prOgraMMe - Oslo Internasjonale Filmfestival

Recommendations

Info

20. OSLO INterNaSjONaLe FILMFeStIvaL 18.↗28. NOveMber 2010 LaSt NIgHt LAST NIGHT USA, France, 2010, 90 min. ENGLISh REGI/DIRECTOR: MASSY TADJEDIN MED/CAST: Kiera Knightley, Sam worthington, Eva Mendes, Guillame Canet Manusforfatter Massy Tadjedin regidebuterer stilsikkert og smakfullt provoserende i en film om moderne kjærlighet og ekteskap. Med seg på laget har hun fått med Kiera Knightley, Eva Mendes, Sam Worthington og Guillaume Canet, som alle leverer på sitt beste. Nesten hvert eneste par stiller seg spørsmålet: hvor trofast er min partner? Hvilken annen person kan virke uimotståelig, gitt det rette øyeblikket? Massy Tadjedin viser hva som skjer når både mann og kone føler draget mot fristelsen på samme kveld. Avsløringer om begjær, spørsmål om lojalitet og egoisme kan til tider være ukomfortable. Regissøren takler det hele stemningsrikt og ufordrende, med overraskelser underveis. Det unge ekteparet bor på Manhattan, og natten de fristes på hver sin kant foregår i Philadelphia og New York. Last Night var årets galla-avslutning på Toronto <strong>Filmfestival</strong>. Last Night is a romantic drama that revolves around a happily married couple, played by Academy Award nominee Keira Knightley and Sam Worthington, who are each tempted to stray, as the husband travels on a business trip with a desirable colleague (Eva Mendes) while the wife encounters her past love (Guillaume Canet) at home. Newcomer Massy Tadjedin directs. Last Night was the closing night film at the Toronto Film Festival. regISSØr/DIreCtOr Massy Tadjedin ble født i Teheran, Iran og studerte engelsk litteratur ved Harvard University. Hun har tidligere skrevet Leo (2002) og The Jacket (2005). Last Night er hennes første spillefilm, og hennes debut som regissør. Massy Tadjedin was born in Tehran, Iran and studied English Literature at Harvard University. Her writing credits include Leo (2002) and the screenplay for The Jacket (2005). Last Night is her first feature film and her directorial debut. uSa, FraNCe. LaSt NIgHt LøRDAG 27. ↗ 15:00 ↗ GIMLE SøNDAG 28. ↗ 15:00 ↗ GIMLE 00:012 LIFe DurINg WartIMe LIFE DURING WARTIME USA, 2009, 98 min. ENGLISh wITh SwEDISh SUbTITLES REGI/DIRECTOR: TODD SOLONDz MED/CAST: Shirley henderson, Allison Janney, Ally Sheedy, Charlotte Rampling, Paul Reubens 12 år etter hans kontroversielle kultfilm Happiness (OIFF 1998) returnerer regissør Todd Solondz til det samme universet i Life During Wartime. Vi møter igjen de tre søstrene Joy, Helen og Trish fra originalen. Trish har truffet en ny mann, samtidig som hennes pedofile eksmann Bill slipper ut av fengsel. Joy sliter fortsatt med hjerteskjærende dater med håpløse menn i de samme restaurantene, og Helen sitt liv som manusforfatter i Hollywood er ufullendt. Life During Wartime er Solondz på sitt absolutt beste, når han boltrer seg i menneskelige tragedier og skakkjørte familier. En svært original vri er at de tidligere karakterene har blitt eldre eller yngre, skiftet kjønn og eller hudfarge. Filmen fungerer bra selv om man ikke har sett Happiness tidligere. Det hele er gjort med en sympati, varme og respekt for rollefigurene, som virkelig særpreger alle filmene til Solondz. 