HVAD SKAL VI BRUGE DE ANDRE TIL?.pdf - sociologisk-notesblok

19. maj 2011 2043/82
Det danske samfund i sociologisk perspektiv 2060/103
Kvantitative metoder 2098/97
2097/112
en eksplisitt teori om medborgerskap, og selv om han har mottatt mye kritikk siden den gang hans
teori ble offentliggjort, på 1950-tallet, er det fortsatt deler av hans teori som fortsatt sees som
gyldig. Marshall adresserte problemet med kapitalismen som økonomisk system og de
økonomiske forskjeller det førte med seg. Marshall mente at det eneste som kunne holde folk
sammen på tross for de store økonomiske forskjeller var velferdsstaten (Turner 1993: 3).
Velferdsstaten kunne sørge for at folk fikk like muligheter og ble stilt mer på lik fot, men ikke
minst like viktig; at man arbeidet mot et felles mål. Ved å være en borger i et velferdssamfunn
hadde man nemlig et medborgerskap, som innebar et sett av sivile, sosiale og politiske rettigheter
(Turner 1993: 5). Vi vil ikke gå nærmere inn på de forskjellige aspektene ved Marshalls teori her,
men det er allikevel spennende å se på det som Marshall beskrev som medborgerskapets
integrerende effekt. Som Marshall selv uttrykker det: medborgerskap genererer "a direct sense of
community membership based on loyalty to a civilisation which is a common possession. It is a
loyalty of free men endowed with rights and protected by a common law" (Turner 1993: 22). På
denne måten er det mulig å se Marshalls teori om medborgerskap som en implisitt teori om
sammenhengskraft og sosial kapital. Marshalls teori var jo nettopp et forsøk på å finne en måte å
binde det moderne samfunn sammen på, til tross for kapitalismen. Dette kan være en annen måte
å se på sammenhengskraft. Løsningen på dette problemet var en rekke rettigheter og plikter, som
innebar at folk både hadde rett og plikt til å arbeide for et felles mål og være politisk aktive, som,
med Putnams briller, kan sees som en måte å opparbeide sosial kapital på.
3.1.2 Generel og partikulær tillid
Medborgerskabet som tilgangsvinkel er også en, som Lars Skov Henriksen, lektor i sociologi
ved Aalborg Universitet, tilslutter sig. Han sondrer mellem den generelle og den partikulære tillid.
Den generelle tillid er den upersonlige tillid, man har til mennesker, man ikke har en nærmere
tilknytning til. Denne form for tillid binder folk i samfundet sammen på tværs af økonomiske,
religiøse og etniske skel. Den partikulære tillid, der retter sig mod mennesker, som ligner en selv,
står i kontrast til den generelle tillid. Denne indadvendte mentalitet er ikke udtryk for fravær af
solidaritet, men at denne er fokuseret på dem, man synes, man har noget tilfælles med. Den har
7