregnert på Møretre 

A/S går til Rogaland. Han trur at den 

store Demi-Dekk skandalen på 1980- 

talet har gjort at etterspørselen er 

ekstra stor i denne delen av landet. 

Totalt vert 60-70 prosent solgt trelast 

på Møretre A/S behandla med 

Royalimpregnering. 

I si marknadsføring nyttar Møretre 

klimaargumenta for fullt og dei 

understrekar at kundane er mykje 

meir opptatt av miljø enn nokon 

gong før. Dei har følgjande reknestykke 

på å velje tre i ein einebustad: 

• Bruk av trevirke i bygningar for 

lengar bindinga av CO2. 

• Ved bruk av 1 kubikk trelast furu 

bindes 810 kg CO2. 

• Ein vanleg einebustad inneheld 

14-22 m 3 trelast. 

• Dette inneberer at det er bunde 

11-16 tonn CO2 i husets levetid. 

Møretre A/S kan vise til mange 

flotte prosjekt, der kunden har 

brukt MøreRoyal® 

Seintveksande furu frå eigna jordsmonn 

har skapt grunnlaget for 

våre kvalitetsprodukter skriv 

Møre Tre A/S på sine heimesider, 

www.moreroyal.no. Dei skjær kun 

furu på dei 2 sagbruka. Produkta 

er mange, alt innan standard dimensjonar 

på trelast, samt spesialbestillingar 

i grove dimensjonar. Elementproduksjonen 

går på støyskjermar, 

bussskur, driftsbygningar, 

redskapshus osv. 

Ei hovudmålsetjing for bedrifta er 

å bli Skandinavias største leverandør 

av Royalbehandla virke. Det er idag 

3 bedrifter i Norge som produserer 

Royalbehandla virke, der Møretre 

A/S er den største. Dei to andre 

bedriftene er Alvdal Skurlag A/L 

og Marnar Bruk A/S. 

Av produktutvikling har dei produsert 

nokon nye panelprofilar som 

så langt har fått gode tilbakemeldingar 

og etterspørsel etter desse 

er aukande, fortel Hallvard Brusethaug. 

Han har god tru på at bedrifta 

i framtida kan vekse seg større, og 

bekreftar at det går bra økonomisk, 

sjølv i tider der det har vore krise 

i marknaden. 

Nordmøre Impregnering 1950-talet. Foto:Møre Tre A/S. 

www.sag.no 15

Annonser 

www.sag.no 

Norsk Bygdesagforening tilbyr alle sine medlemmar 

ei svært gunstig rådgjevingsteneste 

VI TILBYR dykk å få besøk av ein rådgjevar ein 

dag for å gå gjennom drift, investesteringar, 

logistikk, tomtespørsmål, søknader m.m. 

BAKGRUNNEN for ordninga er at vi stadig får 

faglege spørsmål til foreininga som er vanskeleg 

å svare på gjennom ei telefonsamtale. Mange 

av våre medlemmar er små bedrifter med lite 

tid og ressursar til å finne tak i all faginformasjon 

på eiga hand. 

plass ein rådgjevar til å å diskutere vidare utvikling 

av bedrifta med. 

TA KONTAKT med Norsk Bygdesagforening, 

Ytrehorn Industriområde, 6763 Hornindal. 

Tlf.: 57 87 66 60 el. 918 86 113 for meir informasjon. 

DET ER DIFOR med glede vi kan tilby denne 

rådgjevingstenesta, der de får høve til å få på 

16 


Annonser 

www.sag.no 

Prøv oss når det gjelder 

•Fuktmålere 

• Rundkuttere, profilkuttere 

•Rillestål, rundkutterstål 

•Laserlys 

•Strammeverktøy 

•Binol smøre/renseolje 

•Titac plaststifter, stiftemaskiner 

•Barkriverstål 

•Huggerkniver og barkriverstål 

•Tømmerkritt 

•Stempel, fargeruller m.m 

•Kjedekappsager 

Dessuten nye og brukte maskiner for 

sagbruk og høvleri. 

