HVAD SKAL VI BRUGE DE ANDRE TIL?.pdf - sociologisk-notesblok

More documents

Recommendations

Info

19. maj 2011 2043/82 Det danske samfund i <strong>sociologisk</strong> perspektiv 2060/103 Kvantitative metoder 2098/97 2097/112 svarmulighederne “ja, meget nervøs”, “ja, noget nervøs”, “nej, ikke nervøs, “går ikke ud” eller “ved ikke”, af hvilke vi har filtreret “går ikke ud” og “ved ikke” fra. Her kan besvarelsen af spørgsmålet igen blive påvirket af den specifikke situation, respondenten befinder sig i. Svarene kan variere meget, alt efter om man bor på en villavej i provinsen eller et socialt belastet område i en storby, eller om man måske selv har haft en negativ oplevelse, når man har været ude om aftenen. Vi argumenterer for, at på trods af dette, afhænger tillid mere af social kapital end af boligområde. Dette især, da vores undersøgelse baseres på, om der er forskel på beskæftigedes og arbejdsløses nervøsitet og ikke på folk fra henholdsvis byen og landets nervøsitet. Vi kan derfor ikke afvise, at man havde fået nogle andre resultater ved at bruge andre spørgsmål, men vi vil argumentere for, at andre spørgsmål ville have vist de samme tendenser, nemlig at man ikke kan påvise en uafhængighed mellem beskæftigelsesstatus og graden af tillid. 6.2. Arbejdspladsen og dens betydning for tillid Det vil her komme en gjennomgang av begge våre empiriske og teoretiske hypoteser og resultatene av disse, hvor vi til sist vil prøve å besvare vår problemstilling. I vår oppgave har vi kun operert med én teoretisk hypotese som vi så har bredt ut til to empiriske hypoteser. Vi har med utgangspunkt i Putnam og hans teorier vedrørende sosial kapital og tillit arbeidet med den teoretiske hypotese som hevder at beskjeftigelsesstatus påvirker individets tillit. Gjennom vår operasjonalisering konstruerte vi vår første empiriske hypotese A: beskjeftigelsesstatus påvirker tilfredsheten med de offentlige ytelser til arbeidsløse, som vi mente vi hadde belegg for med bakgrunn i teori. Ved test av denne hypotese viser det seg, som tidligere nevnt, at det ikke er uavhengighet mellom de to; henholdsvis tilfredshet og beskjeftigelsesstatus. Hvis man tar utgangspunkt i at det er tillit vi har målt på i denne oppgaven vil det dermed se ut til å gå i retning av å bekrefte vår empiriske hypotese A. Samtidig må det nevnes at selv om det tyder på at det er en sammenheng mellom de to, kan vi ikke bevise denne sammenheng. Vi vil heller uttrykke det som at vi peker på noen tendenser man kan finne i forholdet mellom 64
19. maj 2011 2043/82 Det danske samfund i <strong>sociologisk</strong> perspektiv 2060/103 Kvantitative metoder 2098/97 2097/112 beskjeftigelsesstatus og tillit. Det ser ut til at de arbeidsløse i større grad er misfornøyde med ytelsene fra de offentlige enn de beskjeftigede er. Mens vi i hypotese A fokuserte på individers mengde av institusjonell tillit, var det den generelle tillit vi ville undersøke i hypotese B: Beskjeftigelsesstatus påvirker nervøsiteten for vold og trusler om vold om aftenen og natten. I likhet med hypotese a er det heller ikke uavhengighet mellom disse to og det ser ut til at de arbeidsløse i større grad er nervøse for å bli utsatt for vold og trusler om aftenen og natten enn de beskjeftigede er. Hvis vi også her regner med at det faktisk er tillit vi har målt ved denne variabel, ser det også ut til å gå i retning av å bekrefte hypotese B. Hvilken betydning har så dette? I vår teori tok vi som sagt utgangspunkt i Putnam som beskriver hvordan sosial kapital opparbeides gjennom sosial omgangen med medmennesker. Dette overførte vi så til å gjelde arbeidsplassen og at tapet av denne sosiale omgang her ville tilsi tap av sosial kapital og dermed også tillit. Den empiriske undersøkelsen ser dermed ut til å følge i samme spor som den teoretiske, ved at tap av arbeid og arbeidsplassen ser ut til å påvirke mengden av sosial kapital og tillit. I teorien så vi også på hvordan det, med stor sannsynlighet, var en så tett sammenheng mellom generell- og institusjonell tillit at en stor mengde av det ene også ville tilsi en stor mengde av den annen. Dette ser empirien også ut til å bekrefte, ved at de to hypoteser viser samme tendens og de arbeidsløse og beskjeftigede fordeler seg på noenlunde samme måte i begge tests. Også her ser teorien ut til å stemme overens med empirien. Ut i fra dette vil man altså kunne argumentere for at når individer blir arbeidsløse og dermed også mister sin primære kilde til sosial omgang, risikerer de å miste både generell og institusjonell tillit. 6.2.1. Tillidens betydning for sammenhængskraften Vi har nå sett at det ser ut til å være en overensstemmelse mellom våre hypoteser, teori og empiri. Videre vil vi se på hva disse resultatene kan bety for et samfunns sammenhengskraft. 65
Page 1 and 2:
19-5-2011 HVAD SKAL VI BRUGE DE AND
Page 3 and 4:
19. maj 2011 2043/82 Det danske sam
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14: 19. maj 2011 2043/82 Det danske sam
Page 63: 19. maj 2011 2043/82 Det danske sam
Page 73: 19. maj 2011 2043/82 Det danske sam
show all

HVAD SKAL VI BRUGE DE ANDRE TIL?.pdf - sociologisk-notesblok

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?