Leif O Østerbø

Aktualitetsmagasin for domstolene nr. 3 2015 

PORTRETTET 

Leif O. Østerbø 

S. 23–25 

Digitalisering i domstolene s. 6-9 

1

LEDER 

NY JUSTITIARIUS 

Når vi en måned før 

fristens utløp kan 

presentere seks 

søkere til embetet 

som justitiarius i 

Høyesterett er det 

svært gode nyheter. 

Flere søkere kan 

komme. Ingen ting 

er bedre enn at det 

er ettertraktet å 

lede rikets øverste 

domstol. Det blir 

spennende å se hva 

Regjeringen velger, 

en gang på nyåret. 

Det er også positivt at det er stort spenn i 

kandidatene som så langt er presentert. Det 

er kandidater innenfor og utenfor Høyesterett, 

god aldersspredning, kandidater med erfaring 

fra privat advokatvirksomhet og statlig advokatvirksomhet, 

fra akademia m.m. 

Så langt har ingen kvinne ledet Høyesterett. 

Toril Marie Øye er også første kvinnelige 

søker til embedet, så langt vi har brakt i erfaring. 

Det er også svært sjelden at det utnevnes 

en justitiarius som ikke kommer fra et embete 

i domstolen, de siste hundre år er det bare to. 

Nå er det liten grunn til å tro at regjeringen 

har spesielt ønske om å markere seg med 

utnevnelsen. Hvis Øye, Graver eller Ryssdal 

velges vil det være på grunn av de faglige 

kvalifikasjoner, akkurat som det vil være ved å 

velge de tre andre som hittil er søkere. 

STATISTIKK 

Fri sakførsel 

Justisdepartementet står fritt med hensyn 

til gjennomføring av utvelgelsesprosessen når 

det gjelder justitiarius. Denne gangen er det 

valgt en ny fremgangsmåte. Et rådgiverutvalg 

på tre personer er ikke prøvd før, og utvalget 

får en svært viktig rolle selv om de ikke skal 

rangere kandidatene. Det skal gjennomføre 

intervjuer og gi vurderinger til statsråden. Et 

alternativ kunne vært å be Innstillingsrådet 

for dommere gjennomføre prosessen. Nå 

knyttes utvalget tett til departementet ved at 

assisterende departementsråd er medlem. 

Da Tore Schei ble utnevnt ble prosessen 

kjørt internt i departementet, samtidig som 

rådet fra Høyesterett sikkert hadde betydning. 

Den gang (2002) var ikke Innstillingsrådet 

trådt i funksjon. 

Justisministeren sier til Rett på Sak at han 

også vil drøfte utvelgelsen med Stortinget, 

sannsynligvis Stortingets presidentskap. 

Dette ble ikke gjort forrige gang, det er uklart 

om det er gjort tidligere. Det er likevel en interessant 

involvering den utøvende makt her 

gjør av den lovgivende makt i hvem som skal 

lede den dømmende. 

Kostnadene med fri sakførsel har de siste seks år vokst med 64 prosent. Den var i 2014 på til sammen 

604 millioner kroner. Kostnadsøkningen for advokater har vært på 50 prosent, for tolker og oversettelser 

med 250 prosent, for lekdommere og vitner med 57 prosent og for sakkyndige med 100 prosent. 

500.000 

400.000 

300.000 

200.000 

100.000 

0 

Kostnader med fri sakførsel i tingretter, 

lagmannsretter og Høyesterett (i tusen kr) 

2009 2010 2011 2012 2013 2014 

Sakkyndige Meddommere/lagrettmedlemmer/vitner 

Tolker/oversetter Advokater 

12. årgang 

Gis ut fire ganger i året av Domstoladmini 

strasjonen. Distribueres til samtlige 

ansatte i Norges Høyesterett, lagmannsretter, 

tingretter, jordskifteretter og 

Domstol administrasjonen, samt til 

forvaltningen og politiske organer. 

Rett på Sak er et bransjemagasin for 

domstolene som skal: 

• Sette dagsorden i domstolfaglige 

spørsmål 

• Bidra til faglig utvikling for alle ansatte 

i domstolene 

• Være identitetsbyggende for de som 

arbeider i og med domstolene 

Redaksjonen tar gjerne imot tips, innlegg 

og andre bidrag. 

Kontaktinformasjon: 

E–post: redaksjonen@domstol.no 

Telefon: 73 56 70 00 

Adresse: Postboks 5678, Sluppen, 

7485 Trondheim 

Ansvarlig redaktør: 

Erling Moe 

erling.moe@domstol.no 

Redaksjonsmedlemmer: 

Iwar Arnstad 

iwar.arnstad@domstol.no 

Tage Borøchstein 

tage.borochstein@domstol.no 

Åste R. Ruud 

aaste.ruud@domstol.no 

Layout: 

concordedesign.no 

Trykk: Skipnes 

Manusstopp neste nummer: 20.11.2016 

Forsidebilde og portrett: Leif Otto Østerbø 

fotografert av Ole Martin Wold. 

DIGITALISERING I DOMSTOLENE 

SIKKERHETSØVELSE 

DOMSTOLER I LITAUEN 

LOVISA 

DOMSTOLER NORGE RUNDT 

INNHOLD 

4–5 Rekordmange vil bli høyesteretts justitiarius 

6–9 Digitalisering i domstolene 

10–11 Norske dommere føler seg uavhengige 

12 VITNESTØTTE 

Vitner er mer enn bevis 

14 Tusen journalister og de fleste domstoler bruker 

pressesider 

15 DOMSTOLER I LITAUEN 

Bedre kommunikasjon gir høyere tillit 

16–17 SIKKERHET 

Øvelse gjør mester 

18 Det kan bli færre tingretter 

19 NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL 

Straff som virker! 

20–21 Lov å lære 

22 DA bidrar til domstolutvikling i Polen. 

23-25 PORTRETTET 

Leif O. Østerbø 

26–29 DOMSTOLAR NOREG RUNDT 

Haugaland tingrett 

30–31 LOVISA 

Nå også for jordskiftedomstolene 

32–33 KRONIKK 

Gunnar Grendstad: Statsvennlighet i Norges Høyesterett 

34–35 SANNHETENS ØYEBLIKK 

Serv icearbeid i domstolene 

36 Jæren tingrett til Litauen på studietur 

38–40 SERVICE OG SAMHANDLING 

Levande verdiar 

41 INNLEGG 

Sorenskriver Frank Kjetil Olsen: 

Nyttig for vår håndtering av kjernevirksomheten 

42–43 Norway Grants Ekspertseminar 

44–45 MED LOV SKAL LANDET 

Seniorrådgiver Jan Havsås gir oss glimt fra 

domstolenes historie 

46 LEDERFORUM 

47 NYTT OM NAVN 

48 INNLEGG 

Grethe Gilstad: Barnerett – på tide med spesialisering i 

tingrettene? 

49 DIREKTØRENS SPALTE: 

Domstolene tapte budsjettkampen 

50 RETT PÅ 

Hans Petter Graver: Dommernes krig 

51 ANBEFALINGEN | SORENSKRIVEREN 

2 3

Rekordmange 

vil bli høyesterettsjustitiarius 

De som hittil har bekreftet 

at de kommer til å søke: 

En måned før søknadsfristen går ut er det seks personer som nå bekrefter at de 

kommer til å søke embetet som høyesterettsjustitiarius. Det er foreløpig to eksterne 

søkere: Både advokat Anders Ryssdal og professor Hans Petter Graver bekrefter til 

Rett på Sak at de kommer til å søke. Fire av dagens dommere i Høyesterett bekrefter 

det samme. 

ANDERS RYSSDAL 

HANS PETTER GRAVER 

ARNFINN BÅRDSEN 

Av Erling Moe 

En måned for søknadsfristen går ut 

har seks personer bekreftet at de 

kommer til å søke. Uansett ser det 

nå ut til at det vil bli et sjeldent stort 

antall søkere til embetet som leder av rikets 

øverste domstol. Det har vært bare to søkere 

ved de tre siste gangene ny høyesterettsjustitiarius 

ble utnevnt: 

• Tore Schei ble utnevnt i 2002 med daværende 

sivilombudsmann Arne Fliflet som 

konkurrent. 

• Carsten Smith ble utnevnt til justitiarius i 

1991, den andre søkeren var høyesterettsdommer 

Arne Christiansen. 

• Erling Sandene ble justitiarius i 1984, den 

andre søkeren var høyesterettsdommer 

Hans Michelsen. 

Foreløpig er det altså to søkere som ikke 

kommer fra dagens dommerkollegium i Høyesterett. 

Det er svært uvanlig at slike søkere 

når opp. Da Carsten Smith ble utnevnt til justitiarius 

var han den andre som ble utnevnt til 

embetet uten å komme direkte fra et embete 

som høyesterettsdommer. Og da var det igjen 

nesten hundre år siden forrige gang. Denne 

gangen er imidlertid prosedyren for utvelgelsen 

endret: Justisdepartementet har opprettet 

et rådgiverutvalg, og justisministeren 

Da Carsten Smith ble utnevnt 

til justitiarius var han den 

andre som ble utnevnt til 

embetet uten å komme 

direkte fra et embete som 

høyesterettsdommer. Og da 

var det igjen nesten hundre 

år siden forrige gang. 

har varslet at han vil gjennomføre samtaler 

med Stortinget etter at rådgiverne har avgitt 

sin vurdering. Et interessant spørsmål er om 

rådgivernes vurdering blir offentlig. 

Nytt rådgiverutvalg 

Innstillingsrådet for dommere behandler alle 

dommersøknader for tingrett, lagmannsrett 

og Høyesterett, og innstiller til Justisdepartementet. 

Slik er det ikke for embetet som 

justitiarius i Høyesterett. Ved opprettelsen 

av Innstillingsrådet viste departementet til 

følgende fra Domstolkommisjonen: 

«Når det gjelder stillingen som justitiarius 

i Høyesterett, har Domstolkommisjonen pekt 

på at det er rom for å ta hensyn til stillingens 

spesielle karakter og la den utøvende makt 

stå noe friere i personvalget enn ved andre 

dommerutnevnelser. 

Denne stillingen bør falle utenfor innstillingsorganets 

ansvarsområde. Det pekes på 

at det ved utnevnelse av høyesterettsjustitiarius 

er vanlig med konsultasjoner i Stortinget 

før regjeringen tar sin avgjørelse. 

Når det gjelder spørsmålet om å avgi 

uttalelse fra Høyesterett selv, finner kommisjonen 

at det bør være opp til Høyesteretts 

vurdering i det enkelte tilfelle. (Ot.pr. 44 

(2000-2001)». 

I tråd med denne «noe frie stilling» valgte 

Justisdepartementet denne gangen å knytte 

til seg tre rådgivere som skal bistå departementet 

ved utvelgelsen: 

Anne Herse, assisterende departementsråd i 

Justisdepartementet. 

Yngve Svendsen, sorenskriver og leder av 

Innstillingsrådet for dommere. 

Erik Keiserud, advokat og leder av Advokatforeningen. 

Rådgiverutvalget er en «konstitusjonell 

nyskapning», som også er omdiskutert i Høyesterett. 

Men i og med at lov eller forarbeider 

ikke regulerer hvordan utnevnelsesprosessen 

for justitiarius skal være, står regjeringen 

fritt til å ta slike grep. Rådgiverne skal 

gjennomføre intervjuer og avgi en skriftlig 

vurdering av aktuelle kandidater, men ikke 

foreta en rangering. Rådgiverne har fått frist 

til 31. desember 2015. 

Konsulterer Stortinget 

Justisminister Anders Anundsen har uttalt 

at han ønsker å gjennomføre samtaler med 

Stortinget etter at rådgiverutvalget har gitt 

sin vurdering. 

Odd Einar Dørum var justisminister da 

Tore Schei ble utnevnt i 2002. Han sier til Rett 

på Sak at han holdt prosessen internt i departementet 

og at Stortinget ikke ble konsultert. 

Regjeringen ble kun orientert. Dette betyr at 

nåværende justisminister ønsker å gå lenger i 

å involvere Stortinget enn det Dørum gjorde. 

Justisminister Anders Anundsen sier til 

Rett på Sak: –Det er tradisjon for at regjeringen 

konsulterer Stortinget før utnevnelsen 

av ny høyesterettsjustitiarius. Dette er på 

bakgrunn av embetets spesielle karakter og 

særlige betydning i samfunnet, som leder av 

landets øverste domstol. Dette vil jeg også 

gjøre når den tid kommer. Jeg mener det vil 

være naturlig å konsultere Stortingets presidentskap, 

men dette vil regjeringen ta stilling 

til basert på hva som vil være hensiktsmessig 

på tidspunktet. Uansett er det slik at 

regjeringen her står noe friere enn ved andre 

dommerutnevnelser. 

Partner i advokatfirmaet Wiersholm, 

tidligere leder av Advokatforeningen. 

Var konstituert lagdommer i 1991, 

har vært voldgiftsdommer nasjonalt 

og inter nasjonalt og advokat hos 

Regjerings advokaten. Født 1955. 

JENS EDVIN SKOGHØY 

Høyesterettsdommer siden 1998, 

tidligere blant annet professor ved 

Universitetet i Tromsø. 

Født 1955. 

Professor ved Universitetet i Oslo, 

og dekan ved juridisk fakultet. 

Har blant annet vært advokat hos 

Regjeringsadvokaten. 

Født 1955. 

KARL ARNE UTGÅRD 


tidligere blant annet styreleder i 

Domstoladministrasjonen. 

Født 1951. 


tidligere blant annet lagmann i 

Gulating lagmannsrett. 

Født 1966. 

TORIL MARIE ØIE 


tidligere blant annet avdelingsdirektør 

i Justisdepartementets lovavdeling. 

Født 1960. 

4 5


I det digitale førersetet 

I Oslo tingrett er man godt i gang med å prøve ut papirløse rettsmøter, 

både i sivile saker, straffesaker og fengslinger. 

Av Tage Borøchstein 

I Oslo tinghus er fem rettssaler og seks 

fengslingssaler utstyrt med ulike løsninger 

for digitale rettsmøter. Tingretten er involvert 

i tre parallelle prosjekter på dette feltet – “Digitale 

rettsmøter”, “Digitale fengslingsmøter” 

og “Digitalt aktorat”. I førstnevnte prosjekt er 

det også tilrettelagt for slike rettsmøter i flere 

andre domstoler. - I prosjektene prøver vi ut 

ulike løsninger, oppsett og utstyr. Det skjer 

i store og små domstoler, i både tingretter 

og lagmannsretter, forteller avdelingsleder 

og dommer i Oslo tingrett Nina Opsahl. Hun 

er også leder for arbeidet med “Digitale 

rettsmøter. 

Tingrettsdommer Espen Bjerkvoll i Oslo 

har allerede rukket å bli en rutinert “digitaldommer”. 

Han er overbevist om at digitale 

rettsmøter gir tidsbesparelse og økt kvalitet. 

– Det er mange nyttige elektroniske verktøy. 

Disse gir deg mulighet til raskt å navigere, 

sortere, strukturere og kopiere. Effektivitetsgevinstene 

er store, sier han. 

Bjerkvoll anslår at han sparer 20 prosent 

av tiden til domskriving etter en ukes 

hovedforhandling med 2000 dokumentsider. 

Samtidig mener han kvaliteten blir bedre. 

Bjerkvoll har også hatt flere digitale hovedforhandlinger 

både i sivile saker og i straffesaker. 

Etter sin første digitale straffesak 

tidlig i januar, var aktørene begeistret og bevisførselen 

gikk knirkefritt. Dette synspunktet 

delte også aktørene og meddommerne. De to 

erfarne meddommerne fortalte at nyvinningen 

gjorde at de følte seg mer likeverdig som 

dommere, og at de hadde lettere for å følge 

bevisførselen. 

Anbefaling til andre domstoler tidlig i 2016 

Prosjektperioden for “Digitale rettsmøter” 

varer fram til årsskiftet, og arbeidsgruppen 

skal overlevere sine anbefalinger til Domstoladministrasjonen 

(DA) på nyåret. 

– Vi er kjent med at DA får mange henvendelser 

fra utålmodige domstoler som ønsker 

løsninger tilpasset enkeltsaker. Det kan føre 

til at det lages mange ad-hoc løsninger, som 

kan være unødig avanserte og kostbare for 

formålet. Vi håper å kunne anbefale en felles 

løsning for sivile saker og straffesaker tidlig i 

2016, sier Opsahl. 

– Vi vet at det fungerer godt med digitale 

rettsmøter i store saker med mange dokumenter, 

for eksempel i økokrimsaker. Men vi 

er opptatt av å finne gode løsninger som kan 

brukes i alle saker, presiserer hun. 

Flest digitale fengslinger 

Alle de seks fengslingssalene i Oslo tinghus 

er utstyrt for digitale fengslinger, og Grønland 

politistasjon har satt seg som mål at alle 

deres fengslingsbegjæringer skal behandles 

digitalt. De andre stasjonene har også uttalt 

at de ønsker å følge etter. 

– I stedet for å motta store kasser og 

trillekofferter med saksdokumenter, får vi 

nå saksdokumentene sendt elektronisk som 

en søkbar pdf-fil. Dette gjør det enkelt for 

dommeren å orientere seg i dokumentene, 

både før og under fengslingsmøtet. Espen 

Bjerkvoll har hatt mange digitale fengslinger, 

og konstaterer at man blir kvitt en 

enorm mengde papir. Når dommeren får 

dokumentene elektronisk, sparer man tid og 

kan raskt finne fram til det relevante innhol- 

Avdelingsleder Nina Opsahl i Oslo tingrett leder arbeidet med digitale domstoler. Her står hun sammen med tingrettsdommer 

Espen Bjerkvoll, som allerede har rukket å bli en “digitaldommer”. 

det i dokumentene. 

– I tillegg spares politiet for arbeidet 

med å frakte kassene fram og tilbake for 

den korte tiden dokumentene skal være på 

tinghuset. Det gjør at vi mottar elektroniske 

saksdokumenter tidligere enn papirdokumenter, 

og får bedre tid til å sette oss inn i 

saksdokumentene. 

Stor etterspørsel 

Oslo tingrett får mange forespørsler fra 

aktorer om å gjennomføre digitale straffesaker. 

Nina Opsahl beklager at ikke enda flere 

straffesaker går digitalt. 

– For å gjennomføre digitale straffesaker, 

er vi avhengige av at én av de to salene som er 

innredet for dette formålet, er ledig. Dette har 

vist seg å være en stor utfordring. Behovet for 

saler er rett og slett større enn tilbudet. Vi må 

dessverre si nei til noen, forklarer hun. 

Det er også økt etterspørsel etter digitale 

rettsmøter i sivile saker. Dette er et spørsmål 

som naturlig kan tas opp i planleggingsmøtene. 

Oslo tingrett har laget en egen mal for 

rettsbok til planleggingsmøter i sivile saker. 

Denne har et eget punkt med spørsmål om 

digitalt rettsmøte. 

– Det er ingenting i veien for at dommeren 

for sin del gjennomfører rettsmøtet papirløst, 

selv om advokatene ønsker å ha med seg papirdokumenter. 

I saker uten meddommere, og 

hvor dommeren jobber elektronisk, trengs det 

ikke mye utstyr i salene, poengterer Opsahl. 

Store eller små 

Noe av det som prøves ut, er at alle aktørene 

skal kunne se samme dokument samtidig på 

hver sin skjerm under dokumentasjonen. Da 

slipper fagdommeren, meddommerne og de 

andre aktørene å bruke tid på å finne fram til 

riktig dokument. 

Opsahl forteller at hun er spent på hvilke 

erfaringer som gjøres når det gjelder behov 

for slaveskjermer for aktørene, og om dette 

vil være ulikt for sivile saker og straffesaker. 

Det blir også interessant å høre hvilke erfaringer 

som gjøres med tanke på hvem som 

skal styre det som vises på slaveskjermene, 

og markere det som er dokumentert. 

– Vi antar at felles oppslag av dokumentasjon 

på slaveskjermer har en verdi for alle aktørene. 

Det gjenstår å se om dette stemmer, 

og også om det er ulike behov i de forskjellige 

sakstypene, sier avdelingslederen. Prosjektog 

prøveperioden er kort, men prosjektgruppen 

ser allerede flere fordeler, og også 

ulemper, med løsningene som utprøves. 

– Vi trenger store nok skjermer til at 

I digitale fengslingsmøter får dommeren raskere tilgang til dokumentene 

og finner lettere fram i innholdet. 

Mange hyllemetre med dokumenter og 

permer er ikke et uvanlig syn i norske 

rettssaler, som her i den såkalte Gassled-saken. 

Nå kan de snart erstattes av en 

minnepinne. 

digitale bokmerker og notater er godt synlig. 

Samtidig skal ikke skjermene være så store 

at de stenger for dommerens kontakt med 

partene og aktørene, sier Nina Opsahl. 

Prosjektet har også vært opptatt av kvaliteten 

på skjermene. Bildene bør være skarpe, 

slik at det ikke blir ubehagelig for dommere 

og aktører i saker som går over lengre tid. 

Sikker dokumenthåndtering 

Prosjektgruppen ser også på utfordringene 

med å motta elektroniske dokumenter fra politiet. 

Stifinner fungerer ikke for dette formålet, 

og prosjektet prøver derfor ut forskjellige 

løsninger for oversendelse av saksdokumenter 

i straffesaker og til fengslingsmøter. 

– Vi har ikke funnet den optimale løsningen 

ennå, som både ivaretar hensynet til dokumentsikkerhet 

og effektiv saksbehandling, 

sier Opsahl. 

Det er gode grunner til at domstolen mottar 

dokumentene på forskjellige måter i sivile 

saker og i straffesaker. I vanlige straffesaker 

skal ikke dommerne ha dokumentene på 

forhånd, mens det i sivile saker gjerne er en 

betydelig dokumentutveksling før hovedforhandling. 

Det er viktig å finne gode løsninger 

som ikke fører til saksbehandlingsfeil. 

En god løsning i sivile saker hadde vært 

at saksbehandlingssystemet Lovisa kunne 

behandle alle dokumentene og samle dem 

i en søkbar pdf-fil. Dette er foreløpig ikke 

mulig. - Enn så lenge må vi i de sivile sakene 

be advokatene om å lage pdf-utdrag, eller 

gjøre det selv på en pc utenfor terminalserver, 

forklarer de to dommerne. De ser begge frem 

til en heldigital domstol i fremtiden. 

Digitalt aktorat: 

En del av det tidligere Merverdiprosjektet 

til politiet. Prosjektet ble avsluttet sommeren 

2015, men videreføres lokalt mellom 

politi og domstoler i små og mellomstore 

straffesaker. 

Domstoler som er med: 

Ringerike tingrett 

Eiker, Modum og Sigdal tingrett 

Nedre Romerike tingrett 

Oslo tingrett (2 saler) 

Digitale rettsmøter: 

Digitale rettsmøter i sivile saker. I dette 

prosjektet er det pilotdomstolene for Aktørportalen 

som deltar. Prøveperioden går 

fram til 31.12.2015. 

Domstoler som er med: 

Sunnmøre tingrett (1 sal) 

Oslo tingrett (3 saler) 

Sør-Trøndelag tingrett (1 sal) 

Fredrikstad tingrett (1 sal) 

Borgarting lagmannsrett (1 sal) 

Frostating lagmannsrett (1 sal) 

Digitale fengslinger: 

Et samarbeidsprosjekt mellom Oslo 

tingrett og Oslo politidistrikt, Grønland 

politistasjon. Skal tilbys alle avsnitt og 

stasjoner i Oslo. 

6 7


Fra Elsam til Aktørportalen 

– og veien videre 

Først i Nord-Norge 

med digital iretteføring 

I juni ble prøveprosjektet “Elsam” 

formelt avsluttet. Nå skal løsningen 

for elektronisk samhandling i 

sivile saker utbedres før den blir 

innført i resten av domstolene. 

Tjenesten, nå kalt Aktørportalen, 

fortsetter imidlertid i pilotdomstolene. 

Av Kristin Jeannette Jøingsli, DA 

Prosjektet Utprøving av elektronisk samhandling 

– “ELSAM” har pågått siden mai 

2013. Sør-Trøndelag og Sunnmøre tingrett 

samt Frostating lagmannsrett var først ute, 

før trinn to kom i november 2014, med Oslo 

og Fredrikstad tingrett, samt Borgarting 

lagmannsrett. 

Omfattende utprøving 

Til sammen behandler disse domstolene ca. 

25 prosent av alle sivile saker. Dette volumet 

var nødvendig for å avdekke feil og gi erfaring 

i hvordan løsningen fungerer, både funksjonelt 

og kapasitetsmessig. Selv om prosjektet 

formelt er avsluttet, videreføres tjenesten. 

Utveksling av data og dokumenter elektronisk 

inngår fortsatt som en del av saksbehandlingen 

i de nevnte domstolene. Med prosjektavslutningen 

ble begrepet ELSAM skrinlagt, 

Aktørportalen er navnet som skal brukes 

videre. 

Utbedringer på vei 

Prosjektet foreslo flere tiltak som bør 

gjennomføres før Aktørportalen realiseres i 

alle de alminnelige domstolene. Det jobbes 

i høst med videre utvikling av nødvendig 

funksjonalitet og feilrettinger, samt arkitekturoppgraderinger 

for å forbedre løsningen 

og klargjøre den for flere brukere. I tillegg 

må dagens prøveforskrift endres, samt 

at en utrullingsplan til alle domstoler fra 

mai 2016 må lages. Arbeidet med tiltakene 

gjennomføres nå av portalforvaltningen ved 

IKT-enheten. 

De viktigste funksjonalitetene som gjenstår 

er: 

Domstolenes aktørportal (Aktørportalen) er en tjeneste for elektronisk dokumentutveksling 

mellom domstolene og aktører i sivile saker, samt innsending og behandling av salærkrav. 

På sikt er det et mål at all dokument- og informasjonsutveksling skal skje elektronisk. Aktørportalen 

er viktig for å oppnå ambisjonen om Digitale Domstoler. Bildet er fra en testside. 

• Elektronisk forkynning 

• Innsending av dokumenter i saker en 

bruker ikke er tilknyttet (sakkyndig/advokatbytte) 

• Fjerne begrensning på dokumentstørrelse 

og antall dokumenter 

Aktørportalen har en åpen gruppe på 

intranettet. Delta gjerne i gruppa “Aktørportalen” 

om du vil følge med på veien videre. 

Oppdateringer om blant annet kommende 

versjoner vil gis her. 

Antall brukere av Aktørportalen går jevnt 

framover. Per 13. oktober er tallet 2187. 

Til sammenligning er det ca.1300 medarbeidere 

i domstols-Norge. 

