You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
INNLEGG<br />
Barnerett – på tide med spesialisering i tingrettene?<br />
Regjeringen har nå satt ned et utvalg som skal utrede familiedomstoler og spesialisering i tingrettene.<br />
Dette må sees i sammenheng med at domstolene over lengre tid har vært utsatt for betydelig kritikk for sin<br />
behandling av foreldretvister og barnevernssaker. Det kan ikke være tvil om at tilliten til domstolene sin behandling<br />
av disse sakene er svekket. Domstolene har fått en omdømmeutfordring. Med dette som utgangspunkt<br />
vil det drøftes hvorvidt domstolene allerede nå bør foreta grep i retning av en spesialisering.<br />
Av Grethe Gilstad, dommerfullmektig Inn-Trøndelag tingrett.<br />
Bakgrunnen for at det nå er nedsatt et<br />
utvalg som skal utrede familiedomstoler og<br />
spesialisering er at Regjeringen mener det er<br />
behov for å få utredet om nye særdomstoler<br />
kan bidra til trygging av rettssikkerheten,<br />
økt fagkompetanse og økt legitimitet.1 Det er<br />
fra politisk hold gitt uttrykk for bekymring<br />
knyttet til domstolene sin behandling av disse<br />
sakene over lengre tid. Dette er blant annet<br />
knyttet til at barn ikke blir hørt og at det er for<br />
lang saksbehandlingstid i disse sakene. Det<br />
indikeres også at dommerne sin kompetanse<br />
på dette feltet kan bli bedre. 2 Det kan vel<br />
heller ikke være tvil om at flere lovendringer<br />
de siste årene kan knyttes til en viss skeptisk<br />
holdning til hvorvidt domstolene ivaretar<br />
barneperspektivet i sin behandling av disse<br />
sakene. 3 De siste årene har det også kommet<br />
kritiske artikler fra ulike, herunder juridiske,<br />
fagmiljøer. 4 Det er blant annet hevdet at<br />
domstolen i for liten grad tar vold mot barn på<br />
alvor og at domstolene har for lite barnefaglig<br />
kompetanse. 5 I både barnelov og barnevernssaker<br />
er de sakkyndige ofte av stor betydning<br />
for rettens avgjørelse. Både det sakkyndige<br />
arbeidet i disse sakene og rettens håndtering<br />
av prosessen knyttet til de sakkyndige har<br />
blitt kritisert. 6 Noe av kritikken har vært rettet<br />
mot at praksis for håndtering av barnelovssakene<br />
varierer fra tingrett til tingrett, men også<br />
fra dommer til dommer. 7 Dette gjør prosessen<br />
uforutsigbar for partene: Prosessen, og i<br />
noen tilfeller også avgjørelsene, kan knyttes<br />
opp i mot hvilken dommer som har saken.<br />
Problemet er ikke at dommerne har<br />
1 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/utvalg-skal-utrede-nye-sardomstoler/id2410474/<br />
2 http://www.aftenposten.no/helse/Hoyre-vil-ha-familiedomstol-7142025.html<br />
3 Prop. 85 L (2012–2013) Endringer i barnelova<br />
(barneperspektivet i foreldretvister).<br />
4 Bla:Trude Haugli og Grethe Nordhelle Sikker i<br />
sin sak? Om barn, sakkyndighet og rettssikkerhet.<br />
Lov og rett<br />
5 Breivik og Mevik, Barn taper i retten<br />
6 Camilla Bernt, Sakkyndige i barnelovssaker for<br />
domstolene: roller og rettssikkerhet. FAB<br />
7 http://www.advokatbladet.no/2015/03/uegnede-dommere/<br />
mangelfull juridisk<br />
kompetanse; utfordringen<br />
er at dette ikke<br />
alltid er nok i disse<br />
sakene. Domstolsadministrasjonen<br />
har<br />
gitt uttrykk for at vi<br />
skal ha en domstol på<br />
Grethe Gilstad<br />
barns premisser. 8 Som<br />
en følge av dette har<br />
Domstolsadministrasjonen iverksatt en rekke<br />
kompetansehevende tiltak. En utfordring med<br />
kompetansetiltakene er at disse fordrer en<br />
