Vannforsyning avløp og vannmiljø Hovedplan

More documents

Recommendations

Info

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljøVannforsyning• Sikre høy beredskap i vannforsyningen gjennom kommunale vaktordninger, oggjennom avtaler og beredskapssamarbeid med Oslo, Ski og Ås kommune.• Jobbe systematisk og målbevisst for å redusere vannlekkasjer på kort og lang sikt.• Sikre tosidig vannforsyning for nye og eksisterende bolig- og næringsområder.• Rehabilitere vannledninger der det gir størst kost/nytte-effekt, men sett i sammenhengmed fornying av spillvannsnettet.• Proaktivt drift og vedlikehold ved Oppegård vannverk som til en hver tid sikrerdokumenterbare vannleveranser innenfor kravene i Drikkevannsforskriften.Side 60 av 65
Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljø10. Tiltak og økonomiske konsekvenserNødvendige tiltak og økonomiske konsekvenser for Oppegård kommune kan oppsummeressom følger:• PURA sin tiltaksanalyse antyder, med en viss usikkerhet, at man med dagensutskiftningstakt av ledningsanlegg i vannforekomst 3 (Kolbotnvann), med tilhørendebudsjetter, vil nå målet om god økologisk tilstand innen 2015.• For vannforekomst 4 (Greverudbekken) og 5 (Tussebekken) vil det være stor fokus påå fjerne fremmedvann fra spillvannsledningene, men dette vil ikke nødvendigvis betystore investeringskostnader: Grundige undersøkelser må gjøres før det kan trekkeskonklusjoner. Generelt vil reduksjon av fremmedvann forebygge et evt. fremtidigbehov for å utvide kapasiteten på spillvannsnettet.• For vannforekomst 9 (Ås/Oppegård til Bunnefjorden) er det ingen eksisterendekommunaltekniske anlegg i Oppegård kommune, og kostnader for å beskyttedrikkevannsbrønner vil således ikke belaste kommunens budsjetter. Det skal tilføyes atOppegård kommune i dag organiserer slam- og privettømming for beboere i spredtbebyggelse basert på selvkost. En eventuell fremtidig utbygging i vannforekomsten,og/eller nye avløpstekniske samarbeidsprosjekter med kommunene i indre Oslofjord,kan endre dette bildet.• I vannforekomst 2 (Gjersjøen) bør tiltak i jordbruket prioriteres ut fra et kost-/nyttevurdering.Likevel kan det være aktuelt med tiltak i områder som drenerer tilKantorbekken for å bedre forholdene lokalt i bekken og ved dennes utløp til Gjersjøen.• Avløpstekniske tiltak i vannforekomst 1 (Gjersjøelva) prioriteres ikke nå davannkvaliteten i all hovedsak er bestemt av vannkvaliteten i Gjersjøen.• Viktige bekker og vassdrag, inklusive lukkede bekkesystem, bør kartlegges/kartfestes,og det bør settes i gang regulering av Gjersjøelvdalen.• Vannkvaliteten i vannforekomst 20 (Bunnefjorden) er i all hovedsak påvirket avatmosfæriske tilførsler og andre deler av Indre Oslofjord og Skagerak forøvrig.Internasjonale avtaler mellom norske og utenlandske miljøvernmyndigheter ervirkemidler som må på plass for å redusere disse eksterne tilførslene. Når dette er sagt,så er det mulig å forbedre lokale forhold i strandsonen ved å redusere landbaserttilførsler i ferskvannsforekomstene.• Innen vannforsyning ligger hovedutfordringen i dag på høy lekkasjeprosent ogsårbarhet knyttet mot Gjersjøen som drikkevannskilde. Det er ikke grunnlag for å si atkostnadene til drift og vedlikehold vil øke i årene fremover, men nærmereundersøkelser av forsyningskritiske vannledninger slik det fremgår av kapittel 6.2.6.6vil kunne klargjøre dette bildet.Biotilgjengeligheten for fosforet som fremgår av figur 8.2.1 varierer ut fra sektor til sektor.PURA-prosjektet har lagt til grunn følgende biotilgjengelighet:• Jordbruk: 50%• Spredt bebyggelse: 90%• Kommunalt nett: 90%• Tette flater: 10%Figur 10.1 viser hvordan dette slår ut for den enkelte vannforekomst:Side 61 av 65
Page 1 and 2:
Vannforsyning, avløp og vannmiljø
Page 3 and 4:
Hovedplan vannforsyning, avløp og
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10: Hovedplan vannforsyning, avløp og
Page 55: Hovedplan vannforsyning, avløp og
show all

Vannforsyning avløp og vannmiljø Hovedplan

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?