Arbeidet med Digitale domstoler 

Høsten 2015 skal DA levere et satsingsforslag for arbeidet med digitalisering i domstolene, 

arbeidet er også kjent som Digitale Domstoler. Målet for 2015 er å levere en god 

argumentasjon for ekstraordinære midler for å gjennomføre en satsing på digitalisering 

av ulike områder innenfor domstolenes rettsprosess. Satsingen vil medføre 

utviklingstiltak innenfor områder som elektronisk samhandling, nye arbeidsmåter, 

kompetanse, teknisk og faglig støtte, regelverksendringer og teknisk infrastruktur. 

Arbeidet med satsingsforslaget har vært presentert og diskutert i fora som DAs styre, 

Fagråd IKT, Samarbeidsrådet og L-møtene med domstolledere. Det vil søkes om midler 

for en slik ekstraordinær satsing fra budsjettåret 2017. DA vil fra 2016 øke informasjonsarbeidet 

knyttet til satsingsområdet digitaliseringen i domstolene, slik at flest 

mulig målgrupper har kjennskap til arbeidet og hva det vil innebære. 

I disse dager er det stort fokus på det som omtales som “Digitale domstoler”. 

Senja tingrett ønsker i den forbindelse å være en del av dette. 

Av Frank Kjetil Olsen, Sorenskriver, 

Senja tingrett 

Senja tingrett har som den første domstolen 

i Nord-Norge fått gjennomført en hovedforhandling 

ved bruk av digital iretteføring. Vi 

gjennomførte saksforberedelsen, hovedforhandlingen, 

og domskrivingen heldigitalt. Det 

vil si at dokumentutdrag og rettsbøker m.m 

er basert på digitale dokumenter. I tillegg 

foretok vi digitalt lydopptak av hele hovedforhandlingen. 

Økokrim ønsket opptak for å sikre 

bevis i en sak som reiser en del prinsipielle 

spørsmål. 

Enkel montering og bruk 

Rent praktisk gjennomførte vi dette ved at 

Økokrim sendte over sitt utstyr med posten 

to dager før hovedforhandlingen startet. 

Samtidig stilte Økokrim velvillig opp med egne 

teknikere som rigget opp utstyret, og sjekket 

alt virket. De to første timene på første rettsdag 

var satt av til opplæring av forsvarere og 

rettens medlemmer. Systemet var imidlertid 

så enkelt og selvforklarende at vi etter 20 

minutter med innføring var klar til å starte 

hovedforhandlingen. 

Dokumenterte underveis 

Etter å ha deltatt på dette, er mitt umiddelbare 

inntrykk at dette er fremtiden. Systemet 

er veldig enkelt og består i all hovedsak av 

en pc med en tilhørende masterskjerm. Til 

denne er det via helt ordinær kabling knyttet 

opp 12 slaveskjermer. Hver aktør i rettsalen 

har således sin egen skjerm, der dokumentet 

som vises på masterskjermen også fremkommer. 

Vi var under hovedforhandlingen 

satt opp med en tekniker fra Økokrim, som 

hele tiden styrte hva som ble vist samtidig 

på skjermene. På forhånd var det avtalt en 

egen fargekode for påtalemyndigheten og for 

hver av forsvarerne. Etter hvert som aktørene 

foretok dokumentasjon, så merket teknikeren 

av i det digitale dokumentutdraget hva som 

var dokumentert og av hvem. 

I tillegg hadde rettens administrator, aktor 

og begge forsvarerne hver sine arbeidskopier 

av dokumentutdraget på en laptop. Der kunne 

man skrive inn sine egne merknader direkte 

inn i dokumentutdraget. Ved hver avsluttet 

rettsdag fikk alle aktørene utlevert en tilleggsfil 

med oppdateringer over hva som var 

dokumentert i løpet av dagen. Ved å benytte 

denne arbeidsmåten sparer man voldsomt 

mye tid under hovedforhandlingen. Alle som 

har administrert større økonomiske straffesaker, 

kjenner seg vel godt igjen i utfordringen 

med gjennomgang av dokumentasjon når 

man ofte har 20-30 ringpermer å forholde 

seg til. Programmet hadde også en egen 

søkefunksjon som gjorde at man kunne søke 

i dokumentutdraget, på f.eks hvilke dokumenter 

som aktor hadde dokumentert. Dette 

medfører også en litt enklere hverdag under 

Frank Kjetil Olsen mener digital iretteføring gir mange fordeler. 

domsskrivingen, da man nå slipper å rent 

fysisk bla seg gjennom alle ringpermene. 

Det jeg ble mest imponert over, var hvor 

enkelt og lett forståelig systemet er. Vi benyttet 

oss av én pc og 13 pc-skjermer, som var 

knyttet opp i mot hverandre via ordinær kabling. 

I tillegg benyttet vi oss av programvaren 

Adobe Acrobat Pro Document Cloud som er 

et fantastisk program til håndtering av store 

dokumentmengder. Vi snakker heller ikke 

om spesielt store kostnader for å få denne 

løsningen på plass. Den samlede kostnaden 

på det tekniske utstyret som ble benyttet i 

Senja tingrett beløper seg til rundt kr. 41.000,- 

og da inkluderer utstyr for digital lydopptak 

av hele hovedforhandlingen. I tillegg kommer 

abonnementet på Adobe som ligger på rundt 

kr. 4.500 pr år. 

Dersom noen har behov for råd og vink i 

forbindelse med bruk av digital iretteføring er 

det bare å ta kontakt. 

Med vennlig hilsen og med en stor tro på en 

digital fremtid i domstolene. 

8 9

Norske dommere føler seg uavhengige 

Dommere i Norge er sammen med kollegaer i Danmark og Nord- Irland de i Europa som opplever seg 

som mest uavhengig i sin dommergjerning. Det viser en undersøkelse der dommere over hele Europa er 

spurt om hvordan de opplever sin egen uavhengighet. Undersøkelsen viser også at det i alle land finnes 

dommere som er utsatt for upassende press. 

Av Iwar Arnstad 

Rapporten, der undersøkelsen blir presentert, 

viser at det er mange forbedringsområder 

for dommeres uavhengighet. I stort sett i 

alle land, også i Norge, finnes dommere som 

oppgir at de har vært utsatt for upassende 

press for å dømme i en spesiell retning. Den 

store majoriteten har ikke opplevd dette de 

siste to år, men tallene varierer fra noen få 

prosent i de nordiske land til opp mot 20 prosent 

i land som Latvia og Albania. 

Føler seg uavhengige 

Dommerne er spurt om hvor uavhengige de 

selv er på en skala 1-10. Norske dommere 

oppgir 10, mens gjennomsnittet i Europa er 9. 

Når de skal svare på vegne av hele dommerstanden 

oppgir norske dommere 9, mens 

gjennomsnittet i Europa er 8. Man opplever 

altså seg selv som noe mer uavhengig enn 

dommerstanden som helhet. 

Det er mange ting som kan påvirke uavhengigheten 

til den enkelte dommer. Upassende 

press fra leder eller andre i domstolen, 

trusler fra parter eller utenforstående, og 

korrupsjonsforsøk i form av bestikkelser eller 

vennetjenester. Mediedrevet opinionspress 

kan også påvirke uavhengigheten. På samme 

måte kan interne rutiner og organisering 

være viktige faktorer. 

Korrupsjon 

De som har opplevd upassende press har det 

fra forskjellige hold, både interne og eksterne. 

Når det gjelder bestikkelser er Europa på 

mange måter delt. I omtrent halvparten av 

landene så tror dommere ikke at det gis bestikkelser 

i det hele tatt. I halvparten mener 

man at det forekommer. De nordiske land, 

Storbritannia, Irland og Nederland skiller seg 

ut positivt. 

I følge dommerne så påvirkes ikke uavhengigheten 

negativt av domstolsinterne 

systemer som hvordan sakene fordeles mellom 

dommerne eller disiplinærordninger. Det 

framgår også at domstolledelsen nesten aldri 

utøver press mot dommere for å avgjøre saker 

på en spesiell måte. Det gjelder ikke bare 

i Norge, men generelt i Europa. Derimot føler 

mange dommere press fra domstol ledelsen 

om å avgjøre enkeltsaker innenfor en viss 

tid. Over 20 prosent av norske dommere har 

svart at de har følt en slik press de siste to 

årene og det er omtrent på gjennomsnittet for 

Europa. De land der flest har følt slik press 

ser ut til å være de samme land som ellers 

skårer høyest på uavhengighet, Norden, De 

britiske øyene, Nederland, men også Polen. 

I rapporten diskuteres det derfor om en slik 

tidspress skal ses på som et positivt eller 

negativt fenomen. 

• 315 norske dommere svarte på undersøkelsen, hvilket gir en svarprosent på 

ca. 58 prosent. Det var den høyeste svarprosenten i hele undersøkelsen. 

• Rapporten og undersøkelsen er utarbeidet av en arbeidsgruppe i European Network 

of Councils for the Judiciary. 

• Hele rapporten “Independence and accountability of the Judiciary and Prosecution” 

kan leses på www.encj.eu 

Media påvirker rettsavgjørelser 

Medias eventuelle påvirkning av dommere er 

ofte debattert. I mange land mener dommerne 

at mediene påvirker rettsavgjørelser. Det 

er spesielt tydelig i land som Bulgaria, Latvia, 

Litauen, Spania og Albania. I Norge sier ca. 

fire prosent at de mener at rettsavgjørelser 

er blitt påvirket av media i løpet av de siste to 

år. Ca. 16 prosent er usikre, mens 80 prosent 

er uenige i en slik påstand. Når det gjelder 

sosiale medier så tror færre at de har hatt den 

samme effekten, men i mange land er det stor 

usikkerhet om sosiale medier kan påvirke 

rettsavgjørelser. 

I mange europeiske land er lønn og pensjon 

satt ned for dommere og offentlig ansatte. 

I land som Spania og Portugal oppgis dette 

å ha påvirket uavhengigheten. Det antas at 

lavere lønn øker interessen for bestikkelser. 

Ikke kvalifikasjoner som avgjør 

Et interessant spørsmål om domstolenes uavhengighet 

gjelder om dommere blir utnevnt av 

andre grunner enn evner og erfaring. I mange 

land er man overbevist om dette. Det gjelder 

ikke minst Spania der 75 prosent mener det. 

Men også i land som Irland, Litauen, Slovakia, 

Albania og Serbia mener mange at annet enn 

kvalifikasjoner spiller inn. I Norge sier ca. 

seks prosent det samme, mens 80 prosent er 

uenige i en slik påstand. 

Lagdommer Wiggo Storhaug Larssen 

har deltatt i ENCJs arbeidsgruppe som har 

utarbeidet rapporten. Han peker på at dette 

er den eneste undersøkelsen som er gjort av 

individuell uavhengighet. 

– Norges score i denne bredt anlagte undersøkelsen 

er som forventet. Vi scorer høyt 

på de indikatorene som gjelder den individuelle 

uavhengigheten og på tillit til dommere 

og domstolene, sier Wiggo Storhaug Larsen. 

Formell uavhengighet ikke avgjørende 

Storhaug Larssen viser til at ENCJ også har 

sett på de formelle garantiene for uavhengighet 

og at Norge der kommer noe svakere ut. 

– Dette er ikke uventet. Norge mangler 

blant annet et dommerstyrt domstolsråd, og 

vi scorer også svakt på den indikatoren som 

gjelder vår måte å utvelge dommere og fastsettelse 

av lønn. I likhet med de fleste land er 

det også mye å hente når det gjelder garantier 

for en forsvarlig finansiering av domstolenes 

virksomhet. 

– Sett under ett er det også grunn til å 

understreke at det er relativt liten sammenheng 

mellom den følte uavhengighet, og 

tilstedeværelsen av de formelle strukturer. 

Mange land – særlig i Sør og Øst-Europa har 

gode formelle strukturer, med scorer lavt på 

undersøkelsen blant dommerne. Formelle 

strukturer gir ikke i seg selv uavhengige dommere 

og domstoler. 

Lekdommere 

uavhengige av 

fagdommerne 

Lekdommeres føler seg ikke mindre uavhengige 

enn fagdommerne. Synet på egen 

uavhengighet skiller seg i liten grad fra 

fagdommernes. 

Det viser en lekdommerundersøkelse som 

er gjennomført av Domstoladministrasjonen 

(Norge) Domstolsverket (Sverige) og Domstolsstyrelsen 

(Danmark) i samarbeid med 

European Network of councils for the judiciary. 

Undersøkelsen er ganske liten i omfang 

og tallene for Norge bygger på 166 svar. For 

Sverige og Danmark er tallet enda lavere. 

Ingenting i undersøkelsen viser på at de føler 

at fagdommerne presser dem i en spesiell 

retning. De svarende lekdommerne i Norge gir 

ikke uttrykk for at de er blitt utsatt for upassende 

press for hvordan de skal avgjøre saker. 

I Danmark og Sverige gir noen få prosent 

uttrykk for at de er blitt utsatt for upassende 

press. Lekdommerne svarer dog i større grad 

enn fagdommerne “vet ikke” i sine svar. 

Når de spurte lekdommerne skal svare 

på hvor uavhengige de er på en skala 1 til 

10 så svarer de i gjennomsnitt 9 (Sverige), 

9,1 (Norge) og 9,2 (Danmark). Når de skal 

plassere seg selv på samme skala blir det i 

gjennomsnitt 9,7 for Sverige og Danmark og 

9,4 for Norge. Det er nesten eksakt likt hva 

fagdommerne i disse landene svarte. 

Lagdommer Wiggo Storhaug Larssen 

synes undersøkelsen er spesielt interessant 

i en tid der oppheving av juryordningen er på 

agendaen. 

– Undersøkelsen viser at legdommerne 

i stor grad ser på uavhengighetsspørsmålene 

på sammen måte som de profesjonelle 

dommerne. Dette er en indikasjon på at 

meddomsretten i lagmannsrettene, slik de er 

sammensatt i de fleste straffesaker, fungerer 

meget godt, sier Wiggo Storhaug Larsen. 

10 11

Vitner er mer enn bevis 

– Enkelte vitner ringer meg når 

de har fått innkallingen. Noen 

er sinte eller frustrerte, men de 

fleste er engstelige fordi de ikke 

vet hva som vil møte dem i retten. 

Det er en veldig menneskelig 

reaksjon på usikkerhet. Det sier 

Aina Mee Ertzeid, konstituert 

statsadvokat i Oslo. 

Av Jenny Melum 

Aine Mee Ertzeid holdt nylig innlegg på en internasjonal 

konferanse om vitnestøtte i Litauen. 

Konferansen skulle fremme samarbeid 

mellom ideelle organisasjoner og domstolene, 

som er en ny tanke i Litauen. Ertzeid delte 

sine erfaringer med blant annet vitnestøtte 

som en del av tankegangen om restorative 

justice for ofre og vitner i Norge. Intervjuet 

er et utdrag av hennes foredrag til litauiske 

domstolmedarbeidere, påtalejurister og 

representanter fra ideelle organisasjoner. 

Per i dag er det liten støtte til vitner i litauiske 

domstoler. En fersk vitneundersøkelse 

konkluderer med at behovet for vitnestøtte er 

stort også der. I disse dager etableres derfor 

tilbudet i to domstoler, inspirert av den norske 

modellen. 

– Vi som er de profesjonelle aktørene i retten, 

bør reflektere over hvordan vi møter fornærmede 

og vitner og hva vi forventer av dem. 

Vi bør minne oss selv om hvor modige mange 

av dem er. Når vitner kontakter Ertzeid, 

merker hun godt den bekymringen mange har 

for hva som venter. Vitner kan engste seg for 

at de skal si noe feil, få spørsmål de ikke kan 

svare på eller frykte at vitnemålet får negative 

konsekvenser. Noen er redde for å bli gjenkjent 

senere. Andre igjen bekymrer seg for 

mer praktiske ting, som hvordan de skal kle 

seg i retten for eksempel. - Jeg prøver å sette 

ting i perspektiv overfor motvillige vitner. Hvis 

noe hadde skjedd med noen vi kjenner og bryr 

seg om, tror jeg vi ville ønske at vitner stilte 

opp. Og at vitnene ble møtt på en måte som 

gjorde dem i stand til å gi så gode forklaringer 

som mulig. 

Ukjente med systemet 

– Ettersom de fleste vitner innkalles av 

aktor, så føler de ofte at det er mitt ansvar at 

de må møte i retten. Det gjør meg upopulær 

noen ganger. 

Det er lett for de profesjonelle aktørene å 

glemme hvor fremmed politi og domstoler 

er for folk flest. Den første reaksjonen for 

mange er at de ikke vil bli involvert, det er et 

uttrykk jeg hører mange ganger. De føler at 

de blir dratt inn i noe ukjent, sier Ertzeid. Hun 

mener at de profesjonelle aktørene har et ansvar 

for hvordan vitner møtes og behandles. 

- Vi må minne oss selv om hvorfor vi er der og 

hvorfor vitnene er der. 

- Det har skjedd mye de senere årene for 

ivaretakelsen av vitner, men jeg tror vi fortsatt 

kan forbedre vår innsats. Ett tiltak er at vi profesjonelle 

formidler tilbudet om vitnestøtte til 

fornærmede og vitner. 

– Støtten er et viktig bidrag til at mange vitner 

føler seg mindre alene og sårbare. Trygge 

Vi må minne oss selv om 

hvorfor vi er der og hvorfor 

vitnene er der. 

Konstituert statsadvokat 

Aina Mee Ertzeid. 

vitner er gode vitner, som det heter. - Jeg vet 

at flere har satt pris på å se rettssalen på 

forhånd eller snakke med mens de venter. På 

denne måten gjør vitnestøttene jobben min 

enklere, og enda viktigere, de bidrar til at 

rettssystemet fungerer. 

Avhengig av vitner 

- Satt litt på spissen, kan det noen ganger virke 

som om de profesjonelle aktørene i retten 

har en forventning om ideelle vitner som møter 

i god tid, godtar forsinkelser uten å klage, 

oppfører seg høflig, husker godt og avleverer 

klare og nøyaktige vitneforklaringer. 

I virkeligheten kommer vitner fra alle samfunnslag 

og miljøer, med ulike forutsetninger, 

utfordringer og forventninger. De fleste gjør 

så godt de kan. Det som slår meg oftest er 

hvor høflige og pliktoppfyllende de fleste er, 

selv når de må møte flere ganger på grunn 

av anker eller utsettelser, sier hun. - Jeg er 

veldig takknemlig for alle som møter i retten 

for å gjøre sin borgerplikt og avgi forklaring. 

Som aktor er jeg avhengig av dem. Uten vitner 

er det normalt ingen sak. 

Stevnekontorene viktige samarbeidspartnere 

for vitnestøtte 

Ertzeid er også nøye med å understreke den 

betydelige jobben som gjøres av stevnekontoret 

ved statsadvokatembetet. Stevnekontoret 

er førstelinjen hvor vitnene først henvender 

seg og de bruker en god del tid på å snakke 

med vitner som kvier seg for å møte. De tar 

seg også av mange praktiske spørsmål rundt 

oppmøtetidspunkt, reiseutgifter til reise, ønske 

om telefonavhør etc. Stevnekontorene kan 

være viktige samarbeidspartnere for vitnestøtteordningene 

i domstolene, sier Ertzeid. 

Vitner er ikke bare bevis 

– Mange av vitnene er samtidig ofre for den 

handlingen, som rettssaken handler om. I det 

tradisjonelle rettslige perspektivet ble ofrene 

ansett som vitner i straffesaken, altså en form 

for bevis. – De fleste fornærmede tenker ikke 

på seg selv som bevis i en sak. Det vi ser på 

som et lovbrudd, har skjedd med dem, i deres 

liv. Det er de som har blitt voldtatt, mishandlet 

eller slått. Rettssystemet må anerkjenne 

betydningen av straffesaken for dem. Dette 

perspektivet har kommet tydeligere frem de 

senere årene. 

Ertzeid jobbet selv i Justisdepartementet 

med endringene i straffeprosessloven som 

styrket fornærmedes rettigheter for noen 

år tilbake. Under dette arbeidet var det flere 

støtteorganisasjoner for ofre som ga uttrykk 

for at de fornærmede ønsket å vite hvem som 

skulle være aktor i “sin” sak, og å møtes før 

rettssaken. 

– I rettssaken skal de dele noen av livets 

mest intime hemmeligheter og detaljer med 

totalt fremmede. Da er det naturlig at de 

ønsker å ha møtt i hvert fall en av aktørene 

på forhånd og å få en bekreftelse på at de blir 

hørt og sett. Et slikt ønske gir jo mening, sier 

Ertzeid. 

I dag har ofre for alvorlige forbrytelser 

rett til et slikt møte. – Jeg har hatt flere slike 

Vitnestøttene gir medmenneskelig støtte og informasjon 

møter og håper det har bidratt til å gi fornærmede 

økt trygghet. I tillegg bidrar møtene 

til å minne meg om ofrenes bekymringer og 

perspektiver, sier Ertzeid. 

To steg i samme retning 

Vitnestøttevirksomheten ble etablert omtrent 

på samme tid som disse lovendringene.- Begge 

deler er basert på en ny måte å tenke om 

ofre, vitner og rettferdighet, mener Ertzeid. 

Hun peker på at støtte til ofre og vitner ikke 

bare er praktiske tiltak, men også handler om 

å skape bevissthet og holdningsendringer . 

– Også lovendringene om styrkede 

rettigheter for fornærmede ble først møtt 

med skepsis av en del fagfolk, også blant 

påtalemyndigheten og dommerne. Etter at 

reglene har virket en stund, er mitt inntrykk at 

holdningene har endret seg, sier Ertzeid. 

Oslo statsadvokatembeter består av i alt 

5 førstestatsadvokater, 26 statsadvokater 

og 21 kontoransatte. 

• Embetet behandler ca. 42 % av straffesakene 

totalt i statsadvokatembetene 1 . 

• Første halvår 2015 aktorerte embetet 

237 saker og 2000 vitner ble innstevnet. 

2 

1 www.riksadvokaten.no/no/statsadvokatembetene/oslo_statsadvokatembeter/ 

2 Kilde: Oslo statsadvokatembeter september 2015 

Foto: Sigve Aspelund 

Aina Mee Ertzeid vil at de profesjonelle aktørene i større grad 

videreformidler vitnestøtte-tilbudet. 

12 13

Tusen journalister og de fleste 

domstoler bruker pressesider 

DOMSTOLER I LITAUEN: 

Bedre kommunikasjon 

gir høyere tillit 

I vår ble domstolenes nye pressesider 

lansert. 53 tingretter og 

lagmannsretter bruker nå denne 

tjenesten der berammingslister 

og rettsavgjørelser blir publisert. 

Mange domstoler publiserer i 

tillegg tiltaler på sidene. Domstolenes 

pressesider ligger på 

nettstedet Norges Domstoler. 


Våren 2015 ble sidene lagt om. En raskere 

løsning med mer oversiktlig design ble tatt i 

bruk. Samtidig ble informasjonssikkerheten 

betydelig forbedret. Nå må alle brukere benytte 

seg av elektronisk identifikasjon som 

BankID eller tilsvarende. Selv om det gjør 

påloggingen mer tungvint, ble det vurdert 

som riktig sikkerhetsnivå i forhold til innholdet 

på sidene. 

Ca. 1000 journalister er godkjente brukere 

av pressesidene. I tillegg har en del domstolansatte 

adgang for å kunne se hvordan 

løsningen ser ut for brukerne. For å få adgang 

må søkeren oppfylle noen kriterier som at de 

har journalistikk som sitt hovedsakelige virke, 

at mediet de representerer omfattes av lov om 

redaksjonell frihet samt at de har forpliktet 

seg til å følge Vær varsom-plakaten. Det er 

Domstoladministrasjonen som vurderer om 

søkerne skal godkjennes. 

Skal forenkle 

Hensikten med de elektroniske pressesidene 

er å forenkle for både domstoler og journalister. 

Domstolene skal på en enklere måte kunne 

oppfylle sine forpliktelser om offentlighet. 

Fra rettsavgjørelser på pressesidene på domstol.no 

Journalister skal ha lettere for å følge med på 

de saker som til en hver tid er i retten. 

Berammingslistene på nettsidene viser 

hvilke rettsmøter som er satt opp framover, 

samt to uker bak i tid. Rettsavgjørelser og 

tiltaler blir slettet etter tre måneder. 

I landets største avis på papir, Aftenposten, 

er det ca 15 journalister som bruker pressesidene. 

Inge D. Hanssen er en av de mest rutinerte 

og følger rettssaker over hele landet. 

– I Aftenposten er flere av oss inne på 

pressesidene daglig – ofte flere ganger om 

dagen. Det er nødvendig for å holde oss a jour 

om rettsavgjørelser, berammelser og tiltaler. 

– Den nye løsningen fungerer stort sett bra, 

men er noe tungvint. Enkelte har problemer 

Følgende domstoler bruker pressesidene som pressemappe. 

• Lagmannsretter: Agder, Borgarting, Eidsivating, Frostating, Gulating, Hålogaland 

• Tingretter: Alta, Asker og Bærum, Aust-Agder, Bergen, Drammen, Fjordane, Follo, Fosen, 

Fredrikstad, Gjøvik, Glåmdal, Hammerfest, Hardanger, Haugaland 

Hedmarken, Inntrøndelag, Jæren, Kristiansand, Larvik, Lister tingrett, Lofoten, Moss, 

Nedre Romerike, Nedre Telemark, Nord-Gudbrandsdal, Nordhordland, Nordmøre, Nord- 

Troms, Nordre Vestfold, Oslo tingrett, Oslo byfogdembete 

Rana, Romsdal, Sandefjord, Sarpsborg, Sis-Finnmárkku - Indre Finnmark, Stavanger, 

Sør-Gudbrandsdal, Sør-Trøndelag, Sunnmøre, Søre Sunnmøre, Sør-Østerdal, Tønsberg, 

Trondenes, Valdres, Øst-Finnmark, Øvre Romerike 

med å logge inn ved hjelp av BankID. Erfaringsmessig 

tar det for lang tid å rette opp feil. 

Vil få med alle domstoler 

– I pressen er vi helt avhengig av at domstolene 

legger ut alle opplysninger. Det hender 

ikke så sjelden at berammelsen er lagt ut, 

men ikke tiltalen. Det skaper merarbeid og 

irritasjon, sier Inge D. Hanssen. 

Han oppfordrer alle domstoler til å være 

med på ordningen. 

– Legges alt ut som det skal, er den svært 

effektivt, informativt og arbeidsbesparende, 

sier han. 

Erik Alfredsen er administrasjonssjef 

i Asker og Bærum tingrett. De publiserer 

både avgjørelser og tiltaler og synes det 

fungerer bra. Han synes ikke det er noen 

stor forskjell i arbeidstid sammenlignet med 

når de satte dokumentene i fysiske pressemapper. 

