Elektrisistetsstatistikk 1958 - Statistisk sentralbyrå
Elektrisistetsstatistikk 1958 - Statistisk sentralbyrå
Elektrisistetsstatistikk 1958 - Statistisk sentralbyrå
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
.111.1.1■11.11.<br />
920 Bergverksdrift<br />
236<br />
Treforedlingsindustri<br />
1 567 1 609<br />
Kjemisk grunnindustri<br />
4 026 4 232<br />
Olje- og fettindustri<br />
89 81<br />
Primær jern- og stålindustri<br />
2 611 2 561<br />
Annen primær metallindustri<br />
3 158 3 655<br />
Annen industri og håndverk<br />
1 993 2 136<br />
Elektrokjeler<br />
639 787<br />
Transport<br />
287 305<br />
Forretninger, kontorer m. -v<br />
500 569<br />
Gate- og veibelysning, skoler, kirker M.V-<br />
345 388<br />
Husholdninger, jordbruk<br />
7 015 7 548<br />
I alt<br />
li<br />
Fra 1957 til <strong>1958</strong> økte energiproduksjonen ved verker for alminnelig forsyning<br />
med 868 mill. kWh eller 5,3 prosent og ved verker for industriell forsyning med<br />
753 mill. kWh eller 8,0 prosent.<br />
Statens industriverker hadde størst produksjonsøking med 538 mill. kWh.<br />
De felleskommunale verker hadde en øking på 497 mill. kWh, de bykommunale<br />
verker 243 mill. kWh og de private industriverker 215 mill. kWh. Det var bare<br />
de private verker for alminnelig forsyning som hadde mindre produksjon i <strong>1958</strong><br />
enn i 1957 (en nedgang på 93 mill. kWh).<br />
Av den samlede tilvekst i utbygd vannkraft i <strong>1958</strong> på 424 000 kW falt 45<br />
prosent på Østlandet, 34 prosent på Nord-Norge og 20 prosent på Vestlandet.<br />
Av tilveksten i generatoreffekt på 733 000 kVA falt 49 prosent på Østlandet, 29<br />
prosent på Nord-Norge og 15 prosent på Vestlandet.<br />
Av den samlede produksjonsøking på 1 621 mill. kWh falt 40 prosent på<br />
Østlandet, 37 prosent på Nord-Norge og 16 prosent på Vestlandet. Nord-Norge<br />
hadde derimot den relativt sterkeste øking i produksjonen fra året før med hele<br />
25 prosent. Ellers varierte økingen mellom 6 prosent (Agderfylkene) og 2 prosent<br />
(Trøndelagsfylkene).<br />
Varmekraftverk er av liten betydning i Norge og nyttes for en stor del som<br />
reserve i tilfelle vannmangel, strømstans el. likn. Blant varmekraftverkene er<br />
det også en del mottrykksanlegg som naturlig nok bare finnes innen industrien ,<br />
og da særlig innen treforedlingsindustrien. I antall utgjør de bare om lag tiendeparten<br />
av varmekraftverkene. Kapasitetsandelen var derimot betydelig større.<br />
med 38,5 prosent av maskininstallasjonen og 59,0 prosent av produksjonen i<br />
<strong>1958</strong> for varmekraftverk i alt.<br />
Forbruket av elektrisk energi økte med 1 757 mill. kWh eller 7,4 prosent fra<br />
1957 til <strong>1958</strong>. Stigningen var noe sterkere for husholdningsforbruket som gikk<br />
opp med 7,6 prosent enn for industriforbruket hvor det inklusive bergverk og<br />
elektrokjeler var en oppgang på 6,9 prosent.<br />
Tabell 6. Energiforbruket delt på forbrukergrupper. Mill. kWh.<br />
22 450 24 107<br />
Av de viktigste industrigrupper hadde primær metallindustri (ekskl. primær<br />
jern- og stålindustri) den sterkeste øking i elektrisitetsforbruket med 15,7 prosent.<br />
Den sterke stigning for denne gruppe skyldes først og fremst aluminiumsverket<br />
Mosjøen som kom i drift i <strong>1958</strong>. 1 kjemisk grunnindustri økte forbruket med<br />
5,1 prosent og i treforedlingsindustrien med 2,7 prosent, mens det i primær jernog<br />
stålindustri var en nedgang på 1,9 prosent. Elektrokjelenes forbruk økte med
Change language