Leif O Østerbø

Jæren til Litauen på studietur
I Jæren tingrett skal alle ansatte oppleve at trygghet og raushet. Service
og holdningsskapende arbeid må jobbes med kontinuerlig. Derfor
ønsker vi å videreføre Service og Samhandling og fokusere på erfaringene
etter seminarene med dette temaet i 2013 og 2014. Derfor reiste
de ansatte på studietur i september.
Av Solveig Laulund Kirketeig, avdelingsdirektør i Jæren tingrett
felse av barn er tillatt, og Den Katolske kirke
står sterkt. Halvorsen nevnte også at det sitter
ca. 140 litauere i norske fengsler. Videre
fortalte han om Kripos` satsningsområde mot
organisert kriminalitet og soningsoverføringsavtalen
mellom Norge og Litauen.
Halvorsen kom også inn å stormen som
var i Litauen rundt det norske barnevernet
sist vinter. Det ble blant annet hevdet at norske
myndigheter tok litauiske barn. Årsaken
var at norske søsken fikk barn sammen og at
dette resulterte i barn med Downs syndrom.
De norske myndighetene måtte ta barn fra
andre land, deriblant Litauen, fordi Norge
hadde for få friske barn. Det ble en stor
utfordring for den norske ambassaden å få
“virkeligheten” ut til folket. Det endte godt,
etter at ambassaden samarbeidet med et
kommunikasjonsbyrå som videreformidlet
korrekt informasjon.
Mange av våre nye landsmenn kommer fra
Litauen. De aller fleste av oss har blitt kjent
med litauere via saker i domstolen, dessverre.
Når situasjonen er slik den er, ønsket vi
å lære mer om deres bakgrunn. Hvordan er
landet, livene deres og historien? Hvorfor
flytter ca. 50 000 litauere til Norge? Derfor
ble destinasjonen for vår studietur i år, lagt til
Litauens hovedstad Vilnius.
Symbol på undertrykkelse
Vi ankom Vilnius midt på dagen. Fra flyplassen
dro vi med egen guide rett til KGB-museet.
Museet ligger i bygningen hvor KGB
planla deportasjoner og arrestasjoner av
uskyldige, forfulgte politiske motstandere og
undertrykte all motstand mot Sovjet i 1940-
1991. Ingenting symboliserer den 50 år lange
okkupasjonsperioden så sterkt som denne
bygningen. Museet, det eneste i sitt slag i
Baltikum, skal bevare og vise historiske dokumenter
som vitner om det fysiske og åndelige
folkemordet og motstandsbevegelsen som
tross alt sto opp mot det sovjetiske styret.
Søndag var det guidet byvandring i vakre
Vilnius. Vi fikk vite mye om statens historie og
fikk litt innblikk i den moderne livstil, samtidig
som vi fikk besøkt flere kafeer og restauranter
og smakte på det beste Litauen har å tilby.
Etterpå dro vi til byen Trakai, Litauens første
hovedstad, en imponerende festning ca. 30
kilometer fra Vilnius. Byens største symbol
er landets største middelalderslott, som
ligger på en øy i Galvesvannet. Slottet er nylig
restaurert, og et svært godt besøkt museum.
Litauen med norske øye
Dagen etter besøkte vi den norske ambassaden,
og ambassadør Dag Halvorsen holdt et
interessant foredrag fra en norsk ambassadørs
synsvinkel. Flere norske bedrifter har
etablert seg i landet og har ansatt mange
litauere. Med en arbeidsledighet på ca. 10 %
(20 % blant de unge) er nye arbeidsplasser etterlengtet.
Norske selskaper blir godt mottatt
samtidig som det tilrettelegges for etablering.
Blant noen selskaper er det faktisk konkurranse
dem imellom, da medarbeidere sitter
med samme kompetanse. At ca. 50 000
personer de siste årene har flyttet til Norge,
er på grunn av høyere lønn. Gjennomsnittslønnen
for en fagarbeider er på 550 Euro (ca.
kr 5 000,-) i hjemlandet.
Folketallet har gått ned i de senere år (fra
3,5 mill til 2,9) grunnet lav fødselsrate og høy
utvandring. Selv om det er sterk økonomisk
vekst, er landet fortsatt nokså gammeldags i
sosiale forhold og kultur. Kroppslig avstraf-
Litauen opplever nå økonomisk
vekst. Det er faktisk
det landet i Europa som
prosentvis har innbyggere
med den høyeste andel
universitets- og høyskoleutdannelse.
