You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
KRONIKK<br />
Av Gunnar Grendstad, professor, Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen<br />
Statsvennlighet i Norges Høyesterett<br />
Gunnar Grendstad<br />
I et sørlandsk anlagt intervju i Klassekampen<br />
sommeren 2015, uttalte pensjonert<br />
regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs at<br />
«Jeg er en av de få som er veldig glad i<br />
staten. Jeg har hatt stor tilfredsstillelse av å<br />
forsvare den.» Som regjeringsadvokat møtte<br />
Fagernæs og hans kolleger som statens<br />
advokat i Høyesterett. I en meningsutveksling<br />
med Anders Ryssdal i Advokatforeningen<br />
for en tid tilbake tilbakeviste Fagernæs<br />
på Ryssdals påstander om staten vant<br />
for mange saker over den private parten i<br />
domstolen.<br />
Fagernæs sin statsbegeistring knytter<br />
også an til en vedvarende debatt i juridiske<br />
og politiske miljøer om hvordan høyesterettsdommeres<br />
yrkesbakgrunn fra privat<br />
eller offentlig virksomhet har betydning for<br />
deres voteringer i saker der staten møter en<br />
privat part. Mest kjent er kanskje den skarpe<br />
debatten i Lov og Rett sent på 1990-tallet<br />
mellom jussprofessor Asbjørn Kjønstad og<br />
Høyesterettsdommer Jan Skåre. Her barket<br />
de sammen over spørsmålet om dommere<br />
med overveiende yrkesbakgrunn i statens<br />
tjeneste oftere stemte for den statlige enn<br />
den private parten.<br />
Staten fikk fullt medhold<br />
Utgangspunktet for debatten var Borthendommen<br />
og Thunheimdommen i 1996 der<br />
høyesterettsdommerne skulle avgjøre om<br />
Stortinget kunne gi en lov tilbakevirkende<br />
kraft. Staten, representert ved assisterende<br />
regjeringsadvokat Bård Tønder, fikk imidlertid<br />
fullt medhold i begge sakene. Avgjørelsene<br />
reduserte verdien på innvilgede og<br />
opptjente rettigheter for pensjonistene Stig<br />
Borthen og Arnstein Thunheim.<br />
Kjønstad pekte på at staten vant 80<br />
prosent av sakene der «vesentlige statlige<br />
interesser» var involvert. Og han mente at<br />
en av grunnene til denne statsvennligheten<br />
var at dommere med yrkesbakgrunn fra<br />
Lovavdelingen og Regjeringsadvokaten var<br />
«gode og trofaste tjenere for staten». Høyesterettsdommer<br />
Jens Edvin Skoghøy har<br />
senere sagt seg enig med Kjønstad. Skoghøy<br />
mener det er både selvsagt og åpenbart at<br />
tidligere yrke må ha betydning for dommmeres<br />
voteringer.<br />
«En utpreget lagspiller»<br />
Før høyesterettsadvokat Ketil Lund ble<br />
utnevnt til dommer i Høyesterett i 1990 skrev<br />
han i artikkelen «Kontroll av staten i statens<br />
egne domstoler» i Lov og Rett i 1987 at<br />
norske dommere ikke hadde «en så kritisk,<br />
Utgangspunktet for debatten<br />
var Borthendommen og<br />
Thunheimdommen i 1996<br />
der høyesterettsdommerne<br />
skulle avgjøre om Stortinget<br />
kunne gi en lov tilbakevirkende<br />
kraft.<br />
selvstendig holdning til statsmyndighetene»<br />
som man kan finne i andre land. I Norge<br />
var den dømmende makt «en utpreget<br />
lagspiller» som i «saker hvor vesentlige<br />
statsinteresser gjør seg gjeldende, og hvor<br />
det dreier seg om beslutninger av regjering<br />
og storting, kan man stort sett se bort fra<br />
at domstolene treffer avgjørelser i statens<br />
disfavør.»<br />
Lunds argument om at domstolens beslutninger<br />
følger av dommernes vurdering<br />
kan kobles tilbake til Andenæs sitt svar til<br />
Seip i 1965 i Lov og rett om at «den juridiske<br />
avgjørelse ofte beror på et valg mellom flere<br />
fullt forsvarlige juridiske resonnementer, og<br />
at dommerens livs- og samfunnssyn (...) her<br />
kan bli avgjørende»<br />
Kan prege hele miljøet<br />
Interessant nok tilførte Kjønstad i debatten<br />
med Skåre om statsvennlighet enda en dimensjon.<br />
Kjønstad hevdet at når Høyesterett<br />
består av et flertall av dommere med statlig<br />
bakgrunn, så kan dette flertallet prege hele<br />
miljøet i domstolen. Et slikt flertall kan ha<br />
påvirkning på utfallet av saken i tillegg til<br />
betydningen av yrkesbakgrunnen til den<br />
enkelte dommer.<br />
Men Høyesterettsdommer Jan Skåre,<br />
som selv hadde arbeidet nærmere 20 år<br />
i Lovavdelingen, var uenig med Kjønstad.<br />
Skåre avviste at tidligere yrkesbakgrunn<br />
kunne være bestemmende for dommernes<br />
standpunkt og mente det måtte være andre<br />
årsaker til statsvennligheten. Skåre etterlyste<br />
mer objektive analyser.<br />
Så hvem hadde rett – Kjønstad eller<br />
Skåre?<br />
Mange forklaringsfaktorer<br />
William Shaffer, Jon Kåre Skiple, Eric<br />
Waltenburg og jeg analyserer i en artikkel<br />
i Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift i hvor<br />
stor grad dommernes yrkesbakgrunn og<br />
Kjønstad pekte på at staten<br />
