Leif O Østerbø

Tusen journalister og de fleste
domstoler bruker pressesider
DOMSTOLER I LITAUEN:
Bedre kommunikasjon
gir høyere tillit
I vår ble domstolenes nye pressesider
lansert. 53 tingretter og
lagmannsretter bruker nå denne
tjenesten der berammingslister
og rettsavgjørelser blir publisert.
Mange domstoler publiserer i
tillegg tiltaler på sidene. Domstolenes
pressesider ligger på
nettstedet Norges Domstoler.
Av Iwar Arnstad
Våren 2015 ble sidene lagt om. En raskere
løsning med mer oversiktlig design ble tatt i
bruk. Samtidig ble informasjonssikkerheten
betydelig forbedret. Nå må alle brukere benytte
seg av elektronisk identifikasjon som
BankID eller tilsvarende. Selv om det gjør
påloggingen mer tungvint, ble det vurdert
som riktig sikkerhetsnivå i forhold til innholdet
på sidene.
Ca. 1000 journalister er godkjente brukere
av pressesidene. I tillegg har en del domstolansatte
adgang for å kunne se hvordan
løsningen ser ut for brukerne. For å få adgang
må søkeren oppfylle noen kriterier som at de
har journalistikk som sitt hovedsakelige virke,
at mediet de representerer omfattes av lov om
redaksjonell frihet samt at de har forpliktet
seg til å følge Vær varsom-plakaten. Det er
Domstoladministrasjonen som vurderer om
søkerne skal godkjennes.
Skal forenkle
Hensikten med de elektroniske pressesidene
er å forenkle for både domstoler og journalister.
Domstolene skal på en enklere måte kunne
oppfylle sine forpliktelser om offentlighet.
Fra rettsavgjørelser på pressesidene på domstol.no
Journalister skal ha lettere for å følge med på
de saker som til en hver tid er i retten.
Berammingslistene på nettsidene viser
hvilke rettsmøter som er satt opp framover,
samt to uker bak i tid. Rettsavgjørelser og
tiltaler blir slettet etter tre måneder.
I landets største avis på papir, Aftenposten,
er det ca 15 journalister som bruker pressesidene.
Inge D. Hanssen er en av de mest rutinerte
og følger rettssaker over hele landet.
– I Aftenposten er flere av oss inne på
pressesidene daglig – ofte flere ganger om
dagen. Det er nødvendig for å holde oss a jour
om rettsavgjørelser, berammelser og tiltaler.
– Den nye løsningen fungerer stort sett bra,
men er noe tungvint. Enkelte har problemer
Følgende domstoler bruker pressesidene som pressemappe.
• Lagmannsretter: Agder, Borgarting, Eidsivating, Frostating, Gulating, Hålogaland
• Tingretter: Alta, Asker og Bærum, Aust-Agder, Bergen, Drammen, Fjordane, Follo, Fosen,
Fredrikstad, Gjøvik, Glåmdal, Hammerfest, Hardanger, Haugaland
Hedmarken, Inntrøndelag, Jæren, Kristiansand, Larvik, Lister tingrett, Lofoten, Moss,
Nedre Romerike, Nedre Telemark, Nord-Gudbrandsdal, Nordhordland, Nordmøre, Nord-
Troms, Nordre Vestfold, Oslo tingrett, Oslo byfogdembete
Rana, Romsdal, Sandefjord, Sarpsborg, Sis-Finnmárkku - Indre Finnmark, Stavanger,
Sør-Gudbrandsdal, Sør-Trøndelag, Sunnmøre, Søre Sunnmøre, Sør-Østerdal, Tønsberg,
Trondenes, Valdres, Øst-Finnmark, Øvre Romerike
med å logge inn ved hjelp av BankID. Erfaringsmessig
tar det for lang tid å rette opp feil.
Vil få med alle domstoler
– I pressen er vi helt avhengig av at domstolene
legger ut alle opplysninger. Det hender
ikke så sjelden at berammelsen er lagt ut,
men ikke tiltalen. Det skaper merarbeid og
irritasjon, sier Inge D. Hanssen.
Han oppfordrer alle domstoler til å være
med på ordningen.
– Legges alt ut som det skal, er den svært
effektivt, informativt og arbeidsbesparende,
sier han.
Erik Alfredsen er administrasjonssjef
i Asker og Bærum tingrett. De publiserer
både avgjørelser og tiltaler og synes det
fungerer bra. Han synes ikke det er noen
stor forskjell i arbeidstid sammenlignet med
når de satte dokumentene i fysiske pressemapper.
– Det ville være en fordel om for eksempel
rettsavgjørelser automatisk kunne
overføres fra Lovisa til pressesidene. En slik
løsning forutsetter at det kan tas hensyn til
eventuelle begrensninger i offentlighet på
avgjørelsen, sier Alfredsen.
– Hos oss er pressemeldinger
den viktigste måten å orientere
publikum om rettsavgjørelser.
Det sier Gabija Vaiceliunaite som
har studert forskjellen mellom
hvordan litauiske og norske
domstoler kommuniserer med
omverdenen.
Av Iwar Arnstad
Hvordan blir innbyggere og medier kjent
med rettsavgjørelser i Litauen?
– Media er den viktigste kanalen for å nå innbyggerne
i Litauen. Ulike undersøkelser har
vist at kun åtte prosent har direkte kontakt
med en domstol.