12 years after making his controversial film Happiness (OIFF 1998), Todd Solondz returns to that same universe. We meet again the three sisters from the original, Joy, Helen, and Trish. Trish has met a new man at the same time as her paedophile ex-husband is released from jail, Joy still suffers through horrible dates in the same restaurant booths and Helen’s aspiring career as a Hollywood screenwriter is unfulfilled. Life During Wartime is Solondz at his absolute best, as he portraits family tragedies with enormous sympathy, warmth, and respect for his characters. regISSØr/DIreCtOr Todd Solondz (f. 1959) har laget flere kritikerroste og kontroversielle filmer, Welcome to the Dollhouse (OIFF 1996), Happiness (OIFF 1998), Storytelling (2004) og Palindromes (2004). Todd Solondz (b. 1959) has made several critically acclaimed and controversial films: Welcome to the Dollhouse (OIFF 1996), Happiness (OIFF 1998), Storytelling (2004) and Palindromes (2004). uSa. LIFe DurINg WartIMe LøRDAG 20. ↗ 21:00 ↗ ELDORADO 3 TORSDAG 25. ↗ 21:00 ↗ ELDORADO 3 WHat I LOve tHe MOSt LO QUE MáS QUIERO Argentina, 2010, 76 min. SPANISh wITh ENGLISh SUbTITLES REGI/DIRECTOR: DELFINA CASTAGNINO MED/CAST: Leonardo Castañeda, Pilar Gamboa, Esteban Lamothe, María Villar Det dukker stadig opp nye spennende filmtalenter fra Argentina, og OIFF presenter de fleste. Ved årets filmfestival i Buenos Aires fikk filmen pris for beste argentinske film, og mottok til slutt årets kritikerpris. De to hovedrolleinnehaverne delte prisen for beste kvinnelige skuespillere. What I Love the Most er en film om to venner som tilbringer en sommer sammen i Patagonia. De to unge kvinnene som diskuterer venner i Buenos Aires, sladrer rundt hva som skjer i byen og legger planer for dagene fremover. Samtidig som den ene kvinnen blir tiltrukket av en lokal gutt, sliter den andre med å komme til hektene etter et forferdelig tap. Forholdet mellom dem testes av elementer og følelser de ikke helt har kontroll over. På alle måter en imponerende regidebut fra Delfina Castagnino. Med et fast kamera observerer hun den skiftende dynamikken mellom de to kvinnene og lokalbefolkningen de kommer i kontakt med. Regissøren er festivalgjest i år. What I Love the Most charts a series of conversations between two friends hanging out together during a summer holiday. The two women discuss friends in Buenos Aires, gossip about what is happening in the town and make plans for the days ahead. As one of the women finds herself drawn to a local boy, the other struggles to come to terms with the repercussions of a terrible loss. The relationship between them is tested by elements and emotions neither can entirely control. Pilar Gamboa and María Villar offer outstanding performances as the two friends drift apart without entirely grasping the complexity of the situation they find themselves in. A fixed camera observes the shifting dynamics between the two women and the locals they come into contact with. The director is attending this year’s festival. regISSØr/DIreCtOr Delfina Castagnino (f. 1981) er et nytt spennende talent i den nye argentiske filmen. What I Love the Most er hennes første spillefilm. Delfina Castagnino (b. 1981) is considered one of the most exiting directors in new Argentinean cinema. What I Love the Most is her first feature film. argeNtINa. WHat I LOve tHe MOSt SpILLeFILM/Feature FILM MANDAG 22. ↗ 21:15 ↗ FILMENS hUS, LILLEbIL TIRSDAG 23. ↗ 21:00 ↗ FILMENS hUS, LILLEbIL ONSDAG 24. ↗ 19:00 ↗ FILMENS hUS, LILLEbIL
