<strong>Hovedplan</strong> vannforsyning, <strong>avløp</strong> <strong>og</strong> <strong>vannmiljø</strong>Figur 10.1:Dagens fosfortilførsler i vannforekomstene korrigert for biotilgjengelighetTabell 10.1 viser investeringskostnader per kg total fosfor fjernet for den respektive sektor,mens tabell 10.2 viser anslåtte årskostnader. Det er lagt til grunn 40 års avskrivning forinvesteringer på kommunalt ledningsnett <strong>og</strong> 20 års avskrivning for rensetekniske tiltak(rensedammer <strong>og</strong> <strong>avløp</strong>sanlegg i spredt bebyggelse).Tabell 10.1:Sektorvise investeringskostnader for å fjerne ett kg total fosfor. Vannområde PURASektor Investeringskostnad (NOK/kg tot-P) 1)AvskrivningstidInvesteres 2010-2015Jordbruk 5 000 20 årSpredt bebyggelse (SB) 175 000 20 årKommunalt ledningsnett (KL) 500 000 40 årTette flater (TF) 100 000 20 år1) Tabellen viser grovt anslåtte gjennomsnittstall for de ulike sektorene, men det er stor variasjon fra sted til sted grunnetlokale forhold. Investeringskostnader knyttet mot jordbruket baserer seg på at det skal investeres totalt 17 mill kr over en 6-års periode (2,83 mill per år) til hydrotekniske tiltak, <strong>og</strong> sammen med endret jordbearbeiding skal dette fjerne årlige tilførslerav 3400 kg total fosfor.Tabell 10.2:Sektorvise årskostnader for å fjerne ett kg fosfor. Vannområde PURA.Sektor Årskostnad (NOK/kg tot-P) % biotilg.fosforÅrskostnad (NOK/kgbiotilgj.-P)Investering 1) Drift 2)Jordbruk (J) 440 800 50 2 480Spredt bebyggelse (SB) 15 260 - 90 16 960Kommunalt ledningsnett (KL) 33 230 - 90 36 920Tette flater (TF) 8 720 10 87 2001) Årskostnader for investeringer er beregnet ut fra tallgrunnlaget i tabell 10.1 <strong>og</strong> en kalkulasjonsrente på 6 %.2) Gode tall for kostnader for fjerning av P i jordbruket foreligger ikke ennå. Tall fra Bioforsk (www.bioforsk.no -Tiltaksveileder for Vanndirektivet) angir en årlig driftskostnad på 250 kr/kg total P fjernet for tiltaket endret jordarbeiding.Dette har vist seg å være et for lavt tall. I våre beregninger er det lagt til grunn et årlig behov for tilskudd i landbruket på ca4,2 mill kr, <strong>og</strong> en årlig driftskostnad på 800 kr/kg total P fjernet. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF)vurderer kostnader for tiltak innen jordbruk i et eget prosjekt. Kostnadene for å fjerne 1 kg fosfor i jordbruket er utvilsomtbetydelig lavere enn for de øvrige sektorene. Endring av driftskostnader for de andre sektorene er ikke beregnet: ForSide 62 av 65
<strong>Hovedplan</strong> vannforsyning, <strong>avløp</strong> <strong>og</strong> <strong>vannmiljø</strong>kommunalt ledningsnett kan dette dreie seg om lavere kostnader til spyling av <strong>avløp</strong>sledninger, mindre forsikringskostnaderknyttet til kjelleroversvømmelser etc, men dette vil være marginalt i forhold til investeringskostnadene.Tiltaksanalysen har påvist at det er klart billigst å iverksette tiltak i jordbruket, selv etterjustering for fosforets biotilgjengeliget, <strong>og</strong> man bør derfor starte med tiltak i denne sektoren.Tiltaksanalysen har tatt utgangspunkt i at det er realistisk å fjerne 50 % av fosforet somtilføres vannforekomstene fra jordbruket, <strong>og</strong> dersom man med dette oppnår den nødvendigeavlastningen som kreves vil det ikke være påkrevet med ytterligere tiltak med hensyn påeutrofieringsproblematikk i ferskvannsforekomstene.Tabell 10.3. Årskostnader for hver vannforekomst for å nå miljømålet innen 2015 (evt. 2021).Nr NavnKommune(r) Totale Årskostnader for tiltak (NOK) 1)vannforekomstJordbruk 2) Spredt beb. Komm. Ledn. Tette flater*** Sum1 Gjersjøelva Oppegård8 680 - 811 477 - 820 157Oslo2 Gjersjøen Oppegård, Ås, Ski 264 740 371 123 614 755 - 1 250 6183 Kolbotnvann Oppegård 620 - 4 344 823 - 4 345 4434 Greverudbekken Oppegård, Oslo,42 780 - 1 744 575 - 1 787 355Ski5 Tussebekken/ Oppegård, Ski,91 140 440 709 3 090 390 * - 3 622 239TussetjernOslo9 Ås/Oppegård til Ås, Oppegård 62 620 598 192 415 375 ** - 1 076 187Bunnefjorden* Mesterparten av de kommunale ledningene for vannforekomst 5 ligger i Ski kommune.