11.08.2015 Views

Vannforsyning avløp og vannmiljø Hovedplan

Vannforsyning, avløp og vannmiljø Hovedplan - Oppegård Kommune

Vannforsyning, avløp og vannmiljø Hovedplan - Oppegård Kommune

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

<strong>Hovedplan</strong> vannforsyning, <strong>avløp</strong> <strong>og</strong> <strong>vannmiljø</strong>10. Tiltak <strong>og</strong> økonomiske konsekvenserNødvendige tiltak <strong>og</strong> økonomiske konsekvenser for Oppegård kommune kan oppsummeressom følger:• PURA sin tiltaksanalyse antyder, med en viss usikkerhet, at man med dagensutskiftningstakt av ledningsanlegg i vannforekomst 3 (Kolbotnvann), med tilhørendebudsjetter, vil nå målet om god økol<strong>og</strong>isk tilstand innen 2015.• For vannforekomst 4 (Greverudbekken) <strong>og</strong> 5 (Tussebekken) vil det være stor fokus påå fjerne fremmedvann fra spillvannsledningene, men dette vil ikke nødvendigvis betystore investeringskostnader: Grundige undersøkelser må gjøres før det kan trekkeskonklusjoner. Generelt vil reduksjon av fremmedvann forebygge et evt. fremtidigbehov for å utvide kapasiteten på spillvannsnettet.• For vannforekomst 9 (Ås/Oppegård til Bunnefjorden) er det ingen eksisterendekommunaltekniske anlegg i Oppegård kommune, <strong>og</strong> kostnader for å beskyttedrikkevannsbrønner vil således ikke belaste kommunens budsjetter. Det skal tilføyes atOppegård kommune i dag organiserer slam- <strong>og</strong> privettømming for beboere i spredtbebyggelse basert på selvkost. En eventuell fremtidig utbygging i vannforekomsten,<strong>og</strong>/eller nye <strong>avløp</strong>stekniske samarbeidsprosjekter med kommunene i indre Oslofjord,kan endre dette bildet.• I vannforekomst 2 (Gjersjøen) bør tiltak i jordbruket prioriteres ut fra et kost-/nyttevurdering.Likevel kan det være aktuelt med tiltak i områder som drenerer tilKantorbekken for å bedre forholdene lokalt i bekken <strong>og</strong> ved dennes utløp til Gjersjøen.• Avløpstekniske tiltak i vannforekomst 1 (Gjersjøelva) prioriteres ikke nå davannkvaliteten i all hovedsak er bestemt av vannkvaliteten i Gjersjøen.• Viktige bekker <strong>og</strong> vassdrag, inklusive lukkede bekkesystem, bør kartlegges/kartfestes,<strong>og</strong> det bør settes i gang regulering av Gjersjøelvdalen.• Vannkvaliteten i vannforekomst 20 (Bunnefjorden) er i all hovedsak påvirket avatmosfæriske tilførsler <strong>og</strong> andre deler av Indre Oslofjord <strong>og</strong> Skagerak forøvrig.Internasjonale avtaler mellom norske <strong>og</strong> utenlandske miljøvernmyndigheter ervirkemidler som må på plass for å redusere disse eksterne tilførslene. Når dette er sagt,så er det mulig å forbedre lokale forhold i strandsonen ved å redusere landbaserttilførsler i ferskvannsforekomstene.• Innen vannforsyning ligger hovedutfordringen i dag på høy lekkasjeprosent <strong>og</strong>sårbarhet knyttet mot Gjersjøen som drikkevannskilde. Det er ikke grunnlag for å si atkostnadene til drift <strong>og</strong> vedlikehold vil øke i årene fremover, men nærmereundersøkelser av forsyningskritiske vannledninger slik det fremgår av kapittel 6.2.6.6vil kunne klargjøre dette bildet.Biotilgjengeligheten for fosforet som fremgår av figur 8.2.1 varierer ut fra sektor til sektor.PURA-prosjektet har lagt til grunn følgende biotilgjengelighet:• Jordbruk: 50%• Spredt bebyggelse: 90%• Kommunalt nett: 90%• Tette flater: 10%Figur 10.1 viser hvordan dette slår ut for den enkelte vannforekomst:Side 61 av 65

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!