Mange domstoler har egne informasjonsmedarbeidere
som skriver pressemeldinger
om rettsavgjørelser i mediefokuserte saker.
Gjennomsnittlig sendes det fire pressemeldinger
per dag og det er vårt viktigste verktøy for
å orientere publikum. Hver domstol publiserer
pressemeldingene på sine nettsider og sprer
dem til media og gjennom sosiale medier.
Media kan også få rettsavgjørelser direkte
fra domstolenes saksbehandlingssystem.
Vi har også pressekonferanser, og organiserer
kommentarer fra dommere etter rettsmøter.
Våre dommere kan selv kommentere
sine avgjørelser overfor media, noe stadig
flere gjør. Gjennom Norway Grants har vi nå
hatt medietrening for mer enn 100 dommere.
Vi har vurdert å innføre Dommernes
mediegruppe etter norsk modell, men nå er
nesten alle dommere klar for å kommentere
sine egne avgjørelser.
Er navn på involverte i rettssaker gjort kjent
for allmennheten?
– Rettsavgjørelser er alltid anonymisert
i Litauen, men journalister har adgang til
berammingslister med navn på partene. Det
er altså en forskjell mot Norge der de fleste
rettsavgjørelser er tilgjengelig uanonymisert
for pressen.
Hva er status for tillit til domstolene i Litauen
og hva gjøres for å øke den?
– Tendensen er at tiltroen til domstoler øker
for hvert år i Litauen. For eksempel viste
en undersøkelse at tiltroen fra 2012 til 2014
hadde økte fra 12 prosent til 25. En annen
undersøkelse viste at 47 prosent i 2014 hadde
et positivt inntrykk av domstolene mot 27
prosent i 2012.
Selv om det er blitt bedre er det fortsatt en
kritisk holdning til domstolene, sammenlignet
med Norge der 88 prosent er positive. Lav tillit
hos oss kan skyldes politiske og kulturelle
Gabija Vaiceliunaite arbeider for den
litauiske domstoladministrasjonen og
har i noen uker i 2015 vært på hospitering
i Oslo tingrett og Domstoladministrasjonen.
holdninger og manglende kunnskap.
For å øke tilliten til domstolene prøver vi
å orientere publikum så klart og tydelig som
mulig om avgjørelsene. Vi prøver å vise fram
domstolenes uavhengighet og domstollederes
arbeid med etikk og åpenhet.
Gjøres det noe spesielt overfor brukerne?
– Vi prøver også å øke servicenivået i domstolene.
Takket være norsk støtte har vi innført et
system for kvalitetsledelse i ti litauiske domstoler.
Kvalitetsstandarder brukes nå når man
tar imot dokument, gir veiledning eller tar
seg av vitner i retten. Etter å ha vært en uke i
Oslo tingrett synes jeg brukerperspektivet er
så gjennomført, fra den som møter parter og
vitner til de som gjennomfører sikkerhetstiltak.
Det er ekstremt viktig at vi forbedrer oss
på dette også i Litauen.
En annen ting som blir mer og mer viktig
er at rettsavgjørelser går å forstå. I Litauen
har dommere aldri hatt opplæring i hvordan
rettsavgjørelser skal skrives. Nå er det en arbeidsgruppe
i Høyesterett som bruker andre
lands erfaringer når de lager anbefalinger
for dommere om struktur og oppbygging av
rettsavgjørelser.
Jeg tror hovedpoenget for å øke tiltroen
til domstoler er en åpen kommunikasjon,
mellom domstoler, med media og publikum.
For å få til det bruker vi forskjellige verktøy og
vi arbeider mer proaktivt i samlinger, prosjekt
og kommunikasjon i sosiale medier.
Hvilke andre tiltak har dere prøvd på?
– Vi har en kort utdanning for journalister. På
Verdens pressefrihetsdag inviterte vi journalister
til å delta i arrangerte rettsmøter for å
vise hvor vanskelig det kan være for dommere
til å dømme riktig og for å føle hvordan det er
å være dommer eller å ha en annen rolle i en
rettssak.
Det er også blitt arrangert dommerdag for
jusstudenter. Ideen var at jusstudenter fikk
tilbringe en dag sammen med en dommer
gjennom å delta i rettsmøter eller diskutere
konkrete rettssaker med dommeren.
Vi kommuniserer aktivt på sosiale medier
der våre følgere har muligheten til å kommentere
og diskutere viktige spørsmål. Diskusjonene
på Facebook har økt raskt. Flere
henvendelser kan nå kanaliseres dit.
Er det forskjell på presseetikken i Norge og
Litauen?
– Den er sterkt varierende i Litauen. Norske
medier har høy etisk standard og er veldig
profesjonelle. Domstoler og media stoler på
hverandre. I Litauen har vi flere underholdningsmedier
som ikke følger noen etiske
standard og er mest opptatt av kjendiser.
Hvilke saker får mest oppmerksomhet i
media?
– En av de saker som har fått mest oppmerksomhet
i senere år er en tragisk historie med
innslag av drap og en dommer som flyktet
over Atlanterhavet. En annen sak gjelder en
partileder som er tiltalt for skattekriminalitet.
Fram til nylig har det vært sterk kritikk av
måten domstoler avgjorde fengslinger. Etter
å ha arrangert et stort internasjonalt seminar
som forklarte loven bedre og viste til europeisk
praksis har den kritikken avtatt.
14 15