Vannforsyning avløp og vannmiljø Hovedplan

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljø8. Sammenligning tilstand og mål8.1 Befolkningsutvikling og utbyggingspolitikkKommuneplan for Oppegård kommune 2007 – 2019 angir en nedre og en øvre prognose forbefolkningsøkningen i planperioden, avhengig av antallet nye boliger per år, på mellom 1700– 4800 personer. Det forutsettes at denne nye befolkningen blir tilknyttet det offentligeledningsnettet. Hvis en større boligbygging vil inntreffe i Svartskogsområdet i planperioden,vil områder som har separate avløpsanlegg i dag kunne bli tilknyttet offentlig ledningsnett.Det er utarbeidet et eget notat vedrørende mulige fremtidige scenarioer for fremtidige vannogavløpsløsninger for Bålerud, jf. vedlegg 9.En moderat befolkningsvekst på ca 1 700 personer vil resultere i en teoretisk årlig øktavløpsmengde på ca 125 000 m 3 , eller en økning med ca 3,5 % i forhold til dagens situasjon.En økning av befolkningen med ca 4 800 personer vil tilsvarende resultere i en årlig økningav avløpsmengden med ca 340.000 m 3 , eller ca 9 %. Siden fremmedvanntilførselen utgjør ca50 % av total tilførsel, vil en vellykket strategi med å redusere denne kunne resultere i enmindre tilførsel til renseanleggene selv om befolkningen øker.En befolkningsfremskrivning fra 2008 angir en forventet befolkningsvekst bare for Oslo på125.000 personer frem mot år 2030. For kommunene som drenerer mot indre Oslofjordforventes en total befolkningsvekst på 200.000 – 300.000 personer innen 2030.Med utgangspunkt i ovennevnte befolkningsprognoser har Fagrådet for vann- ogavløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord (vanligvis bare benevnt ”Fagrådet”) igangsatt enprosess for å utarbeide en ”Strategi 2010” der befolkningsvekst og klimaendringerproblematiseres i forhold til dagens kapasitet på avløpsanlegg med utslipp til indre Oslofjord.Bekkelaget renseanlegg vurderer kapasitetsutvidelse i nær fremtid, og Nordre FolloRenseanlegg har igangsatt tiltak for å utvide slamkapasiteten.8.2 Avløp og vannmiljøPURA-prosjektet har gjennom omfattende studier konkludert med bl.a. følgende:• Eutrofiering som følge av fosfortilførsler er hovedproblemet i Gjersjøvassdraget og ivannområdet for øvrig.• Jordbruket står for de største tilførslene av næringsstoffer som fosfor og nitrogen.Tiltak for å redusere tilførslene er mindre kostbart i jordbruket sammenlignet medtiltak innen kommunalt ledningsnett, tette flater og spredt bebyggelse.• I vannforekomst 3 (Kolbotnvann) er det praktisk talt ikke jordbruk. Reduksjon avfosfortilførsler må derfor skje ved prioriterte tiltak på kommunalt avløpsnett,avrenning fra tette flater og innsjøinterne tiltak i Kolbotnvannet.• Rensedammer kan være kostnadseffektive tiltak der forholdene ligger til rette for åetablere slike konstruksjoner, gitt at dammene også fanger opp avrenning fra områdersom gjødsles og/eller bekker som er forurenset av spillvann på avveie. Fosfor somrenner av fra veier og tette flater har en meget lav biotilgjengelighet, hvilket betyr atalger ikke kan nyttiggjøre seg fosforet særlig effektivt, og dersom denne typeoverflatevann utgjør hoveddelen av det som tilføres rensedammen vilkostnadseffektiviteten bli relativt lav. Gjennom en konsekvensanalyse vil man kunneha et godt grunnlag for å vurdere hvor slike tiltak bør prioriteres/gjennomføres.Side 55 av 65