Hegdal Næringspark, 3261 Larvik 

Tlf. 33 16 56 50 

Fax 33 16 56 60 

e-post info@fonhus.no 

www.fonhus.no 

Gode 

og effektive 

sagmaskiner 

Sirkelsager • Utrustning for sirkelsager 

Kantverk • Slipemaskiner • Saglinjer 

Kapsager 

KARA har produsert smasagbruk siden 1918 

Kallion Konepaja Oy 

www.karasaw.com 

KJØSNES MASKIN 

Arn Olav Kjøsnes 

7580 SELBU, Tlf. 915 97357 

www.k-maskin.no 

SAGTEKNIKK 

Ing. Carl H. Svensen 

3425 REISTAD, Tlf. 952 37460 

www.sagteknikk.no 

Vi leverer tømmersagblader og verktøy 

av beste kvalitet 

• Rillestål 

• Not og fjær 

• Høvleverktøy 

• Kutterstål 

• Borer 

• Vendeskjær 

• Båndsagblad 

• service, sliping og reparasjon 

LIEDS Verktøy AS 

Postboks 8040 

6022 Ålesund 

Telefon: 70 17 28 00 

Fax: 70 17 28 01 

E-post: post@lieds.no 

www.sag.no 17


Erfaringer fra 

frustrert sagkjøper 

Jeg kjøpte meg en sag med forlenger 

i 1992, til å skjære kremen 

av eget tømmer på. Dette var en sag 

jeg var veldig fornøyd med, og 

hadde den frem til 2006. Jeg hadde 

etter hvert ønsker om å bytte til 

elektrisk og en sag med litt mer 

hjelpemidler på. Da falt valget på 

en ny stasjonær elektrisk sag. Som 

kunne skjære opp i 9 m lengder og 

opp til 95 cm i diameter. Fikk sagen 

levert i romjulen 2006, men startet 

ikke å bruke den før våren 2007. 

Sagen kom fra Polen og var bygd 

om fra 400V til 230V for å skulle 

brukes Norge. Det var i starten en 

del elektriske problemer pga ombyggingen 

men det fikk vi etter 

hvert orden på med kontakt på tlf 

med leverandøren og servicemann, 

og nye deler som måtte byttes. 

Men jeg var ikke fornøyd med skurkvaliteten, 

på den nye sagen. Var i 

kontakt med servicemann og vi prøvde 

å justere, så også at ikke vinkler, 

stoppere og benkforlenger var 

helt 100. Servicemann fra Norge og 

Polen var her høsten 2007 og så på 

problemene og lova å komme tilbake 

neste høst i forbindelse med 

Dyrsku’n i Seljord. 

Men når jeg startet opp igjen våren 

2008 skjønte jeg at det ble for lenge 

å vente, når det var ujevn skur, 

dumper på forskjellige plasser og 

problemer med vinkel. Og kundene 

fra sist sesong hadde klaga. Jeg 

hadde etter hvert fått øynene opp 

for at det kunne være noe med 

skinna som sagen går på. Tok kontakt 

igjen på tlf men da hadde sagleverandøren 

her i Norge byttet til 

en ny servicemann. De kom fra leverandøren 

og så på problema og 

hadde mange teorier, med alt i fra 

ujevnt underlag, vanskelig tømmer 

evt. med kvist eller frossent, blad 

som var feil vigga osv. sette under 

flere bein for å gjøre skinne mer 

stødig. De prøvde å justere og rette 

opp litt, men det ble ikke noe bedre. 

De skulle komme og sette på et 

nytt bein til neste sesong. 

Jon Folsland. 

Sesongen 2009 kom og jeg hadde 

etterhvert begynt å bli mektig lei 

av ”vent å se metoden” til leverandøren. 

Jeg hadde i mellomtiden hatt 

flere maskinkyndige som hadde vert 

å sett på sagen og kommet med 

tips. Kjøpt laser, lang rettholt og 

skikkelig vinkel. Jeg gikk litt hardere 

på og begynte å kommunisere skriftlig 

i tillegg. Det resulterte i tre forskjellige 

besøk av servicefolk fra 

produsenten i Polen sammen med 

leverandøren i Norge. De prøvde 

mange forskjellige ting, men sagen 

ble ikke bra. De kom med forslag 

om å bytte sagbenk, som jeg synes 

var en god løsning. Ny sagbenk kom 

i november 2009 sammen med servicefolk 

fra Polen, og de jobba som 

best de kunne i 5 samfulle dager til 

sammen, men det ble dessverre ikke 

et vellykket resultat nå heller. 

