leirarbeid

More documents

Recommendations

Info

fokus på kunst og kreativitet. Det har vært både nedturer og oppturer i livet mitt, noe som mye skyldes dårlig selvtillit. Ikke minst har jeg vært usikker på dette med Guds vilje og Hans plan for mitt liv. I dag møter vi en selvsikker, ung kvinne som er sikker på seg selv. Som om en måned reiser til Argentina for å være lærer for tre misjonærbarn. – Dette med å reise ut til et misjonsland har jeg tenkt på i mange år. Men hvor skulle jeg reise? På Solstrand fikk jeg kontakt med misjonær Irene Langåker, og det la seg tilrette med et privat besøk hos dem i Rio Ceballos, Argentina for to år siden. Besøket gav mersmak, uten at jeg tenkte så mye mer over det. Jeg har utvalgt deg Misjonærene Irene og Jan Andre Langåker har fire barn, hvor tre av dem fram til i fjor gikk på argentinsk skole. De reiser ut i september etter ett år hjemme, og ønsker nå at barna skal følge norske læreplaner. På hver sin kant, uten å samtale om det, hadde de tenkt at de kunne spørre Cathrine om å være barnas lærer i Argentina. – På en måte ble jeg overrasket over forespørselen, men må innrømme at jeg var åpen for å gjøre noe slikt. Mange tanker kom: Hvorfor meg? Kan Gud – Jeg har fått erfart hvem Gud er! Legg din vei i Herrens hånd, stol på ham, så griper han inn. bruke meg? Men oppi det fikk jeg to bibelvers. I Esaias 41, 9-10 står det: «Jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg …» Og i Salme 37, 3–5 hvor det blant annet står: «Legg din vei i Herrens hånd, stol på ham, så griper han inn.» Det ble rett og slett for mange tilfeldigheter til å svare nei på utfordringen. Dette første året i Argentina vil fungere som et andre år på Kraftskolen SBI. Det gjør at hun vil få god oppfølging fra bibelskolen, noe hun er takknemlig for. – Jeg er med for å undervise Ruben, Daniel og Julia og vil følge den norske fagplanen. Vi vil benytte et klasserom på leirstedet Rio Ceballos, hvor jeg også vil disponere en leilighet. I fire dager skal jeg ha ansvaret for undervisningen, mens de den femte dagen vil ha spansk. Selv vil jeg også begynne på språkkurs så raskt som mulig. Ellers er jeg forberedt på at familien Langåker vil reise en del, og derfor må vi nok ha et fleksibelt undervisningsopplegg. Det er spennende når unge mennesker satser på Guds rike. Husk på Cathrine i dine bønner og gjerne med en kjærlighetsgave. Du kan støtte henne gjennom misjonærene Langåkers misjonskonto – husk å merke giroen med «Cathrine». 12 august 2011
Når fornekter jeg Gud? Du fornekter ikke Gud og mister din frelse når du synder, men når du gir etter for synd igjen og igjen kan den lede deg til å fornekte Ham. La meg vise deg et skriftsted som viser det jeg har sagt, og som er et nøkkelskriftsted i denne undervisningen. «Holder vi ut, skal vi også herske sammen med ham. Fornekter vi, skal også han fornekte oss. Er vi troløse, så forblir han trofast. For han kan ikke fornekte seg selv.» 2. Tim 2,12 f Så hvis vi er troløse, det vi si: Faller i synd, er han trofast mot sitt ord. Men hvis vi fornekter Gud, vil Gud fornekte oss. Dette tar egentlig brodden ut av denne teorien om: En gang frelst, alltid frelst. Gud har lovet å gi deg frelse ved tro, og ikke ved gjerninger (Ef 2,8). Han er trofast mot dette ord. Så selv om du skulle falle og gjøre synd, er Gud trofast og rettferdig og han vil ikke gjøre med oss etter våre synder. Han vil tilgi deg for dem, selv om det skulle være den 1000 gangen du har gjort den samme synden. Gud er trofast mot deg, og vil tilgi. Det seg være en stor synd eller en liten en. Se 1. Joh 1,9 og Sal 103,10–12. Så lenge du ikke velger å fornekte Gud, er Gud trofast mot sitt ord. Gud vil faktisk aldri straffe deg for synd lenger, for straffen