26.07.2013 Views

Uddrag af Aarsberetninger fra de forende Rigers Konsuler for ... - SSB

Uddrag af Aarsberetninger fra de forende Rigers Konsuler for ... - SSB

Uddrag af Aarsberetninger fra de forende Rigers Konsuler for ... - SSB

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

303<br />

Indirekte indførtes <strong>fra</strong> <strong>de</strong> <strong>for</strong>ene<strong>de</strong> Riger ikke ubety<strong>de</strong>lige Partier<br />

Planker.<br />

Fra Sverige indførtes direkte til Tanger 99 Std. Planker, og til S<strong>af</strong>fi<br />

ligesaa 96 Std. Planker og 100 Tons Stangjern. Mindre Partier Ol, Punch,<br />

Ost og Sæbe hidkommer <strong>fra</strong> Sverige, og <strong>de</strong>r arbei<strong>de</strong>s efter Forly<strong>de</strong>n<strong>de</strong><br />

stadig paa at indføre andre svenske Artikler, som Hestesko, Hesteskosøm,<br />

Laase, Hængsler, Knive og Redskaber efter marokkanske Mo<strong>de</strong>ller, Fyrstikker<br />

etc, Aarlig indføres stedse ikke ubety<strong>de</strong>lige Kvantiteter svensk Stangjern.<br />

Der var ingen direkte Udførsel til <strong>de</strong> <strong>for</strong>ene<strong>de</strong> Riger.<br />

Distriktets Havne er i Almin<strong>de</strong>lighed aabne og farlige, og især om<br />

Vinteren udsat <strong>for</strong> stærke Storme. Indlobene til Larache og Rabat er besværet<br />

<strong>af</strong> Sandbanker. Med Undtagelse <strong>af</strong> Fyret paa Cap Spartel er <strong>de</strong>r<br />

paa <strong>de</strong>n <strong>af</strong>rikanske Kyst intet Fyr før i Senegal. Intet Fartøi <strong>fra</strong> <strong>de</strong> <strong>for</strong>ene<strong>de</strong><br />

Riger led Skibbrud <strong>for</strong>rige Aar, men en Baad <strong>fra</strong> norsk Skonnertbrig<br />

„Hangar" kantre<strong>de</strong> i Storm i S<strong>af</strong>fis Havn <strong>de</strong>n 3die Juni og 3 Mand<br />

drukne<strong>de</strong>.<br />

Høsten har i <strong>de</strong> sidste Aar været god, og i 1888 udmærket, hvilket<br />

selvfølgelig har h<strong>af</strong>t en velgjøren<strong>de</strong> Indfly<strong>de</strong>lse paa Exporten <strong>fra</strong> Marokko,<br />

<strong>de</strong>r u<strong>de</strong>n Tvivl vil tiltage endnu mere, naar <strong>de</strong>n høie Exporttold <strong>for</strong>andres<br />

og Sultanens Exportmonopol paa Hve<strong>de</strong> og Byg borttages.<br />

Rangoon.<br />

Aarsberetning dateret 15 Marts 1889.<br />

Der ankom 12 norske Fartøier dr. 13 872 T., hvor<strong>af</strong> 2 med Ladning.<br />

Samtlige <strong>af</strong>gik med Ladning til andre Lan<strong>de</strong>.<br />

Den væsentligste Begivenhed <strong>af</strong> almin<strong>de</strong>lig Interesse i Burma i 1888<br />

var <strong>de</strong> lykkelige Fremskridt i Pacificeringen <strong>af</strong> <strong>de</strong>n nylig annektere<strong>de</strong> Provinds<br />

øvre Burma og <strong>de</strong> fre<strong>de</strong>lige Overenskomster med Shan Staterne.<br />

T e akskoven e. Der blev i 1888 taget Skridt til at grundlægge et<br />

regelmæssigt Forstvæsen i øvre Burma, og Regjeringen indførte Værditold<br />

paa, Trælasten iste<strong>de</strong>t<strong>for</strong> <strong>de</strong> un<strong>de</strong>r <strong>de</strong>t burmesiske Herredømme erlagte Leie<br />

<strong>af</strong>gifter. Han<strong>de</strong>len med Teak viste stor Fremgang i 1888, Priserne i Europa<br />

steg bety<strong>de</strong>lig ligesom Konsumtionen. Der udførtes 19 596 k. T. mod<br />

17 441 i <strong>de</strong>t <strong>for</strong>egaaen<strong>de</strong> Aar.<br />

R i s. Høsten var ikke stor paa Grund <strong>af</strong> Mangel paa Regn i Oktober<br />

1887, hvorhos store Udførsler til øvre Burma <strong>for</strong>mindske<strong>de</strong> Forraa<strong>de</strong>t. Stor<br />

Udførsel <strong>fra</strong> Saigon og Bangkok holdt dog <strong>de</strong> europæiske Marke<strong>de</strong>r vel <strong>for</strong>synet<br />

med Ris.<br />

I Januar solgtes cargo Ris til 5 sh. 3/4 d pr. cwt. f. o. b., og Prisen vedblev<br />

fast un<strong>de</strong>r Skibningsti<strong>de</strong>n. Udførselen til Europa var 591 927 T. mod 654 363<br />

i 1887. Produktionen <strong>af</strong> hvid Ris tiltager stadig, og flere nye Moller er bygget.<br />

Rubine r. Regjeringens Indtægt <strong>af</strong> Minerne er endnu ubety<strong>de</strong>lig, men<br />

en Leiekontrakt er nu sluttet mod en aarlig Afgift <strong>af</strong> R. 400 000 og 30<br />

<strong>af</strong> alle fundne Stene.<br />

Frag te r. Faktisk er ingen Afslutninger skeet paa Ste<strong>de</strong>t, da Afskiberne<br />

slutter Fragterne i Europa. En tiltagen<strong>de</strong> Mæng<strong>de</strong> Ris er <strong>af</strong>skibet i<br />

Dampskibe iste<strong>de</strong>t<strong>for</strong> Seilskibe.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!