– Det ville være en fordel om for eksempel 

rettsavgjørelser automatisk kunne 

overføres fra Lovisa til pressesidene. En slik 

løsning forutsetter at det kan tas hensyn til 

eventuelle begrensninger i offentlighet på 

avgjørelsen, sier Alfredsen. 

– Hos oss er pressemeldinger 

den viktigste måten å orientere 

publikum om rettsavgjørelser. 

Det sier Gabija Vaiceliunaite som 

har studert forskjellen mellom 

hvordan litauiske og norske 

domstoler kommuniserer med 

omverdenen. 


Hvordan blir innbyggere og medier kjent 

med rettsavgjørelser i Litauen? 

– Media er den viktigste kanalen for å nå innbyggerne 

i Litauen. Ulike undersøkelser har 

vist at kun åtte prosent har direkte kontakt 

med en domstol. 

Mange domstoler har egne informasjonsmedarbeidere 

som skriver pressemeldinger 

om rettsavgjørelser i mediefokuserte saker. 

Gjennomsnittlig sendes det fire pressemeldinger 

per dag og det er vårt viktigste verktøy for 

å orientere publikum. Hver domstol publiserer 

pressemeldingene på sine nettsider og sprer 

dem til media og gjennom sosiale medier. 

Media kan også få rettsavgjørelser direkte 

fra domstolenes saksbehandlingssystem. 

Vi har også pressekonferanser, og organiserer 

kommentarer fra dommere etter rettsmøter. 

Våre dommere kan selv kommentere 

sine avgjørelser overfor media, noe stadig 

flere gjør. Gjennom Norway Grants har vi nå 

hatt medietrening for mer enn 100 dommere. 

Vi har vurdert å innføre Dommernes 

mediegruppe etter norsk modell, men nå er 

nesten alle dommere klar for å kommentere 

sine egne avgjørelser. 

Er navn på involverte i rettssaker gjort kjent 

for allmennheten? 

– Rettsavgjørelser er alltid anonymisert 

i Litauen, men journalister har adgang til 

berammingslister med navn på partene. Det 

er altså en forskjell mot Norge der de fleste 

rettsavgjørelser er tilgjengelig uanonymisert 

for pressen. 

Hva er status for tillit til domstolene i Litauen 

og hva gjøres for å øke den? 

– Tendensen er at tiltroen til domstoler øker 

for hvert år i Litauen. For eksempel viste 

en undersøkelse at tiltroen fra 2012 til 2014 

hadde økte fra 12 prosent til 25. En annen 

undersøkelse viste at 47 prosent i 2014 hadde 

et positivt inntrykk av domstolene mot 27 

prosent i 2012. 

Selv om det er blitt bedre er det fortsatt en 

kritisk holdning til domstolene, sammenlignet 

med Norge der 88 prosent er positive. Lav tillit 

hos oss kan skyldes politiske og kulturelle 

Gabija Vaiceliunaite arbeider for den 

litauiske domstoladministrasjonen og 

har i noen uker i 2015 vært på hospitering 

i Oslo tingrett og Domstoladministrasjonen. 

holdninger og manglende kunnskap. 

For å øke tilliten til domstolene prøver vi 

å orientere publikum så klart og tydelig som 

mulig om avgjørelsene. Vi prøver å vise fram 

domstolenes uavhengighet og domstollederes 

arbeid med etikk og åpenhet. 

Gjøres det noe spesielt overfor brukerne? 

– Vi prøver også å øke servicenivået i domstolene. 

Takket være norsk støtte har vi innført et 

system for kvalitetsledelse i ti litauiske domstoler. 

Kvalitetsstandarder brukes nå når man 

tar imot dokument, gir veiledning eller tar 

seg av vitner i retten. Etter å ha vært en uke i 

Oslo tingrett synes jeg brukerperspektivet er 

så gjennomført, fra den som møter parter og 

vitner til de som gjennomfører sikkerhetstiltak. 

Det er ekstremt viktig at vi forbedrer oss 

på dette også i Litauen. 

En annen ting som blir mer og mer viktig 

er at rettsavgjørelser går å forstå. I Litauen 

har dommere aldri hatt opplæring i hvordan 

rettsavgjørelser skal skrives. Nå er det en arbeidsgruppe 

i Høyesterett som bruker andre 

lands erfaringer når de lager anbefalinger 

for dommere om struktur og oppbygging av 

rettsavgjørelser. 

Jeg tror hovedpoenget for å øke tiltroen 

til domstoler er en åpen kommunikasjon, 

mellom domstoler, med media og publikum. 

For å få til det bruker vi forskjellige verktøy og 

vi arbeider mer proaktivt i samlinger, prosjekt 

og kommunikasjon i sosiale medier. 

Hvilke andre tiltak har dere prøvd på? 

– Vi har en kort utdanning for journalister. På 

Verdens pressefrihetsdag inviterte vi journalister 

til å delta i arrangerte rettsmøter for å 

vise hvor vanskelig det kan være for dommere 

til å dømme riktig og for å føle hvordan det er 

å være dommer eller å ha en annen rolle i en 

rettssak. 

Det er også blitt arrangert dommerdag for 

jusstudenter. Ideen var at jusstudenter fikk 

tilbringe en dag sammen med en dommer 

gjennom å delta i rettsmøter eller diskutere 

konkrete rettssaker med dommeren. 

Vi kommuniserer aktivt på sosiale medier 

der våre følgere har muligheten til å kommentere 

og diskutere viktige spørsmål. Diskusjonene 

på Facebook har økt raskt. Flere 

henvendelser kan nå kanaliseres dit. 

Er det forskjell på presseetikken i Norge og 

Litauen? 

– Den er sterkt varierende i Litauen. Norske 

medier har høy etisk standard og er veldig 

profesjonelle. Domstoler og media stoler på 

hverandre. I Litauen har vi flere underholdningsmedier 

som ikke følger noen etiske 

standard og er mest opptatt av kjendiser. 

Hvilke saker får mest oppmerksomhet i 

media? 

– En av de saker som har fått mest oppmerksomhet 

i senere år er en tragisk historie med 

innslag av drap og en dommer som flyktet 

over Atlanterhavet. En annen sak gjelder en 

partileder som er tiltalt for skattekriminalitet. 

Fram til nylig har det vært sterk kritikk av 

måten domstoler avgjorde fengslinger. Etter 

å ha arrangert et stort internasjonalt seminar 

som forklarte loven bedre og viste til europeisk 

praksis har den kritikken avtatt. 

14 15

“Skadede” ble tatt hånd om av nødetater 

“Røykutvikling” i tinghuset 

Øvelse gjør mester 

Av administrasjonsjef Inger-Ann Lahm, Hålogaland 

lagmannsrett og administrasjonssjef 

Ståle Åbotsvik, Nord-Troms tingrett. 

Tinghuset i Tromsø har jobbet systematisk 

med sikkerhet de siste årene. På sikkerhetsdagen 

i oktober 2014 ble ideen om en større 

øvelse født. Etter dette har tinghuset hatt kontakt 

med Tromsø Akuttmedisinske Studentforening 

(TAMS), og har gjennomført en dag 

hvor førstehjelp kombinert med stressmestring 

og stressvaksinering var temaet. Parallelt 

med den øvelsen, har Tinghuset planlagt 

en større øvelse som ble avholdt på fredag 

23.10.2015 fra klokken 10:10. Markørene var 

studenter fra TAMS som sminket 15 studenter 

med til sammen 7 forskjellige skadetyper. 

Målet for øvelsen var å danne et grunnlag 

for hvordan tinghuset skal håndtere en 

krisesituasjon, samt forberede de ansatte på 

hvordan de skal opptre dersom en liknende 

situasjon skulle oppstå i virkeligheten. Erfaringene 

fra øvelsen skal brukes til å oppdatere 

nåværende instruksverk og prosedyrer 

Scenariet var en eksplosjon i forbindelse 

med vedlikeholdsarbeid og sveising utenfor 

sal 1 med 15 skadede. 

Tinghuset har hatt et tett samarbeid 

med ulike instanser som kunne tenkes å bli 

involvert ved en slik hendelse. Politi, brannvesen 

og statsbygg var med i planleggingen 

sammen med tinghuset, og stilte opp med 

mannskap under øvelsen som tilsier et reelt 

tilfelle. Ambulansetjenesten var dessverre 

forhindrer fra å delta, men dette medførte 

bare at domstolsansatte fikk prøvd ut sine 

førstehjelpskunnskaper. 

Etter øvelsen ble det gjennomført en 

debrief der Tinghuset redegjorde for bakgrunn 

og gjennomføring av øvelsen, samt at 

fagleder Helse, fagleder Brann og fagleder 

Politi kom med sine erfaringer. De ansatte ved 

domstolen fikk anledning til å kommentere, 

og markørene fra TAMS redegjorde for den 

behandlingen de hadde fått ut fra markørenes 

skader. Konklusjonen var at alle hadde 

overlevd. 

Konklusjonen etter øvelsen, var at nå skal 

man ta fatt på arbeidet med å revidere og 

utvikle beredskapsplanverket med hensyn til 

de erfaringer man gjorde seg både i planleggingsfasen 

og under selve øvelsen. 

Faksimile fra avisa ”Tromsø” 

om øvelsen 

Brannvesenet spilte en viktig rolle under øvelsen 

Debriefing etter øvelsen 

Førstelagmann Arild Eidesen og sorenskriver Unni Sandbukt 

intervjues av NRK. 

Domstolene har laget tiltakskort 

16 17

n 

Det kan bli færre tingretter 

Domstoladministrasjonen (DA) vurderer å foreslå endringer i domstolstrukturen. Et forslag om færre 

tingretter kan bli oversendt Justisdepartementet på nyåret for politisk behandling. Prosessen som nå 

pågår har også utløst protester fra mindre domstoler, kommuner og politikere. – Vi har ikke bestemt 

hvordan vi ønsker en fremtidig domstolstruktur. Dette avgjøres av styret i slutten av januar, sier Sven 

Marius Urke, direktør i Domstoladministrasjonen. 

Av Erling Moe 

Besøksrunde 

Sven Marius Urke har i høst besøkt mange 

domstoler over hele landet. Bakgrunnen for 

besøkene har vært å ha dialog med domstolene 

vet for større domstoler skyldes det ønsket 

om større fagmiljø, å legge til rette for mer 

spesialisering og å gjennomføre digitaliseringen 

av arbeidet i domstolene. 

pel i form av en høring, eller så legger han 

forslaget i skuffen. Vår jobb som fagorgan er å 

legge fram våre faglige råd til politikerne. Så 

får politikerne ta de med i den videre vurde- 

om eventuelle strukturendringer. – Det MØRE-NYTT Urke sier TORSDAG at det er DA 01. som OKTOBER har tatt 2015 initi- 

3 ringen, sier Urke. 

er ulike syn i domstolene på dette. Mindre ativet til denne prosessen, men at justisministeren 

er blitt informert. – Forslaget skal til Reaksjoner 

domstoler er skeptiske, mens det blant større 

turstein 

domstoler er stemning for sammenslåinger. politisk behandling. Enten velger statsråden Arbeidet som DA har satt i gang har ført til 

rteØnsker Slå 

utvalet. Dette færre ring 

er ikke overraskende. og omstørre den 

Når tingretter 

vi 

lokale 

ser beho- 

tingretten 

–Samfunnsutvalet gjev å gå soleis videre med våre forslag, for eksem- 

reaksjoner fra kommuner og fylkeskommuner 

som frykter at de mister domstoler i sitt 

kaiBladet Valdres, No Vesterålen, gjer samfunnsutvalet side 211 – 8. okt. om Tussa Kraft AS løyve til åreparere 

eksisterande kai på Molau- 

d-Av: dette INGERvedtaket, MERETE ELVEN 

Av: Ivar Brynildsen, ogaksepterer 

ygart 

ei betongkai. 

pen. Det vert ikkje eit vilkår at 

distrikt. For eksempel har Nord-Trøndelag 

Den nyekaiahar fått skadar i det skal leggjast natursteinhel- 

fylkeskommune i en uttalelse gått imot 

Bladet Vesterålen Torsdag 8. oktober 2015 Nyheter 11 

ein løpet av det siste året, og dersom 

2det ikkje vert NYHETER gjort om- 

dette vil vere ein urimeleg 

ler inn itoppdekket på kaia, då 

samling av Inn-Trøndelag tingrett og Namdal 

nte 

TORSDAG 8. OKTOBER 2015 

tingrett, og Sør-Trøndelag fylkeskommune 

ske fattande Ønsker utbetringsarbeid, færre og større kostnad, heiter det frå samfunnsutvalet. 

tingretter 

har avvist en samling av Fosen tingrett og 

gt i med dykkarar og eigna utstyr, 

SORTLAND: Tingrettene i 

Utan naturstein: Tussakan 

Drakthistorisk reise 

Sommervandringa er over 

re vil resten Harstad, avkaia Narvik, Sortland stå ifare for å Men Tussa må søkje om løyve,vertdet 

presisert. 

byggje kai på Molaupen ibetong. 

og LEDER Svolvær kan bli slått 

Sør-Trøndelag tingrett. 

HEGGENES: Måndagskvelden 12. oktober kjem Magny 

Karlberg og Kristin Gulbrandsen til biblioteket. Dei det ser ut Arbeidstakerorganisasjonen som mange har klart årets kruskrav. I Parat tillegg har i et 

NORD-AURDAL: Årets sommervandring er nå over, og 

ns- 

rase ut sammen. på djupet. 

INGER MERETE ELVEN 

vil fortelje og vise fram foto frå boka «Frå Versailles til til krus til alle som har nok poeng, vil det bli trukket 

inger@blv.no - 92697930 

Sjefredaktør og dagleg leiar 

Valdres». Dei to har mykje ny kunnskap om drakttradisjonen 

i Valdres slik han har endra seg frå mellomalde- 

må leveres innen fredag 23. oktober. Krus kan hentes 

høst vurdere å fremme et for- 

egne brev premier til justisministeren på turmålsbøkene. Registreringsskjema 

bedt om at eventuelle 

Domstoladministrasjonen Fryktar vil i 

Ivar Brynildsen bokmålsdommar 

endringer i domstolstrukturen må vurderes i 

slag om å slå sammen domstoler. 

Det tas sikte Sunnmørsposten, på at even- 

side 7 – 1. okt. 

ren og fram til ca 1860, melder kommunen. 

fra og med 17. november, melder kommunen. 

en helhetlig utredning og ikke gjennomføres 

Vil ha ein tingrett i løpet av året, og oversendes for Sogn og Fjordanenn Blir vurdert i haust nn 

Justisdepartementet, heter det 

i ei pressemelding fra Domstoladministrasjonen. 

skrittvis. Senterpartiet støtter dette, og har 

Varslar Slå departement-høyring 

ring om den Vilikkje svareomtingretten 

Videre politisk behandling 

tatt en rekke initiativ i Stortinget. Domstoladministrasjonen 

er invitert til et domstolsemi- 

Sogn Avis, avgjøres side av 4 departementet, –30. sep. 

som lokale kan sende forslaget tingretten 

på høring 

før det eventuelt fremmes 

Planane om å samlokalisere domstolane, itillegg til kostnadene 

knytttil dette. 

for Stortinget. Domstoladministrasjonen 

vil ha dialog med 

nar i Senterpartiets stortingsgruppe og til et 

SøreSunnmøre tingrett iVolda 

alle I eit aktuelle historisk domstoler perspektiv i løpet er det og Staten Sunnmøre jordskifterett i Domstoladministrasjonen 

av høsten, går det fram av pressemeldinga. 

og landbrukssamvirket som har Ørsta vore dei har, •• som Nyhende Møre-Nytt •• har har fått høve Onsdag til åkommentere 

30. september 2015 • SOGN AVIS møte med Stortingets justiskomite. Møtene vil 

4 Fryktarbokmålsdommar 

ivrigaste sentralistane i samfunnet skrive vårt. før, havarert. 

saka iMøre-Nytt, men vil ikkje 

Ønske om bredt fagmiljø 

finne sted i november og desember, og domstolstruktur 

vil være et sentralt tema. 

VOLDA 

iNoregs Mållag,ieipressemelding. 

frå nytt stortingsre- 

forlik seie nokomeir om bakgrunnen 

I Landbruksbaserte perioden Framleis 2001- Widerøe 2009 ble an-anlegtall SOGNDAL: tingretter Samferdselsdepartement redusert fra 92 innstiller Widerøe’s 

LEIKANGER: 100 busser får alkolås Fylkeskommu- 

på Haukåsen er, for eksempel, 

Flyveselskap 66, lagt etter vedtak ned AS som i hopetal, kontraktvinnar Stortin- 

–Når Vesterålen på alle Domstoladministrasjo- 

drift postkontor av tingrett regionapresentant 

på Sortland er er truet Det er idag berreden adminen 

har bestilt 100 alkolåsar til bussar som skal tra- 

På spørsmål Kan gå mot Bussar får alkolås 

for Terra-kommunane 

til 

VIK: Terra-kommunane 

Fredric av planer om 

og Terra 

Holen omorganisering 

Securities 

Bjørdal, 

arbeids- 

kommunar som vil sikre at bussjåførane edru 

Faksimilene som illustrerer denne artik- 

til større 

sitt forsikringsselskap, 

sentra- 

ACE, nistrativedelen møtest til rettsmeklingsmøte av tingrettane 

i 

for og færre atdei domstoler. no(Foto: harInger lagt Merete vekk Elven) planane 

om samlokalisering. 

get. le lyruter Domstoladministrasjonen 

i Sør-Norge frå 1. april 2016, vert det opplyst 

ikkere i Sunnfjord. Dette har vore etterlyst av leire 

i ei pressemelding. – Det regionale nen lytilbodet no føreslår utgjer nok gjennomførte 

utraderte, 

en 

og 

evaluering 

ikkje 

av 

minst statlege 

ein viktig del av transporttilbodet november. 

svarer 

160 millionar 

justisminister 

kroner står på spel. – Det 

denne lisering i Norge. av Gjennom tingrettane iNorge, som underlagd mållova, når dei køyrer. Det vil truleg kome eit nasjonalt krav 

plassar 

strukturprosessen, 

tildeling av innan nye kontraktar mange 

som rustet 

på dei regionale område til å møte 

lyrutene ser fremtidens 

på nye er at partane er blitt samde om å møtast til om alkolås FLYTTING: på buss seinare, SøreSunnmøre 

men fylkeskommunen 

Vestlandet og Røros sikrar regjeringa pressar eit godt deilytilbod 

detAnders ut til utfordringer 

både med nynorskejuri- 

hensyn rettsmekling til blir Anundsen felles 12. og dommarane for 13. Sør-Troms, november atVester- 

i Oslo nyttar Dom- 

for distriktet. å sjå det språket Kostnadene – Domstoladministrasjonen 

veltes da 

dette er villet utvikling. 

å Trondenes tingrett i Harstad Disse skal jo komme fra hele også lokalt, alt nå sier klart ifra 

også anbefalte at det bør gjennomføres 

bli 

vil vere i forkant. tingrettiVolda Dei har bestilt kanhamne låsane i samband i 

kelen viser at prosessen har medført svært 

i desse 

stadig ytterligere 

regionane, 

færre. strukturendringer. 

Det ble anbefalt at barheten med dagens struktur meir. Til dei vil irettslege avgjerder. med anbodet for bussruter i Sunnfjord som akku- 

seier samferdselsminister 

Men kvalitet om ein kan bli samde om forlik og stoppa saka før 

diske det språket er og kosteffektivitet. 

Ketil 

neppe endå stoladministrasjonen 

snart Sårålen 

og Lofoten. Dette ville føre over på partene som domstolen 

Tom skal har betjene, ikkje sier Ålesund. Enok- 

noko ARKIVFOTO:KNUT mentet åtilføye har bestemt ARNE utover 

seg i denne 

Man kan ikke vente til departe- 

ho hamnar til at i lagmannsretten, Vesterålen tingrett seier har rådmann blir opplystutvikling 

atsamlokalisering spådde Enoksen, og lede av til ei Søre det som kjem fram av svaret frå 

tingrettene 

Solvik-Olsen. 

rat er utlyst, melder Nrk Sogn og Fjordane. 

meir å plukke som en hovedregel i Valdres saman må reduseres. no. er det Tidlegare no Det framlegg må skapes i Joensen år omindre i Bremanger å attraktiv Søre til Nrk å Sunnmøre Sogn jobbe og ved, Fjordane. sen. tingrett vil 

saken Da er toget gått. mange oppslag i pressen. 

bør bestå av minst åtte til 10 økt mulighet for faglig 

dømmende vart det årsverk gjort for forsøk å få bre- 

lytta og på moderat sjuavdagens å gjennomføre spesialisering. 13Sik- 

med for nynorsk aktørene Sunnmøre i domsto- 

tenestemåltingrett som tenestemål, og Sunn- 

men – Rekruttering verastatsråden loka- 

åfølgja når – Sentraliseringsspøkelse 

mållova det gjeld vert vanske- 

årsa- 

tingrettarkerheten 

ei sakte avliving. halda fram med åhanynorsk 

fagmiljø. 

omfattande – Det er viktig for sentralisering domstolene 

å kunne tilby moderne og det gjennom strukturendringer Lengre og dyrere 

– Samtidig kene vil nedleggelse til at land, samlokaliseringa 

Tove Mette Bjørkmo (Ap), 

lene må bli innan bedre. ut av nynorskområda og over liserteibokmålsområde. legare dess lenger vekk frå Ti tingretter kan bli til fem 

til område der bokmålet rår, –Røynsler frå liknande føretak 

underlagde mållova,syner Marit AakreTennø. 

nynorskområde ein kjem, seier 

Vil ha seier Marit AakreTennø, ein leiar 

Dessuten Skat-mteetaten. 

Det 

jordskifterett ikkje vert 

uproblematisk 

Påtroppende ordfører i Sort- 

kostnadseffektive løsninger vel 

for 

enno 

legges bedre 

høgst 

til rette 

usikkert 

følgt for en fulldigitalisering 

digitale arbeidsprosesser. Tinghusene 

har behov for teknisk uttaler Sven Marius Urke, direkmenslåing 

av domstoler, i tillegg Harstad, i stedet for det korte med kystvakta og ambulanse- 

opp 

– Dette som er et følgje parallelt spor av som 

svært 

medføre at advokatene må reise 

en betydelig vartlengre skrinlagt, vei til engasjere svarar seg for, på avde- 

lik linje 

sier tingretten er noe hun vil 

korleis det endar, men leire av rettsprosessen, 

støttepartia 

nødvendig til regjeringa sikkerhet tør har i Domstoladministrasjonen. 

signalisert ulikeat 

ønske til tankene og behov rundt felles frå ledelse, deiveien to til Sortland. lingsdirektør På sikt vil tjenesten, Jann Ola som også Berget. 

høyaktu- 

de jobbe med. En generell sam- 

Domstoladministrasjonen har tidligere i år 

utstyr 

av hensyn til brukere domstolenes 

dette er medarbeidere. lite aktuelt. Disse No ring av får hvor vi det på kan nytt være mest ei ministrasjonen har som mål å ha advokater ute i distriktene, – Dette er viktige saker for 

– Det vi nå gjør er en vurde- 

Det er åpenbart at Domstolad- 

dette undergrave behovet for å elle saker. 

gjennomført en prosess som ledet fram til 

utviklingstrekkene forutsetter hensiktsmessig å slå sammen få gjennomført dette. Og jeg er frykter Enoksen. 

oss. Vi ser hele tida at installasjoner 

og offentlige arbeids- 

et forslag om sammenslåing av til sammen 

større påminning domstoler, mener om at Domstoladministrasjonen. 

Sogn kert at vi vil og se det som hen- 

et Fjordane 

forslag om sammenslåing i argumentasjonen som Domstoplasser 

er truet i denne regio- 

den domstoler. lokale Det domstolen, 

er langt fra sik- 

ikke i tvil om at det vil komme Sortland-advokaten mener 

Den mener videre at Nord- siktsmessig Valdres å tingrett, foreslå sammenslåinger 

av alle domstoler som som er gitt tidligere, sier Enok- 

for omorganiseringa er floskel- 

skatteetaten har vært det. Vi 

er vårt område, ut Innflyttingsklar fra de signalene ladministrasjonen hyttelegger vedfram 

skisenteret nen, slik også Mattilsynet iStrynog 

ti tingretter til fem tingretter. Domstolene 

Troms tingrett, Senja tingrett, 

Trondenes •• tingrett, Blir Vesterålen vurdert nå truga. vurderes, i haust 

Det sier Urke. har den •• Varslar departement-høyring 

må hele tida bruke krefter på 

tingrett, Det er Lofoten ikkje tingrett nedbygging 

av hausten av Her skal tilbod, er det ikke mund før også, Enoksen men på Sortland stor- 

seg foten og Ofoten blir foreslått et bedre fagmiljø. Med tanke må rokke ved alle etablerte of- 

og I Bladet Vesterålen fredag Han ser det som sannsynlig – Man påstår at det er behov å kjempe for det vi har. Det er ligger i Sør- Trøndelag, Telemark, Buskerud 

Ofoten ÅRDAL: tingrett I løpet 

vore leire gonger 

er aktuelle for 28. august uttalte advokat Odd- 

at tingrettene i Vesterålen, Lo- 

for større domstoler for å sikre ikke lett å forstå hvorfor man 

sammenslåing. 

og Rogaland og Hordaland. Forslaget ble 

tatt stilling til lokalisering eller kritisk til et forslag som var lagt under Trondenes tingrett i på rekruttering, er det ikke noe fentlige institusjoner. Vi har et 

navn men framtida for ofensiv eventuell til Sogn sammenslått, 

tingrett større vurderast 

tingrett. Men det ladministrasjonen, som gikk – Hva blir konsekvensen? dommere til de små domstolede 

over oss, der vi dessverre 

satsing 

sendt men ut er på høring ridd fra av, Domsto- 

og Harstad. 

problem i dag å rekruttere gode sentraliseringsspøkelse ståen- 

TIPSOSS: 

oversendt Justisdepartementet, som har fulgt 

slås 

r helstatdei velein administrativt. 

fast og at det er ”ulike sammenslåingsalternativer”. 

flere tingretter får felles ledelder 

for brukerne, og økte kost- 

Enoksen ber poltikerne våkstaterer 

Bjørkmo. 

ut på å starte ei ordning der – Det vil bety lengre avstanne. 

annan 

nytenking domstolen har desse 

ikke oppfattes sentral nok, kon- 

vegenn 

95 400400 

det opp i statsbudsjettet 

 

for 2016. Regjeringen 

har til hensikt å gjennomføre disse 

– Vårt mål er å etablere en se. Høyst sannsynlig ville det nader for vitner i rettssaker og ne opp før det er for seint. 

ustrheim Riise, 

distrikta 

domstolstruktur Ei Marie 

treng. åra stått seg bra. Ei 

samanslåing Austrheim 

som er av bedre Sogn medføre at sorenskriveren ved meddommere i straffesaker. – Det er viktig at politikerne, 

tingrett og Fjordane tingrett samlokalisering E-post: av 

atteberg, Ida Bergmann til Sogn og Fjordane Myklebust tingrett, (i 

er eitt av punkta på vurderingslista 

Karoline Domstoladministra- 

Flo 

Kr 3990 000,- 

endringene i 2016. 