20. OSLO INterNaSjONaLe FILMFeStIvaL 18.↗28. NOveMber 2010 tueSDaY, aFter CHrIStMaS MARTI, DUPA CRACIUN Romania, 2010, 99 min. ROMANIAN wITh ENGLISh SUbTITLES REGI/DIRECTOR: RADU MUNTEAN MED/CAST: Dragos bucur, Maria Popistasu, Mimi branescu, Victor Rebengiuc Den enkle og lekne romansen mellom Paul og Raluca virker idyllisk, men den står overfor en stor utfordring: Paul er gift. Og det har han vært de siste ti årene, og i tillegg har han en datter. Et tilfeldig møte mellom de to kvinnene i Pauls liv tenner mistanker og beskyldninger, og den stadig voksende hemmeligheten blir ubønnhørlig trukket frem i lyset. Han må velge mellom kvinnen han har delt hele sitt liv med, og elskerinnen som har redefinert ham som menneske. I tillegg han må forlate en av dem før julaften. Tuesday, After Christmas utfolder seg i nydelig observert detalj, og fortsetter tradisjonen med stramme, subtile drama som har blitt kjennetegnet til den moderne rumenske filmen. The easy, playful romance enjoyed by Paul and Raluca seems idyllic, but it faces one major obstacle: Paul is married. A chance encounter between Paul’s wife and Raluca ignites suspicions and recriminations, and the incendiary secret is reluctantly drawn into the spotlight. Unfolding in exquisitely observed detail, Tuesday, After Christmas continues the tradition of taut, subtle drama that has become the hallmark of contemporary Romanian cinema. regISSØr/DIreCtOr Tuesday, After Christmas er bare Munteans fjerde film, men han har allerede vunnet flere internasjonale priser for sine tidligere filmer, og blir sett på som en viktig del av den rumenske nye bølge. Filmografi: Furia (2002), The Paper Will Be Blue (2006) og Boogie (2008). Tuesday, After Christmas is the Rumanian director’s fourth film. He has already won critical acclaim for his previous efforts, and is regarded an important part of the Rumanian new wave. Filmography: Furia (2002), The Paper Will Be Blue (2006), and Boogie (2008). rOMaNIa. tueSDaY, aFter CHrIStMaS FREDAG 26. ↗ 18:00 ↗ GIMLE SøNDAG 28. ↗ 18:30 ↗ ELDORADO 4 MeMOrY LaNe MEMORY LANE France, 2010, 95 min. FRENCh wITh ENGLISh SUbTITLES REGI/DIRECTOR: MIKhAEL hERS MED/CAST: Thibault Vinçon, Dounia Sichov, Lolita Chammah, Stéphanie Déhel, Thomas blanchard Mikhael Hers første helaftens spillefilm tar oss med til august i en av Paris forsteder. Syv venner er samlet for å tilbringe en uke på stedet hvor de vokste opp. Byen er tom, og dagene driver forbi under en høy og blank himmel. Hver av dem har sin egen grunn for å være der. Noen av dem er hjemme for å treffe familien, andre har aldri dratt bort. I gatene og parkene hvor de var barn sammen, forsøker de å unnslippe kjedsomheten, eller finne noen å elske. I det lette sommerlivet blir også alvoret gradvis tydeligere, og de skjønner etter hvert at disse stundene fort kan bli de siste de deler med hverandre. Vakkert og stemningsrikt. Mikhael Hers’ first feature film takes us to August in a Paris suburb. Seven friends are gathered to spend a week in the city where they grew up. The city is empty and the days pass by under a deep blue sky. Each of them has a reason to be there: some still live there, some come back to see their family, some are searching their childhood, some want to escape boredom or are searching for love. During the carefree life of the holidays, the serious parts of reality also become apparent. They are all becoming aware of the fact that the moments they are sharing may be the last ones. Beautiful and evocative. regISSØr/DIreCtOr Franske Mikhael Hers (f. 1975) har hatt suksess som produsent, manusforfatter og regissør. Han har laget en rekke kortere novellefilmer, blant annet Montparnasse (OIFF 2009). Memory Lane er hans første full-lengde spillefilm. French filmmaker Mikhael Hers (b. 1975) has produced, written and directed