HVAD SKAL VI BRUGE DE ANDRE TIL?.pdf - sociologisk-notesblok

More documents

Recommendations

Info

19. maj 2011 2043/82 Det danske samfund i <strong>sociologisk</strong> perspektiv 2060/103 Kvantitative metoder 2098/97 2097/112 Middelverdien: Variansen: For en bernoullifordelt stokastisk variabel er sannsynligheten for suksess altså lik med middelverdien, dermed blir variansen for samme stokastiske variabel lik med sannsynligheten for suksess p ganget med sannsynligheten for fiasko 1-p, altså . 5.4.4 Den centrale grænseværdisætning Mens man i spesielle tilfeller kjenner fordelingen til stikkprøveobservasjonene, er det i de fleste tilfeller sånn at man ikke vet hvilke fordeling disse følger. Det er her et av statistikkens sterkeste verktøy; den sentrale grenseverdisetning, kommer inn i bildet. Ved hjelp av denne blir det nemlig mulig å finne en approksimasjon til fordelingen av stikkprøvegjennomsnittet, som er tett på den korrekte fordeling av stikkprøvegjennomsnittet(ibid.: 232). Den sentrale grenseverdisetning forteller oss nemlig at så lenge stikkprøven er av en viss størrelse, her ser man en stikkprøve på 1000 respondenter som tilstrekkelig, og er trukket ut ved simpel tilfeldig utvelgelse, vil stikkprøvegjennomsnittet være approksimativt normalfordelt med middelverdi og variansen dividert med stikkprøveelementer(n). Altså uansett hvilken fordeling den enkelte observasjon fra en stikkprøve følger, så er stikkprøvegjennomsnittet approksimativt normalfordelt, simpelthen hvis stikkprøven er tilstrekkelig stor(ibid.: 233). Den sentrale grenseverdisetning lyder som følger: Hvor betyr approksimativt fordelt 2 . Den sentrale grenseverdisetning viser seg svært nyttig ved at normalfordelingen er en svært viktig fordeling innenfor statistikken. 2 Den sentrale grenseverdisetning sier formelt at det standardiserte stikkprøvegjennomsnitt er asymptotisk standardnormalfordelt. Dette ved at man ved en større stikkprøve ville få en mer sikker normalfordeling. Det standardiserte stikkprøvegjennomsnitt kommer nærmere normalfordelingen jo større stikkprøven er. 34
19. maj 2011 2043/82 Det danske samfund i <strong>sociologisk</strong> perspektiv 2060/103 Kvantitative metoder 2098/97 2097/112 5.4.5 Hypotesetest, fejltyper, kritiskværdi og signifikansniveau I avsnitt 3.0 beskrev vi den teori som ligger til grunn for våres teoretiske hypoteser, som vi så operasjonaliserte til empiriske hypoteser i avsnitt 4.0. Disse hypoteser vil vi gjerne undersøke statistisk og til dette formål foretar vi noen hypotesetester. En hypotesetest består til å starte med av to konstruerte hypoteser; én som avkrefter teorien og normalt kalles nullhypotesen H 0 , og én, som bekrefter hypotesen og normalt kalles alternativhypotesen H 1 . Normalt aksepteres alternativhypotesen først, når man grundig har sannsynliggjort at nullhypotesen kan avvises. Da vi kun undersøker hypotesen ut fra en stikkprøve og ikke hele populasjonen, er det dog ikke mulig med sikkerhet å be- eller avkrefte den (ibid.: 297f). Derfor løper man en risiko for å begå feil, når man konkluderer på sin hypotesetest. Der er her tale om to feiltyper: type 1- og type 2-fejl. Type 1-feil er, når man avviser en nullhypotese, når den faktisk er sann, hvorimot type 2 -feil er, når man aksepterer en nullhypotese, som i virkeligheten er falsk. For å kunne vurdere, om H 0 kan avvises eller ei, oppsetter man et hypotesemål (ibid.: 301f). Det kan konstrueres på forskjellige måter alt etter, hva det er, man vil undersøke. Et hypotesemål gir et enkelt estimert tall, som viser, om det er H 0 eller H 1 , der skal avvises. Et eksempel på konstruksjonen av et hypotesemål kan ses i avsnitt 5.6.1. Det neste vi skal danne er en beslutningsregel for hvilke verdier vi henholdsvis kan akseptere og avvise i nullhypotesen. Dette gjøres ved hjelp av en kritisk verdi, som alminneligvis fastsettes ut fra sannsynligheten for en type 1-feil. Her kommer signifikansnivået inn i bildet. Signifikansnivået svarer til den risiko man er villig til at ta for å gjøre en type 1-feil (da man tradisjonelt fokuserer på type 1-feil, vil vi i denne oppgave kun beskjeftige oss med denne) (ibid.: 305). Typisk fastsetter man sitt signifikansnivå til å være 5 %. Hvis man gjerne vil teste en hypotese med et signifikansnivå på 5 %, er der altså en risiko på 5 % for at man avviser en hypotese som er 35
Page 1 and 2: 19-5-2011 HVAD SKAL VI BRUGE DE AND
Page 3 and 4: 19. maj 2011 2043/82 Det danske sam
Page 33: 19. maj 2011 2043/82 Det danske sam
Page 73: 19. maj 2011 2043/82 Det danske sam

HVAD SKAL VI BRUGE DE ANDRE TIL?.pdf - sociologisk-notesblok

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?