Vannforsyning avløp og vannmiljø Hovedplan

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljø5. HistorikkDen første bebyggelse på Kolbotn hadde egne brønner og kloakkutslipp på egen tomt. Dabebyggelsen økte fungerte denne løsningen ikke lenger på grunn av forurensing, ogkommunen begynte derfor å legge vann- og kloakkledninger i boligområdene rundt 1950.Boligområdene i syd ble ikke prioritert, så her ble det mot slutten av 50-tallet satt i gangarbeider i regi av Oppegård Vel / Slåbråten byggelag der Tussetjern ble brukt som vannkilde.Dårlig økonomi i byggelaget medførte blant annet at mange grøfter måtte graves for hånd.Figur 5.1:Dugnadsarbeid for vannforsyning i Oppegård syd, bilder tatt frajubileumsboken Oppegård Vel 1908 – 2008 ”Bygdas våkne samvittighet”.I nord ble Kolbotnvannet brukt som både vannkilde og resipient for avløpet. I syd bleTussevann brukt som vannkilde og Gjersjøen som resipient. Etter hvert ble Kolbotnvannetsvært forurenset.To kloakkrenseanlegg hadde avløp direkte til Gjersjøen. Ett av anleggene ble etablert i 1957og lå ved Gjersjø bro der det tok imot kloakken fra Kolbotnområdet. Dette utslippet hadde imindre grad betydning for vannkvaliteten i Gjersjøen, siden utslippet hovedsakelig fulgte medutløpet i Gjersjøen til Gjersjøelva. Det andre renseanlegget med utslipp til Gjersjøen lå i Ski.Avløpsrensingen var heller dårlig på begge anleggene.Oppegård var nødt til å skaffe seg en permanent vannkilde med tilstrekkelig kapasitet. Valgetfalt på Gjersjøen, og vannet ble innledningsvis pumpet opp fra en stasjon ved Slalombakkenomkring 1960. En forutsetning for dette valget var at en måtte sette i verk tiltak mot denøkende forurensningsbelastningen.Side 13 av 65