egeninnsats fra både tingretter og dommere.<br />
Det kan ikke være tvil om at enkelte tingretter<br />
og enkelte dommere innehar en barnefaglig<br />
kompetanse som sikrer en behandling av<br />
disse sakene på barns premisser. Det kan<br />
heller ikke være tvil om at dette ikke gjelder<br />
alle tingretter og alle dommere. En rekke<br />
tingretter og dommere har vært for passive i<br />
forhold til den kritikken som har kommet. At<br />
noe av kritikken fremstår lite godt dokumentert,<br />
og dels er avvikende i forhold til dommernes<br />
oppfatninger av hvordan disse sakene<br />
behandles i tingretten, kan være en forklaring<br />
på denne passiviteten. Det sagt, noe av kritikken<br />
er utvilsomt berettiget. Domstolene kan<br />
bli bedre, og har vært for passive i forhold til<br />
å foreta grep for å sikre en god behandling av<br />
disse sakene.<br />
Selv om tilliten til norske domstoler er<br />
bedre enn noen gang 9 , mener jeg det er<br />
grunnlag for å hevde at domstolene har fått<br />
en omdømmeutfordring på barnerettens<br />
område. Jeg oppfatter en svekket tillit både<br />
fra barnefaglige, herunder juridiske, miljøer<br />
og fra politisk hold samt mye negativt fokus<br />
på domstolen sin behandling av disse sakene<br />
i media. Jeg antar at denne omdømmeutfordringen<br />
først og fremst har to årsaker:<br />
Domstolene sin behandling av disse sakene er<br />
8 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/domstol/aldri-har-vi-kranglet-mer-om-barna/a/23446952/<br />
9 https://www.domstol.no/no/Aktuelt/Nyheter/<br />
Tiltroen-til-domstolene-slar-nye-rekord/<br />
ikke god nok. Vel så avgjørende for omdømmet<br />
til domstolene er trolig den vedvarende<br />
mangelfulle viljen til enkelte tingretter og<br />
enkelte dommere til å foreta nødvendige grep<br />
for å sikre en domstol på barns premisser.<br />
Det er på tide at tingrettene foretar strukturelle<br />
og systematiske grep for å sørge for at<br />
domstolene ivaretar barneperspektivet i disse<br />
sakene. Jeg mener at spesialisering i alle<br />
tingretter kan være et skritt i riktig retning. I<br />
moderat spesialisering kan det ligge det at en<br />
eller flere dommere har et utvidet ansvar for<br />
å sikre at alle dommere som behandler slike<br />
saker har god kompetanse innen barnerett<br />
samt å bidra til at en kontinuerlig forbedring<br />
av saksbehandlingen av disse sakene. Dette<br />
kan også kombineres med at disse dommerne<br />
fordeles et høyere antall saker etter barnelov<br />
og barnevernlov. En ren spesialisering vil<br />
innebære at det utelukkende er dommere<br />
med spesiell interesse og innsikt som behandler<br />
disse sakene.<br />
Personlig har jeg tro på at spesialisering<br />
i tingrettene vil medføre en økt rettsikkerhet<br />
for barn og foreldre. En egeninitiert spesialisering<br />
fra domstolene kan også signalisere til<br />
omverden at domstolene tar kritikken på alvor<br />
og at det foretas grep for å sikre en behandling<br />
av disse sakene på barnets premisser.<br />
Foretar ikke domstolene grep for å bedre<br />
behandlingen av disse sakene, mener jeg<br />
familiedomstoler er et godt alternativ til en<br />
videreføring av dagens ordning. Det er på tide<br />
med spesialisering i tingrettene for så vidt<br />
gjelder saker etter barnelov og barnevernlov.<br />
DIREKTØRENS SPALTE<br />
Domstolene tapte budsjettkampen<br />
Vi fikk ikke gjennomslag for noen av våre ekstra midler slik at restansene ble fjernet.<br />
satsinger i Regjeringens forslag til statsbudsjett.<br />
