HVAD SKAL VI BRUGE DE ANDRE TIL?.pdf - sociologisk-notesblok

More documents

Recommendations

Info

19. maj 2011 2043/82 Det danske samfund i <strong>sociologisk</strong> perspektiv 2060/103 Kvantitative metoder 2098/97 2097/112 å ta utgangspunkt i Putnams definisjon ved gjennomførsel av vår undersøkelse. Selv om dette kan føre til en begrensing av analysen vil det også føre til en større grad av begrepslig presisjon. Dog er det viktig for leseren å ha dette utgangspunkt med seg ved gjennomgang av oppgaven. Konkret ser vi sosial kapital som tilliten i samfunnet, og at denne opparbeides gjennom sosialt fellesskap; her arbeidsplassen. Hvis vi ser videre på kritikken vedrørende sosial kapitals bakside, og på Putnams rosenrøde bilde av sosial kapital i samfunnet, ser vi ikke dette som et problem for denne oppgaven. Oppgaven tar kun for seg arbeidet og den sosiale kapital man opparbeider seg der og mangelen derav hvis man skulle miste sitt arbeid. Vi ser ikke, i motsetning til Putnam, på foreninger, hvor det kunne tenkes at det er en større mulig for at negativ sosial kapital kunne opparbeides. Ved at vi fokuserer på arbeidsplassen og den sosiale kapital man tilegner seg der, velger vi, i likhet med Putnam, å se sosial kapital som noe positivt og som en viktig brikke for at samfunnet skal fungere på en effektiv og demokratisk måte. Med hensyn til måleproblemene forbundet med sosial kapital, ligger det største problemet i begrepets brede fokus og diffuse og omdiskuterte innhold: hva innebærer det egentlig? Ved at vi i denne oppgaven velger å innsnevre fokuset og kun se på Putnams måte å se institusjonell og generell tillit på, mener vi at vi unngår noen av de største måleproblemene. Samtidig har man så heller ikke kommet i nærheten av å undersøke alle deler av den sosiale kapital i det danske samfunn, men det er heller ikke målet med denne oppgaven. Hvis man til sist ser på problemet med kausalitet, er dette et klart problem med Putnams bruk av begrepet, og dermed også et potensielt problem med denne oppgaven. Vi vil ikke ha mulighet for å undersøke hva som eventuelt påvirker hva, og hva som kom først; hønen eller egget. Det gjøres derfor klart for leseren at vi går ut i fra, med bakgrunn i Putnam og hans empiri, at sosial kapital er lik med tillit, og at dette opparbeides i sosiale fellesskaper; her arbeidsplassen. Dette vil vi så undersøke hvorvidt ser ut til å stemme overens med det danske samfunn. 14
19. maj 2011 2043/82 Det danske samfund i <strong>sociologisk</strong> perspektiv 2060/103 Kvantitative metoder 2098/97 2097/112 3.3 Arbejde og tillid Vi har nå gjennomgått noen av hovedpunktene i kritikken rettet mot sosial kapital som begrep, for så å ha italesatt våres overveielser rundt dette. Her vil vi se mer eksplisitt på vår bruk av sosial kapital og sammenhengskraft i denne oppgave. I denne oppgave tas det som sagt, utgangspunkt i Putnams bruk av sosial kapital og at sosiale bånd og nettverk har en stor innflytelse på det danske samfunn; både dets demokrati og dets institusjoner. I motsetning til Putnam, som i stor grad tar for seg aktiv deltagelse i foreninger og sivilt engasjement som utgangspunkt for den sosiale kapital, vil vi i denne oppgave ta utgangspunkt i de med og uten arbeid. Tanken bak dette er at arbeidsplassen er en kilde til fellesskap og sosiale bånd mellom mennesker. Arbeidsplassen blir her sett på som et sted hvor man opparbeider den sosiale kapital og dermed den sosiale tillit, og dermed vil også tapet av dette føre til en form for eksklusjon og tap av sosial kapital og sosial tillit. Putnams tese om sosial kapital og tillit peker på at samfunnets sosiale sammenslutninger i stigende grad baserer seg på sosiale forbindelser på arbeidsplassen, ved at dette er blitt til et av de steder hvor den sosiale omgang primært foregår (Putnam 1995:7f), samt i de såkalte tertiære foreninger i det omgivende sivilsamfunn (Ibid.:5ff). Dette skjer på bekosting av mer tradisjonelle bånd som familie, naboskap og generell deltagelse i lokalsamfunnet (Ibid.:7f). En konsekvens af dette er for eksempel en utbredt mistillit til den amerikanske regjering i befolkningen, som faller i takt med, at de har utviklet en form for politisk apati, og i lavere grad deltager ved folkeavstemninger (Ibid.:3). I denne oppgaven vil vi se både den institusjonelle tillit og den generelle tillit og med bakgrunn i Putnam vil vi så hevde at de arbeidsløse vil ha mindre tillit til institusjonene og hverandre enn de beskjeftigede. Den teoretiske hypotese er så: Individers beskæftigelsesstatus påvirker deres tillid. 15
Page 1 and 2: 19-5-2011 HVAD SKAL VI BRUGE DE AND
Page 3 and 4: 19. maj 2011 2043/82 Det danske sam
Page 13: 19. maj 2011 2043/82 Det danske sam
Page 65 and 66:
19. maj 2011 2043/82 Det danske sam
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73:
show all

HVAD SKAL VI BRUGE DE ANDRE TIL?.pdf - sociologisk-notesblok

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?