Leif O Østerbø

Lov å lære
Rundt bordet på Høvringen sit 13 medarbeidarar frå jordskifteretten
på Lillehammer. Ivar Øygard har arbeidd i jordskifteretten i over førti
år under lovene frå 1952 og 1979 og skal no setje seg inn i den tredje
jordskiftelova. Britt Rusten startar opp om ein månad og er ny i dommargjerninga.
Leiing og medarbeidarar ved Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal
jordskifterett er klare for ei fagleg økt saman på Høvringen.
Av Åste R. Ruud
Utgangspunktet er at dei skal bli betre kjent
med endringane i ny jordskiftelov. Det er
laga 26 fagartiklar “Lov å lære” for å støtte
jordskifterettane i arbeidet med å ta i bruk
den nye jordskiftelova. Tretten av desse er
gjennomgått i eit tidlegare seminar. No skal
dei siste 13 artiklane gjennomgåast. Det blir
prioritert å gå gjennom endringar i høve til
1979-lova.
Frå “bruk” til “sambruk”
Jordskifterettsleiar Ivar Øygard startar med
fagartikkel 11 om Bruksordning og felles
tiltak. Artikkelen er skreven av Olav Ranum og
fagfellevurdert av Ivar Haugstad.
Reglar om bruksordning er tatt inn i i § 3-8
i den nye lova.
– Vi må merke oss at heimelen vi tidlegare
har hatt til å ordne bruken i personlege
sameige og personlege bruksrettar er fjerna,
seier Øygard og legg til at dei heller vel aldri
har hatt slike saker.
Det blir heimel til både å gi og å endre
eksisterande sambruk. “Endre” er nytt, og
er vel eigentleg ei stadfesting av det mange
av oss har gjort, men som vi har hatt usikker
heimel til.
Jordskifteretten får og ny heimel til å gi
reglar om sambruk av uteareal til eigarseksjonar,
men det er usikkert om jordskifteretten
har heimel til å flytte bruksrettar etter den
nye lova. Så er omgrepet “bruk” i gjeldande
lov endra til “sambruk” i ny lov.
Det er ikkje akkurat det same, blir det
sagt rundt bordet. Etter ein kort diskusjon om
sambruk held Øygard fram om temaet felles
tiltak, før han slepp til neste dommar og neste
artikkel.
Frå arealverdi til verdiauke
Det handlar om fordeling av netto planskapt
verdiauke. Erik Nord har skrive artikkelen
som er fagfellevurdert av Trond Magne Movik.
– Verdiauke har vore eit aktuelt tema
sidan den første plan- og byggingsloven kom,
startar Johan Enger. - Det som i gammal lov
heitte fordeling av arealverdiar.
– Når kommunestyret har bestemt grensene
for regulering og laga reguleringsplan
skal fordeling av den planskapte verdiauken,
utbyggingsverdien, fordelast. Dette har vi
god kunnskap om mellom anna saman med
eigedomsmeklar. Korleis vi skal dele er det
store spørsmålet; i forkant? I etterkant? Vi må
fastsette utbyggingsverdi for heile området,
dernest må vi sjå på kvar enkelt eigedom. Det
er slik det står i lova og eg opplever at det er
rett at vi må tenkje slik. Dei andre deltakarane
er samde.
Enger illustrerer og fortel korleis repartisjon
skjer.
– Forsøk på repartisjon, fordeling av utbyggingsverdiar,
skjedde første gong i Fåberg
Vestfjell, då dei i 1961 såg heile fjellområdet
under eit; uavhengig av eigedomsgrenser og
teigar. No blei ikkje framlegget gjennomført
fullt ut, men i eit avgrensa område i same
fjellet blei det for eit par år sida gjennomført
friviljug repartisjon knytta til ein ny reguleringsplan.
Eksempelet Enger bruker er eit område
der to av jordskifteretten sine medarbeidarar
har hytte og eigedom. Enger teiknar veg, hytter
og vatn, og foredraget vekkjer munterhet
rundt bordet.