Beslutningen etter det besøket var 

å sende hele sagen tilbake til Polen, 

for å finne ut av det. Sagen kom 

tilbake i februar 2010, med servicefolk 

fra Polen igjen. De monterte 

den opp og prøvde å skjære, men 

jeg var fortsatt ikke fornøyd med 

resultat når den ikke ble kjørt på 

den hastighet som var normalt å 

kjøre på og ikke kunne ta den lengden 

og diameteren som det var oppgitt 

i brosjyren. Etter å eid sagen i 

3,5 år og fått til 220 driftstimer, 

halvparten av timene har gått til 

tomgangskjøring, frustrasjon og 

målinger på benk. Og dusiner av 

blad som er byttet. Det har i denne 

perioden blitt mye ødelagt sagskur, 

så i to år har jeg måttet leieskjært 

tømmeret. 

Leverandøren kom med et forslag 

om å kjøpe tilbake sagen til en redusert 

pris. Jeg var ikke fornøyd med 

tilbudet, men etter en tenkepause 

ble det godtatt for å slippe og ha 

noe mer med leverandøren å gjøre. 

Men jeg så med skrekk og gru at 

den sagen låg ute til halv pris på 

leverandørens hjemmesider kort 

tid etter sagen var transportert 

bort fra meg. 

Jeg har etter dette lært at en må 

være mer kritisk fra første stund 

og ikke godta vent å se, og skriv 

klagene skriftlig. Etter dette hadde 

jeg en ny type sag på prøve, som 

sto til forventningene og det var 

en fryd å handtere og legge vekk 

materialer som var nøyaktig skjært. 

Tekst og foto: Jon Folsland. 

Når diameteren ble 30 cm og oppover ble avvikene større og mange. På det 

verste var det opp i 2 cm. 

18 



Laftekurs i Lofoten 

Interessen for rehabilitering 

og rekonstruksjon av eldre 

trebygninger har øket betydelig 

gjennom de siste åra. Det 

er for å kunne ta vare på eldre 

bygg til kommersielt formål 

som er mye av hensikten. 

Dette er aktuelt både i reiselivssammenheng 

og for å bevare 

lokal byggeskikk og 

kultur. 

Denne vinteren har Lofoten og 

Vesterålen Bygdesaglag gjennomført 

nytt laftekurs. Denne gangen 

er det teknikken ”tapplaft” som 

var tema. Dette er den mest krevende 

metode som nyttes for å sikre 

god tetting og solid binding i knuten. 

Foruten lafteknuten har kurset 

omhandlet ”dømling” lage vindu 

og døråpning med innfelling av 

”beitski”. Nedfelling av takåser og 

inntapping av ”raftesperrer” eller 

”skaftunger” som er et annet navn 

Tapplaft heter denne knuten. Med innvendig tapp og kinning som sikrer god 

binding og god tetting. 

på denne bygningsdelen. Legging 

av stående taktro med liggende 

avsluttnig ble omtalt. 

Tømret vi benyttet var femtoms 

sideskåret plank av sitkagran. Siden 

sitka er litt grovkvisten og følgelig 

slitsom å medrag for hand, ble 

Logosol laftefreser benyttet til dette. 

Vi kunne dermed legge vekt på å 

lære og å øve på selve knuten. 

Åtte mann har gjennom åtti timer 

med god veiledning av lokale laftere 

ferdigstillet en 12 kvm tømmerkasse 

som nå skal selges for å dekke 

kostnad til materialer og husleie. 

Til høsten planlegger vi kurs om 

stavlinebygg, mulig grindeverk, legging 

av torvtak, rehabilitering av 

vinduer og dører skal vi også prøve 

oss på. Vi skal også prøve å få til 

forelesninger om kvalitetskrav til 

tømmer for rehabilitering. 