Jordskifteretten 

Bratteberg. Bak: 95400400@smp.no og 

sjonen “PEUGEOT (DA) har sendt ut som TREFFER Valdres tingrett, 

De bestetipsene100% 

som 

belønnes med 

orientering til mellom anna 

vart 

fylkeskommunane. MED 

gjort i 

SIN 

jor, har 

Den NYE 

fått 

administrative 

vurderinga skal belønnes med Flaxlodd. Et iBøanedsetra stort smil: Fylkespolitikerne Hyttegrend iStryn Eivind for Brenna sal. fra Venstre (t.v.) og Olaf Diserud (Frp) gleder seg over at arbeidene med Bagn- 

kr.1.000,andretips STASJONSVOGN” 

mange lovord. som Vi brukes Innflyttingsklar hytte på tomt 138 

– Det er positivt at Regjeringen i statsbudsjettet 

tunnelen også ned til skriver Bagn. at de ønsker ytterligere 

får tru at det er eit av leire grep som vil 

gjennomførast i løpet av 2015, 

Vi Menn Bil -9/2014 

Vi verner selvsagt strengt om Bjørgo Kontakt er i Halvard gang. I bakgrunnen Bøe, tlf 970blir 95 tunnelinnslaget 132, til den 4,3 kilometer lange 

sikre skriv DA den i orienteringa. lokale tingretten. 

t tipsernes identitet. 

e-post: post@honndalshytta.no 

Berre tingretten 

Finnkode: 63716873 

strukturendringer, dette opplever vi som en 

Jubler for oppstart 

Vurderinga som DA no gjer 

Med omfattar handa både tingrettar på hjartet og er det neppe mogleg 

Fjordane å slå sin fast del at er sentraliseringa det dei 

berre har 

jordskifterettar. For Sogn og 

støtte til den prosessen vi nå gjennomfører, 

to tingrettane det er snakk 

sier Urke. 

 

gjeve om, Nå slik betre har at strukturen vi kampanje tenester. på jordskifterettane 

våre 308 i med fylket automatgir 

ikkje er 

på Posthandteringa alle 

er 

eit 

 

tema av denne mange gongen. døme her. Dei farlegaste 

Dersom Spar vurderinga inntilDA 42.300,- 

skal 

sentraliseringane gjera rundt Sogn tingrett er og dei som er administrativt 

styrt. Eit sterkt byråkrati er ofte 

PEUGEOT 

Bagn–Bjørgo 

308 SW 

Fjordane tingrett endar med 

eit framlegg Vi Menn om samanslåing, 

Bil Klikk.no Aftenposten.no BT.no 

vanskelegast 

skriv DA at det skal haldast 

9/2014 å påverke 20.01.2015 og stoppe. 11.11.2014 Det er 

05.02.2015 

FRA KR.266.900,- 

Pris er inkl. frakt og leveringsomkostninger levert Sortland. CO2 utslipp fra 85g/km. Drivstofforbruk blandet kjøring fra 0,32 l/mil. 

Forbehold om trykkfeil. Bildet er illustrasjonsfoto og utstyr kan avvike. 

katar, politiet og påtalemakta. på sørsida av elva står ifare for åverte skadd iein ny laum. 

SigurdPedersen AS 

Visning 

laurdag 3.10.15 

kl. 12.00-14.00 

SUNNMØRSPOSTEN Torsdag 1. oktober2015 NYHETER 7 

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL: 

Straff som virker! 

Narkotikaprogram med domstolskontroll blir nå permanent og landsdekkende. 

Erfaringene etter et tiårig prøveprosjekt er svært gode. 

Av Nina Opsahl, avdelingsleder Oslo tingrett 

Seks av ti innsatte i norske fengsler er 

rusmiddelmisbrukere, og hver tredje soner 

en narkotikarelatert dom. Det tradisjonelle 

straffe- og behandlingssystemet har ikke 

vært tilstrekkelig for denne gruppen, som 

jevnlig begår straffbare handlinger på grunn 

av sitt misbruk eller for å finansiere det. Siden 

2006 har derfor domstolene i Oslo og Bergen 

fått prøve ut alternativ til fengselsstraff gjennom 

Narkotikaprogram med domstolskontroll. 

På vilkår om å gjennomføre programmet, 

blir det som skulle vært en ubetinget 

straff gjort betinget. Programmet kan bestå 

av ulike former for behandling, NAV-kontakt, 

hjelp til skolegang, arbeidstrening, boligtrening, 

nettverksbygging eller andre tiltak 

tilpasset den enkelte. 

Ja – det er vellykket! 

Statens institutt for rusmiddelforskning (SI- 

RUS) har nå evaluert prosjektet. De konkluderer 

med at hver tredje deltaker i programmet 

har gjennomført og vært rus- og kriminalitetsfri 

ved endt straffegjennomføring. Sammenliknet 

med andre behandlingsopplegg, og også 

med andre “drug courts” i Europa og USA, er 

dette et svært godt resultat. Resultatene er 

Nina Opsahl har vært med i ND-prosjektet siden oppstart i 2006. 

Hun sitter også i styringsgruppen for ND i Oslo. 

Fakta om Narkotikaprogram med 

domstolskontroll 

• Igangsatt i 2006 som et prøveprosjekt i 

Oslo og Bergen. 

• ND er en alternativ straffereaksjon for 

narkotikamisbrukere som er gjengangere 

i rettsapparatet. 

• Den dømte slipper å sone i fengsel, 

mot å delta i programmet. Hvis den 

dømte dropper ut, må han sone straffen 

i fengsel. 

• Formålet med ND er å forebygge ny 

kriminalitet og fremme domfeltes 

rehabilitering. Modellen er hentet fra 

Drug Court i Irland, Skottland og USA. 

Statens institutt for rusforskning (SI- 

RUS) har nå foretatt en evaluering av 

de 115 første som ble dømt til ND. 

Oslo Bergen 

Antall dommer: 117 136 

I programmet i dag 20 15 

forholdsvis like for Oslo og Bergen, som har 

samarbeidet og utvekslet erfaringer underveis. 

Også de som ikke klarer å fullføre hele 

programmet, har en positiv personlig utvikling. 

Både rusmiddelinntaket og kriminaliteten 

er mindre under straffegjennomføringen. 

Denne gruppen, som da må sone fengselsstraffen, 

forteller at de har oppnådd bedre 

rusmestring enn noen gang. 

Krevende ansvar 

Før det kan avsies en ND-dom, må det være 

utarbeidet en personundersøkelse. Her står 

særlig siktedes motivasjon til å gjøre noe 

med problemet sentralt. Viktige suksessfaktorer 

har dessuten vært at straffen er 

av noe lengde og at domfelte har innsikt i 

rusproblemet sitt. Den “gjennomsnittlige” 

ND-domfelte er 33 år gammel, mann, har 

misbrukt rusmidler i 10-15 år og har vært 

domfelt rundt 15 ganger. 

I prøveperioden har de to domstolene 

utpekt egne dommere som har fulgt opp 

hver enkelt deltaker gjennom programmet. 

ND gjennomføres i fire faser, der domfelte 

gradvis får mer ansvar. I løpet av prøvetiden 

møter han eller hun jevnlig i tingretten og 

som hovedregel for den samme dommeren, 

som tar stilling til om vilkårene for faseopprykk 

er oppfylt. Dommeren kan også gi ulike 

reaksjoner ved brudd på vilkårene. 

De fleste opplever det som mer krevende 

å gjennomføre ND enn å sone en fengselsstraff. 

Det kan være enklere å sitte på cellen 

enn å ta tak i egne problemer og bli stilt 

krav til. ND varer dessuten ofte lengre enn 

fengselsstraffen, siden prøvetiden settes til 

mellom to og fem år. 

Slutt på forskjellsbehandlingen! 

I snart ti år har en geografisk begrenset 

gruppe bosatt i Oslo og Bergen fått tilbud 

om behandling og hjelp som alternativ til å 

sone fengselsstraff. Vi har hatt saker der 

to personer domfelles for samme forhold i 

samme sak, der én får ND, mens den tiltalte 

fra nabokommunen må sone en lengre 

fengselsstraff. Denne forskjellsbehandlingen 

og rettsulikheten kan aksepteres i en 

prøveperiode, men ikke for lenge, ikke minst 

når straffen faktisk viser seg å virke. Det er 

derfor gledelig at det er bred politisk enighet 

om at ND nå skal bli perma nent og landsdekkende. 

Det er dertil bevilget midler til det på 

statsbudsjettet for 2016! 

lokale informasjonsmøte både 

nedlegginga for kommunane og av dei forsøksgarden sokalla 

på 

profesjonelle brukarane av Førebygging: Løken Bondalselva har øydelagt laumførebygginga, og tolvhus 

eit 18 domstolane. døme på. Det vil I seia slike advo- 

tilfelle er det også 

19

Lov å lære 

Rundt bordet på Høvringen sit 13 medarbeidarar frå jordskifteretten 

på Lillehammer. Ivar Øygard har arbeidd i jordskifteretten i over førti 

år under lovene frå 1952 og 1979 og skal no setje seg inn i den tredje 

jordskiftelova. Britt Rusten startar opp om ein månad og er ny i dommargjerninga. 

Leiing og medarbeidarar ved Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal 

jordskifterett er klare for ei fagleg økt saman på Høvringen. 

Av Åste R. Ruud 

Utgangspunktet er at dei skal bli betre kjent 

med endringane i ny jordskiftelov. Det er 

laga 26 fagartiklar “Lov å lære” for å støtte 

jordskifterettane i arbeidet med å ta i bruk 

den nye jordskiftelova. Tretten av desse er 

gjennomgått i eit tidlegare seminar. No skal 

dei siste 13 artiklane gjennomgåast. Det blir 

prioritert å gå gjennom endringar i høve til 

1979-lova. 

Frå “bruk” til “sambruk” 

Jordskifterettsleiar Ivar Øygard startar med 

fagartikkel 11 om Bruksordning og felles 

tiltak. Artikkelen er skreven av Olav Ranum og 

fagfellevurdert av Ivar Haugstad. 

Reglar om bruksordning er tatt inn i i § 3-8 

i den nye lova. 

– Vi må merke oss at heimelen vi tidlegare 

har hatt til å ordne bruken i personlege 

sameige og personlege bruksrettar er fjerna, 

seier Øygard og legg til at dei heller vel aldri 

har hatt slike saker. 

Det blir heimel til både å gi og å endre 

eksisterande sambruk. “Endre” er nytt, og 

er vel eigentleg ei stadfesting av det mange 

av oss har gjort, men som vi har hatt usikker 

heimel til. 

Jordskifteretten får og ny heimel til å gi 

reglar om sambruk av uteareal til eigarseksjonar, 

men det er usikkert om jordskifteretten 

har heimel til å flytte bruksrettar etter den 

nye lova. Så er omgrepet “bruk” i gjeldande 

lov endra til “sambruk” i ny lov. 

Det er ikkje akkurat det same, blir det 

sagt rundt bordet. Etter ein kort diskusjon om 

sambruk held Øygard fram om temaet felles 

tiltak, før han slepp til neste dommar og neste 

artikkel. 

Frå arealverdi til verdiauke 

Det handlar om fordeling av netto planskapt 

verdiauke. Erik Nord har skrive artikkelen 

som er fagfellevurdert av Trond Magne Movik. 

– Verdiauke har vore eit aktuelt tema 

sidan den første plan- og byggingsloven kom, 

startar Johan Enger. - Det som i gammal lov 

heitte fordeling av arealverdiar. 

– Når kommunestyret har bestemt grensene 

for regulering og laga reguleringsplan 

skal fordeling av den planskapte verdiauken, 

utbyggingsverdien, fordelast. Dette har vi 

god kunnskap om mellom anna saman med 

eigedomsmeklar. Korleis vi skal dele er det 

store spørsmålet; i forkant? I etterkant? Vi må 

fastsette utbyggingsverdi for heile området, 

dernest må vi sjå på kvar enkelt eigedom. Det 

er slik det står i lova og eg opplever at det er 

rett at vi må tenkje slik. Dei andre deltakarane 

er samde. 

Enger illustrerer og fortel korleis repartisjon 

skjer. 

– Forsøk på repartisjon, fordeling av utbyggingsverdiar, 

skjedde første gong i Fåberg 

Vestfjell, då dei i 1961 såg heile fjellområdet 

under eit; uavhengig av eigedomsgrenser og 

teigar. No blei ikkje framlegget gjennomført 

fullt ut, men i eit avgrensa område i same 

fjellet blei det for eit par år sida gjennomført 

friviljug repartisjon knytta til ein ny reguleringsplan. 

Eksempelet Enger bruker er eit område 

der to av jordskifteretten sine medarbeidarar 

har hytte og eigedom. Enger teiknar veg, hytter 

og vatn, og foredraget vekkjer munterhet 

rundt bordet. 

Ivar Øygard og dei tre jordskiftedommarane 

Johan Enger, Odd Einar Larsen, og Turid 

Gai går gjennom resten av artiklane. Kvar fagartikkel 

avsluttar med spørsmål til refleksjon, 

og alle bidrar med kommentarar, spørsmål 

og innspel. 

Etter avslutta økt med fagartiklar, blir det 

Ivar Øygard (blå jakke midt i biletet) med medarbeidarar på toppen av Vardhøe, 1116 moh. 

Turid Gai, Ivar Øygard, Johan Enger og Odd Einar Larsen er godt nøgde 

med arbeidsøkta på Høvringen. 

jordskiftefaglege bytta ut med eit foredrag om 

intranett som kommunikasjonskanal, korleis 

domstolar byggjer lokalt innhald og nokre tips 

og triks. 

Ivar Øygard går gjennom fagartikkel 11 - Bruksordning og felles tiltak. 

Tid for tur 

Øygard og medarbeidarane hans drar ikkje 

på samling utan å legge inn tid til ein langtur. 

Denne samlinga er lagt opp med ein lang fagdag 

og ein turdag. Fagdagen blir utnytta fullt 

ut; men deltakarane rekk ein rask luftetur 

på Vardhøe før middagen blir servert utpå 

kvelden. 

Seminar på Høvringen 

Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal jordskifterett 

legg ofte fagseminar utanfor kontoret. 

Ivar Øygard fortel: 

– Jordskiftearbeidet er eit lagarbeid der 

gode resultat og effektivt arbeid er heilt 

avhengig av godt samarbeid mellom alle 

medarbeidarane. Vi legg bevisst opp til å arrangere 

seminar utanfor kontoret, og vi legg 

gjerne inn ein skidag eller ein fjelltur i løpet av 

arbeidsåret der alle medarbeidarane deltek, 

nettopp for å byggje arbeidsmiljø og fellesskapskjensle, 

og for å bli godt kjende med 

kvarandre også utanom arbeid. Eg er trygg på 

at vi totalt sett har gevinst av slike tiltak. Og 

det bidrar til at vi trivst utruleg godt saman. 

Det er eit poeng i seg sjølv, seir han. 

– Ny jordskiftelov må alle medarbeidarane 

ha ein viss minste kjennskap til, og det får dei 

ved at dei deltar aktivt i gjennomgangen av 

desse fagartiklane. For oss er det også meir 

effektivt å gjennomgå dette i to seminar enn å 

spreie det ut over heile året. 

Strukturert og ryddig lov 

– Det er i realiteten små endringar i høve til 

gjeldande lov, seier Øygard. – Jordskiftelova 

av 1979 har gjennomgått svært mange 

endringar etterpå. Dette har gjort det unødvendig 

med store endringar no, men det har 

også medført at lovteksten i gjeldande lov er 

blitt uoversiktleg og vanskeleg tilgjengeleg. 

Det var vel og hovudårsaka til revisjonen. 

Den nye lova er godt strukturert og ryddig. 

På den andre sida er vi kanskje ikkje heilt 

nøgde med alt; eit par av dei viktige heimlane 

vi har hatt hittil har falle ut av lovteksten, og 

det kan reisast tvil om vi til dømes etter 2016 

har heimel til å fordele tilleggsjord. 

Eg, og mange med meg, er og usikre på 

verknaden av at fremmevedtaket fell bort, 

fortel Øygard. 

Om spesielle utfordringar framover 

– For jordskifterettane blir det først og fremst 

ei utfordring å praktisere to jordskiftelover 

og to saksbehandlingssystem samtidig over 

tid. For oss som har mange store og arbeidskrevjande 

saker under arbeid, vil slik overlapping 

høgst sannsynleg vere nødvendig heilt 

fram mot 2020, avluttar Ivar Øygard. 

Johan Enger forklarar mellom anna korleis eigedomar og verdi heng saman. 

Alle rundt bordet bidrar med kommentarar, spørsmål og innspel. 

20 21

Norge bidrar til domstolutvikling 

i Polen 

Foto: Ole Martin Wold 

PORTRETTET: LEIF OTTO ØSTERBØ 

Til tross for at polske myndigheter gjennom flere år har bevilget større beløp til 

domstolene enn de andre EU landene, står landets domstoler fremdeles overfor en rekke 

utfordringer. Hovedproblemet er den lange saksbehandlingstiden i domstolene. Antallet 

saker øker, og domstolene er ikke rustet til å møte utfordringene dette medfører. Det er 

behov for å styrke arbeidet rundt effektiv domstolledelse samt å modernisere arkiv og 

saksbehandlingssystemer. I tillegg er det ønskelig med et økt fokus på bruk av rettsmekling. 

EØS-finansieringsordningene har øremerket 14 millioner Euro til programmet som skal 

bidra til effektivisering av domstolene i Polen. 

Dette domstolprogrammet har fire målsettinger: 

1. Økt effektivitet i domstolsystemet, blant 

annet gjennom utvikling av saksbehandlingssystem. 

Her skal det kjøpes inn utstyr og 

programvare samt at ansatte skal kurses i 

bruken. 

2. Økt kompetanse blant aktørene i rettssaker. 

Prosjektet skal lage og implementere 

program for lederutvikling i domstolene. 

3. Bedre adgang til rettergang for sårbare 

personer som fornærmede, mindreårige og 

minoriteter. Prosjektet skal bidra til at fornærmede 

får juridisk bistand og psykologisk 

støtte og at mindreårige og minoriteter er 

bedre kjent med sine rettigheter og hvordan 

domstolene fungerer. 

en spesiell rolle i tre av dem: 

• Moderne metoder I domstolledelse 

• Styrke vitners og ofres stilling 

• Utvikle alternative tvisteløsninger. 

Jenny Melum (DA) holdt foredrag om den 

norske ordningen med vitnestøtte. 

Kompetanseutveksling står sentralt i alle 

prosjektaktivitetene. Både domstolledere, 

dommere og administrasjonssjefer i norske 

domstoler er involvert i prosjektene, som 

skal implementeres innen april 2017. Det 

legges til rette for en rekke workshops, 

training of trainers og konferanser i denne 

perioden. 

Det er ønskelig å trekke polske frivillige 

organisasjoner sterkere med i utviklingen 

av polske domstoler, i tilknytning til disse 

prosjektene. Dette var tema på en konferanse 

i Warsawa i september. Arrangør var det 

polske justisdepartementet, og DA deltok 

på konferansen. Rådgiver Jenny Melum i 

Domstoladministrasjonen holdt foredrag om 

den norske vitnestøtteordningen. Norges 

ambassadør til Polen, Karsten Klepsvik, 

åpnet konferansen. 

4. Utvikling av alternative tvisteløsninger 

(Restorative Justice). Prosjektet skal gjennomføre 

kursvirksomhet og en kampanje for 

alternative tvisteløsninger. 

Disse målsettingene skal oppnå to mål for 

EØS-midlene: Bidra til å redusere sosiale 

og økonomiske forskjeller i EU og styrke 

de bilaterale relasjonene mellom giver - og 

mottakerland. 

Domstolprogrammet inneholder i alt 

seks målrettede prosjekter som skal bidra 

til effektivisering av domstolene i Polen. 

Domstoladministrasjonen (DA) har tatt del i 

utviklingen av samtlige prosjekter, men har 

Fra konferansen i Warsawa om frivillige organisasjoners samarbeid med domstolene. 

Nr. to fra venstre Polens justisminister som undertegnet avtale mellom Justisdepartementet 

og polske frivillige organisasjoner. Nr. fem og seks fra venstre er Erling Moe, 

avdelingsdirektør i DA, og ambassadør Karsten Klepsvik. 

Brenner 

for tingretten 

«En god grunn til å være dommer er at man 

får ha på seg slips uten at noen spør hvorfor.» 

Den nye sorenskriveren i Sør-Trøndelag er 

glad i sine slips og har flere på kontoret enn 

hva vi finner i en gjennomsnittlig tingrett. 

22 23

PORTRETTET: LEIF OTTO ØSTERBØ 

De er ikke bare til å kle seg med, men også suvenirer fra alle de reiser 

han elsker å gjøre. Når det skal knipses bilder må også slips på, dette 

er fra en New York-tur. 


Hans egen reise går fra Romsdal via Oslo til 

Trondheim. Der skal 40-åringen nå ta over 

ledelsen for en av våre større domstoler. Det 

gleder han seg til: 

– Jeg brenner for tingretten. Alle som 

jobber her skal være stolt over det. Vi skal 

ha med oss samfunnsoppdraget, å jobbe i 

domstolen skal ikke bare være et arbeid. 

Dommere, saksbehandlere og administrativt 

ansatte er alle nødvendige brikker for at dette 

skal fungere. Det kommer ikke til å handle om 

meg, men om hvordan vi som lag kontinuerlig 

skal bli bedre. 

– Jeg tror jeg er flink til å få folk å jobbe 

sammen. 

Kolleger ved tingretten karakteriserer 

ham som oppmerksom med gode sosiale 

evner og en lun humor. Østerbø var en av fem 

interne som søkte sorenskriverstillingen. En 

sjette var en lagdommer i samme tinghus. 

Vil det være mer vanskelig å få folk til å jobbe 

sammen når flere av dem har hatt lyst på den 

samme jobben? 

– Vi har snakket med hverandre om 

prosessen. Alle visste at kun en kom til å få 

jobben og de som har søkt er voksne folk som 

har gitt hverandre støtte. Hele arbeidsmiljøet 

og de involverte har håndtert dette på en 

forbilledlig måte. 

– Alle søkerne har jo signalisert at de ønsker 

å bidra med domstolutvikling så det ser 

jeg på som en styrke for tingretten. 

Nervøst møte 

Han var langt fra sikker på at han skulle få 

jobben og det var et nervøst møte med Innstillingsrådet. 

– Det ble en god opplevelse. De greide å 

skape en fin tone. Etterpå var jeg utslitt og 

syntes det gikk ok. Først dagen derpå tenkte 

jeg på alt som hadde gått galt, sier han og 

bekrefter at han kanskje mangler selvinnsikt 

på slike ting. 

Hans ledererfaring er begrenset, men i ca. 

et år var han daglig leder for et advokatfirma 

med 15-16 ansatte. 

– Det ga meg smaken på ledelse. Som 

leder må du løfte blikket og se litt annerledes 

på virksomheten. Det er fint å få være 

en lagspiller som skal få ting til å gli bedre. 

Kombinasjonen med juss er perfekt. 

– I lag med de ansatte skal vi finne ut hvordan 

vi kan organisere arbeidet slik at vi kan få 

unna enda flere saker. 

Østerbø synes en leder skal være tydelig 

Det kan også være at vi som 

dommere tidvis ikke tør å 

peke på essensen i en sak, 

men faller tilbake på mer 

generelle besvergelser. 

og forutsigbar. Han mener at alle har godt 

til å bli stilt krav til. Lederen selv må være 

tilgjengelig. 

De blir ikke noen brå start for de ansatte 

med ny sjef. Han signaliserer at det er en 

veldreven domstol og han han vil videreføre 

det. Men det kommer sikkert til å bli noen 

endringer. 

Bygge kompetanse 

Østerbø peker på at det må være stor bevissthet 

rundt hvilken kompetanse domstolen 

bygger. Selv om den enkelte dommer har full 

rådighet over sine avgjørelser må gruppen 

ha en dynamikk for at fellesskapet skal få ut 

bedre og raskere avgjørelser. 

– I første fase vil jeg involvere de ansatte 

for å finne systemer for hvordan vi skal kunne 

dra bedre nytte av hverandre i fagmiljøet. Jeg 

jobbet en del med slikt i et advokatfirma og 

har tro på at det skal gi spin-off-effekter. Det 

er stimulerende å bidra til et levende fagmiljø 

som gir felles stolthet. 

Østerbø er opptatt av at domstolene også 

skal være en arena for næringslivet og at 

denne delen har fått for lite oppmerksomhet 

sammenlignet med straffe- og familiesaker. 

– Det er kjempeviktig at ikke næringslivet 

I første fase vil jeg involvere 

de ansatte for å finne 

systemer for hvordan vi skal 

kunne dra bedre nytte av 

hverandre i fagmiljøet. 

velger voldgift fordi de ikke føler at domstolene 

håndterer sakene godt nok. For å forhindre 

det er det viktig å bygge riktig kompetanse. 

Vi er på riktig vei når flere av de sist tilkomne 

dommerne har bakgrunn som forretningsadvokater. 

Jeg skulle likevel gjerne se at vi sto 

sterkere innenfor bl. a, selskapsrett og offentlige 

anskaffelser. Også innenfor tvang og 

skifte har vi litt å gå på som fagmiljø selv om 

vi har enkeltpersoner med spisskompetanse. 

– I Sør-Trøndelag har de egen gruppe med 

fem dommere som tar rettsmegling. På samme 

måte har de en egen gruppe for småkravsprosess, 

midlertidig sikring. Det kan være 

grunn til å vurdere lignende spesialisering 

innenfor andre områder, eksempelvis familie 

og entreprise. 

– Selv om vi er generalister i bunn er det 

nødvendig med viss spesialisering for å ikke 

være for prisgitt at advokatene presterer på 

riktig nivå. 

Må prioritere 

Han reiser spørsmål ved om servicen er gått 

litt langt i familiesaker. De involverte møtes 

i retten, gang på gang på gang. Kanskje skal 

vi i større grad bruke dommere til å avgjøre 

tvister enn å dra dem ut i langdrag spør han 

retorisk? 