Ivar Øygard og dei tre jordskiftedommarane
Johan Enger, Odd Einar Larsen, og Turid
Gai går gjennom resten av artiklane. Kvar fagartikkel
avsluttar med spørsmål til refleksjon,
og alle bidrar med kommentarar, spørsmål
og innspel.
Etter avslutta økt med fagartiklar, blir det
Ivar Øygard (blå jakke midt i biletet) med medarbeidarar på toppen av Vardhøe, 1116 moh.
Turid Gai, Ivar Øygard, Johan Enger og Odd Einar Larsen er godt nøgde
med arbeidsøkta på Høvringen.
jordskiftefaglege bytta ut med eit foredrag om
intranett som kommunikasjonskanal, korleis
domstolar byggjer lokalt innhald og nokre tips
og triks.
Ivar Øygard går gjennom fagartikkel 11 - Bruksordning og felles tiltak.
Tid for tur
Øygard og medarbeidarane hans drar ikkje
på samling utan å legge inn tid til ein langtur.
Denne samlinga er lagt opp med ein lang fagdag
og ein turdag. Fagdagen blir utnytta fullt
ut; men deltakarane rekk ein rask luftetur
på Vardhøe før middagen blir servert utpå
kvelden.
Seminar på Høvringen
Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal jordskifterett
legg ofte fagseminar utanfor kontoret.
Ivar Øygard fortel:
– Jordskiftearbeidet er eit lagarbeid der
gode resultat og effektivt arbeid er heilt
avhengig av godt samarbeid mellom alle
medarbeidarane. Vi legg bevisst opp til å arrangere
seminar utanfor kontoret, og vi legg
gjerne inn ein skidag eller ein fjelltur i løpet av
arbeidsåret der alle medarbeidarane deltek,
nettopp for å byggje arbeidsmiljø og fellesskapskjensle,
og for å bli godt kjende med
kvarandre også utanom arbeid. Eg er trygg på
at vi totalt sett har gevinst av slike tiltak. Og
det bidrar til at vi trivst utruleg godt saman.
Det er eit poeng i seg sjølv, seir han.
– Ny jordskiftelov må alle medarbeidarane
ha ein viss minste kjennskap til, og det får dei
ved at dei deltar aktivt i gjennomgangen av
desse fagartiklane. For oss er det også meir
effektivt å gjennomgå dette i to seminar enn å
spreie det ut over heile året.
Strukturert og ryddig lov
– Det er i realiteten små endringar i høve til
gjeldande lov, seier Øygard. – Jordskiftelova
av 1979 har gjennomgått svært mange
endringar etterpå. Dette har gjort det unødvendig
med store endringar no, men det har
også medført at lovteksten i gjeldande lov er
blitt uoversiktleg og vanskeleg tilgjengeleg.
Det var vel og hovudårsaka til revisjonen.
Den nye lova er godt strukturert og ryddig.
På den andre sida er vi kanskje ikkje heilt
nøgde med alt; eit par av dei viktige heimlane
vi har hatt hittil har falle ut av lovteksten, og
det kan reisast tvil om vi til dømes etter 2016
har heimel til å fordele tilleggsjord.
Eg, og mange med meg, er og usikre på
verknaden av at fremmevedtaket fell bort,
fortel Øygard.
Om spesielle utfordringar framover
– For jordskifterettane blir det først og fremst
ei utfordring å praktisere to jordskiftelover
og to saksbehandlingssystem samtidig over
tid. For oss som har mange store og arbeidskrevjande
saker under arbeid, vil slik overlapping
høgst sannsynleg vere nødvendig heilt
fram mot 2020, avluttar Ivar Øygard.
Johan Enger forklarar mellom anna korleis eigedomar og verdi heng saman.
Alle rundt bordet bidrar med kommentarar, spørsmål og innspel.
20 21