several shorter films, many of which has been awarded, including Montparnasse (OIFF 2009). Memory Lane, released this year, is his first full length feature film. FraNCe. MeMOrY LaNe LøRDAG 20. ↗ 15:00 ↗ FILMENS hUS, LILLEbIL SøNDAG 21. ↗ 17:00 ↗ FILMENS hUS, LILLEbIL ONSDAG 24. ↗ 16:30 ↗ FILMENS hUS, TANCRED NY eXpOrt: OpuS jaZZ NY ExPORT: OPUS JAZZ USA, 2010, 61 min. ENGLISh REGI/DIRECTOR: JODY LEE LIPES, hENRY JOOST MED/CAST: Tiler Peck, Rebecca Krohn, Adam hendrickson, brittany Pollack WEBSITE: opusjazz.com NY Export: Opus Jazz, basert på Jerome Robbins «ballet in sneakers»-koreografi fra 1958 og gjenskapt av dansere fra New York City Ballet, er en film uten dialog eller åpenbar handling. Allikevel formidler den med overbevisning hva det vil si å være ung i New York. Klart årets beste dansefilm. Regissørene Lipes og Joost har skutt filmen på 35 mm på autentiske locations rundt i New York, og har funnet visuelt gode og spennende byrom for danserne å bevege seg i. Danserne er unge mennesker kledd i New Yorks gatemote. Når de begynner å røre seg er det som filmen våkner – kameraet sirkler rundt og over dem og gir oss en rekke slående bilder av metropolen. Den 46 minutter lange ballettforestillingen følges av en 15-minutters dokumentarfilm i regi av Matt Wolf (Wild Combination: A Portrait of Arthur Russell (OIFF 2008)) og Anna Farrell, som presenterer historien rundt den originale balletten og dens betydning. Based on the 1958 “ballet in sneakers” choreography of Jerome Robbins and created by dancers from the New York City Ballet, NY Export: Opus Jazz has no dialogue and no discernible story, and yet it powerfully conveys the mood of what it must feel like to be young and beautiful and living in New York City. Using real New York locations and shooting in widescreen 35 mm, directors Lipes and Joost always provide visually interesting spaces for their dancers to move in, or even just to pose in. The dancers, dressed in street wear, are all stunning. Once they start to move, the film comes to life and the camera constantly prowls around and above them, dazzling us with remarkable views. The 46-minute film of the ballet performance itself is followed by a 15-minute documentary by Matt Wolf and Anna Farrell, who recount the history and significance of the original piece by Robbins. regISSØr/DIreCtOr Jody Lee Lipes (f. 1982) regisserte dokumentaren Brock Enright: Good Times Will Never Be the Same (OIFF 2009). Han er også fotograf på filmen Tiny Furniture, som vises på årets festival, og Afterschool (OIFF 2008). Henry Joost er en av regissørene bak Catfish (2010). Catfish vises også på OIFF 2010. Jody Lee Lipes (b. 1982) directed the documentary Brock Enright: Good Times Will Never Be the Same (OIFF 2009). He is also the DP on Tiny Furniture, also showing at this year’s festival. Henry Joost co-directed Catfish (2010), which also is screened at OIFF 2010. uSa. NY eXpOrt: OpuS jaZZ SpILLeFILM/Feature FILM LøRDAG 20. ↗ 17:45 ↗ FILMENS hUS, TANCRED ONSDAG 24. ↗ 17:30 ↗ FILMENS hUS, LILLEbIL FREDAG 26. ↗ 18:00 ↗ FILMENS hUS, LILLEbIL
Page 1 and 2: festival program 40 frames 11 days
Page 3 and 4: ÅPNINGSFILM/ OPENING FILM SOMeWHer
Page 5 and 6: 20. OSLO INterNaSjONaLe FILMFeStIva
Page 10: 20. OSLO INterNaSjONaLe FILMFeStIva
Page 15 and 16: isbn 978-82-05-40041-2 issn 0042-62
Page 19 and 20: SpILLeFILM/Feature FILM COLD FISH T
Page 40: ANYTHING, ANYWHERE UPS is the world

prOgraMMe - Oslo Internasjonale Filmfestival

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?