– Vi har en økning i sivile saker og meddomsrettssaker 

og da må det gjøres noen 

prioriteringer. Vi har ikke uendelig med 

ressurser. 

Som person sier Østerbø selv at han er en 

som sitter litt lengre fram på stolen enn de 

fleste dommere. Han vil få ting gjort. 

– Det er ingen tvil om at det er viktigere for 

partene å få en skikkelig avgjørelse enn å få 

en rask. Men det vil alltid være en balansegang 

og vi har havnet i en sirkel der både advokater 

og dommere skriver lengre og lengre. 

Det er en uting og ofte et utslag av manglende 

språklig presisjon og manglende analyse av 

hvilke problemstillinger som er aktuelle. 

– Det kan også være at vi som dommere 

tidvis ikke tør å peke på essensen i en sak, 

men faller tilbake på mer generelle besvergelser. 

Her har jeg tror på å legge inn litt mer 

energi på saksforberedelsen, også i straffesakene, 

så at vi har fått spisset problemstillingene 

før saken starter. Forarbeidet får 

vi betalt for i gjennomføringen og domskrivingen. 

– Veien framover for domstolene er digital. 

Det er uheldig at domstolene ikke er på høyde 

når det gjelder infrastruktur. Selv leder han 

nå en av domstolene som har vært med fra 

starten på Aktørportalen der parter kan levere 

inn stevninger og prosesskriv elektronisk. 

Der må vi få prosjektet “Digitale Rettsmøter” 

videre for at det skal få effekt. Det 

forenkler både gjennomføring og domskriving. 

Selv har han flere ganger pålagt 

prosessfullmektige å lage utdrag elektronisk 

og gjennomført sivile saker uten papir. Det 

fungerer aldeles utmerket. Uten digitale 

rettsmøter gir Aktørportalen stort sett bare 

merarbeid for domstolen. 

Mer tid enn som fotballdommer 

Det er ikke bare i retten han har prøvd seg 

som dommer. I flere år var han fotballdommer 

og dømte selv i tredje divisjon samt var 

linjemann i første divisjon. 

– Et fellestrekk er hvor viktig det er å 

komme seg i posisjon til å se saken fra riktig 

vinkel og nærme seg den på riktig måte. Heldigvis 

har vi litt mer tid til å tenke i rettssalen. 

Et par besøk på Lerkendal hvert år viser 

på at han fortsatt har en viss fotballinteresse. 

For selv om han er romsdaling har han konvertert 

til Rosenborg-supporter. Opprinnelig 

er Østerbø fra Fræna utenfor Molde, et sted 

kjent som Edvard Hoems fødested og for at all 

Navn: Leif Otto Østerbø 

Bor: Midtbyen i Trondheim 

Alder: 39 år 

Familie: Gift 

Aktuell: Sorenskriver ved Sør-Trøndelag 

tingrett fra 1. januar 2016. 

Selv om vi er generalister 

i bunn er det nødvendig 

med viss spesialisering for 

å ikke være for prisgitt at 

advokatene presterer på 

riktig nivå. 

Jarlsberg-ost produseres der. 

Jussen tok han i Oslo og jobbet der i flere 

år. Det var bare det at kona skulle til Trondheim 

for å sluttføre studiet på NTNU. Maks et 

år skulle det bli. Nå er det blitt ti år og det ser 

ut som han blir værende. 

– Det var ikke planlagt at jeg skulle trives 

her. Men Trondheim er passe stort og passe 

lite. Atmosfæren er mindre aggressiv enn 

Oslo og jeg er blitt veldig glad i byen. 

Et av livets store gleder er god mat og drikke. 

Hans kone lager mat fra bunn hver dag, 

men det er bare fordi det er hennes store hobby, 

er han rask med å legge til. Han bedyrer at 

hun har sin egen karriere som psykolog og at 

han er flink til å ta seg av oppvasken. 

Til den møreste biffen 

En annen pasjon er reising, ikke bare for å kjøpe 

nye slips. Favoritten er Buenos Aires som 

han har besøkt to ganger, og vil tilbake til. 

De har de møreste biffene og den beste 

tangoen, sier han. 

Dansen avstår han fra, det ble det heller 

ikke noe av i eget bryllup. Det foregikk på 

egen arbeidsplass i tinghusets hall med 

musikken fra Gudfaren som innmarsj. Den 

melodien er også ringetonen hans på mobilen. 

Ellers går han mye på konserter, mest 

klassisk og jazz. Hans egen karriere som fiolinist 

ble avbrutt som femtenåring. Da hadde 

en liten unge som startet samtidig allerede 

utviklet seg mye lengre. Sambygdingen heter 

Ola Kvernberg og er i dag landets fremste 

jazzfiolinist. 

Stefan Sundstrøm, Dylan og Cohen er også 

blant favorittene. Østerbø er også møtende 

medlem i styret til Teater Avant Garden. 

På fritiden bedriver han 50-60 undervisningstimer 

per år for de ca. 400 jusstudentene 

ved Friundervisningen i Trondheim hvilket tyder 

på stor arbeidskapasitet. Det kan komme 

godt med når han skal i ny jobb. 

Foto: Ole Martin Wold 

24 25

DOMSTOLAR NOREG RUNDT 

DENNE GONGEN: HAUGALAND TINGRETT 

Sorenskrivar Tine Odland er godt nøgd med både tinghus og medarbeidarane som jobbar der. 

Signe Margrethe Lundegård skal vere 

forhandlingsdommar i noregshistorias 

mest omfattande bedragerisak av offentlege 

midlar: SOS Rasisme-saka. 

Samanslått og trivst 

Haugaland tingrett er allereie ein samanslått domstol, og trivst godt 

med det i ei tid då strukturdebatten igjen er på dagsorden. Om ikkje 

lenge skal dei gjennomføre straffesaka i det som er omtala som noregshistorias 

mest omfattande bedragerisak. 

Av Åste R. Ruud 

1. april 2008 såg Haugaland tingrett dagens 

lys då Karmsund tingrett og Haugesund tingrett 

blei slått saman. 

– Vi var overmodne for å slåast saman og 

hadde vore det i mange år. Begge domstolane 

låg i Haugesund, alle tilsette var positivt innstilte 

og samanslåinga gjekk heilt fint. Dette 

fortel sorenskrivar Tine Odland, som har vore 

leiar i Haugaland tingrett sidan 1. januar 2009. 

Nytt tinghus har dei også fått, og dei tilsette 

trivst svært godt både på arbeidsplassen 

og med kvarandre. 

Robust organisasjon med god kompetanse 

Odland opplever at dei har mange kompetente 

medarbeidarar og at alle jobbar godt saman. 

– Eg er opptatt av at vi skal ha ein robust 

organisasjon. Minimum tre personar skal 

kunne dei forskjellige arbeidsfelta. Derfor har 

vi organisert saksbehandlarane i to seksjonar. 

– I den eine seksjonen er alle straffesaker 

og sivile saker. Alle har begge deler og dei 

følgjer sakene frå a til å. Alle dommarane 

har saker saman med saksbehandlerane. På 

denne måten blir dei godt kjende med kvarandre.I 

den andre seksjonen ligg dei resterande 

oppgåvene. Her har vi ekspedisjonen, skifte, 

konkurs, rekneskap, tvangs- og gjeldssaker, 

samt oppgåvene til driftskoordinatorane. Det 

er stort sett tre på kvar oppgåve her også. – 

Denne organiseringa er god både når det gjeld 

det faglege og det sosiale. Vi kjem tettare på 

kvarandre, fortel Odland. 

– Vi hentar òg inspirasjon og fagleg utbyte 

andre stader. Ein dommar har nettopp vore 

i Danmark for å sjå på organiseringa i ein 

domstol på tilsvarande størrelse som vår. Ein 

annan dommar er i Leeds i England for å lære 

meir om hurtigdomstol. 

Faste morgonmøte 

Kvar morgon klokka 08.30 møtest dei av medarbeidarane 

som har anledning til ei felles 

samling i lunsjrommet. 

– Dette har vore ei prøveordning, men 

ordninga ser no ut til å ha kome for å bli. Kor 

mykje informasjon vi har på møta varierer, 

men vi samlast kort og går deretter kvar til 

vårt. Dette er ein god start på dagen, seier 

Odland. 

Stor rettssak i vente 

Signe Margrethe Lundegård er førebuande 

17 av dei 22 tilsette i Haugaland tingrett 

26 27

DOMSTOLER NOREG RUNDT 

DENNE GONGEN: HAUGALAND TINGRETT 

dommar og skal vere forhandlingsdommar i 

noregshistorias mest omfattande bedragerisak 

av offentlege midlar: SOS Rasisme-saka. 

– For oss blir dette ei langt større straffesak 

enn vi er vande med. Det er utfordringar 

med mange tiltalte og at den skal gå over så 

lang tid. Så langt er åtte personar tiltalt, fleire 

av disse ynskjer å ha to advokatar, og saka er 

fastsett til to månader. Mykje er enno ikkje 

avklart. Framover blir det fleire førebuingar, 

og arbeidet blir både utfordrande, spennande 

og tidkrevjande. Det er ein annan måte å jobbe 

prosess på, det å halde på med ei så stor sak 

over lenger tid, framfor å ha mange småsaker, 

seier Lundegård. 

Tidkrevjande avklaringar 

Også sorenskrivar Tine Odland har jobba mykje 

med utfordringane det er å skulle avvikle 

denne saka. Odland fortel: 

– Vi har jobba mykje med avklaringar om 

kvar rettsaka skal gå og om den skal vere 

fullelektronisk eller ikkje. Dette har med 

økonomiske rammer å gjere, og budsjettet 

vårt tillèt ikkje at vi kan ta desse investeringane. 

Det er utfordrande å finne ein plass som 

er stor nok til å avvikle saka. Helst skulle vi 

hatt ho her i tinghuset. Økonomiske straffesaker 

har også svært mange dokument, 

og spesielt i denne saka der vi har så mange 

aktørar. Derfor skulle vi gjerne ha brukt ei 

elektronisk løysing. Det ville gitt ein stor effektiviseringsgevinst 

for oss, og det ville vore 

til felles interesse for både oss og politiet. Vi 

kjenner ikkje heilt konsekvensane for domstolen 

enno, men eitt dommarverk blir borte 

i fire-fem månader. Med underbemanning på 

saksbehandlingssida og ein dommarfullmektig 

mindre enn vi har hatt føregåande år, vil vi 

nok merke dette på saksbehandlingstida. 

Samarbeidsmøte 

– Vi har samarbeidsmøte to gonger i året med 

Familievernkontoret. Ein representant for den 

lokale advokatforeninga og representantar 

frå dei mest brukte sakkyndige i barnesaker 

er også med, fortel Odland. – Tanken er at 

vi skal bruke familievernkontoret meir til 

mekling både mens saka pågår, men også 

der sakene blir forlikte. I dei såkalla skjøre 

forlika kan den sakkyndige vere med over til 

familievernkontoret og gjere greie for problemstillingane 

i saka, og familievernkontoret 

kan mekle mellom partane slik at samarbeidet 

kan fungere godt også framover. Ikkje 

alle sakene egnar seg for slik mekling, men vi 

sender over ein del saker. Elles har sakstilfanget 

har vore jamt det siste året. Vi har også 

Morgonmøtet på spiserommet er over og medarbeidarane går kvar til sitt. 

Administrasjonssjef Åse Veigner Biering (ståande) har tatt initiativet til ei intranettsamling 

for eigen og tre nærliggande domstolar. Redaktør Marian Rød Lien publiserer. 

to årlege samarbeidsmøte med politiet. 

Vitnestøtte 

– Ein gong i året inviterer vi vitnestøttene, 

påtaleleiar, ein av dei faste forsvararane og 

bistandsadvokatane til lunsj og erfaringsutveksling. 

Det handlar om å synleggjere 

vitnestøttene, og vi ønskjer å gjere stas på dei. 

Det er viktig at vitnestøttene også får treffe 

dei profesjonelle aktørane i ein slik samanheng. 

Vi har hatt to kurs med opplæring av 

vitnestøtter, og har då følgt malen frå DA, som 

har vore til god hjelp. 

Sosialt i Haugaland 

Kvardagen er prega av stor aktivitet, mange 

folk med godt humør og god humor. 

Kvar dag møtest dei tilsette i 10 minutt for 

trening i arbeidstida. Dei følgjer den av kollegaene 

som er instruktør, og bøyer og tøyer 

etter tydlege instruksar. 

– Dette er ei god investering i helsa, seier 

Odland. – I tillegg til at vi har hev-/senk-bord 

til dei fleste, har vi eiga bedriftshelsetenest 

og fokus på HMS-arbeidet. Vi har fire årlege 

møte der leiinga, tillitsvalde og verneombod 

deltek. Bedriftshelsetenesta og IA-bedrift 

frå NAV deltek på to av møta. IA-plass for 

arbeidstakar utanfrå er òg ei flott og fleksibel 

ordning som vi har hatt god erfaring med, 

fortel ho. 

Sosialt med mykje lått og løye 

Miljøgruppa består av to dommarar, to saks- 

Marian Rød Lien (til venstre) og Janne 

Bjerkreim trivst svært godt med å ta 

imot dei besøkjande i første etasje. 

Kvar dag tar dei tilsette ei lita økt med trening i arbeidstida. 

behandlarar og ein dommarfullmektig. 

Saksbehandlar Hilde Risanger Vandaskog 

og dommar Arne Vikse, to av dei fem, fortel: 

- Mandatet vårt er å ta hand om dei sosiale 

aktivitetane. Julebord og sommarfest har 

vi fast. Elles legg vi opp til aktivitetar som 

appellerer til dei fleste. Bowling var populært 

i fjor og står på planen igjen no i haust. Elles 

har vi vore på teater, vi tar eit lønningstreff, 

og for ikkje lenge sidan hadde vi ein flott tur 

opp til byfjellet vårt, Steinsfjellet. Vi prøver å 

legge opp til ei hending i månaden, ofte berre 

på eit par timar, så alle kan vere med ein gong 

i blant. 

– Vi har mykje lott og løye når vi er saman, 

og vi gir ros til leiinga, som alltid er villig til å 

stille opp slik at desse sosiale arrangementa 

Det blir sosialt rundt bordet når dommarfullmektig 

Bernt Kallevik Dahlsveen har 

sin siste arbeidsdag. 

skal vere moglege, avsluttar Vandaskog og 

Vikse. 

Siste dag for dommarfullmektig 

Sosialt blir det òg rundt bordet når dommarfullmektig 

Bernt Kallevik Dahlsveen har sin 

siste arbeidsdag. Odland takkar for dei to åra 

han har vore der, for hans faglege dyktigheit, 

for humoren og dei gode replikkane hans. 

– Jobben som dommarfullmektig her i 

Haugaland har vore ei veldig fin oppleving. Eg 

har hatt varierte arbeidsoppgåver som eg trur 

eg vil få god nytte av når eg no skal tilbake til 

påtalemyndigheita. Som dommarfullmektig 

har eg òg hatt høve til å observere dei andre 

aktørane i retten. Det er òg noko å ha med 

seg når eg no skal sitte på den andre sida av 

bordet. Dahlsveen er no på veg tilbake til 

Hordaland politidistrikt. 

Nøgde med nytt tinghus 

4. april 2008 flytta Haugaland tingrett inn i 

nytt tinghus. 

– Vi er veldig nøgde med tinghuset. Det er 

lyst og luftig, vi har flott utsmykking, og rettssalane 

fungerer også veldig godt. Ekspedisjonen 

ligg i første etasje, dei åtte rettssalane i 

første og andre etasje og kontora ligg i tredje. 

Gulating lagmannsrett har ein sal vi også kan 

bruke, fortel Odland. Ho er derimot ikkje fullt 

så nøgd med at to av medarbeidarane, dei 

som sit i resepsjonen, er så langt unna i det 

daglege. Ho skulle gjerne hatt dei nærare dei 

andre kollegaene. 

- Når det er sagt trivst dei to svært godt i 

første etasje, og dei gjer ein god jobb med å ta 

imot alle som har eit ærend i tingretten. 

God kontakt med aktørane 

Dei to servicemedarbeidarane i resepsjonen 

bekreftar at dei meir enn trivst. 

– Det som er mest gjevande er at vi treff 

alle som er innom domstolen, seier Marian 

Rød Lien og Janne Bjerkreim. - Vi får også 

veldig god kontakt med aktørane som kjem. 

– Vi jobbar med tvangssal, notarial, vigslar 

og kundeservice. Telefonsentralen er her, 

og vi gjer mange forfallande oppgåver. Vi tar 

også tar vare på dei som brukar bygget, noko 

vi synest er svært viktig. Rød Lien kom frå 

Haugesund tingrett og Bjerkreim frå Karmsund 

tingrett. – No har vi jobba her i åtte år 

og må berre seie at vi er svineheldige som får 

jobbe saman. 

Vi kjenner oss heldige alle som jobbar her, 

og no er vi førebudde på travle, men også spesielt 

interessante, dagar framover, avsluttar 

sorenskrivar Tine Odland. 

FAKTA 

• 22 tilsette: Sorenskrivar Tine 

Margrethe Odland, Administrasjonssjef, 

6 tingrettsdommarar, 2 dommarfullmektigar, 

2 seksjonsleiarar/ 

rådgjevarar, 10 saksbehandlerar. 

• Kommunar i rettskretsen: Haugesund, 

Karmøy, Tysvær, Vindafjord, Etne, 

Sauda, Suldal, Bokn og Utsira. 

• Tingrettane Karmsund og Haugesund 

blei slått saman til Haugaland tingrett 

i 2008. 

28 29

Kompetanseseminar har vært holdt over hele landet som 

forberedelse til nytt saksbehandlingssystem og ny lov. 

Her fra samlingen i Trondheim 20. oktober. 

LOVISA – NÅ OGSÅ FOR JORDSKIFTEDOMSTOLENE 

I forbindelse med at ny jordskiftelov iverksettes 1.januar 2016, opprettet 

DA i 2013 prosjektet Innføring av ny jordskiftelov. En ny lov krever 

en rekke tiltak, blant disse innføring av nytt saksbehandlingssystem i 

jordskiftedomstolene. 

Av Trond Almås 

Nå, et par måneder før den nye jordskifteloven 

trer i kraft, har det nye saksbehandlingssystemet 

tatt form og arbeidet går over i en ny 

fase. Den 12. oktober startet opplæring av alle 

medarbeiderne i jordskiftedomstolene i den 

såkalte Lovisa-versjon 5.2., tilpasset jordskiftesaker. 

Medarbeiderne får to dager med 

forelesning og praktiske øvinger. Dermed 

vil det nye systemet være klart til bruk når 

den nye loven trer i kraft ved årsskiftet. Den 

enkelte bruker vil da oppleve et topp moderne 

verktøystøtte for saksbehandling, gjenbruk av 

data, og elektronisk dokumenthåndtering. 

Ett system for alle domstoler 

Tilbake i 2013 ble utvikling av det nye systemet 

en del av prosjektet for “Nye saksbehandlingssystemer”. 

I desember samme år startet 

arbeidet med å tilpasse Lovisa til også å 

omfatte jordskiftedomstolene. En forstudie og 

et forprosjekt fra perioden 2007–2011 utredet 

behovet for et nytt saksbehandlingssystem. 

Etter en grundig prosess bestemte DA seg 

for å bygge videre på plattformen til Lovisa 

(saksbehandlingssystemet i de alminnelige 

domstolene) for å få en sunn, egenutviklet og 

felles plattform for alle domstolenes saksbehandlingssystemer. 

Det betyr blant annet at 

funksjonene som utvikles for ett system, lett 

kan gjenbrukes i et annet. Det var derfor en 

forutsetning å gjenbruke Lovisa så mye som 

mulig. Utviklingsarbeidet ble fordelt på en 

utviklingsgruppe og en malgruppe. 

Kartla saksflytene 

På dette grunnlaget fikk vår IT-utvikler, 

Computas, ytterligere en kravspesifikasjon 

i april 2014. Denne inneholdt alle krav og 

behov som måtte dekkes for at også jordskiftedomstolene 

skulle bruke Lovisa som sitt 

saksbehandlingssystem. I mai 2014 leverte 

Computas sin løsningsbeskrivelse. 

Utviklingen har deretter skjedd i 3-4 delleveranser 

pr. år. Hver delleveranse har bestått 

av 4-5 sprinter(utviklingsperioder på ca. 

fire uker). Utviklingsgruppen har utredet og 

detalj planlagt alle arbeidsprosesser og saksflyter 

som er spesielle for jordskifte. Videre 

har malgruppen utviklet nye maler og tilpasse 

disse til de nye saksflytene. Fagressursene i 

Lovisa for ting- og lagmannsrett ble involvert 

i tilpassingen til eksisterende Lovisa. I tillegg 

har gruppene deltatt aktivt i system- og 

akseptansetesting av hver delleveranse i hele 

utviklingsperioden. 

Gjort Lovisa bedre 

Utvidelsen av Lovisa til også å omfatte 

jordskiftedomstolene har bidratt til at Lovisa 

generelt har blitt endret. Eksempel på slike 

endringer er blant annet Saksheading, 

Part- og aktørvelger, forsendelse, tilgang til 

matrikkelen via part- og aktør registrering 

samt en økonomifane hvor beregning og 

innkreving av sakskostnader skjer automatisk 

(gjelder for lagmannsrett i anker fra 

jordskifterettene.) m.v 

Den videre utviklingen av Lovisa vil skje 

i samarbeid mellom jordskifte-, ting- og 

lagmannsrett. Etter hvert vil Høyesterett også 

bli en del av Lovisa-familien, da de vil få nytt 

saksbehandlingssystem i løpet av 2017. 

Les mer om prosjektene Nye saksbehandlingssystemer 

og Innføring av ny jordskiftelov 

på domstolenes intranett. 

30 31

KRONIKK 

Av Gunnar Grendstad, professor, Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen 

Statsvennlighet i Norges Høyesterett 

Gunnar Grendstad 

I et sørlandsk anlagt intervju i Klassekampen 

sommeren 2015, uttalte pensjonert 

regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs at 

«Jeg er en av de få som er veldig glad i 

staten. Jeg har hatt stor tilfredsstillelse av å 

forsvare den.» Som regjeringsadvokat møtte 

Fagernæs og hans kolleger som statens 

advokat i Høyesterett. I en meningsutveksling 

med Anders Ryssdal i Advokatforeningen 

for en tid tilbake tilbakeviste Fagernæs 

på Ryssdals påstander om staten vant 

for mange saker over den private parten i 

domstolen. 

Fagernæs sin statsbegeistring knytter 

også an til en vedvarende debatt i juridiske 

og politiske miljøer om hvordan høyesterettsdommeres 

yrkesbakgrunn fra privat 

eller offentlig virksomhet har betydning for 

deres voteringer i saker der staten møter en 

privat part. Mest kjent er kanskje den skarpe 

debatten i Lov og Rett sent på 1990-tallet 

mellom jussprofessor Asbjørn Kjønstad og 

Høyesterettsdommer Jan Skåre. Her barket 

de sammen over spørsmålet om dommere 

med overveiende yrkesbakgrunn i statens 

tjeneste oftere stemte for den statlige enn 

den private parten. 

Staten fikk fullt medhold 

Utgangspunktet for debatten var Borthendommen 

og Thunheimdommen i 1996 der 

høyesterettsdommerne skulle avgjøre om 

Stortinget kunne gi en lov tilbakevirkende 

kraft. Staten, representert ved assisterende 

regjeringsadvokat Bård Tønder, fikk imidlertid 

fullt medhold i begge sakene. Avgjørelsene 

reduserte verdien på innvilgede og 

opptjente rettigheter for pensjonistene Stig 

Borthen og Arnstein Thunheim. 

Kjønstad pekte på at staten vant 80 

prosent av sakene der «vesentlige statlige 

interesser» var involvert. Og han mente at 

en av grunnene til denne statsvennligheten 

var at dommere med yrkesbakgrunn fra 

Lovavdelingen og Regjeringsadvokaten var 

«gode og trofaste tjenere for staten». Høyesterettsdommer 

Jens Edvin Skoghøy har 

senere sagt seg enig med Kjønstad. Skoghøy 

mener det er både selvsagt og åpenbart at 

tidligere yrke må ha betydning for dommmeres 

voteringer. 

«En utpreget lagspiller» 

Før høyesterettsadvokat Ketil Lund ble 

utnevnt til dommer i Høyesterett i 1990 skrev 

han i artikkelen «Kontroll av staten i statens 

egne domstoler» i Lov og Rett i 1987 at 

norske dommere ikke hadde «en så kritisk, 

Utgangspunktet for debatten 

var Borthendommen og 

Thunheimdommen i 1996 

der høyesterettsdommerne 

skulle avgjøre om Stortinget 

kunne gi en lov tilbakevirkende 

kraft. 

selvstendig holdning til statsmyndighetene» 

som man kan finne i andre land. I Norge 

var den dømmende makt «en utpreget 

lagspiller» som i «saker hvor vesentlige 

statsinteresser gjør seg gjeldende, og hvor 

det dreier seg om beslutninger av regjering 

og storting, kan man stort sett se bort fra 

at domstolene treffer avgjørelser i statens 

disfavør.» 

Lunds argument om at domstolens beslutninger 

følger av dommernes vurdering 

kan kobles tilbake til Andenæs sitt svar til 

Seip i 1965 i Lov og rett om at «den juridiske 

avgjørelse ofte beror på et valg mellom flere 

fullt forsvarlige juridiske resonnementer, og 

at dommerens livs- og samfunnssyn (...) her 

kan bli avgjørende» 

Kan prege hele miljøet 

Interessant nok tilførte Kjønstad i debatten 

med Skåre om statsvennlighet enda en dimensjon. 

Kjønstad hevdet at når Høyesterett 

består av et flertall av dommere med statlig 

bakgrunn, så kan dette flertallet prege hele 

miljøet i domstolen. Et slikt flertall kan ha 

påvirkning på utfallet av saken i tillegg til 

betydningen av yrkesbakgrunnen til den 

enkelte dommer. 

Men Høyesterettsdommer Jan Skåre, 

som selv hadde arbeidet nærmere 20 år 

i Lovavdelingen, var uenig med Kjønstad. 

Skåre avviste at tidligere yrkesbakgrunn 

kunne være bestemmende for dommernes 

standpunkt og mente det måtte være andre 

årsaker til statsvennligheten. Skåre etterlyste 

mer objektive analyser. 

Så hvem hadde rett – Kjønstad eller 

Skåre? 