vant 80 prosent av sakene<br />
der «vesentlige statlige<br />
interesser» var involvert.<br />
rettens kollegiale sammensetning påvirker<br />
dommernes vota. Vi søkte systematisk gjennom<br />
Lovdata og samlet over 800 sivilsaker<br />
mellom staten og en privat part for perioden<br />
mellom 1963 og 2013, og vi analyserte over<br />
4000 dommervota i avdeling i disse sakene.<br />
Vi testet en rekke forklaringsfaktorer og<br />
mange av faktorene falt fra underveis. Blant<br />
annet fant vi ingen sammenheng mellom<br />
hvilken regjering som hadde utnevnt dommerne<br />
og hvordan dommerne voterte. Men<br />
vi fant noen resultater. Disse kan oppsummers<br />
i tre punkter.<br />
Kjønstad hadde rett<br />
For det første må vi gi Kjønstad rett i at<br />
dommere med bakgrunn fra Lovavdelingen<br />
har en større tilbøyelighet til å votere for<br />
staten. Analysen viser også at dommere<br />
som har jobbet hos Riksadvokaten i større<br />
grad stemmer for staten. Men Skåre har rett<br />
i at det ikke finnes en slik generell sammenheng<br />
for dommere som tidligere har jobbet<br />
hos Regjeringsadvokaten. Og dommere med<br />
tidligere private advokatpraksis stemmer<br />
hverken i den ene eller andre retning.<br />
Men vi kan i analysen også påvise at dommere<br />
med fortid som professorer i rettsvitenskap<br />
har stor tilbøyelighet til å stemme<br />
for den private parten. Vi finner også at<br />
justitiarius også oftere stemmer for den<br />
private parten. Og vi kan også vise at konstituerte<br />
dommere har hatt sterk tilbøyelighet<br />
til å stemme for den statlige parten.<br />
Kollegiale sammenhenger<br />
For det andre undersøkte vi Kjønstad sin<br />
interessante påstand om at Høyesterett<br />
også er en kollegial arbeidsplass der dommere<br />
kan påvirke hverandres synspunkter. I<br />
Høyesterett avgjøres de aller fleste sakene<br />
av fem dommere i avdeling. Vi samlet derfor<br />
informasjon om sammensetningen av<br />
dommerne i avdelingene. Og vi studerte om<br />
det var noen sammenheng mellom denne<br />
yrkessammensetningen og sannsynligheten<br />
for statsvennlig eller privatvennlig utfall i<br />
saken.<br />
Igjen må vi gi Kjønstad delvis rett. Resultatene<br />
viser at når en avdeling i Høyesterett<br />
består tre eller flere dommere fra<br />
Lovavdelingen, er det større sjanse for at<br />
staten vinner saken. Og selv om vi ikke fant<br />
individuelle sammenhenger for dommere<br />
som har jobbet hos Regjeringsadvokaten,<br />
viser resultatene at når en avdeling i Høyesterett<br />
består tre eller flere dommere fra<br />
Regjeringsadvokaten, er det økt sjanse for at<br />
staten vinner saken.<br />
Ankende part taper<br />
Og for det tredje påpeker jurister at det ofte<br />
er en lang juridisk prosess fra starten på<br />
en tvist mellom staten og private og fram<br />
til høyesterettsdommernes konklusjon på<br />
konflikten. I denne lange prosessen hevdet<br />
Advokatforeningen at staten vinner mange<br />
saker fordi den har mer ressurser enn den<br />
jevne private motparten.<br />
Forsker Sunniva Bragdø-Ellenes har vist<br />
Forsker Sunniva Bragdø-<br />
Ellenes har vist at staten<br />
ofte har de beste advokatene<br />
som bidrar til å øke<br />
statens vinnersjanser.<br />
at staten ofte har de beste advokatene som<br />
bidrar til å øke statens vinnersjanser. Men<br />
tidligere regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs<br />
mente at det også var viktig å forstå<br />
hvordan ankeutvalget bestemmer hvilke<br />
saker som skal slippe fram til behandling.<br />
Her viser resultatene våre at når staten<br />
anker, er det større sjanse for at alle dommerne<br />
i avdeling stemmer for den private<br />
parten. Og motsatt: når den private parten<br />
anker, er det større sjanse for at alle dommerne<br />
i avdeling stemmer for staten. Dette<br />
resultater indikerer at det er en juridisk<br />
sammenheng i sakene gjennom rettssystemet<br />
fra tingrettene, via lagmannsrettene<br />
og til Høyesterett.<br />
Få jurister vil være overrasket over at<br />
ankende part taper i Høyesterett. Men resultatet<br />
er likevel interessant. Når analysene<br />
bekreftet en rimelig juridisk forventing, gir<br />
det større trygghet til å godta svarene på de<br />
mer dristige spørsmålene som Kjønstad,<br />
Skoghøy og Lund stilte om dommernes uavhengighet<br />
og dommernes statsvennlighet.<br />
Kronikken er basert på artikkelen<br />
«Statsvennlighet i Norges Høyesterett<br />
1963–2013» av Gunnar Grendstad, William R.<br />
Shaffer, Jon Kåre Skiple og Eric N. Waltenburg.<br />
Artikkelen er trykket i Norsk Statsvitenskapelig<br />
Tidsskrift 4/2015. Grendstad,<br />
Shaffer og Waltenburg er også forfattere<br />
av boka «Policy making in an independent<br />
judiciary. The Norwegian Supreme Court»<br />
utgitt på ECPR Press 2015.<br />
32 33
Change language