Leif O Østerbø

Norske dommere føler seg uavhengige
Dommere i Norge er sammen med kollegaer i Danmark og Nord- Irland de i Europa som opplever seg
som mest uavhengig i sin dommergjerning. Det viser en undersøkelse der dommere over hele Europa er
spurt om hvordan de opplever sin egen uavhengighet. Undersøkelsen viser også at det i alle land finnes
dommere som er utsatt for upassende press.
Av Iwar Arnstad
Rapporten, der undersøkelsen blir presentert,
viser at det er mange forbedringsområder
for dommeres uavhengighet. I stort sett i
alle land, også i Norge, finnes dommere som
oppgir at de har vært utsatt for upassende
press for å dømme i en spesiell retning. Den
store majoriteten har ikke opplevd dette de
siste to år, men tallene varierer fra noen få
prosent i de nordiske land til opp mot 20 prosent
i land som Latvia og Albania.
Føler seg uavhengige
Dommerne er spurt om hvor uavhengige de
selv er på en skala 1-10. Norske dommere
oppgir 10, mens gjennomsnittet i Europa er 9.
Når de skal svare på vegne av hele dommerstanden
oppgir norske dommere 9, mens
gjennomsnittet i Europa er 8. Man opplever
altså seg selv som noe mer uavhengig enn
dommerstanden som helhet.
Det er mange ting som kan påvirke uavhengigheten
til den enkelte dommer. Upassende
press fra leder eller andre i domstolen,
trusler fra parter eller utenforstående, og
korrupsjonsforsøk i form av bestikkelser eller
vennetjenester. Mediedrevet opinionspress
kan også påvirke uavhengigheten. På samme
måte kan interne rutiner og organisering
være viktige faktorer.
Korrupsjon
De som har opplevd upassende press har det
fra forskjellige hold, både interne og eksterne.
Når det gjelder bestikkelser er Europa på
mange måter delt. I omtrent halvparten av
landene så tror dommere ikke at det gis bestikkelser
i det hele tatt. I halvparten mener
man at det forekommer. De nordiske land,
Storbritannia, Irland og Nederland skiller seg
ut positivt.
I følge dommerne så påvirkes ikke uavhengigheten
negativt av domstolsinterne
systemer som hvordan sakene fordeles mellom
dommerne eller disiplinærordninger. Det
framgår også at domstolledelsen nesten aldri
utøver press mot dommere for å avgjøre saker
på en spesiell måte. Det gjelder ikke bare
i Norge, men generelt i Europa. Derimot føler
mange dommere press fra domstol ledelsen
om å avgjøre enkeltsaker innenfor en viss
tid. Over 20 prosent av norske dommere har
svart at de har følt en slik press de siste to
årene og det er omtrent på gjennomsnittet for
Europa. De land der flest har følt slik press
ser ut til å være de samme land som ellers
skårer høyest på uavhengighet, Norden, De
britiske øyene, Nederland, men også Polen.
I rapporten diskuteres det derfor om en slik
tidspress skal ses på som et positivt eller
negativt fenomen.
• 315 norske dommere svarte på undersøkelsen, hvilket gir en svarprosent på
ca. 58 prosent. Det var den høyeste svarprosenten i hele undersøkelsen.
• Rapporten og undersøkelsen er utarbeidet av en arbeidsgruppe i European Network
of Councils for the Judiciary.
• Hele rapporten “Independence and accountability of the Judiciary and Prosecution”
kan leses på www.encj.eu
Media påvirker rettsavgjørelser
Medias eventuelle påvirkning av dommere er
ofte debattert. I mange land mener dommerne
at mediene påvirker rettsavgjørelser. Det
er spesielt tydelig i land som Bulgaria, Latvia,
Litauen, Spania og Albania. I Norge sier ca.
fire prosent at de mener at rettsavgjørelser
er blitt påvirket av media i løpet av de siste to
år. Ca. 16 prosent er usikre, mens 80 prosent
er uenige i en slik påstand. Når det gjelder
sosiale medier så tror færre at de har hatt den
samme effekten, men i mange land er det stor
usikkerhet om sosiale medier kan påvirke
rettsavgjørelser.