Mange forklaringsfaktorer 

William Shaffer, Jon Kåre Skiple, Eric 

Waltenburg og jeg analyserer i en artikkel 

i Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift i hvor 

stor grad dommernes yrkesbakgrunn og 

Kjønstad pekte på at staten 

vant 80 prosent av sakene 

der «vesentlige statlige 

interesser» var involvert. 

rettens kollegiale sammensetning påvirker 

dommernes vota. Vi søkte systematisk gjennom 

Lovdata og samlet over 800 sivilsaker 

mellom staten og en privat part for perioden 

mellom 1963 og 2013, og vi analyserte over 

4000 dommervota i avdeling i disse sakene. 

Vi testet en rekke forklaringsfaktorer og 

mange av faktorene falt fra underveis. Blant 

annet fant vi ingen sammenheng mellom 

hvilken regjering som hadde utnevnt dommerne 

og hvordan dommerne voterte. Men 

vi fant noen resultater. Disse kan oppsummers 

i tre punkter. 

Kjønstad hadde rett 

For det første må vi gi Kjønstad rett i at 

dommere med bakgrunn fra Lovavdelingen 

har en større tilbøyelighet til å votere for 

staten. Analysen viser også at dommere 

som har jobbet hos Riksadvokaten i større 

grad stemmer for staten. Men Skåre har rett 

i at det ikke finnes en slik generell sammenheng 

for dommere som tidligere har jobbet 

hos Regjeringsadvokaten. Og dommere med 

tidligere private advokatpraksis stemmer 

hverken i den ene eller andre retning. 

Men vi kan i analysen også påvise at dommere 

med fortid som professorer i rettsvitenskap 

har stor tilbøyelighet til å stemme 

for den private parten. Vi finner også at 

justitiarius også oftere stemmer for den 

private parten. Og vi kan også vise at konstituerte 

dommere har hatt sterk tilbøyelighet 

til å stemme for den statlige parten. 

Kollegiale sammenhenger 

For det andre undersøkte vi Kjønstad sin 

interessante påstand om at Høyesterett 

også er en kollegial arbeidsplass der dommere 

kan påvirke hverandres synspunkter. I 

Høyesterett avgjøres de aller fleste sakene 

av fem dommere i avdeling. Vi samlet derfor 

informasjon om sammensetningen av 

dommerne i avdelingene. Og vi studerte om 

det var noen sammenheng mellom denne 

yrkessammensetningen og sannsynligheten 

for statsvennlig eller privatvennlig utfall i 

saken. 

Igjen må vi gi Kjønstad delvis rett. Resultatene 

viser at når en avdeling i Høyesterett 

består tre eller flere dommere fra 

Lovavdelingen, er det større sjanse for at 

staten vinner saken. Og selv om vi ikke fant 

individuelle sammenhenger for dommere 

som har jobbet hos Regjeringsadvokaten, 

viser resultatene at når en avdeling i Høyesterett 

består tre eller flere dommere fra 

Regjeringsadvokaten, er det økt sjanse for at 

staten vinner saken. 

Ankende part taper 

Og for det tredje påpeker jurister at det ofte 

er en lang juridisk prosess fra starten på 

en tvist mellom staten og private og fram 

til høyesterettsdommernes konklusjon på 

konflikten. I denne lange prosessen hevdet 

Advokatforeningen at staten vinner mange 

saker fordi den har mer ressurser enn den 

jevne private motparten. 

Forsker Sunniva Bragdø-Ellenes har vist 

Forsker Sunniva Bragdø- 

Ellenes har vist at staten 

ofte har de beste advokatene 

som bidrar til å øke 

statens vinnersjanser. 

at staten ofte har de beste advokatene som 

bidrar til å øke statens vinnersjanser. Men 

tidligere regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs 

mente at det også var viktig å forstå 

hvordan ankeutvalget bestemmer hvilke 

saker som skal slippe fram til behandling. 

Her viser resultatene våre at når staten 

anker, er det større sjanse for at alle dommerne 

i avdeling stemmer for den private 

parten. Og motsatt: når den private parten 

anker, er det større sjanse for at alle dommerne 

i avdeling stemmer for staten. Dette 

resultater indikerer at det er en juridisk 

sammenheng i sakene gjennom rettssystemet 

fra tingrettene, via lagmannsrettene 

og til Høyesterett. 

Få jurister vil være overrasket over at 

ankende part taper i Høyesterett. Men resultatet 

er likevel interessant. Når analysene 

bekreftet en rimelig juridisk forventing, gir 

det større trygghet til å godta svarene på de 

mer dristige spørsmålene som Kjønstad, 

Skoghøy og Lund stilte om dommernes uavhengighet 

og dommernes statsvennlighet. 

Kronikken er basert på artikkelen 

«Statsvennlighet i Norges Høyesterett 

1963–2013» av Gunnar Grendstad, William R. 

Shaffer, Jon Kåre Skiple og Eric N. Waltenburg. 

Artikkelen er trykket i Norsk Statsvitenskapelig 

Tidsskrift 4/2015. Grendstad, 

Shaffer og Waltenburg er også forfattere 

av boka «Policy making in an independent 

judiciary. The Norwegian Supreme Court» 

utgitt på ECPR Press 2015. 

32 33

Sannhetens øyeblikk er samlet i to arbeidsgrupper. En for DA og en for domstolene. Her er begge samlet til arbeidsmøte i DAs lokaler i oktober. 

Fra venstre: Gunnar Kvitsand (DA), Eli Ranes (Sør-Trøndelag jordskifterett), Iwar Arnstad (DA), Jenny Melum (DA), Kirsti Høegh Bjørneset, 

(Sunnmøre tingrett), May Kristin Lorvik (DA), Øystein Folkvord (DA), Henriette Hinna (Gulating), Ragnhild S. Jetlund (Akershus og Oslo 

jordskifterett), Kersti Fjørstad (DA). Børge Trondvold (Sør-Trøndelag tingrett) og Arnhild Olsen (Oslo tingrett) var ikke tilstede da bildet ble tatt. 

Sannhetens øyeblikk – 

servicearbeid i domstolene 

– I vårt samfunn er det stadig økende forventninger til service. For å 

møte brukerne og aktører på en profesjonell og tillitsskapende måte, 

må vi fokusere på de ulike møtepunkter. Det sier sorenskriver Kirsti 

Høegh Bjørneset. 


Bjørneset er leder for ei arbeidsgruppe som 

er i gang med å lage en handlingsplan for 

serviceutvikling i domstolene. 

– Det er nettopp i møte og samhandling 

med brukergrupper og enkeltpersoner at 

opplevelser rundt kvaliteten på våre tjenester 

blir skapt. Gjennom handlingsplaner for serviceutvikling, 

ønsker vi å legge til rette for at 

møtepunktene med domstolene blir best mulig. 

Det er grunnleggende for alt servicearbeid 

at vi som ansatte, uansett hvilke stillinger 

vi har, møter folk på en god og profesjonell 

måte. Det er derfor viktig at vi fortløpende 

jobber med grunnholdninger og grunnverdier, 

sier sorenskriveren i Sunnmøre tingrett. 

– Gode holdninger i kombinasjon med gode 

rutiner vil gjøre oss best mulig i stand til å 

levere tjenester som også oppleves som gode. 

Service og kvalitet går over i hverandre, men 

ved handlingsplanen for serviceutvikling skal 

vi tenke service i mer snever forstand. 

For de alminnelige domstolene har vi gjort 

intervjuer i alle tre instanser for å høre hva 

vi bør fokusere på. Vi har sett på en rekke 

brukerundersøkelser fra domstolene de siste 

årene. Materialet fra flere tusen respondenter 

gir et godt grunnlag for å forstå brukergruppenes 

behov. 

– Vi vil begrense prioriteringsområdene. 

Undersøkelsene har vist noen områder som 

det er særlig viktig å satse på, blant annet 

holdningskapende arbeid, meddommere, tolk, 

media, skoleklasser, vitner og selvprosederende 

parter. 

Holdningsskapende arbeid – Dette er viktig 

for å lykkes med servicearbeidet. For at 

domstolene skal opprettholde en høy tillit, må 

vi fokusere på brukervennlige tiltak i alle våre 

oppgaver. 

Meddommere – Nye meddommerutvalg fra 

nyttår. Tradisjonelt har meddommerne blitt 

stemoderlig behandlet i domstolene, men 

stadig flere de siste årene laget gode rutiner 

for informasjon. 

Tolk – Økt internasjonalisering medfører mer 

tolking i retten. Undersøkelser viser et forbedringspotensiale. 

Det dreier seg både om å 

møte yrkesgruppen tolker på en profesjonell 

måte og en betryggende tolking i et rettssikkerhetsperspektiv. 

Mediehåndtering – Dette berører også 

service. For domstolenes generelle informasjonsansvar 

er media en viktig medspiller. Vi 

ser i dag en økende tendens til stor medieinteresse 

i enkeltsaker og direkterapportering 

fra rettsalene. Dette har allerede skapt behov 

og forventinger om økt tilrettelegging for 

journalistene. Det forventes både praktisk 

tilrettelegging og åpenhet rundt forhandlingene. 

Uten gode rutiner for å møte trykket 

som forventes fremover, vil det i verste fall 

gå utover den verdighet parter og aktører har 

krav på. 

Selvprosederende parter – Mange parter er 

selvprosederende, først og fremst i jordskifterettene 

og i tingrettenes saker etter småkravsprosessen. 

Standardbrevene er i liten 

grad tilpasset disse, språket er ikke forståelig 

for folk flest. 

Ivaretakelse av vitner – Arbeidsgruppen 

framhever viktigheten av fortsatt fokus på 

å ta godt vare på vitnene. Arbeidsgruppen 

fremhever viktigheten av fortsatt fokuserer 

på at vitnene ivaretas ved fremmøte. Det kan 

skje både med enkle praktiske tiltak og for å 

redusere belastningen ved ventetiden. 

Skoleklasser – Gjennom tilrettelegging for 

skoler vil domstolene nå mange unge med 

informasjon om vårt arbeid og rolle i samfunnet. 

Bidra til gode kontaktpunkter 

– Vi har valgt å kalle handlingsplanene for 

“Sannhetens øyeblikk”. I teori og praksis rundt 

service er dette et kjent begrep. Enkelt sagt 

skal det i vår sammenheng beskrive øyeblikket 

ansatte møter brukerne våre, forteller 

oppdragsansvarlig, Camilla Barø. 

– Målet er at tiltakene i handlingsplanene 

skal styrke brukertilfredsheten i domstolene 

og i DA, samt opprettholde domstolenes gode 

omdømme og tillit i samfunnet. - Vi håper på å 

forbedre flere kontaktpunkter mellom bruker 

og domstolen og mellom DA og domstolene. 

– Handlingsplanene for serviceutvikling 

i domstolene og DA skal ferdigstilles til 25. 

november 2015 for styrebehandling. 

– Dersom det er noen som har innspill til 

handlingsplanene, er vi åpne for tilbakemeldinger, 

sier Barø. 

Brukerundersøkelser i jordskiftedomstolene 

I jordskiftedomstolene har brukerundersøkelser 

vært lite utbredt. Det var derfor 

begrenset grunnmateriale tilgjengelig når 

arbeidsgruppa, med Ragnhild Jetlund, 

jordskifterettsleder ved Akershus og Oslo 

jordskifterett i spissen, skulle se nærmere på 

serviceutvikling. 

– Vi gjennomførte ulike brukerundersøkelser. 

Resultatet har gitt en god pekepinn på 

behovene, særlig for advokater, meddommere 

og parter, sier Jetlund. 

Camilla Barø er med på arbeidet for å 

styrke brukernes tilfredshet i møtet med 

domstolene. 

Og brukerne er svært fornøyde. Advokatene 

fremhever dommerens opptreden, brukernes 

opplevelse av en god balanse mellom 

det formelle og det uformelle i rettsmøtene 

og et godt partsfokus. Domstolene oppfattes 

også som tilgjengelige på telefon og epost og 

imøtekommende ved besøk. 

Også ingeniørene får et godt skussmål. 

18 av 24 advokater stiller seg positive eller 

svært positive til ingeniørene og det tekniske 

arbeidet, resten er nøytrale. Flere uttaler at 

det tekniske arbeidet er jordskiftedomstolenes 

styrke. 

– Undersøkelsene viser også at vi har 

forbedringsområder. Flere av respondentene, 

særlig advokatene, mener at kvaliteten 

på møtelokalene ikke alltid er like velegnet, 

Handlingsplan for 

serviceutvikling i DA 

– Gjennom handlingsplanen for serviceutvikling 

i DA, skal vi bidra til å utvikle 

domstolenes tjenester ut mot sine 

brukere, men også bedre service mot de 

domstolansatte, sier May Kristin Lorvik. 

– DA-gruppa har gjort en brukerundersøkelse 

om sine tjenester overfor 40 

domstoler valgt ut fra type, størrelse og 

geografi. Vi fikk 34 svar som, sammen 

med annen dokumentasjon, gir et godt 

grunnlag for å si noe om opplevelsen av 

DA og forbedringspunkter på service, 

forklarer Lorvik. 

– Vi takker domstolene for alle svarene. 

Det som ikke blir med videre i dette 

arbeidet vil videreformidles innad i DA. 

- Svarene viser at domstolene er 

fornøyde med mye av det som gjøres i 

DA, for eksempel på IKT brukerstøtte, 

tilrettelegging av kurs, møter, arrangement, 

samt Servicedesken og serviceinnstillingen 

generelt. 

– Likevel er det en del ting vi må bli 

bedre på. Mange melder at de føler seg 

godt ivaretatt ved henvendelser, men 

flere sier den generelle tilgjengeligheten 

bør bli bedre. Domstolene sier også at 

vi bør forbedre blant annet rutiner for 

å svare på henvendelser og forbedre 

gjennomføring av prosjekter. Et annet 

område er synliggjøring av DAs tjenester. 

sier Jetlund. Jordskiftedomstolene disponerer 

sjelden egne rettslokaler. Behovet er 

heller ikke så stort siden man som regel leier 

lokaler for rettsmøtet nær eiendommene. 

Advokatene har likevel forståelse for reduserte 

fasiliteter målt mot behovet for å være 

i nærheten av jordskifteområdet. - Vi ønsker 

å tilrettelegge bedre for det praktiske ved 

gjennomføring av rettsmøtene. Informasjon til 

de ulike brukergruppene kan også bli bedre. 

Etterspørselen er størst blant meddommere, 

nye advokater og selvprosederende parter, 

sier Ragnhild Jetlund. 

Illustrasjon på hvordan handlingsplanene for serviceutvikling kan bidra 

til gode møtepunkter mellom domstol og bruker. 

Kilde: Spørreundersøkelse blant brukerne av jordskiftedomstolene 2015. 86% av partene, meddommerne og vitnene i undersøkelsen mener dommerens opptreden i retten var god eller svært god. 

34 35

Jæren til Litauen på studietur 

I Jæren tingrett skal alle ansatte oppleve at trygghet og raushet. Service 

og holdningsskapende arbeid må jobbes med kontinuerlig. Derfor 

ønsker vi å videreføre Service og Samhandling og fokusere på erfaringene 

etter seminarene med dette temaet i 2013 og 2014. Derfor reiste 

de ansatte på studietur i september. 

Av Solveig Laulund Kirketeig, avdelingsdirektør i Jæren tingrett 

felse av barn er tillatt, og Den Katolske kirke 

står sterkt. Halvorsen nevnte også at det sitter 

ca. 140 litauere i norske fengsler. Videre 

fortalte han om Kripos` satsningsområde mot 

organisert kriminalitet og soningsoverføringsavtalen 

mellom Norge og Litauen. 

Halvorsen kom også inn å stormen som 

var i Litauen rundt det norske barnevernet 

sist vinter. Det ble blant annet hevdet at norske 

myndigheter tok litauiske barn. Årsaken 

var at norske søsken fikk barn sammen og at 

dette resulterte i barn med Downs syndrom. 

De norske myndighetene måtte ta barn fra 

andre land, deriblant Litauen, fordi Norge 

hadde for få friske barn. Det ble en stor 

utfordring for den norske ambassaden å få 

“virkeligheten” ut til folket. Det endte godt, 

etter at ambassaden samarbeidet med et 

kommunikasjonsbyrå som videreformidlet 

korrekt informasjon. 

Mange av våre nye landsmenn kommer fra 

Litauen. De aller fleste av oss har blitt kjent 

med litauere via saker i domstolen, dessverre. 

Når situasjonen er slik den er, ønsket vi 

å lære mer om deres bakgrunn. Hvordan er 

landet, livene deres og historien? Hvorfor 

flytter ca. 50 000 litauere til Norge? Derfor 

ble destinasjonen for vår studietur i år, lagt til 

Litauens hovedstad Vilnius. 

Symbol på undertrykkelse 

Vi ankom Vilnius midt på dagen. Fra flyplassen 

dro vi med egen guide rett til KGB-museet. 

Museet ligger i bygningen hvor KGB 

planla deportasjoner og arrestasjoner av 

uskyldige, forfulgte politiske motstandere og 

undertrykte all motstand mot Sovjet i 1940- 

1991. Ingenting symboliserer den 50 år lange 

okkupasjonsperioden så sterkt som denne 

bygningen. Museet, det eneste i sitt slag i 

Baltikum, skal bevare og vise historiske dokumenter 

som vitner om det fysiske og åndelige 

folkemordet og motstandsbevegelsen som 

tross alt sto opp mot det sovjetiske styret. 

Søndag var det guidet byvandring i vakre 

Vilnius. Vi fikk vite mye om statens historie og 

fikk litt innblikk i den moderne livstil, samtidig 

som vi fikk besøkt flere kafeer og restauranter 

og smakte på det beste Litauen har å tilby. 

Etterpå dro vi til byen Trakai, Litauens første 

hovedstad, en imponerende festning ca. 30 

kilometer fra Vilnius. Byens største symbol 

er landets største middelalderslott, som 

ligger på en øy i Galvesvannet. Slottet er nylig 

restaurert, og et svært godt besøkt museum. 

Litauen med norske øye 

Dagen etter besøkte vi den norske ambassaden, 

og ambassadør Dag Halvorsen holdt et 

interessant foredrag fra en norsk ambassadørs 

synsvinkel. Flere norske bedrifter har 

etablert seg i landet og har ansatt mange 

litauere. Med en arbeidsledighet på ca. 10 % 

(20 % blant de unge) er nye arbeidsplasser etterlengtet. 

Norske selskaper blir godt mottatt 

samtidig som det tilrettelegges for etablering. 

Blant noen selskaper er det faktisk konkurranse 

dem imellom, da medarbeidere sitter 

med samme kompetanse. At ca. 50 000 

personer de siste årene har flyttet til Norge, 

er på grunn av høyere lønn. Gjennomsnittslønnen 

for en fagarbeider er på 550 Euro (ca. 

kr 5 000,-) i hjemlandet. 

Folketallet har gått ned i de senere år (fra 

3,5 mill til 2,9) grunnet lav fødselsrate og høy 

utvandring. Selv om det er sterk økonomisk 

vekst, er landet fortsatt nokså gammeldags i 

sosiale forhold og kultur. Kroppslig avstraf- 

Litauen opplever nå økonomisk 

vekst. Det er faktisk 

det landet i Europa som 

prosentvis har innbyggere 

med den høyeste andel 

universitets- og høyskoleutdannelse. 

Jæren tingretts medarbeidere utenfor Domstoladministrasjonen i Vilnius. 

Norge bistår rettssystemet 

Vi kunne nok tenkt oss enda mer informasjon 

om hvordan litauerne har det til daglig, men 

tiden gikk fort og det bar videre til National 

Court Administration som gikk gjennom det 

litauiske rettssystemet. DA har kommet med 

bistand til Litauen med oppbyggingen av 

domstolene etter at landet ble en selvstendig 

stat i 1991. EU gir også en del penger for å få 

systemet opp og gå. 

Det faglige programmet ble avsluttet i 

den største domstolen i Vilnius med sine 

over hundre dommere. Det var interessant 

å lære om domstolen samtidig som vi fikk 

litt innblikk i oppbyggingen. For eksempel så 

deler to dommere en rettssal og blir enig seg 

imellom om de trenger den, formiddag eller 

ettermiddag. De har jurister som dommerassistenter 

og flere sekretærer, så her fikk 

dommerne god støtte. Her ble nok noen av 

våre dommere litt misunnelige og kunne tenkt 

seg samme bistand… Imidlertid har de ikke 

meddommere i noen saker. Sekretærene var 

protokollførere. Overraskende var det også at 

de ikke hadde juryordning i lagmannsretten. 

Nye inntrykk 

Vi sitter igjen med et inntrykk at dette er et 

stolt folk, som opp gjennom tidene har opplevd 

mye krig og elendighet. Litauen opplever 

nå økonomisk vekst. Det er faktisk det landet 

i Europa som prosentvis har innbyggere med 

den høyeste andel universitets- og høyskoleutdannelse. 

Noe av det viktigste ved studieturer er de 

sosiale samlingene, være sammen og bli kjent 

på en ny måte. Vi hadde flotte og velsmakende 

middager hver kveld, det var god stemning 

og mange glade stemmer. Dette betyr mye 

for samholdet og knytter oss sammen. Vi får 

ta med oss den gode stemningen videre i vår 

hektiske hverdag. 

Åpningen av Dommerseminaret på Hell. 

GOD RESPONS PÅ DOMMERSEMINARENE: 

Over 90 prosent 

anbefaler det til andre 

Dommernes tilbakemelding på årets seks regionale 

dommersamlinger er meget gode. 

9 av 10 mener læringsutbyttet var etter planen 

og 84,7 prosent mente dette var nyttig å 

ha med seg i arbeidet. Over 90 prosent vil 

anbefale det todagers kompetansetiltaket til 

andre. 

– Med dommerseminarene har domstolene 

tatt den nye kompetansestrategien ut 

i praksis. Det som vektlegges er dommerhåndverket 

og mer bruk av involverende 

læringsmetoder samt ferdighetstrening. Det 

sier avdelingsdirektør Kari Berget i DA. 

Hun viser til at alle som hadde et særskilt 

ansvar under seminarene gjennomgikk et 

eget program for å sikre et enhetlig produkt 

og at den røde tråden ble fulgt. – Tilbakemeldingene 

fra deltakerne viser at denne 

satsningen på seminarlederne, forelesere og 

gruppeledere var vellykket, sier Berget. 

Film, refleksjoner og rollespill 

Alle tre parallelle sesjonene under seminarene, 

Etikk, Bevishåndtering og Dommer i et 

flerkulturelt samfunn, hadde ulike grader av 

deltakerinvolvering. – Bruk av film, refleksjon 

og oppgaver er i hovedsak mottatt positivt. 

Mest spenning var det knyttet til rollespillene, 

men også disse har hovedsaklig fått positive 

tilbakemeldinger, sier Berget. 

Hva skal forbedres til neste års seminar? 

– Både Etikk og Bevishåndtering videreføres 

i 2016, med mindre justeringer: Etikk skifter 

navn og utvider tematikken noe, navnet 

blir Håndtering av vanskelige situasjoner i 

og utenfor retten. Bevishåndtering vil hete 

“Bevishåndtering og domskonferanser i 

straffesaker” for å tydeliggjøre det innholdet, 

mens gjennomføringen blir lik. 

Er du fornøyd med deltagelsen? 

– Vi er ikke helt fornøyd før vi nærmer oss 

visjonen om 98 prosent deltakelse og tror 

vi kommer dit neste år. 417 av 500 dommere 

deltok på årets seminar. 

Av totalt 417 deltakere svarte ca. 80 prosent 

på evalueringene. 

36 37

SERVICE OG SAMHANDLING 

Levande verdiar! 

Seminaret Service & samhandling er eitt av flere operative tiltak i 

kjølvatnet av idé- og verdigrunnlaget. 1500 medarbeidarar og leiarar 

frå 87 av landets 112 domstolar har hittil delteke. 


– Mange har følgt opp seminara med å utvikle 

service- & samhandlingsprinsipp. Der 

har dei også har funne måtar å halde desse 

ved like og utvikle dei i felles møtepunkt internt 

og eksternt. Då lever innhaldet videre, 

seier Kersti Fjørstad. Ho er ansvarleg for 

gjennomføringa av seminara. 

Domstol-Norges idé- og verdigrunnlag 

har Service som éin av seks kjerneverdiar, 

viser Fjørstad til. Som medarbeidar skal du 

vere ein god representant for domstolane, 

vere imøtekomande og yte profesjonell service. 

Slik vert kjerneverdien Service utdjupa. 

Bidreg til tillit 

For å lykkast med å operasjonalisere idéog 

verdigrunnlaget, er det ein føresetnad å 

etablere ei intern og synleg forplikting, til 

dømes gjennom interne samhandlingsprinsipp. 

Desse skal reflekterast i god service 

til publikum, brukarar og profesjonelle 

aktørar. 

– Idé- og verdigrunnlaget skal gjennomsyre 

alt vi gjer. Kjerneverdiane skal vere 

det første ein møter når ein kjem til ein 

domstolen, og det siste inntrykket ein går 

ut døra med. Levande verdiar bidreg til å 

oppretthalde samfunnet sin tillit til domstolssystemet, 

seier avdelingsdirektøren for 

serviceutvikling i DA. 

Foto: Catrine Dillner Hagen 

Idé frå domstolane 

– Seminaret er eit ferdigutvikla konsept, som kan tilpassast 

uansett størrelse på domstolen. Idéen bak 

er frå domstolane, og vi evaluerer kvart seminar. 

Solid forankring i leiinga, og deltakarar som stiller 

med eit ope sinn og deltek i diskusjonane, er alfa 

og omega for å skape engasjement og forplikting til 

oppfølging, held Fjørstad fram. 

Alle stillingsgrupper deltek på ei og same samling: 

domstolleiar, dommarar, sakshandsamarar, 

administrative leiarar, ingeniørarar osb. Alle har 

evaluert seminara. Resultata ligg på rundt 5,5- 6 

av 7 moglege i kategoriane seminarleiar, opplegg, 

fagleg nivå og fagleg utbytte. 

– Resultata må seiast å vere gode. Vi har truffe 

noko som domstolane synest dei har nytte av i 

kvardagen. Haldningsskapande tiltak med merksemda 

retta mot samhandling og service, går ikkje 

av moten, avsluttar Fjørstad. 

Mer enn bare juss 

– Det hjelper ikke om en dommer avsier en dom 

eller kjennelse som står til laud, om ikke sakens 

aktører føler at de har fått en rettferdig og uavhengig 

behandling. 

Tilliten til domstolen skapes like mye av dem som 

jobber der og av hvor gode de er til å samhandle, 

enten de er dommere eller saksbehandlere. Det sier 

seminarleder Jon Gangdal. Han har nok en gang 

giret for en samling domstoler, service og samhandling. 

