Vannforsyning avløp og vannmiljø Hovedplan

More documents

Recommendations

Info

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljøTabell 7.1:Potensielle hendeler på vann og avløpssystemetHendelseVANNKILDEN1. Utslipp av kloakk fra Nordre Follo Renseanlegg til Gjersjøen2. Toksiner i råvannet fra bakterier/alger3. Betydelig tilsig av ugrasmiddel fra gartneri til vannkilden4. Trafikkulykke med farlig gods på vei i nedslagsfeltet (flytende som blandes med vann)5. Trafikkulykke med farlig gods på vei i nedslagsfeltet (oljeprodukter)6. Utslipp av olje/kjemikalier fra verksted7. Lekkasje fra bensinstasjoner og drifstofftanker8. Brudd i dam ved utløpet av Gjersjøen9. Utrasing av fjell/jord i Gjersjøen10. Dumping av avfall i GjersjøenRÅVANNSPUMPING11. Trallebane til Gjersjøen stanser12. Rørbrudd på grunn av steinras i tunnel13. Utfall av ordinær strømforsyning14. Feil i el.inntallasjon pga lynnedslag15. Brann i el. utstyr16. Hærverk/sabotasje pumpestasjon17. Ødeleggelse av inntaksledning(er)18. Tilstopping av inntaksledningVANNBEHANDLING19. Utfall av ordinær strømforsyning20. Feil i el.inntallasjon pga lynnedslag21. Brann i el. utstyr22. Hærverk/sabotasje vannbehandlingsanlegg23. Alvorlig feil ved vitalt teknisk utstyr ved vannbehandlingsanlegg24. Over- eller underdosering av kjemikalier25. Klorlekkasje (HMS-relatert fare): Ikke lenger relevant26. Mangel på nødvendige kjemikalier i vannbehnadlingenVANNLEDNINGER27. Svikt i strømtilførsel til Sønsterud pumpestasjon.28. Brann i el.utstyr i Sønsterud pumpestasjon.29. Brann i el.utstyr i annen pumpestasjon30. Forgiftning med bakterier, radioaktive stoffer etc. på nettet31. Hærverk på nettet32. Svikt i vannforsyningen (pga. plutselig stort forbruk/rørbrudd kombinert med tørkeperiode)33. Kloakk inn i vannledning34. Brudd på vannledning35. Brudd på en hovedvannledning til nordre del36. Brudd på vannledning til område med ensidig forsyning37. Forurensing i høydebassengetAVLØPSLEDNINGER38. Brudd på hovedkloakkledning39. Store utslipp av kloakk til vassdrag/terreng.40. Kloakk strømmer ut i nordenden av Gjersjøen.41. Brudd på kloakkledning gjennom Kolbotnvannet.42. Store kloakkutslipp til Greverudbekken, Tussebekken, Kantorbekken eller Gjersjøen.43. Kloakk stopp44. Svikt i strømforsyning til avløpspumpestasjoner uten nødstrøm.Side 54 av 65
Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljø8. Sammenligning tilstand og mål8.1 Befolkningsutvikling og utbyggingspolitikkKommuneplan for Oppegård kommune 2007 – 2019 angir en nedre og en øvre prognose forbefolkningsøkningen i planperioden, avhengig av antallet nye boliger per år, på mellom 1700– 4800 personer. Det forutsettes at denne nye befolkningen blir tilknyttet det offentligeledningsnettet. Hvis en større boligbygging vil inntreffe i Svartskogsområdet i planperioden,vil områder som har separate avløpsanlegg i dag kunne bli tilknyttet offentlig ledningsnett.Det er utarbeidet et eget notat vedrørende mulige fremtidige scenarioer for fremtidige vannogavløpsløsninger for Bålerud, jf. vedlegg 9.En moderat befolkningsvekst på ca 1 700 personer vil resultere i en teoretisk årlig øktavløpsmengde på ca 125 000 m 3 , eller en økning med ca 3,5 % i forhold til dagens situasjon.En økning av befolkningen med ca 4 800 personer vil tilsvarende resultere i en årlig økningav avløpsmengden med ca 340.000 m 3 , eller ca 9 %. Siden fremmedvanntilførselen utgjør ca50 % av total tilførsel, vil en vellykket strategi med å redusere denne kunne resultere i enmindre tilførsel til renseanleggene selv om befolkningen øker.En befolkningsfremskrivning fra 2008 angir en forventet befolkningsvekst bare for Oslo på125.000 personer frem mot år 2030. For kommunene som drenerer mot indre Oslofjordforventes en total befolkningsvekst på 200.000 – 300.000 personer innen 2030.Med utgangspunkt i ovennevnte befolkningsprognoser har Fagrådet for vann- ogavløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord (vanligvis bare benevnt ”Fagrådet”) igangsatt enprosess for å utarbeide en ”Strategi 2010” der befolkningsvekst og klimaendringerproblematiseres i forhold til dagens kapasitet på avløpsanlegg med utslipp til indre Oslofjord.Bekkelaget renseanlegg vurderer kapasitetsutvidelse i nær fremtid, og Nordre FolloRenseanlegg har igangsatt tiltak for å utvide slamkapasiteten.8.2 Avløp og vannmiljøPURA-prosjektet har gjennom omfattende studier konkludert med bl.a. følgende:• Eutrofiering som følge av fosfortilførsler er hovedproblemet i Gjersjøvassdraget og ivannområdet for øvrig.• Jordbruket står for de største tilførslene av næringsstoffer som fosfor og nitrogen.Tiltak for å redusere tilførslene er mindre kostbart i jordbruket sammenlignet medtiltak innen kommunalt ledningsnett, tette flater og spredt bebyggelse.• I vannforekomst 3 (Kolbotnvann) er det praktisk talt ikke jordbruk. Reduksjon avfosfortilførsler må derfor skje ved prioriterte tiltak på kommunalt avløpsnett,avrenning fra tette flater og innsjøinterne tiltak i Kolbotnvannet.• Rensedammer kan være kostnadseffektive tiltak der forholdene ligger til rette for åetablere slike konstruksjoner, gitt at dammene også fanger opp avrenning fra områdersom gjødsles og/eller bekker som er forurenset av spillvann på avveie. Fosfor somrenner av fra veier og tette flater har en meget lav biotilgjengelighet, hvilket betyr atalger ikke kan nyttiggjøre seg fosforet særlig effektivt, og dersom denne typeoverflatevann utgjør hoveddelen av det som tilføres rensedammen vilkostnadseffektiviteten bli relativt lav. Gjennom en konsekvensanalyse vil man kunneha et godt grunnlag for å vurdere hvor slike tiltak bør prioriteres/gjennomføres.Side 55 av 65
Page 1 and 2:
Vannforsyning, avløp og vannmiljø
Page 3 and 4: Hovedplan vannforsyning, avløp og
Page 53: Hovedplan vannforsyning, avløp og
show all

Vannforsyning avløp og vannmiljø Hovedplan

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?