Jæren tingretts medarbeidere utenfor Domstoladministrasjonen i Vilnius.
Norge bistår rettssystemet
Vi kunne nok tenkt oss enda mer informasjon
om hvordan litauerne har det til daglig, men
tiden gikk fort og det bar videre til National
Court Administration som gikk gjennom det
litauiske rettssystemet. DA har kommet med
bistand til Litauen med oppbyggingen av
domstolene etter at landet ble en selvstendig
stat i 1991. EU gir også en del penger for å få
systemet opp og gå.
Det faglige programmet ble avsluttet i
den største domstolen i Vilnius med sine
over hundre dommere. Det var interessant
å lære om domstolen samtidig som vi fikk
litt innblikk i oppbyggingen. For eksempel så
deler to dommere en rettssal og blir enig seg
imellom om de trenger den, formiddag eller
ettermiddag. De har jurister som dommerassistenter
og flere sekretærer, så her fikk
dommerne god støtte. Her ble nok noen av
våre dommere litt misunnelige og kunne tenkt
seg samme bistand… Imidlertid har de ikke
meddommere i noen saker. Sekretærene var
protokollførere. Overraskende var det også at
de ikke hadde juryordning i lagmannsretten.
Nye inntrykk
Vi sitter igjen med et inntrykk at dette er et
stolt folk, som opp gjennom tidene har opplevd
mye krig og elendighet. Litauen opplever
nå økonomisk vekst. Det er faktisk det landet
i Europa som prosentvis har innbyggere med
den høyeste andel universitets- og høyskoleutdannelse.
Noe av det viktigste ved studieturer er de
sosiale samlingene, være sammen og bli kjent
på en ny måte. Vi hadde flotte og velsmakende
middager hver kveld, det var god stemning
og mange glade stemmer. Dette betyr mye
for samholdet og knytter oss sammen. Vi får
ta med oss den gode stemningen videre i vår
hektiske hverdag.
Åpningen av Dommerseminaret på Hell.
GOD RESPONS PÅ DOMMERSEMINARENE:
Over 90 prosent
anbefaler det til andre
Dommernes tilbakemelding på årets seks regionale
dommersamlinger er meget gode.
9 av 10 mener læringsutbyttet var etter planen
og 84,7 prosent mente dette var nyttig å
ha med seg i arbeidet. Over 90 prosent vil
anbefale det todagers kompetansetiltaket til
andre.
– Med dommerseminarene har domstolene
tatt den nye kompetansestrategien ut
i praksis. Det som vektlegges er dommerhåndverket
og mer bruk av involverende
læringsmetoder samt ferdighetstrening. Det
sier avdelingsdirektør Kari Berget i DA.
Hun viser til at alle som hadde et særskilt
ansvar under seminarene gjennomgikk et
eget program for å sikre et enhetlig produkt
og at den røde tråden ble fulgt. – Tilbakemeldingene
fra deltakerne viser at denne
satsningen på seminarlederne, forelesere og
gruppeledere var vellykket, sier Berget.
Film, refleksjoner og rollespill
Alle tre parallelle sesjonene under seminarene,
Etikk, Bevishåndtering og Dommer i et
flerkulturelt samfunn, hadde ulike grader av
deltakerinvolvering. – Bruk av film, refleksjon
og oppgaver er i hovedsak mottatt positivt.
Mest spenning var det knyttet til rollespillene,
men også disse har hovedsaklig fått positive
tilbakemeldinger, sier Berget.
Hva skal forbedres til neste års seminar?
– Både Etikk og Bevishåndtering videreføres
i 2016, med mindre justeringer: Etikk skifter
navn og utvider tematikken noe, navnet
blir Håndtering av vanskelige situasjoner i
og utenfor retten. Bevishåndtering vil hete
“Bevishåndtering og domskonferanser i
straffesaker” for å tydeliggjøre det innholdet,
mens gjennomføringen blir lik.
Er du fornøyd med deltagelsen?
– Vi er ikke helt fornøyd før vi nærmer oss
visjonen om 98 prosent deltakelse og tror
vi kommer dit neste år. 417 av 500 dommere
deltok på årets seminar.
Av totalt 417 deltakere svarte ca. 80 prosent
på evalueringene.
36 37