Den 2. september var det tingrettene i Finnmark 

og på Senja som skal tenke igjennom hvordan 

de behandler brukerne sine – og hverandre. 

I Alta skal drøye 30 deltakere bruker en dag på å 

reflektere over hvordan arbeidsdagen kan bli enda 

bedre. Ellers snakkes det ofte mye om resultater, 

saksbehandlingstider og restanser – mindre om 

andre utfordringer. 

– Er samhandlingen god internt, blir den også god 

eksternt. Folk som har det hyggelig på jobben, sprer 

positiv energi til dem de er til for. Særlig i domstolene 

som møter mennesker midt oppi livskritiske 

hendelser, er det viktig å være vite hvordan egen 

atferd virker på andre, sier Gangdal. 

Linn Catrine Sjølund og Kristian Olsen Willumsen 

Er samhandlingen god 

internt, blir den også 

god eksternt 

Levande verdiar bidreg til å oppretthalde samfunnet sin tillit til domstolsystemet, seier Kersti Fjørstad. 

Sammenheng mellom det indre og ytre 

Dommerfullmektigene ved Senja tingrett, Linn 

Catrine Sjølund og Kristian Olsen Willumsen sier 

de ble mer bevisste på det menneskelige aspektet i 

møte med aktørene i retten, og at dette er like viktig 

som det faglige. Som dommerfullmektig er det lett 

å bli for opptatt av den “kalde” jussen og ikke det 

mellommenneskelige, utdyper de. 

– Vi ble bevisste på at det interne og eksterne 

har nær sammenheng, ved at et godt arbeidsmiljø 

reflekteres i hvordan vi behandler de som kontakter 

oss. 

Jon Gangdal har holdt seminar i Service & Samhandling for 87 domstoler. 

38 39

SERVICE OG SAMHANDLING 

INNLEGG 

Seminaret var veldig bra! 

Fra venstre: Trine Sølberg, Kirsti Wollmann, Liv Turid Skau, Bjørg Jensen, 

Anita Irene Henriksen (alle Alta tingrett). 

30 domstolmedarbeidere frå Senja og domstolene i Finnmark deltok 

på seminar i Alta 2. september. 

Foto: DA Foto: DA 

– Det var svært kompetente og motiverende foredragsholdere. 

Vi satt med en god følelse etter seminaret. 

Særlig var Jon Gangdal spennende, morsom og 

motiverende. Utrolig bra å bruke fjellklatring og ekspedisjoner 

som speil for hvordan samhandling, eller 

mangel på det, har betydning for oss i arbeidshverdagen. 

Slik oppsummerer saksbehandlerne i Alta tingrett 

seminaret. 

Fra venstre: Morten Miland Thomsen, Finn-Arne S. 

Selfors, Bjørnar Kyrre Leistad, Frank Kjetil Olsen, 

Anders Flock Bachmann. 

MORTEN MILAND THOMSEN 

Sorenskriver Øst-Finnmark 

– Et velkomment fokus på samhandling innad og 

utad. Dette er ferskvare som må forbedres kontinuerlig. 

Vi fikk inspirasjon som tas med tilbake. 

Nyttig å bli minnet om at god samhandling også 

er å vise toleranse og respekt for andre. 

FINN-ARNE SCHANKE SELFORS 

Sorenskriver Indre Finnmark 

– Som tospråklig domstol har vi en ekstra dimensjon 

ved å yte god service på både norsk og 

samisk. Dette krever en høy bevissthet om hvordan 

vi selv samhandler best mulig, og hvordan 

dette oppfattes av eksterne. 

BJØRNAR KYRRE LEISTAD 

Sorenskriver Alta 

– Flere bidro til å gjøre seminaret spennende, 

særlig Gangdal, med en engasjert forelesning. 

Under seminaret var det lett å tenke at vi burde 

ha hatt mer tid, men samtidig var det nok et 

poeng at det ikke varte lengre. Interessen ble 

skapt, og inspirasjonen tok vi med hjem for å 

arbeide videre. 

ANDERS FLOCK BACHMANN 

Sorenskriver Hammerfest 

– En fin anledning til å utveksle erfaringer med 

de andre om hvordan oppgaver løses, og hva 

som får samhandlingen til å fungere. Nyttig å 

minnes på at det er vanskelig å få gode resultater 

utad om ikke internkommunikasjonen er god. 

Nyttig for vår håndtering av 

kjernevirksomheten 

Sorenskriver Frank Kjetil Olsen 

Det er den nakne realitet at alle vi i domstolene 

er nødt til å prioritere tiden for å kunne 

oppnå de fastsatte mål for virksomheten. 

Domstolene måles på saksbehandlingstid, 

eller produksjonshastighet om man vil. Dette 

medfører at vi nærmest ubevisst vurderer 

seminarer opp i mot hvilken nytteverdi det 

antas å ha for utøvelsen av vår kjernevirksomhet. 

Domstolene sliter bare i begrenset 

utstrekning med manglende kundetilstrømming. 

Våre kunder kommer til domstolene 

uavhengig av servicen vi yter. Et seminar i 

service og samhandling syntes således å ha 

noe begrenset nytteverdi. Med dette bakteppet, 

var vel forhåndsentusiasmen blant 

deltakerne på seminaret i Alta noe avmålt. 

Skepsisen ble snudd 

En flink foredragsholder og en veldig engasjert 

seminarleder skulle imidlertid få oss 

til å revurdere vår oppfatning. Jeg synes det 

var svært nyttig å delta. En travel hverdag 

gir oss sjelden tid til å reflektere nærmere 

rundt de utfordringene en domstol møter 

knyttet opp i mot vår forholdsvis uensartede 

brukergruppe. Seminaret er også nyttig 

med tanke på hvordan vi håndterer vår 

kjernevirksomhet. Nedenfor følger mine 

refleksjoner etter å ha deltatt på seminaret. 

Lettere i små domstoler 

Samhandling fungerer etter min oppfatning 

noe bedre i små domstolene enn i store. Mitt 

erfaringsgrunnlag er både fra en liten og en 

stor domstol. Uten å vite om det nødvendigvis 

er slikt ved alle de større domstolene, så 

er mitt inntrykk at det der er mer vanntette 

skott mellom det Lovisa definerer som enten 

saksbehandler- eller dommeroppgaver. 

I mindre domstoler er det mer et felles 

ansvar for “saken” fra den kommer inn og til 

den avsluttes. Det blir dermed ikke så viktig 

å få definert alle oppgaver som enten en 

saksbehandler- eller en dommeroppgave. 

Et felles ansvar for alle sider ved “saken” 

Etter tidligere å ha arbeidet 

i privat næringsvirksomhet, 

der samhandling var godt 

innarbeidet, synes jeg det 

var noe uvant å se hvordan 

enkelte ting ble håndtert i 

domstolene. 

styrker etter mitt syn samhandlingen. 

Lunsj som felles arena 

Etter tidligere å ha arbeidet i privat næringsvirksomhet, 

der samhandling var godt 

innarbeidet, synes jeg det var noe uvant å se 

hvordan enkelte ting ble håndtert i domstolene. 

Det jeg reagerte mest på var at saksbehandlerne 

og dommerne spiste lunsj hver 

for seg. I noen domstoler spiser ikke engang 

de ansatte lunsj i samme rom. Her er det 

på tide å la eldgamle tradisjoner vike for en 

litt mer moderne tilnærming. Felles lunsj 

er en god og uformell arena for å håndtere 

dagligdagse utfordringer. I en liten domstol 

er det helt utenkelig med separate lunsjer. 

En felles lunsj er også et kostnadsfritt tiltak 

som åpenbart bidrar til å styrke samholdet 

mellom de ansatte. I forhold til moderne 

ledelse, der samhandling står sentralt, 

kan separate lunsjer nærmest minne om 

klasseskiller det er på høy tid å forlate. Det 

arbeidet saksbehandlerne utfører er etter 

mitt syn minst like viktig som det arbeidet 

dommerne utfører. 

En god arbeidsfordeling 

Seminaret tematiserte hvordan arbeidsoppgaver 

ble fordelt. Tradisjonelt har 

saksbehandlerne hatt ansvaret for hvert 

sitt saksfelt. Saksflyten til en domstol kan 

variere en del i løpet av året. I enkelte perioder 

kan det komme inn mange saker om 

tvangssalg, mens det i andre perioder kommer 

inn mange enedommersaker. Tidligere 

kunne dette medføre en forholdsvis ujevn 

arbeidsbelastning på de ansatte i perioder. 

I dag er Senja tingrett organisert slik at alle 

saksbehandlerne jobber med alle typer saker 

og oppgaver. Alle innkomne saker legges 

i en innkurv, hvor saksbehandlerne henter 

ut arbeidsoppgaver fra. Vi unngår dermed at 

enkelte av saksbehandlerne i perioder har 

et voldsomt høyt arbeidspress, mens andre 

har lite å gjøre. I tillegg blir vi mye mindre 

sårbar ved sykdom og ferieavvikling. Man 

slipper å komme tilbake til et smekkfullt 

skrivebord etterpå. Saksbehandlerne synes 

også løsningen er utmerket, fordi arbeidsdagen 

blir mer variert. Nyansettelser blir 

imidlertid utfordrende, da ingen kan gå 

rett inn i et slikt system. Man må bli trygg 

på hvert enkelt fagfelt, før arbeidsområdet 

utvides. En annen utfordring er selve 

innføringen av ordningen. Erfaringsmessig 

vil motforestillingene være mange. Dersom 

domstolleder likevel mener at denne løsningen 

vil være det beste for sin domstol, så 

blir motforestillingene bare en lederutfordring. 

Til domstolledere som vurderer en 

slik ordning, kan jeg bare si at tilbakemeldingen 

fra saksbehandlerne i ettertid er helt 

entydig positiv. Jeg er ikke i tvil om at denne 

arbeidsfordelingen er et viktig bidrag for å 

sikre god samhandling. 

40 41

“Det var lærerikt å jobbe 

sammen med andre europeiske 

domstolansatte” 

Norway Grants 

Ekspertseminar 

“Internasjonalt arbeid gir 

økt kulturforståelse og utfordrer 

egne fordommer” 

“Det var spennende og 

utviklende å arbeide 

internasjonalt” 

“Savner mer informasjon 

om landene i forkant av 

oppdrag” 

“Det gir perspektiv 

på eget arbeid” 

“Ønsker mer tilbakemelding 

etter endt oppdrag” 

Foto: DA 

Deltakerne på Norway Grants Ekspertseminar. Foran fra venstre: sorenskriver Gunnar Øyhaugen, tingrettsdommer Tron Gundersen, 

professor Ada Engebrigtsen, tingrettsdommer Ole Kristen Øverberg, sorenskriver Anders Flock Bachmann, koordinator Sigrid Bellamy 

(Røde Kors), HR-sjef Jorunn Rummelhoff. Bak fra venstre: Rådgiver Kjell Arne Reisch, seniorrådgiver Elisabeth Mannsverk, sorenskriver 

Ivar Svendsgaard, tingrettsdommer Heidi Heggdal, avdelingsdirektør Kersti Fjørstad, rådgiver Jenny Melum, lagdommer Wiggo 

Storhaug Larsen, tingrettsdommer Diderik Heiberg Danbolt, lagdommer Iver Huitfeldt, seniorrådgiver Audun Hognes Berg, seniorrådgiver 

Iwar Arnstad. 

Dommere, domstolledere, administrasjonssjefer, fageksperter fra de 

ulike enhetene i Domstoladministrasjonen, en forsker og en representant 

fra Røde Kors er delt inn i fire grupper. De diskuterer spørsmål 

knyttet til å delta som ekspert i EØS/Norway Grants finansierte prosjekt 

under Domstolprogrammet i Polen, Litauen og Romania. 

Av Marit Hovdal Moan 

DAs internasjonale sekretariat har invitert 

dem til Trondheim for faglig påfyll og 

utveksling av erfaring, som et ledd i arbeidet 

med å evaluere DAs rolle som program – og 

prosjektpartner i EØS-finansieringsmekanismen. 

Domstoladministrasjonen (DA) inviterte 

alle som har vært engasjert av DA som 

ekspert i EØS/Norway Grants finansierte 

prosjekt under Domstolprogrammet i Polen, 

Litauen, og Romania til et ekspertseminar 

1.oktober 2015 i DAs lokaler i Trondheim. 

Hensikten med seminaret var i hovedsak 

å gi ekspertene en anledning til å utveksle 

erfaringer med å delta som ekstern ekspert 

i denne type internasjonale prosjekt. Erfaringsutvekslingen 

var videre et ledd i arbeidet 

med å evaluere DAs rolle som program 

– og prosjektpartner i EØS-finansieringsmekanismen: 

hva har fungert bra og hva kan vi 

gjøre bedre i neste programperiode? 

DA har tidligere i år vært i involvert i å 

utarbeide en evalueringsrapport basert på 

norske fagetaters erfaring som partner i de 

ulike programmene under EØS-finansieringsmekanismen 

(heretter: mekanismen). 

Denne ble sendt til EFTA-landenes utenriksdepartementer 

og mekanismens sekretariat 

i Brussel (FMO), og har blitt brukt i arbeidet 

med å revidere mekanismens regelverk 

for neste programperiode (2014-2021). DA 

utarbeidet dessuten i år også en evalueringsrapport 

basert på tilbakemeldinger 

fra prosjektkoordinatorene i de landene der 

“Jeg følte at jeg ble sluppet ut i fallskjerm 

over Romania, var der og det 

var intenst, og dro deretter tilbake til 

mitt trygge arbeidssted og fortsatte 

med hverdagen” 

DA er prosjektpartner under Domstolprogrammet, 

for å få perspektivet til de som er 

ansvarlige for den daglige driften av de ulike 

prosjektaktivitetene. 

For å gjøre evalueringen av DAs rolle i 

mekanismen komplett henvendte DA seg 

til sine Norway Grants eksperter; det vil si, 

ansatte i domstolene, i de ulike enhetene i 

DA, på universitet og i frivillig sektor, som 

har vært engasjert av DA som fageksperter 

under Domstolprogrammet i inneværende 

programperiode (2009-2014). Fagekspertene 

er spydspissene i DAs involvering som 

partner i mekanismen. Vi er avhengig av 

ekspertene for å kunne bidra med norsk fa- 

gekspertise inn i aktiviteter på prosjektnivå 

i de respektive landene. Tilbakemelding fra 

ekspertene med hensyn til norsk deltakelse 

i prosjektaktivitetene - hva som fungerte 

bra og hva som kunne vært gjort bedre - er 

derfor en svært viktig del av DAs pågående 

arbeid med å evaluere rollen som program 

partner under mekanismen. 

Hvilke tanker gjør ekspertene seg rundt 

det personlige faglige utbytte av å delta i 

prosjekt under Norway Grants’ Domstolprogram? 

Hva tenker ekspertene om arbeidsgivers 

utbytte av deres deltakelse i denne 

typen internasjonale prosjekt? Hvordan 

opplevde ekspertene sin rolle i prosjektet, 

og hvilke tanker gjør de seg om nytteverdien 

av deres deltakelse? Dette var spørsmål ekspertene 

ble bedt om å diskutere gruppevis, 

og gi tilbakemelding til DA på. Gruppenes 

tilbakemeldinger vil danne grunnlag for 

en evalueringsrapport, som DA vil bruke 

i arbeidet med å sikre en mer målrettet 

og effektiv prosjektdeltakelse fra ekspertenes 

side, både i inneværende og i neste 

programperiode. Rapporten vil også bli delt 

med FMO og vår partnere i Polen, Litauen og 

Romania. 

Foruten erfaringsutveksling hadde 

seminaret også til hensikt å gi ekspertene 

faglig påfyll, der temaene var 1) EØS/ 

Norway Grants finansieringsmekanismens 

bakgrunn og funksjon, og 2) korrupsjon i det 

Rumenske rettssystemet. DA inviterte Dis 

Sigurgeirsdottir, Senior Sector Officer i FMO, 

til å snakke om mekanismens diplomatiske 

bakteppe, dets regelverk, og prosessen 

med å utvikle de ulike programområdene og 

underliggende prosjekt. Victor Alistar, leder 

for Transparency Internationals Romania 

kontor, var invitert for å snakke om antikorrupsjonsarbeid 

i Romania, med særlig fokus 

på domstolene. Hensikten med foredragene 

var, foruten faglig påfyll, å gi ekspertene en 

bedre forståelse av konteksten de jobber i 

når de er ute på oppdrag, både med hensyn 

til deres rolle i mekanismen, og systemiske 

utfordringer i DAs partnerland, i dette 

tilfellet Romania, som bidrar til å komplisere 

mekanismens funksjon, inkludert implementeringen 

av prosjektaktivitetene, der 

norske eksperter er involvert. 

Foto: DA 

Victor Alistar forteller om korrupsjon i rumenske domstoler. 

Systematisk 

korrupsjon 

– Korrupsjonen i Romania er systematisk i sin natur. Den kan gro fordi 

den offentlig service som finnes er av lav kvalitet. I tillegg er det inflasjon 

i nye lover og en manglende enhetlig praksis i domstolene. Det sier 

Victor Alistar som arbeider for Transparency International i Romania. 


Blant de som er blitt dømt i senere år er 

ministrer, eiere av store fotballklubber, direktører 

for store private selskap og dommere. 

De siste årene er 130 dommere og påtalejurister 

tiltalt for korrupsjon. Blant annet har en 

lagdommer fått 23 års fengselsstraff. 

– Det er ingen tvil om at korrupsjonen er 

utbredd. I følge en undersøkelse som er gjennomført 

av Ernst & Young mener 65 prosent 

at korrupsjonen har økt de siste to årene. 17 

prosent innrømmer å ha betalt bestikkelser 

det siste året. Samtidig sier tre av fire at de 

skulle gripe inn mot korrupsjon. 

– Det går an å si at det er politisk styrt 

hvilke som blir tatt for korrupsjon. Samtidig 

er det en debatt om politisk innblanding i 

den dømmende virksomheten og om politisk 

press. Domstolene har store restanser, sier 

Alistar. Han peker også på at det uavhengige 

Domstolrådet heller ikke er aktive i disiplinære 

spørsmål rettede mot dommere. 

– I steden fungerer de som en fagforening 

for de dommere og påtalejurister som har 

valgt dem. 

42 43

MED LOV SKAL LANDET 

Seniorrådgiver Jan Havsås gir oss glimt fra domstolenes historie 

Forsvunne personer 

– Dødsformodning 

Gjengifte – Bevis for at ektefellen er død 

Anno 1615 den 29. november var biskopen i 

Oslo og residerende kanniker samme sted 

samlet på kapittelhuset. En fullmektig 

fremstod på vegne av Anne Knutsdatter og 

«bespurde sig om fornevnte Anne motte forloffuis 

thill ecteskab, effterdi hendis førrige 

hossbonnde Odd vor aff rigens fiender i Nyløse 

ihiellslagenn huillckit saa at vere bevistis 

medt fire mendtz breff og segell daterit paa 

Gustorps steffnne stuffue anno 1615 denn 28 

octobr. Huillcke vunde [vitne] Gude Jacobssen 

og Suendt Rassmussen deris ordt, att di paa 

bog medt fulldt edtstaff haffuer sorit og vundit 

[vitnet] at de saa fornevnte Anne hendis forrige 

husbonde Odd bleff skutt igiennom hans 

hoffuidt medt enn kule i Nyløse kircke och vor 

handt denn første mandt der fallt, aff dennom 

i kirckenn vor…» 

Den geistlige kapittelretten godtok dette 

som tilstrekkelig bevis for at ektemannen 

var død, falt i krig med Sverige. Men for å få 

tillatelse til gjengifte måtte enken i tillegg dokumentere 

at hun hadde skikket seg vel siden 

mannen reiste ut i krigen. 

«… Fremdelis bleff fremlaugt sex lagrettes 

mendtz beseglete brev som bevitner at Anne 

haffuer skickit sig erligenn, christeligenn och 

vell fra denn tid hennes husbond drog ut fra 

henne mot rigens fiender og til denne dag.» 

Annes vandel var upåklagelig og hun fikk 

tillatelse til å gifte seg igjen. (Oslo kapitels 

protokoller 1606-1618, utgitt av Oluf Kolsrud 

1913-1915) 

Bestemmelsen som tilsvarer gjeldende 

ekteskapslov § 7e, stod også den gangen i 

en ekteskapslov, kong Frederik IIs ordinans 

om ekteskapssaker av 1582. Myndigheten til 

å behandle ekteskapssaker lå til de geistlige 

domstoler. Det omfattet også trolovelsessaker 

og skilsmisse. Skilsmisse kunne bare 

oppnås ved dom ved en geistlig domstol. 

De første skilsmissebevillingene ble gitt av 

kongen på slutten av 1600-tallet. (Nellemann, 

Ægteskabsskilmisse ved kongelig bevilling, 

1882) 

Kirkens domstol ble kalt consistorium. 

Den kom sammen ved behov. Når den 

behandlet ekteskapssaker ble den kalt 

tamperretten fordi slike saker ble behandlet 

på tamperdagene i de fire fastetidene. 

Konsistorialretten mistet domsmyndigheten i 

ekteskapssaker i 1797 og i kirkelige embetssaker 

da juryloven trådte i kraft i 1890. 

I Oslo kapitels rettsprotokoller og kopibøker 

kan vi lese flere øyenvitneskildringer fra 

slaget ved Nyløse kirke 27. februar 1612 under 

Kalmarkrigen mellom Danmark-Norge og 

Sverige. Dette var bevisførsel i saker som 

enkene reiste for å få giftetillatelse. 

De så... Svend ble huggen halvparten hans 

hode sønder udi Nyløse kirke i Sverige... 

Halvor lå død på gaten ved broen i Nyløse og 

var huggen mitt over brystet... Bjørn ble igjennomstungen 

med en hellebard ved alteret i 

Nyløse kirke og ble død liggende på gulvet... 

Svenning lå død på gulvet i Nyløse kirke og var 

ihjelskutt og skjorten brente enda på kroppen 

på ham... Lars lå død på torvet i Nyløse og var 

han både igjennomskutt og igjennomstunget... 

Halvor ble både skutt og hugget uti Nyløse 

kirke, så skummet stod ut igjennom hans 

munn og døde straks... Tore ble hugget i hodet 

i Nyløse kirke og ble samme tid igjennomsstukket 

med et verge så han døde straks... 

Ikke alle enkene kunne fremlegge like godt 

skussmål. En hadde “forseet seg” med “en 

ung karl”, men da boten for dette var betalt og 

de begge hadde stått til offentlig skriftemål i 

kirken, fikk hun likevel tillatelse til ekteskap 

med en tredje mann... 

Arveoppgjør – Forsvunne arvelatere og 

fraværende arvinger 

Vi hadde regler for fraværende arvingers arv 

allerede i Magnus Lagabøtes landslov. Regler 

for arveoppgjør etter en forsvunnet arvelater 

kom først med lov om forsvunne personer av 

12. oktober 1857. 

Christian Vs Norske Lov av 1687 hadde 

også regler om fraværende arvinger. De 

ble opphevet da loven av 1857 fikk et eget 

kapittel om fraværende arvingers arv. Lov 

om forsvunne personer av 1961 hadde også et 

eget kapittel om fraværende arvinger. Med lov 

om forsvunne personer av 2015 er reglene for 

dette tatt inn i et nytt kapittel i arveloven. 

Forarbeidene til loven av 1857 viste til eksempler 

på hvor vanskelig det kunne være for 

arvingene å få hånd om arven etter personer 

som var forsvunnet når det ikke fantes lovbestemte 

frister. Et beløp på 4 865 riksdaler stod 

fortsatt i overformynderiet etter en person 

som var forsvunnet i 1808, nær 50 år tidligere. 

Arvingene hadde tapt en sak i Høyesterett i 

1833 om å få arven utlevert. 

Etter annen verdenskrig ble fristene i loven 

av 1857 ansett som urimelig lange. Bevis- 

kravene for dødsformodning ble riktignok 

praktisert med liberalitet for å unngå de 

lange fristene. Når medfanger i konsentrasjonsleire 

i Tyskland bevitnet at de hadde sett 

vedkommende bli ført til en bygning som de 

visste var gasskammer, ble det ansett som 

tilstrekkelig dødsbevis. Kortere frister ble gitt 

i en midlertidig lov av 10. oktober 1947 «um 

folk som kom burt i krigstida». I påvente av 

denne loven var det blitt oppnevnt verger til å 

forvalte formuen etter 500-600 personer som 

var forsvunnet under krigen. (NOU 1997: 22 

Inndragning av jødisk eiendom i Norge under 

den 2. verdenskrig) 

I forarbeidene til loven av 1961 skrev 

Justisdepartmentet om situasjonen anno 

1857: «De moderne meddelelsesmidler som 

presse, radio, telefon, telegraf, organisert 

postforbindelse etc. fantes ikke, eller var 

høyst primitive sammenliknet med forholdene 

i dag. Skrivekyndigheten var mindre, og 

den skikk å korrespondere regelmessig med 

pårørende under fravær, var lite utbredt blant 

folkets brede lag.» Manglende livstegn over 

lang tid under reisefravær var den gangen 

normalt. 

Fristene er blitt stadig kortere i de tre 

lovene om forsvunne personer. I forarbeidene 

til loven av 2015 skriver Justisdepartementet: 

«… dei tekniske endringane, mellom anna når 

det gjeld telefoni og internett, [gjer] at personar 

over heile kloden kan kommunisere med 

kvarandre utan særleg tidsbruk. Dette gjer 

at det skal meir til for at ein person er borte 

lengje utan å gje livsteikn frå seg. Oppnår 

ein ikkje kontakt med personen over lang tid 

i dag, er det dermed større grunn til å tru at 

han eller ho er død.» 

Etter tsunamien i Sørøst-Asia 26. desember 

2004 ble det avsagt et relativ lite antall 

dødsformodningskjennelser. Etter hvert ble 

alle funnet og identifisert. 

Lov om forsvunne personer av 12. mai 

2015 har erstattet betegnelsene dødsformodningskjennelse 

og -dom med dødskjennelse 

(dødsorskurd). Loven trådte i kraft 1. juli 2015. 

44 45

NYTT OM NAVN 

NYTT STYRE I DOMMER- 

FULLMEKTIGFORENINGEN. 

Dommerfullmektigforeningen valgte 

i oktober nytt styre: 

• Lars Marcus Evensen 

leder, Oslo tingrett 

• Underdirektør Audhild Pauline Ulvang er 

utnevnt til tingrettsdommer ved Trondenes 

tingrett med tiltredelse fra det tidspunkt 

Domstoladministrasjonen bestemmer. 

• Pensjonert lagdommer Anne Elisabeth 

Hillestad Austbø er konstituert som 

ekstraordinær lagdommer ved Borgarting 

lagmannsrett med tiltredelse fra 1. november 

2015 til og med 16. august 2017. 