I stedet fikk vi effektiviseringskrav var en glede å kvittere ut overfor Stortinget.<br />
Domstolene gjorde en glimrende jobb, og det<br />
som gir oss store utfordringer. Vi har hatt<br />
Nå ser vi at saksbehandlingstiden igjen<br />
en omfattende dialog med justisministeren øker. Ingen av de seks lagmannsrettene oppfyller<br />
Stortingets krav til saksbehandlingstid<br />
og Stortinget. Politikerne bør ha kunnskap<br />
om situasjonen i domstolene. Dermed dreier for både sivile saker eller straffesakene. Cirka<br />
en tredel av tingrettene klarer heller ikke<br />
dette seg om politisk vilje. Regjeringen hadde<br />
ikke vilje til å prioritere domstolene denne det. Denne utviklingen har fortsatt under<br />
gangen heller.<br />
dagens regjering.<br />
Siste ord er ikke sagt, budsjettet skal<br />
igjennom Stortinget. Vi får håpe at de som Stillingsstopp<br />
snekrer sammen det endelige budsjettet i I en tøff budsjettperiode under den forrige<br />
regjeringspartiene og i Venstre/KrF også regjeringen innførte DA stillingsstopp i dom-<br />
gjør noe med domstolbudsjettet. Det minste<br />
Stortinget kan gjøre er:<br />
Bevilge 13 mill til IKT-grunnmur gjennom<br />
omdisponeringer innenfor justiskomiteen<br />
budsjettramme for 2016<br />
Fjerne avbyråkratiseringskuttet på 9 mill<br />
for 2016<br />
Domstolene i Norge er blant de beste<br />
domstolene i verden: De scorer svært høyt<br />
på tillit, de har rask saksbehandlingstid og er<br />
uten korrupsjon. Det ser ut til at dette faktisk<br />
er et problem i kampen om budsjettkronene.<br />
Det bør ikke være slik at virksomheter som er<br />
veldrevet skal straffes.<br />
Bak tallene skjuler det seg nemlig en sterk<br />
dugnadsinnsats i domstolene, sterk arbeidsmoral<br />
hos dommere og saksbehandlere og<br />
vilje til nytenkning og nye arbeidsformer. Uten<br />
disse holdningene ville saksbehandlingstidene<br />
sett annerledes ut. Det drives rovdrift<br />
på mange dommere på grunn av underbemanning.<br />
Det er ikke slik Stortingets mål om<br />
saksbehandlingstid skal holdes.<br />
Modernisering<br />
Domstolene og DA ønsker en modernisering<br />
av domstolene. Det er bakgrunnen for digitaliseringen<br />
av domstolene. Regjeringen, som<br />
har modernisering av offentlig sektor som<br />
en av sine hovedsatsinger, burde vist vilje<br />
til å komme oss i møte på dette. Den store<br />
satsingen på digitaliseringen kommer vi til<br />
å foreslå for 2017-budsjettet. Men neste år<br />
hadde vi behov for en styrking av vår digitale<br />
grunnmur, noe Regjeringen valgte å ikke<br />
prioritere.<br />
For en del år siden hadde flere domstoler<br />
store restanser og lang saksbehandlingstid.<br />
DAs direktør Sven Marius Urke<br />
Dette ble det tatt tak i, og Stortinget bevilget<br />
stolene. Både noen kroner ekstra og en dugnad<br />
i domstolene førte til at stillingsstoppen<br />
ble opphevet. Men det ble innført andre<br />
tiltak for å spare, for eksempel mer bevisst<br />
bruk av vakanser i domstolene. Justisministeren<br />
var stolt over at stillingsstoppen ble<br />
opphevet. Nå krever tilpasningene på neste<br />
års budsjett at vi kanskje innfører den igjen.<br />
Jeg tror ikke det er noe statsråden vil sette<br />
pris på. Men når bevilgningene uteblir må<br />
DA gjennomføre tøffe tiltak. Det kan bety at<br />
saksbehandlingstiden øker ytterligere, og at<br />
det tar lenger tid før konflikter løses. Vi er<br />
klar på at dette er et politisk ansvar.<br />
Foto: Catrine Dillner Hagen<br />
48 49
Change language