Årsrapport 2001 - Carnegie Kapitalforvaltning

More documents

Recommendations

Info

Figur 1: Verdiutvikling norske aksjer og renter 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 1990 1992 1994 1996 1998 2000 8 Aksjer Mix Renter Figur 2.1: Sannsynlighetsfordeling for avkastning etter 1 år Sannsynlighet Sannsynlighet 0,25 0,2 0,15 0,1 0,05 0 -25% -15% -5% 5% 15% 25% 35% 45% Avkastning Figur 2.2: Sannsynlighetsfordeling for avkastning etter 5 år 0,15 0,12 0,09 0,06 0,03 0 -20% 20% 60% 100% 140% Avkastning Strategisk og taktisk allokering - optimal aktivasammensetting over tid Vi har lenge understreket betydningen av å redusere risiko ved å spre investeringene på ulike aktivaklasser. Utviklingen i verdipapirmarkedene det siste året har vært en brutal påminnelse for mange. Mens aksjemarkedene internasjonalt har falt til dels markert, har rentepapirer g jennomgående gitt solid avkastning - ikke minst i Norge. I perioder med ekstrem uro i finansmarkedene er det ofte slik at et fall i aksjemarkedet går sammen med en oppgang i obligasjonsmarkedet. En bredt sammensatt portefølje vil derfor bidra til å dempe svingningene i avkastningen. Betydningen av å spre investeringene på ulike aktivaklasser er illustrert i figur 1. Figuren viser verdiutviklingen for aksjer og obligasjoner i perioden 1992-<strong>2001</strong>. Samtidig viser vi utviklingen til en portefølje som består av 50 pst. aksjer og 50 pst. obligasjoner. Aksjer ga høyest avkastning over de 10 årene vi her betrakter, mens avkastningen var noe lavere for renter. Den sammensatte porteføljen har over perioden om lag samme avkastning som en ren aksjeportefølje. Svingningene er imidlertid langt lavere. For en investor som ønsker en relativt stabil avkastning er det derfor et poeng å diversifisere investeringene ved å plassere en del av midlene i rentepapirer. Valg av aksjeandel i en portefølje avhenger i stor grad av investors vilje til å ta risiko. I denne sammenheng spiller investeringshorisonten, dvs. det tidsrom en planlegger å være investert, en stor rolle. Aksjer innebærer en relativt stor risiko på kort sikt. På lang sikt er det imidlertid mindre risiko knyttet til aksjeinvesteringer. Samtidig er gevinstpotensialet langt større enn for rentepapirer. Vi anbefaler derfor våre kunder å tilpasse aksjeandelen i porteføljen til sparehorisonten. Sammenhengen mellom sparehorisont og risiko er forsøkt illustrert i figur 2. Vi tar utgangspunkt i en portefølje som består av 50 pst. aksjer og 50 pst. rentepapirer. På bakgrunn av historiske erfaringer har vi generert en rekke mulige utviklingsbaner på hhv 1 års og 5 års sikt. Figurene viser mulige avkastningsutfall over nevnte tidsperioder. Høyden på stolpene angir sannsynligheten for de ulike utfallene. Som det fremgår innebærer en aksjeandel på 50 pst. relativt stor risiko på kort sikt, dvs. over ett år. Risiko er her definert som sannsynligheten for å tape penger. Denne risikoen er imidlertid betydelig redusert når sparehorisonten øker til 5 år. Ulike studier viser at den initiale fordelingen mellom aksjer og rentepapirer, dvs. den strategiske fordelingen, bestemmer om lag 90 pst. av avkastningen i porteføljen. Hvilke aksjer og rentepapirer som velges er altså av mindre betydning. Analysene viser også at få investorer har klart å skape meravkastning ved å endre allokeringen mellom aktivaklasser. Dette gjelder særlig dersom en ikke har spesielle evner til å forutsi markedsbevegelsene.
På kort sikt er det svært vanskelig å spå hvor markedet går. En rekke analyser tyder imidlertid på at det i en viss utstrekning er mulig å forutsi de mer langsiktige bevegelsene i verdipapirmarkedene. Allokering mellom aksjer og renter over tid På bakgrunn av dette kan man introdusere en mer dynamisk strategi for vekting mellom aksjer og renter. Man vekter da opp andelen aksjer når en forventer at aksjer vil gi høyest avkastning, eller andelen renter hvis man mener rentepapirer vil være den beste investeringen. Det er som nevnt svært vanskelig å skape meravkastning ved en slik strategi dersom man gjør allokeringsbeslutningene over korte tidsintervaller, som for eksempel månedsvis 1. Hyppige skifter i porteføljesammensetningen gir økte transaksjonskostnader, hvilket i seg