• Pensjonert lagdommer Inger Marie Dons 

Jensen er konstituert som ekstraordinær 

lagdommer ved Eidsivating lagmannsrett 

med tiltredelse fra 1. november 2015 til og 

med 31. oktober 2017. 

Avdelingsdirektør Olav Berg Aasen i Domstoladministrasjonen presenterte arbeidet med digitale domstoler på alle lederforum 

Fem lederforum 

avholdt i høst 

I høst er det avholdt fem lederforum, som er møteplassen mellom 

lederne i domstolene og Domstoladministrasjonen. Målet med samlingene 

har vært å ha dialog om felles utfordringer og informere 

om aktuelle saker. Lederforumene erstatter de tidligere domstolledermøtene. 

Av Erling Moe 

– Domstolledermøtene var for store til å 

skape dialog. Nå setter opp flere møter, får 

færre møtedeltakere og dermed også bedre 

muligheter for samtale. Vi ønsker også å sette 

sammen naturlige grupper av ledere som har 

felles erfaringsgrunnlag, sier Domstoladministrasjonens 

direktør Sven Marius Urke. 

Møtene har vært gruppert slik: 

• Førstelagmennene 

• Jordskifterettslederne 

• Ledere for de største tingrettene 

• Lederne for mellomstore og mindre tingretter 

i to ulike samlinger etter geografi. 

Det er DAs styreleder, Bård Tønder, som har 

ledet samlingene. I tillegg til innledninger om 

aktuelle spørsmål har det også vært gjennomført 

en prosess rundt forbedringspunkter 

i egen domstol. 

Emner som har vært tatt opp: 

• Statsbudsjettet 2016, 

• Økonomiplan for domstolene 2017-2020 

Jordskifterettsleder Ragnhild Sæhle 

Jetlund ønsker bedre dialog mellom 

jordskiftedomstolene og Domstoladministrasjonen 

etter at enheten for jordskifte 

i DA ble en del av rettsenheten. 

• Arealveileder nye tinghus 

• Satsingsforslag for 2017 

• Hvordan DA arbeider med domstolstrukturen 

• Digitale domstoler 

• Domstolenes intranett 

• Kompetansearbeidet 

• Ny straffelov 

Lars Marcus Evensen. 

• Fredrik Ellingsen 

styremedlem, Sarpsborg tingrett 

• Hilde Ruus 

styremedlem, Bergen tingrett 

• Ranveig Tufte 

styremedlem, Gjøvik tingrett 

• Kristine Celius 

styremedlem, Sogn tingrettLagdommer 

• Arne Kristen Uggerud er utnevnt til 

lagmann ved Frostating lagmannsrett med 

tiltredelse fra det tidspunkt Domstoladministrasjonen 

bestemmer. 

• Tingrettsdommer Leif Otto Østerbø er utnevnt 

til sorenskriver og tingrettsdommer 

Anne Marie Selvaag utnevnes til nestleder/ 

dommer ved Sør-Trøndelag tingrett med 

tiltredelse fra det tidspunkt Domstoladministrasjonen 

bestemmer. 

Anne Marie Selvaag 

• Tingrettsdommer Tor Christian Carlsen er 

utnevnt til nestleder/dommer ved Jæren 

tingrett med tiltredelse fra det tidspunkt 

Domstoladministrasjonen bestemmer. 

• Pensjonert tingrettsdommer Sverre 

Jansen er konstituert som ekstraordinær 

lagdommer ved Agder lagmannsrett med 

tiltredelse fra 1. november 2015 til og med 

31. oktober 2017. 

• Pensjonert sorenskriver Ståle Hovden er 

konstituert som ekstraordinær lagdommer 

ved Eidsivating lagmannsrett med 


14. august 2017. 

• Pensjonert sorenskriver Einar Thomesen 

er konstituert som ekstraordinær lagdommer 

ved Eidsivating lagmannsrett med 


31. juli 2017. 

• Jordskifterettsleder Trond Berge er gjenoppnevnt 

som medlem av Tilsynsutvalget 

for dommere. 

• Advokat Bjørn Hübert Senum er gjenoppnevnt 

og jordskifterettsleder Olav Ranum 

oppnevnt som varamedlem av Tilsynsutvalget 

for dommere 

• Personalrådgiver Cathrine Tørum og tingrettsdommer 

Maren-Elisabet Nilsen-Nygaard 

er oppnevnte som varamedlem i 

Innstillingsrådet for dommere. 

• Konstituert sorenskriver Ole Ingar Ødegård 

har forlenget konstitusjon av som 

sorenskriver ved Søre Sunnmøre tingrett 1. 

oktober 2016. 

Har dere nyansettelser ved tingretten eller 

noe annet som burde være med i Nytt om 

navn? Send inn til redaksjonen@domstol.no 

Nils Asbjørn Engstad 

ENGSTAD BLIR NY PRESIDENT 

Nils Asbjørn Engstad ble valgt til ny 

president for Europarådets konsultative 

råd av dommere (CCJE) på rådets plenumsmøte 

i London 14.-16. oktober. Han 

overtar presidentvervet ved årsskiftet 

etter nederlandske Bart van Lierop 

som i to år har vært rådets president. 

Engstad er dommer ved Hålogaland 

lagmannsrett og leder Utmarksdomstolen 

for Finnmark. 

CCJE er et rådgivende organ for 

Europarådet om spørsmål knyttet til 

dommernes uavhengighet, upartiskhet 

og faglige dyktighet. Rådet er sammensatt 

utelukkende av dommere. En 

sentral oppgave for CCJE er å utarbeide 

uttalelser om ulike tema. Disse fungerer 

som anbefalinger. 

Rådet vedtok en uttalelse om relasjonene 

mellom dommerne og de øvrige 

statsmakter. Rådet behandlet også en 

rapport om situasjonen for dommere 

i Europa. Rådet besluttet at neste års 

“opinion” skal omhandle domstollederens 

rolle. 

– Det er en ære og veldig flott for 

Norge, og for norske dommere. For 

Nils Asbjørn er det en anerkjennelse for 

solid og godt arbeid gjennom mange år 

som Norges representant i CCJE. Det 

sier Ingjerd Thune, leder av Den norske 

dommerforening. 

46 47

INNLEGG 

Barnerett – på tide med spesialisering i tingrettene? 

Regjeringen har nå satt ned et utvalg som skal utrede familiedomstoler og spesialisering i tingrettene. 

Dette må sees i sammenheng med at domstolene over lengre tid har vært utsatt for betydelig kritikk for sin 

behandling av foreldretvister og barnevernssaker. Det kan ikke være tvil om at tilliten til domstolene sin behandling 

av disse sakene er svekket. Domstolene har fått en omdømmeutfordring. Med dette som utgangspunkt 

vil det drøftes hvorvidt domstolene allerede nå bør foreta grep i retning av en spesialisering. 

Av Grethe Gilstad, dommerfullmektig Inn-Trøndelag tingrett. 

Bakgrunnen for at det nå er nedsatt et 

utvalg som skal utrede familiedomstoler og 

spesialisering er at Regjeringen mener det er 

behov for å få utredet om nye særdomstoler 

kan bidra til trygging av rettssikkerheten, 

økt fagkompetanse og økt legitimitet.1 Det er 

fra politisk hold gitt uttrykk for bekymring 

knyttet til domstolene sin behandling av disse 

sakene over lengre tid. Dette er blant annet 

knyttet til at barn ikke blir hørt og at det er for 

lang saksbehandlingstid i disse sakene. Det 

indikeres også at dommerne sin kompetanse 

på dette feltet kan bli bedre. 2 Det kan vel 

heller ikke være tvil om at flere lovendringer 

de siste årene kan knyttes til en viss skeptisk 

holdning til hvorvidt domstolene ivaretar 

barneperspektivet i sin behandling av disse 

sakene. 3 De siste årene har det også kommet 

kritiske artikler fra ulike, herunder juridiske, 

fagmiljøer. 4 Det er blant annet hevdet at 

domstolen i for liten grad tar vold mot barn på 

alvor og at domstolene har for lite barnefaglig 

kompetanse. 5 I både barnelov og barnevernssaker 

er de sakkyndige ofte av stor betydning 

for rettens avgjørelse. Både det sakkyndige 

arbeidet i disse sakene og rettens håndtering 

av prosessen knyttet til de sakkyndige har 

blitt kritisert. 6 Noe av kritikken har vært rettet 

mot at praksis for håndtering av barnelovssakene 

varierer fra tingrett til tingrett, men også 

fra dommer til dommer. 7 Dette gjør prosessen 

uforutsigbar for partene: Prosessen, og i 

noen tilfeller også avgjørelsene, kan knyttes 

opp i mot hvilken dommer som har saken. 

Problemet er ikke at dommerne har 

1 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/utvalg-skal-utrede-nye-sardomstoler/id2410474/ 

2 http://www.aftenposten.no/helse/Hoyre-vil-ha-familiedomstol-7142025.html 

3 Prop. 85 L (2012–2013) Endringer i barnelova 

(barneperspektivet i foreldretvister). 

4 Bla:Trude Haugli og Grethe Nordhelle Sikker i 

sin sak? Om barn, sakkyndighet og rettssikkerhet. 

Lov og rett 

5 Breivik og Mevik, Barn taper i retten 

6 Camilla Bernt, Sakkyndige i barnelovssaker for 

domstolene: roller og rettssikkerhet. FAB 

7 http://www.advokatbladet.no/2015/03/uegnede-dommere/ 

mangelfull juridisk 

kompetanse; utfordringen 

er at dette ikke 

alltid er nok i disse 

sakene. Domstolsadministrasjonen 

har 

gitt uttrykk for at vi 

skal ha en domstol på 

Grethe Gilstad 

barns premisser. 8 Som 

en følge av dette har 

Domstolsadministrasjonen iverksatt en rekke 

kompetansehevende tiltak. En utfordring med 

kompetansetiltakene er at disse fordrer en 

egeninnsats fra både tingretter og dommere. 

Det kan ikke være tvil om at enkelte tingretter 

og enkelte dommere innehar en barnefaglig 

kompetanse som sikrer en behandling av 

disse sakene på barns premisser. Det kan 

heller ikke være tvil om at dette ikke gjelder 

alle tingretter og alle dommere. En rekke 

tingretter og dommere har vært for passive i 

forhold til den kritikken som har kommet. At 

noe av kritikken fremstår lite godt dokumentert, 

og dels er avvikende i forhold til dommernes 

oppfatninger av hvordan disse sakene 

behandles i tingretten, kan være en forklaring 

på denne passiviteten. Det sagt, noe av kritikken 

er utvilsomt berettiget. Domstolene kan 

bli bedre, og har vært for passive i forhold til 

å foreta grep for å sikre en god behandling av 

disse sakene. 

Selv om tilliten til norske domstoler er 

bedre enn noen gang 9 , mener jeg det er 

grunnlag for å hevde at domstolene har fått 

en omdømmeutfordring på barnerettens 

område. Jeg oppfatter en svekket tillit både 

fra barnefaglige, herunder juridiske, miljøer 

og fra politisk hold samt mye negativt fokus 

på domstolen sin behandling av disse sakene 

i media. Jeg antar at denne omdømmeutfordringen 

først og fremst har to årsaker: 

Domstolene sin behandling av disse sakene er 

8 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/domstol/aldri-har-vi-kranglet-mer-om-barna/a/23446952/ 

9 https://www.domstol.no/no/Aktuelt/Nyheter/ 

Tiltroen-til-domstolene-slar-nye-rekord/ 

ikke god nok. Vel så avgjørende for omdømmet 

til domstolene er trolig den vedvarende 

mangelfulle viljen til enkelte tingretter og 

enkelte dommere til å foreta nødvendige grep 

for å sikre en domstol på barns premisser. 

Det er på tide at tingrettene foretar strukturelle 

og systematiske grep for å sørge for at 

domstolene ivaretar barneperspektivet i disse 

sakene. Jeg mener at spesialisering i alle 

tingretter kan være et skritt i riktig retning. I 

moderat spesialisering kan det ligge det at en 

eller flere dommere har et utvidet ansvar for 

å sikre at alle dommere som behandler slike 

saker har god kompetanse innen barnerett 

samt å bidra til at en kontinuerlig forbedring 

av saksbehandlingen av disse sakene. Dette 

kan også kombineres med at disse dommerne 

fordeles et høyere antall saker etter barnelov 

og barnevernlov. En ren spesialisering vil 

innebære at det utelukkende er dommere 

med spesiell interesse og innsikt som behandler 

disse sakene. 

Personlig har jeg tro på at spesialisering 

i tingrettene vil medføre en økt rettsikkerhet 

for barn og foreldre. En egeninitiert spesialisering 

fra domstolene kan også signalisere til 

omverden at domstolene tar kritikken på alvor 

og at det foretas grep for å sikre en behandling 

av disse sakene på barnets premisser. 

Foretar ikke domstolene grep for å bedre 

behandlingen av disse sakene, mener jeg 

familiedomstoler er et godt alternativ til en 

videreføring av dagens ordning. Det er på tide 

med spesialisering i tingrettene for så vidt 

gjelder saker etter barnelov og barnevernlov. 

DIREKTØRENS SPALTE 

Domstolene tapte budsjettkampen 

Vi fikk ikke gjennomslag for noen av våre ekstra midler slik at restansene ble fjernet. 

satsinger i Regjeringens forslag til statsbudsjett. 

I stedet fikk vi effektiviseringskrav var en glede å kvittere ut overfor Stortinget. 

Domstolene gjorde en glimrende jobb, og det 

som gir oss store utfordringer. Vi har hatt 

Nå ser vi at saksbehandlingstiden igjen 

en omfattende dialog med justisministeren øker. Ingen av de seks lagmannsrettene oppfyller 

Stortingets krav til saksbehandlingstid 

og Stortinget. Politikerne bør ha kunnskap 

om situasjonen i domstolene. Dermed dreier for både sivile saker eller straffesakene. Cirka 

en tredel av tingrettene klarer heller ikke 

dette seg om politisk vilje. Regjeringen hadde 

ikke vilje til å prioritere domstolene denne det. Denne utviklingen har fortsatt under 

gangen heller. 

dagens regjering. 

Siste ord er ikke sagt, budsjettet skal 

igjennom Stortinget. Vi får håpe at de som Stillingsstopp 

snekrer sammen det endelige budsjettet i I en tøff budsjettperiode under den forrige 

regjeringspartiene og i Venstre/KrF også regjeringen innførte DA stillingsstopp i dom- 

gjør noe med domstolbudsjettet. Det minste 

Stortinget kan gjøre er: 

Bevilge 13 mill til IKT-grunnmur gjennom 

omdisponeringer innenfor justiskomiteen 

budsjettramme for 2016 

Fjerne avbyråkratiseringskuttet på 9 mill 

for 2016 

Domstolene i Norge er blant de beste 

domstolene i verden: De scorer svært høyt 

på tillit, de har rask saksbehandlingstid og er 

uten korrupsjon. Det ser ut til at dette faktisk 

er et problem i kampen om budsjettkronene. 

Det bør ikke være slik at virksomheter som er 

veldrevet skal straffes. 

Bak tallene skjuler det seg nemlig en sterk 

dugnadsinnsats i domstolene, sterk arbeidsmoral 

hos dommere og saksbehandlere og 

vilje til nytenkning og nye arbeidsformer. Uten 

disse holdningene ville saksbehandlingstidene 

sett annerledes ut. Det drives rovdrift 

på mange dommere på grunn av underbemanning. 

Det er ikke slik Stortingets mål om 

saksbehandlingstid skal holdes. 

Modernisering 

Domstolene og DA ønsker en modernisering 

av domstolene. Det er bakgrunnen for digitaliseringen 

av domstolene. Regjeringen, som 

har modernisering av offentlig sektor som 

en av sine hovedsatsinger, burde vist vilje 

til å komme oss i møte på dette. Den store 

satsingen på digitaliseringen kommer vi til 

å foreslå for 2017-budsjettet. Men neste år 

hadde vi behov for en styrking av vår digitale 

grunnmur, noe Regjeringen valgte å ikke 

prioritere. 

For en del år siden hadde flere domstoler 

store restanser og lang saksbehandlingstid. 

DAs direktør Sven Marius Urke 

Dette ble det tatt tak i, og Stortinget bevilget 

stolene. Både noen kroner ekstra og en dugnad 

i domstolene førte til at stillingsstoppen 

ble opphevet. Men det ble innført andre 

tiltak for å spare, for eksempel mer bevisst 

bruk av vakanser i domstolene. Justisministeren 

var stolt over at stillingsstoppen ble 

opphevet. Nå krever tilpasningene på neste 

års budsjett at vi kanskje innfører den igjen. 

Jeg tror ikke det er noe statsråden vil sette 

pris på. Men når bevilgningene uteblir må 

DA gjennomføre tøffe tiltak. Det kan bety at 

saksbehandlingstiden øker ytterligere, og at 

det tar lenger tid før konflikter løses. Vi er 

klar på at dette er et politisk ansvar. 

Foto: Catrine Dillner Hagen 

48 49

RETT PÅ 

ANBEFALINGEN Av Wenche Flavik, sorenskriver Moss tingrett. 

Hvorfor skriver du om 

dommerne og krigen, 

Hans Petter Graver? 

– Jeg har alltid vært fascinert av at mens samfunn endrer karakter, 

består ofte dommerstanden uendret. Det undret meg under studietiden 

at da juntaen falt i Hellas i 1974, fikk dette ingen konsekvenser 

for rettsapparatet. Samtidig forstod jeg at også mennesker som bor 

i et diktatur trenger et rettsapparat som kan løse deres sivile konflikter 

og som kan opprettholde lov og orden på en rettferdig måte. 

Dette sier professor Hans Petter Graver, som nå i høst har utgitt 

boka “Dommernes krig”. 

Av Erling Moe 

– For tre år siden var jeg et år ved universitetet 

i Heidelberg. Der la jeg grunnlaget for 

en bok om dommere og rettsapparatet i en 

del land som tilhører vår vestlige rettstradisjon, 

men som av ulike grunner har opplevd 

diktatur. Arbeidet med denne boken gjorde 

meg nysgjerrig på hvordan forholdene var i 

Norge da vi sto under autoritært styre under 

den tyske okkupasjonen. Jeg fant raskt ut at 

det var forsket lite på dette, og at årene 1940- 

1945 nærmest blir betraktet som en parentes 

i juridisk sammenheng. Dette syntes jeg var 

rart da forskning på andre land fremhever 

kontinuiteten over regimeskifter. 

Etter at Høyesterett la ned sine embeter i desember 

1940 står domstolen støtt på “norsk” 

side. Fram til da var det vel uklart hvilken 

rolle domstolen og høyesterettsjustitiarius 

Paal Berg spilte? 

– Dette er jo et omtvistet spørsmål, og har 

vært det helt siden krigen. Høyesterettsdommer 

Thomas Bonnevie skrev allerede i 1947 en 

bok hvor han gikk i rette med Bergs rolle, og 

mente at han hadde tatt Høyesterett til inntekt 

for mye mer enn det var faktisk dekning for. 

Jeg går ikke inn i denne diskusjonen i min bok. 

Jeg nøyer meg med å vise at Høyesteretts 

embetsnedleggelse var en uvanlig handling i 

et internasjonalt lys. Det er svært sjelden at 

domstolene setter klare grenser for autoritære 

makthavere, enten de vokser frem legalt, 

tar makten ved kupp eller påtvinges utenfra. 

Handlingen fikk stor symbolsk betydning for 

motstandskampen, men den overlot jo på den 

annen side de andre dommerne til seg selv. 

Et funn hos deg er at mens Høyesterett 

valgte klar side mot nazismen var det ikke 

samme tilfellet nedover i domstolsystemet. 

Hvorfor ikke? 

- Mange dommere tok klart standpunkt mot, 

og NS kvittet seg med fjorten dommere på 

politisk grunnlag. Andre engasjerte seg i 

det illegale arbeidet. Men i dommerstolen 

opptrådte de fleste dommerne som rettens 

håndhevere, også i forhold til nye regler som 

lå klart utenfor det som krigens regler ga 

hjemmel for. For eksempel ble nye regler 

om arbeidstjeneste, jordleie og forbud mot 

offentlige dansetilstelninger anvendt uten 

noen form for problematisering av hjemmelsgrunnlaget. 

Før nazistenes folkedomstol 

overtok i februar 1941 håndhevet også de 

ordinære domstolene Reichskommissars 

forordninger og foretok fengslinger på politisk 

grunnlag. 

Hans Petter 

Graver 

Mener du at mange dommere har sluppet 

for lett unna et kritisk søkelys for sin rolle 

under krigen? 

– Mitt poeng er at det ikke har vært kastet lys 

på dem i det hele tatt. Dommerforeningen 

og andre forbigår denne perioden stort sett 

i taushet i sine tilbakeskuende skrifter. Mer 

oppmerksomhet vil sikkert vise både ting som 

kan kritiseres og ting som kan berømmes. 

Fremfor alt vil dette kunne gi mer kunnskap 

om den vanskelige situasjonen til dommere 

og de dilemmaer de stilles overfor i krisetider. 

Det kan gjøre rettsapparatet bedre rustet til å 

motstå press til å bli en del av undertrykkelsen 

til et autoritært regime. 

Du hevder at domstoler og dommere for 

lett havner på autoritære systemers side. 

Hvorfor du du det er slik? 

– Dommerne skal håndheve retten og oppfatter 

dette som en sentral del av sin profesjonelle 

identitet. Selv om de fleste er enige om 

at det er riktig å motsette seg å bli redskap 

for et autoritært regimes undertrykkelse og 

knebling av opposisjon, er det vanskelig for 

dommere å tre ut av denne rolleforståelsen. 

Dommerne har dessuten få kanaler som 

gjør det mulig med organisert motstand, og 

individuell opposisjon fremstår ofte både som 

ukollegialt og nytteløst. Det er betegnende at 

da NS forsøkte å nazifisere yrkesorganisasjonene 

gikk dommerforeningen i oppløsning, 

mens advokatforeningen fortsatt som illegal 

organisasjon. 

Hvilke lærdommer bør dommere og domstoler 

trekke på bakgrunn av ditt materiale? 

– Jeg tror det er viktig å få frem at det er 

grenser for hva som er lovlig, og at dommere 

kan bli trukket strafferettslig til ansvar, selv 

om det som de håndhever anses som gjeldende 

rett. Det mulige straffeansvaret etter 

internasjonal strafferett er et viktig tema for 

min bok “Judges against justice”. Videre er det 

viktig at dommere og jurister bevisstgjøres 

om hvilken rolle det kan bli krevet at de skal 

spille i autoritære regimer. De bør kjenne til 

de mekanismene som presser dem i retning 

av å bli maktens redskaper, og hvordan de 

kan motstå dette. Ikke minst er det viktig å 

få kjennskap til at motstand er mulig og at 

de som har klart dette blir trukket frem som 

rollemodeller. Jeg håper at noen kan trekke 

frem eksempel på noen slike fra Norge, 

kanskje provosert av det litt dystre bildet jeg 

tegner i “Dommernes krig”. 

DIKT 

Jens Bjørneboe 

Samlede Dikt 

Det er mange 

dikt fra de 

“gamle” forfatterne 

som er 

Wenche Flavik 

vel verdt å lese. 

For noen år siden kom jeg over et dikt av 

Jens Bjørneboe. Dette fikk meg til å trekke 

på smilebåndet, samtidig som det hadde et 

viktig budskap. Håper at jeg ved å gjengi 

dette diktet, kan skape leserens interesse i 

å lese mer i Bjørneboes “Samlede dikt”. Det 

kan anbefales! Diktet er fra 1963. Bjørneboe 

ble som forfatter, både av lyrikk og romaner, 

en helt, kanskje først og fremst fordi han sto 

opp for et opprør mot selvgode autoriteter. 

Dessuten en ærlighet som treffer når man 

er ung. 

Diktet gir vel et innblikk i en voksen 

verden som man som ung bare fornemmer, 

men som her får en sannferdighet ved seg. 

De voksne er slett ikke snille, verken i motiv 

eller handling – voksne kan styres av smålighet, 

selvrettferdighet og prestisjehensyn. 

Dette kan være en sjokkerende erkjennelse. 

Så gjelder det at man som voksen ikke er 

maken. 

BOK 

Stephen Clarke 

Paris Revealed – The Secret Life of a City 

Ved et opphold på flyplassen i Paris, kom 

jeg over en bok av forfatteren Steven Clarke. 

Clarke, som er britisk, bor og jobber i Paris 

og har erklært sin kjærlighet til byen. Boken 

SORENSKRIVEREN 

heter “Paris-revealed – the secret life of 

a city.” Jeg er veldig glad i Paris og ble 

naturlig nok, nysgjerrig. Boken er komisk 

og innebærer en fornøyelig lesning. Jeg 

kjenner meg igjen i mye av det Clarke skriver. 

Her gjengis et par eksempler – kanskje 

andre har opplevd det samme. 

Clarke beskriver hvordan du skal unngå 

å tråkke en franskmann på tærne. Er du på 

restaurant og blir spurt om du er klar til å 

bestille, må du før du svarer ja, være helt 

sikker på at alle ved bordet er klare. Hvis 

du svarer ja og noen nøler, har du løyet til 

kelneren! Straffen er at han forsvinner og 

blir borte i minst 10 minutter og du forsøker 

forgjeves å påkalle hans oppmerksomhet. 

Skal du spasere rundt i byen med nesen 

i været for å beundre arkitekturen, må du 

være obs på fellene på fortauet, såkalte les 

bittes de trottoir. Dette er 40-50 cm lange 

kraftige stolper i metall. De dukker opp når 

du minst aner det, ofte på et fortau med god 

plass. De treffer deg i knehøyde dersom du 

ikke er oppmerksom. Det er en smertefull 

opplevelse. Det er mange av dem. De er 

satt opp for å hindre franskmenn å parkere 

på fortauet. Hadde de ikke vært der, ville 

franskmenn ha parkert der, selv om det 

i utgangspunktet er forbudt å parkere på 

fortauet. 

I det hele tatt, Clarke avslører alt pariserne 

selv vet om byen sin, men som de aldri vil 

fortelle deg… 

Clarke har skrevet flere komiske noveller 

som blant annet omhandler kulturforskjellene 

mellom franskmenn og engelskmenn. 

For oss som har oppfatninger om begge 

nasjonaliteter, kan det være en studie verdt. 

Bøkene er absolutt å anbefale for de som 

har en forkjærlighet for Frankrike generelt 

og Paris spesielt! 

50 51

Rettferdighet er å behandle alle ulikt. 

Erik “Myggen” Mykland, 

fotballspiller.

Leif O Østerbø

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?