Vårt mål med denne satsningen er 

å kunne lære handverket både for 

å nytte det i egen produksjon. Ikke 

minst for å kunne levere riktig material 

med riktig dimensjon til kunder 

som skal nytte det til rehabilitering. 

Sist men ikke minst, se at lokal skog 

også er egnet til lafting. 

Raftesperre (saktunge) er festet til takås 

med “svalehale”. 

Sikker hand med laftebila sikrer et 

godt resultat. 

Laftekassen begynner å ta form. Dører og vindusåpning blir skåret når den er flyttet 

til der den skal være. 

www.sag.no 19

Sagskratten 

Hei alle likesinnede! Etter en lang og kald 

vinter er det ei historie som kommer opp. 

Det hele startet med at det ble ryddet en del bjørk 

rundt joreden, 7m 3 bjørk ble kappet, kløvet og stablet. 

Lei av dårlig tørking? 

I min slekt har det vært sagbruk i mange generasjoner 

og bakved har det vært rikelig tilgang på, så i tillegg 

til bjørka ble det kappet 30m 3 med bakved som ble 

stablet foran bjørka. 

Da bestefar skulle inspisere vedlageret var det selvsagt 

for lite for viss det ble like kaldt som vinteren 

i 1942 så holdt ikke dette lengre enn til jul. Faren min 

forteller at det er 7m 3 bjørk bak de 30m 3 med bakved 

som er stablet og at det aldri har vært laget så 

mye ved her på gården før. 

Gubben sier: ”Det hjelper ikke at det er 7m 3 bjørk 

bak bakveden for den kommer vi ikke innpå før uti 

juni... 

Da lokal butikken fikk grill i ferskvaredisken kom ei 

finere frue og stilte seg fremst i køen. Hun sa til ekspeditrisa: 

”Æ ska ha ei stor høne” En av de andre kundene 

sier: ”Det har e å hørt…” 

Jeg utfordrer Idar Sunnset til neste sagskratt. 

Vi kan trelasttørking! 

• IM Kondensasjonstørker 

• Kondensasjonstørker 

• Vacumtørker 

• Vi har både nytt og brukt tørkerutstyr 

• Fuktighetsmålere - flere modeller 

INMARK AS 

Boks 17, 3163 Borgheim Tlf: 333 82000 - 900 82004 

e-post: e-post@inmark.no 

Se vår hjemmeside: www.inmark.no 

20 


Bransjenytt 

Uttalelse til bruddet i 

Levende Skog-forhandlingene 

Skognæringa Kyst er et samarbeidsforum, 

under stiftelse, 

for alle skognæringsverdikjedene 

i kystskogbruksfylkene. 

I stiftelsesperioden har 

undertegnede fullmakt til å 

uttale seg på vegne av forumet. 

Skognæringa Kyst representerer 

ca. 40% av landets 

produktive skogareal og det 

er økende. 

Innledningsvis vil vi understreke at 

Skognæringa Kyst mener det er viktig 

at skognæringa har et eget miljøsertifiseringssystem 

med ekstern 

revisjon. Det er viktig for alle næringer 

å ha et faglig, kunnskapsbasert 

system som bidrar til at man 

strekker seg for å oppnå best mulig 

resultater både miljøfaglig så vel 

som næringsmessig. For skognæringa 

mener vi det også er viktig å 

ha en formel arena for faglig dialog 

med landets miljøorganisasjoner. 

Sett ifra vårt ståsted er det i tillegg 

helt avgjørende at systemet også 

skal bidra til å utvikle skognæringa 

på en miljøvennlig og bærekraftig 

måte, i tråd med samfunnets behov, 

i hele landet. Det legger kystskogbrukets 

politikere opp til gjennom 

Melding om Kystskogbruket og det 

legger Stortinget opp til både gjennom 

St.m.nr. 39 og tidligere meldinger. 

På den bakgrunn synes vi på 

èn måte det er synd at forhandlingene 

ble brutt, men på den annen 

side vil vi gi vår fulle støtte til skogsidens 

reaksjon på det ultimative 

krav som ble framsatt av miljøorganisasjonene. 