selv gjør at man får oddsen i mot seg. I tillegg er det mindre sannsynlig at man klarer å velge rett aktivaklasse over en kort tidshorisont. Dette er for mange lite intuitivt. Det virker gjerne som det burde være lettere å forutsi hvor markedet skal over den neste uken eller måneden, enn hvor det skal over det neste året. Svingningene i aksjemarkedet er imidlertid så store og har på kort sikt så lite å gjøre med økonomiens fundamentale forhold at det faktisk er vanskeligere å si noe om kortsiktige enn langsiktige markedsbevegelser. Kortsiktig inn- og utgang av aksjemarkedet er derfor etter vårt syn en lite tilrådelig porteføljestrategi. Hva er det da som bestemmer verdien i markedet på kort sikt? Det er klart at en fra tid til annen kan identifisere konkrete årsaker til kursendringer, som for eksempel ved fremleggelse av resultat eller utbyttekunngjøring, men mesteparten av tiden er det ingen ny informasjon av denne typen. Likevel endres verdiene daglig - ofte like mye som ved ovennevnte hendelser. Det ser dermed ut til at det er selve samspillet mellom aktørene i markedet og endringer i deres oppfatning av relative forventninger om fremtidig verdiutvikling som oftest bestemmer de kortsiktige verdiendringene. Dette er faktorer som tradisjonell økonomisk analyse ikke fokuserer på og hvis prisinnvirkning det har vist seg svært vanskelig å analysere, nettopp fordi man ikke vet hva andre investorer virkelig tror og hvor sikre de er på sine egne oppfatninger. På lengre sikt derimot kommer fundamentale verdier mer til syne. Et eksempel er prisingen av teknologiaksjer et par år tilbake. Prisnivået i markedet blir ofte målt ved forholdet mellom pris og inntjening (earnings), P/E 2. Cisco, som er en ledende systemleverandør, hadde i november 1999 en P/E på 100. Det vil si at man betalte 100 ganger mer for selskapet enn den årlig inntjeningen de da hadde. Det historiske gjennomsnittet for P/E for den amerikanske indeksen S&P 500 er 14 (1872 − 2000). Fundamental analyse tilsier dermed at vekstforventningene som var priset i aksjen var enorme og etter historiske mål urealistiske. Likevel gikk prisen videre opp med rundt 100 % de neste 5 månedene. I dag er Ciscos P/E 70 etter et verdifall på hele 70 % fra toppnivået, da investorer reviderte sine forventninger om fremtidig vekst. I et historisk perspektiv er prisnivået fortsatt høyt. 1 Se artikkelen “Market timing” i fjorårets årsrapport 2 Se ordliste bak 9
Page 1: Årsrapport 2001 Carnegie Fondsforv
Page 4 and 5: Industriproduksjon i OECD-landene 1
Page 6 and 7: 6 Carnegie i perspektiv Den skotske
Page 10 and 11: Figur 3: Sammenheng mellom avkastni
Page 12 and 13: 12 Årsberetning for verdipapirfond
Page 14 and 15: Rullerende kvartalsavkastning annua
Page 16 and 17: Sektorfordeling Bank 16 Stat og sta
Page 18 and 19: Rullerende kvartalsavkastning annua
Page 20 and 21: Sektorfordeling Bank 20 Komm. og fy
Page 22 and 23: Verdiutvikling siste 5 år 1 070 1
Page 24 and 25: 24 Sektorfordeling Bank og kreditt
Page 28 and 29: Sektorfordeling Komm. og fylkeskomm
Page 32 and 33: Sektorfordeling Komm. og fylkeskomm
Page 36 and 37: Geografisk fordeling Kontantbeholdn
Page 40 and 41: Sektorfordeling Finans Helse Forbru
Page 44 and 45: Sektorfordeling Finans Helse Konsum
Page 48 and 49: Sektorfordeling Finans 48 Telekom I
Page 52 and 53: Geografisk fordeling Sverige 52 Kon
Page 54 and 55: Verdiutvikling siden oppstart 1 090
Page 56 and 57: Geografisk fordeling Sveits Spania
Page 58 and 59:
Verdiutvikling siste 5 år 6 300 5
Page 60 and 61:
Geografisk fordeling Europa 60 Nord
Page 62 and 63:
Verdiutvikling siden oppstart 1160
Page 64 and 65:
64 Geografisk fordeling Europa Nord
Page 66 and 67:
Verdiutvikling siden oppstart 1 070
Page 68 and 69:
Geografisk fordeling USA 68 Japan N
Page 70 and 71:
Verdiutvikling siden oppstart 2 540
Page 72 and 73:
72 Geografisk fordeling Europa Nord
Page 74 and 75:
Verdiutvikling siste 5 år 1 430 1
Page 76 and 77:
Geografisk fordeling Østerrike Ung
Page 78 and 79:
78 Definisjoner Aktiv avkastning Ak
Page 80 and 81:
Min VPS Konto Månedsrapport e-mail
Page 82:
82 Opplysninger om forvaltningssels
show all

Årsrapport 2001 - Carnegie Kapitalforvaltning

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?