for synd ble tatt bort for 2000 år siden ved Jesus. Men når du synder gir du en åpen dør for fienden, djevelen, til at han kan komme inn å gjøre med deg etter dine synder. Mistet Peter frelsen da han fornektet Jesus? Jeg ønsker bare å ta med her også. Vil det si at hvis noen spør deg om du er en kristen og du da fornekter at du er det, har du da mistet frelsen? Jeg vil faktisk svare nei på dette. Da jeg gikk på videregående, så ble jeg litt mobbet og jeg hadde et veldig dårlig selvbilde. På en måte ønsket jeg å si at jeg var en kristen, men på en annen side opplevde jeg en del mobbing og jeg ønsket ikke å bli mer mobbet fordi jeg var en kristen. Jeg var faktisk litt redd for at de skulle Synden kan lede deg til fornektelse av Gud Del 4 Når mister jeg frelsen? Bibelundervisning / Tore Johannessen Derfor var jeg på denne tiden redd for at hvis Jesus skulle komme igjen, så ville jeg ikke komme med. finne det ut. De to årene jeg gikk på Maskin og mekanikerlinjen, visste så å si ingen at jeg var en kristen. Men en dag var det en som så at jeg hadde et kristent kort i lommeboka, og han spurte: «Er du kristen?» Jeg dro veldig på det og svaret ikke konkret ja på det. Siden jeg gjorde dette, mistet jeg da frelsen? Nei, så absolutt ikke! Jeg husker jeg følte meg veldig fordømt for at ingen på skolen visste at jeg var en kristen, når noen spurte meg: Du vitner vel om Jesus skolen? Igjen så løy jeg egentlig og sa litt unnvikende: Jo, jeg gjør vel det. Jeg visste at jeg ikke burde fornekte at jeg var en kristen, og at jeg ikke burde lyve bort at jeg ikke vitnet på skolen. Derfor var jeg på denne tiden redd for at hvis Jesus skulle komme igjen, så ville jeg ikke komme med. Hva var årsaken til at jeg fornekte at jeg var en kristen? Jo det var frykt! I mitt hjerte ville jeg det ikke, men ut av frykt gjorde jeg det. Du kan dra en parallell til dette med det Peter opplevde da han fornekte Jesus tre ganger før Jesu ble korsfestet, og jeg tror faktisk heller ikke han mistet frelsen fordi han fornektet at han kjente og var en av disippelen av Jesus. Jeg mener Jesus understreker dette da Jesus spør Peter tre ganger (i Joh 21, 16–18): «Elsker du meg Peter?» Gud ser til våre hjerter, og det er i våre hjerter at vi fornekter Gud. Peter hadde ikke fornektet Jesus med sitt hjerte, han elsket fremdeles Jesus, men det var frykt som førte til at han fornektet med sin munn. Det var også frykt som gjorde at jeg ikke bekjente at jeg var en kristen på videregående, men i mitt hjerte ønsket jeg å følge Gud. Og jeg hadde ikke mistet frelsen, selv om jeg av og til var redd for det. august 2011 13
Page 1 and 2: årgang 107 # 7 | august 2011 Nytt
Page 3 and 4: Ser ikke kristne ledere? Paven pås
Page 5 and 6: Misjon angår oss alle Peter Maiden
Page 7 and 8: Alle møter ble dåpsmøte Dåp i h
Page 9 and 10: FOTO: The Great Vermin/Flickr.com,
Page 11: deg, og ikke fo kastet deg! Cathrin
Page 15 and 16: Vellykket start for delegatordninge
Page 17 and 18: ak. OR må legge en plan for det i
Page 19 and 20: Med aktuell bok om islam Etter mang
Page 21 and 22: Historisk paradigmeskifte på Oven
Page 23 and 24: Kjøkkengjengen: Historisk bilde! D
Page 25 and 26: GLADE DELTAKERE: Minorleiren (1. -
Page 27 and 28: Når kristne ledere ikke ser Pave B
Page 29 and 30: a Tokyo, japan C hong kong, kina Bi
Page 31 and 32: 1 A TOKYO, JAPAN Her begynner det!
Page 33 and 34: VISJONÆRE: Tone Dysjaland, en av D
Page 35 and 36: SPONSET SKILT: Menigheten i Albir h
Page 37 and 38: Bli med på møte! Onsdag annenhver
Page 39 and 40: T-shirts: Her ser vi alle de ti lag
Page 41 and 42: Misjon: Familien Langåker reiser u
Page 43 and 44: Dennis Greenidge taler på konferan

leirarbeid

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?