Slik vi leser dette er miljøorganisasjonenes 

”bruddkrav” ikke et miljøfaglige 

krav, men et politisk krav, 

som nettopp går ut på å konservere/verne 

store deler av kystskogbruket. 

Dette finnes det ikke verken 

miljø- eller skogfaglig grunnlag 

for. Tvert imot finnes det mye 

dokumentert fagkunnskap både om 

de store produksjonspotensialene 

og om de store uutnyttede ressursene 

i kystskogbruket. Disse er av 

nasjonal betydning. La oss for øvrig 

føye til at om miljøorganisasjonene 

skulle ønske å verne hele kysten, så 

må de selvsagt få ønske det, men 

da hører kravene heim på den politiske 

dagsorden og ikke i faglige 

revisjonsforhandlinger om et frivillig 

miljøsertifiseringssystem i skogbruket. 

Heldigvis for oss, som lever 

i disse landsdelen, er det ikke politisk 

vilje til det her landet, men vi 

merker oss at miljøorganisasjonene 

åpenbart ikke bryr seg om slik demokratiske 

spilleregler. 

Det både forbauser oss og uroer oss 

at miljøorganisasjonene avviser miljøvennlig 

bruk av skog som et viktig 

klimatiltak, og ønsker å satse alt 

på kostbare teknologiske løsninger 

og ennå ikke oppfunnet teknologi. 

Med begrunnelse i biologisk mangfold 

avises naturens egen metode. 

En slik holdning er gambling både 

med biologisk mangfold og menneskeheten. 

Konkret, satt litt på 

spissen, går for 

eksempel miljøorganisasjonene 

nå 

inn for at skogeierne 

i kystskogbruket, 

samlet skal 

kunne plante 2-3 

planter utenlandske 

treslag pr. år 

hver på sine eiendommer, 

forutsatt 

at de lager handlingsplaner 

for 

dette. Når man vet 

at det trengs ca. 

200 planter pr. 

dekar for å få til 

optimal skogproduksjon 

på et areal 

kan vel enhver 

vurdere om man 

synes dette høres 

rimelig ut, både 

med og uten klimakrise. 

Det hører 

med at de utenlandske 

treslagene 

har vært offentlig 

godkjent og akt-ivt brukt her i landet 

i snart 100 år, uten dokumenterte 

skader. 

På dette grunnlag tar vi sterk avstand 

ifra miljøorganisasjonenes 

krav, men også ifra oppførselen og 

metodene de ser seg tjent med å 

bruke. Hensynet til biologisk mangfold 

synes temmelig underordnet i 

dette bildet. Vi slutter oss derfor til 

tidligere miljøvernminister Torbjørn 

Berntsens meget betimelig betenkning 

fra høsten 2009, om kommersialiseringen 

av miljøorganisasjonene 

egentlig er bra for miljøet. 

Skognæringa Kyst. Hans F. Lauvstad, 

Torunn Molberg og Halvor Gaustad. 

Repr. skogselskapene, industrien 

og skogsamvirket for Vestlandet, 

Trøndelag og Nord-Norge. 

www.sag.no 21

Kutterspon 

PRESSEMELDING 

Møre og Romsdal skognæringsforum 

stifta 

Den 1. juli ble Møre og Romsdal 

skognæringsforum stifta. 

Forumet er ein frivillig interesse 

organisasjon for skogbruket 

og trebearbeidande 

industri i Møre og Romsdal. 

Forumet har som formål å 

styrke og utvikle skognæringa 

i fylket. 

Representantar frå offentleg, politiske, 

ideelle organisasjonar og private 

aktørar som arbeider innanfor 

skog- og trebaserte verksemder i 

Møre og Romsdal var samla hos bedrifta 

MøreTre AS i Surnadal for å 

diskutere etablering av eit eige 

skognæringsforum i fylket. 

Forsamlinga var samde i ønskje om 

etablering av eit forum som skal 

arbeide for å styrke og utvikle skognæringa 

i fylket. Ole Kårvåg (Møre 

og Romsdal Biobrensel AS), Terje 

Kolstad (Skogselskapet i Møre og 

Romsdal), Bente Dyrnes Årø (Allskog 

BA), Kristen Bruset (Skog-kompaniet 

AS), Hallvard Brusethaug (MøreTre 

AS) og Dag Bjerkestrand (representant 

for skogbrukssjefane 

i fylket) vart valgt 

som medlemmer i styret. 