** Kommunalt ledningsnett for vannforekomst 9 ligger i Ås kommune.*** Tiltak iverksettes i utgangspunktet ikke grunnet fosforets lave biotilgjengelighet (10 %), men dersomkommunalt <strong>avløp</strong> på avveie <strong>og</strong>/eller avrenning fra gjødslede overflater fanges opp kanbiotilgjengeligheten, <strong>og</strong> dermed kostnadseffektiviteten, øke. Aktuelle områder for etablering avfangdammer/renseparker må utredes nærmere.I vannforekomst 3 (Kolbotnvann) er det i praksis ikke jordbruksaktivitet, <strong>og</strong> vi ser at så å si altbiotilgjengelig fosfor tilføres fra kommunalt ledningsnett. For å nå GØT innen 2015 må detderfor settes inn tiltak på ledningsnettet der effekten er størst. Eksisterende Tiltaksplan pekerut områder i vannforekomsten med gammelt ledningsnett uten pakninger <strong>og</strong> der manerfaringsmessig vet at materialkvaliteten er dårlig, eksempelvis gamle betongrør. Grundigereanalyser kan peke ut enkeltsteder på ledningsnettet der det er feilkoblinger, tilførsler avfremmedvann, setninger, fettansamlinger etc. som gjør at disse områdene opprioriteres iTiltaksplan VA 2010 - 2013.Oppegård kommune vedtok i 2005 Tiltaksplan VA 2006 – 2009. Ut fra ovenstående nevntekriterier, samt et sterkt politisk ønske om å bedre vannkvaliteten i Kolbotnvannet, har dettemedført at samtlige rehabiliteringstiltak på <strong>avløp</strong>snettet de siste 2-3 årene er gjennomført ivannforekomst 3. PURA sin tiltaksanalyse underbygger at dette har vært en riktig strategi dadette gir størst effekt i denne vannforekomsten. Tiltaksanalysen viser at det vil være riktig åfokusere på tiltak innen kommunalt ledningsnett <strong>og</strong>så i vannforekomst 4 (Greverudbekken).Oppegård kommune har satt av 8 millioner kr årlig til rehabilitering av <strong>avløp</strong>snettet i perioden2009 – 2012. Satsingen på <strong>avløp</strong>snettet som er lagt til grunn i Handlingspr<strong>og</strong>ram 2009 – 2012vurderes som tilstrekkelig. Det er likevel noen elementer som kan endre dette bildet <strong>og</strong> somderfor må utredes nærmere:• Spillvannlsledningen i Skiveien, som <strong>og</strong>så fører spylevann fra Oppegård vannverk motNordre Follo renseanlegg (NFRA), er til tider overbelastet slik at Greverudbekken blirforurenset. Daglig leder ved NFRA har overfor Oppegård kommune ytret et ønske omSide 63 av 65
- Page 1 and 2:
Vannforsyning, avløp og vannmiljø
- Page 3 and 4:
Hovedplan vannforsyning, avløp og
- Page 5 and 6:
Hovedplan vannforsyning, avløp og
- Page 7 and 8:
Hovedplan vannforsyning, avløp og
- Page 9 and 10:
Hovedplan vannforsyning, avløp og
- Page 11 and 12: Hovedplan vannforsyning, avløp og
- Page 13 and 14: Hovedplan vannforsyning, avløp og
- Page 15 and 16: Hovedplan vannforsyning, avløp og
- Page 17 and 18: Hovedplan vannforsyning, avløp og
- Page 19 and 20: Hovedplan vannforsyning, avløp og
- Page 21 and 22: Hovedplan vannforsyning, avløp og
- Page 23 and 24: Hovedplan vannforsyning, avløp og
- Page 25 and 26: Hovedplan vannforsyning, avløp og
- Page 27 and 28: Hovedplan vannforsyning, avløp og
- Page 29 and 30: Hovedplan vannforsyning, avløp og
- Page 31 and 32: Hovedplan vannforsyning, avløp og
- Page 33 and 34: Hovedplan vannforsyning, avløp og
- Page 35 and 36: Hovedplan vannforsyning, avløp og
- Page 37 and 38: Hovedplan vannforsyning, avløp og
- Page 39 and 40: Hovedplan vannforsyning, avløp og
- Page 41 and 42: Hovedplan vannforsyning, avløp og
- Page 43 and 44: Hovedplan vannforsyning, avløp og
- Page 45 and 46: Hovedplan vannforsyning, avløp og
- Page 47 and 48: Hovedplan vannforsyning, avløp og
- Page 49 and 50: Hovedplan vannforsyning, avløp og
- Page 51 and 52: Hovedplan vannforsyning, avløp og
- Page 53 and 54: Hovedplan vannforsyning, avløp og
- Page 55: Hovedplan vannforsyning, avløp og
- Page 58 and 59: Hovedplan vannforsyning, avløp og
- Page 60 and 61: Hovedplan vannforsyning, avløp og
- Page 64 and 65: Hovedplan vannforsyning, avløp og