Papst Pius XI.: Enzyklika »Divini illius magistri« vom ... - Kreuzgang
Papst Pius XI.: Enzyklika »Divini illius magistri« vom ... - Kreuzgang
Papst Pius XI.: Enzyklika »Divini illius magistri« vom ... - Kreuzgang
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
du10 cavet, ne divinae doctrinae repugnando errores in<br />
se suscipiant, aut fines proprios transgressae ea, quae<br />
sunt fidei, occupent et perturbent.wl Quae quidem norma<br />
iustae libertatis scientiae provehendae simul est norma,<br />
quae violari nequit, iustae libertatis docendi probe intellectae;<br />
eaque servari debet quotiens aliis doctrina traditur,<br />
at ex graviore sane iustitiae officio cum traditur<br />
iuventuti, tum quia in ipsam praeceptor, publicus privatus,<br />
non absolutum sed participatum ius habet; tum<br />
quia omnis puer seu adolescens christianus sanctissimum<br />
ius habet ut secundum Ecclesiae doctrinam, veritatis<br />
quidem columen ac fundamentum, edoceatur; eidemque<br />
gravem quidem inferret iniuriam qui eius fidem turbaret,<br />
fiducia abutendo iuvenum erga magistros eorumque naturali<br />
rerum imperitia atque immodica ad libertatem absolutam<br />
fallacemque inclinatione.<br />
Neque enim oblivisci unquam licebit, christiane educandum<br />
totum esse hominem, quantus est, nimirum in<br />
unam naturam per spiritum et corpus coalescentem omnibusque<br />
animi et corporis partibus instructum quae vel<br />
a natura proficiscuntur vel ipsam excedunt, qualem demum<br />
ex recta ratione et ex divinis oraculis cognoscimus;<br />
hominem scilicet, quem a pristina nobilitate delapsum,<br />
Christus redemit in eamque supernaturalem dignitatem<br />
restituit ut adoptivus filius Dei esset, minime tamen iis<br />
redditis praeter naturam privilegiis, ex quibus ante et<br />
corpus immortale et animus aequus fuerat atque integer.<br />
Unde factum, ut quae foeda in hominum naturam ab<br />
Adami culpa profluxere, praesertim voluntatis infirmitas<br />
effrenataeque animi cupiditates, in homine supersint.<br />
Et profecto ((stultitia colligata est in corde pueri et<br />
virga disciplinae fugabit eam» 2. A pueritia igitur voluntatis<br />
inclinationes, si pravae, cohibendae, sin autem bonae,<br />
promovendae siint, ac praesertim puerorum mens im-<br />
48<br />
Conc. Vat., Sess. 3, cap. 4.<br />
Prov. 22, 15.<br />
bafj fie nidjf etma aur göfftidjen Eeijre in (miberfprudj geraten<br />
unb in 3rrtum faDIen ober mit aberfdjreitung ber eigenen<br />
Brengen in baei Bebiet bee Blaubene einbringen unb borf<br />
Sermirrung anridjten."<br />
bief'e Segel für bie beredjtigte Sreiijeif ber ZBirenfdjaff<br />
if't gugteidj unoertef$idje Xorm für bie moljtoerftanbene beredjfigfe<br />
Qeijr- ober Unterridjtsfreiljeit unb mufj bei aUer Qeljr*<br />
fäfigfeif beobadjtef merben. den 3ugenbunterridjt betaftet<br />
biefe ZTerpflidjfung nodj ungteidj fdjmerer, meit ljier ber Eeljrer,<br />
ob ÖffenfIidjer ober primtteljrer, fein unbefdjrünEtee, fonbern<br />
nur ein Übertragenes @qieljungeredjf bat. Bobann, mei1 jebee<br />
djriftlidje Rinb ober jeber 4riftlidje 3ugenbLidje ein ftrengeri<br />
Sedjf auf einen Unterridjf bat, metdjer ber Eeljre ber Rirdje,<br />
ber Baute unb Brunbfefte ber (maljrijeit, entfpri&t. Bdjmereei<br />
Unredjf täte iijm, mer feinen Btauben ftörfe unter 9Xifjbraudj<br />
bee 23ertrauens ber 3ugenb au iljren 2eljrern unb iijrer natürg<br />
tidjen Unerfaljrenijeit unb iljree ungeorbneten Qangee au einer<br />
unbefdjränften, frügerifdjen unb fatfdjen Sreiijeit.<br />
Xiemats bürfen mir auei bem Zuge ~ertieren, bafi Begen- 6eaenftanb<br />
ftanb ber djrifili4en Graieijung ber gange mi'enfdj ift, ber bef eaie4U"B.<br />
Beift mit bem Rörper oerbunben gur Ginljeit ber Xatur, mif<br />
den feinen natürlidjen unb übernafürtidjen SaljigEeifen, mie<br />
mir ihn aue ZTernunff unb Dfenbarung Eennen: fomit ber<br />
aus reinem parabiefifdjen Uqufianb gefaUene menfdj, ber 4 9 e ganae ~<br />
oon Qljriftue edöfi unb in feine ÜbernatÜrIidje BteUung als llJteni6, aefaüen<br />
Zboptiofoljn Bottes miebereingefe6f murbe, jebodj nidjf in<br />
bie aufjernatürIicljen Dorredjte ber teiblidjen UnfterbIidjfeit<br />
unb ber Unoerfeijrtijeit ober Qarmonie feiner Bfrebungen.<br />
E0 bleiben barum in ber menfdjtidjen Xatur bie SoIgen ber<br />
Erbf'iinbe, befonbere bie Bdpuadje bee ZBiUenei unb bie ungeorbneten<br />
%riebe.<br />
Sie Sorijeif ift oerbunben mit bem Qeqen beri Rinbee,<br />
aber bie 3udjtrufe oertceibt fie oon feinem<br />
Don<br />
ber garfeften Rinbljeit an finb baljer bie ungeorbneten Xei-<br />
I Conc. Vat., Sess. 3, cap. 4.<br />
' Gpr. 22, 15.<br />
Wunb/