Styret vil arbeide vidare 

med forslag til vedtekter 

og utarbeiding av 

strategi for det vidare 

arbeidet. 

Kontaktinfo for valte 

medlemmer i styret for 

Møre og Romsdal skognæringsforum: 

• Ole Kårvåg, 

tlf: 404 08 772. 

• Terje Kolstad, 

tlf: 958 10 289. 

• Bente Dyrnes Årø, 

tlf: 958 02 964. 

• Kristen Bruset, 

tlf: 950 60 568. 

• Hallvard Brusethaug, 

tlf: 913 98 406 . 

• Dag Bjerkestrand, 

tlf: 930 63 937. 

Deltakarar under møte om 

etablering av Møre og Romsdal 

skognæringsforum (bilde) 

Frå venstre: Harald Nymoen, 

Steinar Reiten, Eivind Vartdal 

Ryste, Lars Ole Gunnerød, Bente 

Dyrnes Årø, Per Alfred Holte, 

Hallvard Brusethaug, Kristen 

Bruset, Tore Dønheim, John 

BygdeMart`n 

Nassau-port til salgs 

5,2 m brei 

1 m høg 

Passer fint til tømmerinntak 

Tlf.: 959 30 173 

Noresund 

Hauger, Petter Brøske, Kjell Terje 

Fevåg, Dag Bjerkestrand, Inger- 

Marie Svingeset, Ole Kårvåg, Ivar 

Melkild, Einar Ove Vadset og 

Bjørnar Loe (bak til høgre). 

Medlemmer i styret for Møre 

og Romsdal skognæringsforum 

Dag Bjerkestrand, Ole Kårvåg, 

Bente Dyrnes Årø, Kristen Bruset 

og Hallvard Brusethaug. Terje 

Kolstad. 

22 


Bygdesagenes leverandørguide 

Stridsberg Norge AS, Stensrudveien 3, 

2335 Stange 

Tlf.: 62 58 53 33 Fax: 62 57 30 17 

Sagtomta 

2337 Tangen 

Tlf.: 62 57 46 00 Fax: 62 58 25 59 

Mob.: 911 83 655 

www.teroteknisk.no 

TeroTeknisk Service as 

Hegdal Næringspark, 3261 Larvik 

Tlf.: 33 16 56 50 e-post: info@fonhus.no www.fonhus.no 

Lieds Verktøy AS 

 

Gunnestadveien 6, 3140 Borgheim 

Tlf.: 33 38 20 00 - Mob. 900 82004 

www.inmark.no 

Postboks 8040 Spjelkavik, 

6022 Ålesund 

Tlf.: 70 17 28 00 Fax: 70 17 28 01 

www.lieds.no 

e-post: post@lieds.no 

 

 

Tlf. 450 39 404 • www.miljosaga.no 

- En stokklengde 

foran 

Kjøsnes Maskin SAGTEKNIKK 

Arn Olav Kjøsnes Ing. Carl H.Svendsen 

7580 Selbu Reistad-Sentret 

Tlf.: 915 97 357 3425 REISTAD 

Fax:73 81 60 49 Tlf.:95 23 74 60 

Fax: 32 84 23 31 

Telf. 62 82 15 55 • Fax. 62 82 15 50 

e-post: info@se-saws.no • www.se-saws.no 

www.sag.no 23

B 

Returadresse: 

Norsk Bygdesag Forening 

6763 Hornindal 

SUPERSAGBLAD 

for tøff saging 

Stellitt eller hardmetall 

Super frost med patentert tann. 

Overlegen i frossent tømmer, men suveren året rundt. 

Like enkelt å slipe som et standardblad. 

NB! Vi leverer også lavenergi sagblad! 

For bekymringsfri saging og høvling: 

Ring 4548 3333 

Postboks 44, 2261 Kirkenær 

E-post: sliping@online.no • www.fhverktoy.no 

SLIPEVERKSTED

Sagbladet - Norsk Bygdesagforening

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?