Vannforsyning avløp og vannmiljø Hovedplan

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljøkommunalt ledningsnett kan dette dreie seg om lavere kostnader til spyling av avløpsledninger, mindre forsikringskostnaderknyttet til kjelleroversvømmelser etc, men dette vil være marginalt i forhold til investeringskostnadene.Tiltaksanalysen har påvist at det er klart billigst å iverksette tiltak i jordbruket, selv etterjustering for fosforets biotilgjengeliget, og man bør derfor starte med tiltak i denne sektoren.Tiltaksanalysen har tatt utgangspunkt i at det er realistisk å fjerne 50 % av fosforet somtilføres vannforekomstene fra jordbruket, og dersom man med dette oppnår den nødvendigeavlastningen som kreves vil det ikke være påkrevet med ytterligere tiltak med hensyn påeutrofieringsproblematikk i ferskvannsforekomstene.Tabell 10.3. Årskostnader for hver vannforekomst for å nå miljømålet innen 2015 (evt. 2021).Nr NavnKommune(r) Totale Årskostnader for tiltak (NOK) 1)vannforekomstJordbruk 2) Spredt beb. Komm. Ledn. Tette flater*** Sum1 Gjersjøelva Oppegård8 680 - 811 477 - 820 157Oslo2 Gjersjøen Oppegård, Ås, Ski 264 740 371 123 614 755 - 1 250 6183 Kolbotnvann Oppegård 620 - 4 344 823 - 4 345 4434 Greverudbekken Oppegård, Oslo,42 780 - 1 744 575 - 1 787 355Ski5 Tussebekken/ Oppegård, Ski,91 140 440 709 3 090 390 * - 3 622 239TussetjernOslo9 Ås/Oppegård til Ås, Oppegård 62 620 598 192 415 375 ** - 1 076 187Bunnefjorden* Mesterparten av de kommunale ledningene for vannforekomst 5 ligger i Ski kommune.** Kommunalt ledningsnett for vannforekomst 9 ligger i Ås kommune.*** Tiltak iverksettes i utgangspunktet ikke grunnet fosforets lave biotilgjengelighet (10 %), men dersomkommunalt avløp på avveie og/eller avrenning fra gjødslede overflater fanges opp kanbiotilgjengeligheten, og dermed kostnadseffektiviteten, øke. Aktuelle områder for etablering avfangdammer/renseparker må utredes nærmere.I vannforekomst 3 (Kolbotnvann) er det i praksis ikke jordbruksaktivitet, og vi ser at så å si altbiotilgjengelig fosfor tilføres fra kommunalt ledningsnett. For å nå GØT innen 2015 må detderfor settes inn tiltak på ledningsnettet der effekten er størst. Eksisterende Tiltaksplan pekerut områder i vannforekomsten med gammelt ledningsnett uten pakninger og der manerfaringsmessig vet at materialkvaliteten er dårlig, eksempelvis gamle betongrør. Grundigereanalyser kan peke ut enkeltsteder på ledningsnettet der det er feilkoblinger, tilførsler avfremmedvann, setninger, fettansamlinger etc. som gjør at disse områdene opprioriteres iTiltaksplan VA 2010 - 2013.Oppegård kommune vedtok i 2005 Tiltaksplan VA 2006 – 2009. Ut fra ovenstående nevntekriterier, samt et sterkt politisk ønske om å bedre vannkvaliteten i Kolbotnvannet, har dettemedført at samtlige rehabiliteringstiltak på avløpsnettet de siste 2-3 årene er gjennomført ivannforekomst 3. PURA sin tiltaksanalyse underbygger at dette har vært en riktig strategi dadette gir størst effekt i denne vannforekomsten. Tiltaksanalysen viser at det vil være riktig åfokusere på tiltak innen kommunalt ledningsnett også i vannforekomst 4 (Greverudbekken).Oppegård kommune har satt av 8 millioner kr årlig til rehabilitering av avløpsnettet i perioden2009 – 2012. Satsingen på avløpsnettet som er lagt til grunn i Handlingsprogram 2009 – 2012vurderes som tilstrekkelig. Det er likevel noen elementer som kan endre dette bildet og somderfor må utredes nærmere:• Spillvannlsledningen i Skiveien, som også fører spylevann fra Oppegård vannverk motNordre Follo renseanlegg (NFRA), er til tider overbelastet slik at Greverudbekken blirforurenset. Daglig leder ved NFRA har overfor Oppegård kommune ytret et ønske omSide 63 av 65