I mange europeiske land er lønn og pensjon
satt ned for dommere og offentlig ansatte.
I land som Spania og Portugal oppgis dette
å ha påvirket uavhengigheten. Det antas at
lavere lønn øker interessen for bestikkelser.
Ikke kvalifikasjoner som avgjør
Et interessant spørsmål om domstolenes uavhengighet
gjelder om dommere blir utnevnt av
andre grunner enn evner og erfaring. I mange
land er man overbevist om dette. Det gjelder
ikke minst Spania der 75 prosent mener det.
Men også i land som Irland, Litauen, Slovakia,
Albania og Serbia mener mange at annet enn
kvalifikasjoner spiller inn. I Norge sier ca.
seks prosent det samme, mens 80 prosent er
uenige i en slik påstand.
Lagdommer Wiggo Storhaug Larssen
har deltatt i ENCJs arbeidsgruppe som har
utarbeidet rapporten. Han peker på at dette
er den eneste undersøkelsen som er gjort av
individuell uavhengighet.
– Norges score i denne bredt anlagte undersøkelsen
er som forventet. Vi scorer høyt
på de indikatorene som gjelder den individuelle
uavhengigheten og på tillit til dommere
og domstolene, sier Wiggo Storhaug Larsen.
Formell uavhengighet ikke avgjørende
Storhaug Larssen viser til at ENCJ også har
sett på de formelle garantiene for uavhengighet
og at Norge der kommer noe svakere ut.
– Dette er ikke uventet. Norge mangler
blant annet et dommerstyrt domstolsråd, og
vi scorer også svakt på den indikatoren som
gjelder vår måte å utvelge dommere og fastsettelse
av lønn. I likhet med de fleste land er
det også mye å hente når det gjelder garantier
for en forsvarlig finansiering av domstolenes
virksomhet.
– Sett under ett er det også grunn til å
understreke at det er relativt liten sammenheng
mellom den følte uavhengighet, og
tilstedeværelsen av de formelle strukturer.
Mange land – særlig i Sør og Øst-Europa har
gode formelle strukturer, med scorer lavt på
undersøkelsen blant dommerne. Formelle
strukturer gir ikke i seg selv uavhengige dommere
og domstoler.
Lekdommere
uavhengige av
fagdommerne
Lekdommeres føler seg ikke mindre uavhengige
enn fagdommerne. Synet på egen
uavhengighet skiller seg i liten grad fra
fagdommernes.
Det viser en lekdommerundersøkelse som
er gjennomført av Domstoladministrasjonen
(Norge) Domstolsverket (Sverige) og Domstolsstyrelsen
(Danmark) i samarbeid med
European Network of councils for the judiciary.
Undersøkelsen er ganske liten i omfang
og tallene for Norge bygger på 166 svar. For
Sverige og Danmark er tallet enda lavere.
Ingenting i undersøkelsen viser på at de føler
at fagdommerne presser dem i en spesiell
retning. De svarende lekdommerne i Norge gir
ikke uttrykk for at de er blitt utsatt for upassende
press for hvordan de skal avgjøre saker.
I Danmark og Sverige gir noen få prosent
uttrykk for at de er blitt utsatt for upassende
press. Lekdommerne svarer dog i større grad
enn fagdommerne “vet ikke” i sine svar.
Når de spurte lekdommerne skal svare
på hvor uavhengige de er på en skala 1 til
10 så svarer de i gjennomsnitt 9 (Sverige),
9,1 (Norge) og 9,2 (Danmark). Når de skal
plassere seg selv på samme skala blir det i
gjennomsnitt 9,7 for Sverige og Danmark og
9,4 for Norge. Det er nesten eksakt likt hva
fagdommerne i disse landene svarte.
Lagdommer Wiggo Storhaug Larssen
synes undersøkelsen er spesielt interessant
i en tid der oppheving av juryordningen er på
agendaen.
– Undersøkelsen viser at legdommerne
i stor grad ser på uavhengighetsspørsmålene
på sammen måte som de profesjonelle
dommerne. Dette er en indikasjon på at
meddomsretten i lagmannsrettene, slik de er
sammensatt i de fleste straffesaker, fungerer
meget godt, sier Wiggo Storhaug Larsen.
10 11